Årsberetning Årsberetning 2016 Bjugn kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 25/2017 den

Årsberetning 2016 Bjugn kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 25/2017 den 30.05.17

Innholdsfortegnelse FORORD...4 ØKONOMISK SITUASJON...5 EGENKONTROLL...8 INNTEKTER I BEVILLINGSREGNSKAPET...9 TIL FORDELING DRIFT...10 DRIFTSREGNSKAP...11 INVESTERINGSREGNSKAP...13 BALANSE...14 DETALJERT INVESTERINGSREGNSKAP...15 NOTER...17 NOTE 1A ARBEIDSKAPITALEN...17 NOTE 1B REGNSKAPSREGLER OG VURDERINGER...17 NOTE 2 SPESIFIKASJON FOR REGNSKAPSFØRING OG PENSJONSNOTE 2016...18 NOTE 3 KOMMUNENS GARANTIANSVAR PR. 31.12.2016...21 NOTE 4 FORDRINGER OG GJELD TIL KOMMUNALE FORETAK, BEDRIFTER OG SAMARBEID...22 NOTE 5 AKSJER OG ANDELER I VARIG EIE...22 NOTE 6 FOND...22 NOTE 7 KAPITALKONTOEN...24 NOTE 8 ANSATTE...25 NOTE 9 FRAVÆRSSTATISTIKK...29 NOTE 10 AVDRAG PÅ LÅN...32 NOTE 11 ANLEGGSMIDLER...32 NOTE 12 GEBYRFINANSIERTE SELVKOSTTJENESTER ETTERKALKYLE 2016...33 NOTE 13 FINANS...35 NOTE 14 FOSEN REGNSKAP...37 NOTE 15 ANDRE GENERELLE STATSTILSKUDD...37 NOTE 16 ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP...37 NOTE 17 RENTEINNTEKTER OBLIGASJONSLÅN - TRØNDER ENERGI...38 NOTE 18 MERFORBRUK...38 NOTE 19 BEREGNET MARKEDSPRIS FAGERENGET SKOLE...38 NOTE 20 BEGRENSET ETTERSYN MOMSKOMPENSASJON 2. TERMIN 2014...39 REVISJONSBERETNING...40 POLITISK STYRING...41 RÅDMANNSFUNKSJONEN...42 PERSONALTJENESTEN BJUGN/ØRLAND...43 PERSONAL...43 2

FLYKTNINGETJENESTEN...44 HELSE, PLEIE OG OMSORG...45 FOSEN HELSE IKS...45 PRIVATPRAKTISERENDE FYSIOTERAPEUTER...45 KRISESENTER...45 HELSE OG FAMILIE...45 Legetjeneste...45 Helsestasjonen...46 Psykisk helse- og rusarbeid...47 PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG...48 NAV...51 OPPVEKST...52 FELLES GRUNNSKOLE/SKOLESKYSS...52 PPT...52 BOTNGÅRD SKOLE...52 VALLERSUND OPPVEKSTSENTER...54 FAGERENGET SKOLE...55 BARNEHAGER...55 BARNEVERNSTJENESTEN...56 KULTUR...58 KULTURADMINISTRASJON/KULTURMIDLER...58 BJUGN KULTURSKOLE...59 BJUGN FOLKEBIBLIOTEK...60 BJUGN FRIVILLIGSENTRAL...61 ANLEGG OG DRIFT...62 AREALBRUKSENHETEN...64 ADMINISTRATIVE STØTTEFUNKSJONER...65 SERVICEAVDELING...65 ØKONOMIAVDELINGEN/FOSEN REGNSKAP...66 NÆRING, SYSSELSETTING, OVERFØRING BJUGN KIRKELIGE FELLESRÅD...67 NÆRING, REISELIV OG SYSSELSETTING...67 TILFELDIGE UTGIFTER...68 KIRKE...68 VEDLEGG...69 3

Forord Økonomisk sett ble 2016 et godt år i det vi har dekket inn om lag halvparten av det akkumulerte merforbruket og i tillegg har et mindreforbruk på 6 millioner kroner. Årsaken til dette gode resultatet er både godt arbeid i den enkelte enhet og merinntekter fra skatt og rammeoverføring. Vi har gjennomført en nedbemanning. Vi har redusert bemanningen med 25 årsverk fra 2015 til 2016. Reduksjonen har i det store og hele skjedd uten oppsigelser, men ved naturlig avgang og omplassering i andre stillinger/vikariater. Ved en slik reduksjon må det forventes at vi ikke leverer tjenester på samme nivå som tidligere, uten at det har vært registrert noe vesentlig økning i klager. Vi antar at reduksjonen har gitt et noe høyere fravær, noe som blir beskrevet nærmere i punktet om fravær. Det ble innført eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger fra 2016, med en beregnet slutt i 2018. Inntekten har gått til å dekke tidligere års akkumulerte merforbruk. Innføringen medførte ekstra arbeid på de berørte avdelinger, uten at det har vært nødvendig å øke ressursene. Det innkom i underkant av 150 klager, noe som var noe under forventet og med et par unntak ble de behandlet i løpet av 2016. Ett av målene i budsjettet var å redusere gjeldsbelastningen og det har vil lykts med i det gjelden har blitt redusert med 5 mill kroner, hvilket er tredje året på rad med en gjeldsreduksjon. Det er også gledelig at innbyggertallet for åttende året øker. Vi har en økning på 43 siste år og har ved årsskiftet 4 822 innbyggere. Det er foretatt to varig strukturelle endringer i løpet av året. Fagerenget skole ble nedlagt fra 1. august og hotellbygningen (eid av Lagunen i Bjugn KF) ble solgt 1. desember. Begge tiltakene får effekt både på kort og lang sikt i det vi får konsentrert driften og får færre kvadratmeter å vedlikeholde. Det som er en fare med den kraftige reduksjonen som er gjennomført er at det er et oppmagasinert behov som vil medføre en økning i ressursbruken i 2017. Det vil derfor være like krevende å oppnå et godt økonomisk resultat i 2017. Vi kan heller ikke påregne en inntektsvekst på samme nivå som i 2016. Det er lagt et godt grunnlag gjennom den omstillingen som er gjennomført og det skal satses like hardt på oppfølging som i 2016. Det har vært drevet lederopplæring i hele 2016, men kun ved interne krefter. Vi ser at det er viktig å ha dyktige ledere på alle nivå for å kunne levere gode tjenester innenfor de økonomiske rammene vi har til rådighet. Det har gått mye tid til kommunereformprosessen. Avslutningsvis må det understrekes at det gode økonomiske resultatet delvis skyldes engangsinntekter, så man kan ikke forvente å legge seg på et høyere driftsforbruk grunnet årets resultat. 4

Norsk økonomi. Økonomisk situasjon Det moderate økonomiske oppsvinget hos våre viktigste handelspartnere fortsetter. Her hjemme er det nå forventninger om at vi er i ferd med å legge det økonomiske tilbakeslaget drevet av nedgangen i oljevirksomheten bak oss. Sterke motkrefter i form av rekordlave renter og rekordbruk av oljepenger over statsbudsjettet har vært særdeles viktig, for at tilbakeslaget synes å ha blitt moderat og kortvarig. En kraftig økning i konsum og investeringer i offentlig forvaltning har vært avgjørende for å holde nivået på samlet etterspørsel oppe. Dette har også vært av stor betydning for kommunesektoren. En vesentlig sterkere skatteinngang enn det som har vært lagt til grunn i budsjettene, har gitt sektoren en realvekst i frie inntekter på nesten 6 prosent de to siste årene. For sektoren i alt ligger det an til et netto driftsresultat som andel av inntekt på 3 ¾ prosent i 2016, det høyeste siden 2006, da også skatteinngangen ble langt høyere enn lagt til grunn. Gjennom inntektsutjevningen har effekten av oljenedgangen for kommuner på Sør-/Vestlandet blitt betydelig dempet. Samtidig har rekordhøye investeringer gitt en sterk gjeldsvekst for sektoren. Veksten har riktig nok avtatt det siste året, men mye tyder på at dette skyldes muligheter for midlertidig utnyttelse av andre finansieringskilder enn nye låneopptak. KS budsjettundersøkelse tyder ikke på at investeringene er på vei ned. Dersom norsk økonomi nå er i ferd med å legge tilbakeslaget i oljevirksomheten bak seg vil den økonomiske politikken stå overfor nye utfordringer. Også dette vil få stor betydning for kommunesektoren. Det ligger det an til en kraftig økning i utgiftene til helse og omsorg knyttet til aldringen i befolkningen. Det kan tilsi en strammere finanspolitikk i de nærmeste årene framover. Samtidig som merskatteveksten i 2015 og 2016 i hovedsak er engangspenger som ikke videreføres, så kan også rommet for å tilgodese sektoren med økte inntekter bli mer begrenset. Det ligger dessuten ikke an til ytterligere nedgang i rentene, snarere kan en stå overfor økte renter som følge av økte renter internasjonalt. Høy inntektsvekst og lave renter har gjort gjeld lett å bære for kommunene gjennom mange år nå. Om inntektsveksten skulle bli lavere enn rentene blir det tyngre. De framtidige utfordringene med å finansiere velferdstjenester til en aldrende befolkning kan i noen grad løses ved økte skatter. Men erfaringer fra våre naboland viser at det selv for nordiske velferdsstater synes å være klare grenser for hvor sterkt skattetrykket kan bli. I så fall må en dempe utgiftsveksten, enten ved å la brukerne betale mer, kutte i velferdstjenestene eller ved å effektivisere dem. Innenfor barnehage, grunnskole og pleie og omsorg synes kommunene å ha effektivisert med ½ prosent i året fra 2008 til 2015. Dette er et bra resultat, men i framtida vil en enda sterkere effektivisering være nødvendig. Skatteinntekter til kommunene for 2016 ble over 6 mrd. kroner høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2016. Skatteanslaget ble satt opp to ganger i 2016, både i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai og i Nasjonalbudsjettet i oktober. Sammenliknet med det siste anslaget fikk kommunene en merinntekt på 1,3 mrd. kroner og fylkeskommunene en merinntekt på 0,2 mrd. kroner. Bakgrunnen for merskatteveksten er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skatteytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra 2016 og økt skattesats på aksjeutbytte og aksjegevinster fra 1.1.2016. Det er viktig å være klar over at merskatteveksten i 2016 bare ga ekstra inntekt for året 2016, den påvirker ikke nivået på forventede skatteinntekter i 2017 og framover. 5

Bjugn økonomi Som nevnt i innledningen har vi i 2016 fått et godt resultat. Resultatet kommer som en effekt av inntektsvekst og kostnadsreduserende tiltak. De sistnevnte blir gjennomgått i teksten nedenfor. Driftsregnskapet Generelt så fikk vi på all enhetene en reduksjon i pensjonspremien grunnet bedre resultat hos KLP enn forutsatt ved budsjetteringen. I tillegg har alle enhetene holdt igjen på forbruket og drevet en god økonomistyring Personal kommer bedre ut enn forutsatt grunnet ett årsverk mindre fra mai og en delt stilling som personalsjef og helse og omsorgssjef. Helse og familieenheten ligger godt under budsjett. PRO-tjenesten kommer bedre ut enn forutsatt grunnet en høyere refusjon på ressurskrevende brukere enn forutsatt. Barnevern kom også lavere ut enn de de forventet ved tertialrapporten for andre tertial. Botngård skole fikk et overforbruk på grunn av en vanskelig budsjettering i forbindelse med nedlegging av Fagerenget skole, og at skolen fikk flere elever i løpet av budsjettåret på grunn av økt tilflytting. Barnehageregnskapet viser et overskudd og årsaken til det er at det ble færre barn høsten 2016 enn beregnet. Vi hadde ledig kapasitet i flere av barnehagene på høsten. I januar var det 290 barn i alle barnehagene til sammen, i august var det 267 barn totalt fordi foreldre velger å vente med å benytte tildelt plass til januar. Musikkskolen leverer et regnskap godt under budsjettet slik at kultur kommer ut med et mindreforbruk. Arealbruk leverer også et godt resultat og årsaken er at man har vært nødt til å prioritere innsatsen mot byggesak og nedprioritere øvrige områder. Økonomiavdelingen har en vesentlig overskridelse grunnet avsetning etter et ettersyn på momskompensasjon av Skatt Midt. Vi var uenig i vedtaket og har klaget det inn for skattedirektoratet. I tillegg måtte det foretas en vurdering og beregning av verdi av salget av Fagerenget når salgssummen var «symbolsk». Denne verdien er kostnadsført på økonomiavdelingen på drift og inntektsført på investeringsregnskapet. Skatteinntektene kom ut 3,7 mill kroner over budsjettet, men grunnet en lavere skatteinngang på landsbasis fikk vi et trekk på inntektsutjevningen på 2,5 mill kroner. Det gir en netto på 1,2 mill kroner på overføringer fra staten. Vi hadde en svikt på renteinntekter og utbytte, men en noe større reduksjon på rentekostnader ga oss et finansresultat så vidt på pluss-siden. Investeringsregnskapet Vi har hatt en vesentlig reduksjon både i antall prosjekt og i beløp på investeringsregnskapet. Dette har blant annet gitt en liten reduksjon i kommunens langsiktige gjeld. 6

Det desidert største prosjektet var gjenoppbygging av en brannskadet omsorgsbolig. Det har som vanlig vært investeringer innen vann og avløp og et annet større prosjekt er rehabilitering av brua på Høgåskammen. Vi ligger i det store og hele under budsjett. Det er to større avvik (les overskridelse): Brannskadet omsorgsbolig, men her dekker forsikringsselskapet de påløpte kostnadene Hovedprosjekt Agresso, men her er vi fakturamottaker og fakturerer de øvrige kommunen slik at vi netto kommer ut under budsjett. Det er et relativt stort mindreforbruk på IKT og årsaken er at telefoniprosjektet er utsatt til 2017. Det er mindre avvik på de øvrige prosjektene og med to unntak ligger de under budsjett. Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling i Bjugn siden 2002: Kraftrelaterte inntekter Til tross for at inntektene fra energiselskapene har blitt redusert de seneste årene, så har vi fortsatt vesentlige inntekter fra denne sektoren. Fosenkraft Trønderenergi Sum 2016 2015 2016 2015 2016 2015 Renter på lån 1 913 716 1 913 716 3 053 000 3 053 000 4 966 716 4 966 716 Utbytte 0 458 000 1 729 309 3 023 683 1 729 309 3 481 683 Eiendomsskatt 1 152 684 1 086 402 901 104 897 605 2 053 788 1 984 007 SUM 3 066 400 3 458 118 5 683 413 6 974 288 8 749 813 10 432 406 7

Egenkontroll Egenkontroll er den samlede kontrollen som vi fører med egen virksomhet og som skal bidra til å bygge opp tilliten til kommunen. En god egenkontroll vil kunne redusere statlig tilsyn og kontroll og gir samtidig grunnlag for læring og forbedring. Det er kommunestyret som har det øverste ansvaret for egenkontrollen. Rådmannens internkontroll er en viktig del av egenkontrollen og er med på å sikre kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen, at lover og regler etterleves og at uønskede hendelser unngås. Rådmannen er av den formening at internkontrollen er god, men at den bør struktureres bedre og at det må etableres et bedre rapporteringssystem. Dette må gjøres på en slik måte at det kan legges inn i de eksisterende rutinene. Internkontroll er i stor grad sunn fornuft og god praksis satt i system, og det trengs ikke noe separat internkontrollsystem. Det er åpenbart at mange internkontrollaktiviteter som utføres ikke blir betraktet som internkontroll, men som hensiktsmessig arbeidsdeling, faglig baserte normer og arbeidsformer og sunn fornuft basert på lang erfaring. Det legges opp til at internkontrollen er en del av den ordinære ledelse- og virksomhetsstyringen. Det aller meste av internkontrollen skjer kontinuerlig gjennom daglig arbeid i de ulike enhetene. Det er etablert sektorovergripende internkontrollsystem innenfor områder som: Økonomi HMS Saksbehandling - iverksetting og oppfølging av politiske vedtak Datasikkerhet I tillegg er det etablert sektorvise internkontrollsystem innenfor ulike enheter. Det er viktig at det jevnlig fortas risikovurderinger slik at internkontrollen blir fokusert på de områder der risikoen antas å være størst. Kommunens virksomhet er mangeartet og risikobildet er sammensatt. For at internkontrollen skal være helhetlig og treffsikker, er det viktig å ha kunnskap om kommunens risikobilde - Hva kan gå galt? Skal kommunestyret ha en god egenkontroll, må internkontrollen fungere godt. Dette systemet er sårbart av en grunn. Vi har ikke nok ressurser til å arbeide så mye som vi ønsker med systemene og det blir derfor en løpende avveining av hva som er godt nok. Det er kommunestyrets ansvar å sette av nok midler til en god og tilfredsstillende egenkontroll. 8

Inntekter i bevillingsregnskapet Driftsregnskapet (skjema 1A) Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap 2016 2016 2016 2015 Skatt på inntekt og formue 98 894 95 200 91 400 89 682 Ordinært rammetilskudd 161 594 164 094 160 200 149 038 Skatt på eiendom 20 417 21 000 21 000 5 992 Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 1 727 1 900 1 900 1 923 Sum frie disponible inntekter 282 632 282 194 274 500 246 635 Renteinntekter og utbytte 10 718 12 905 12 905 14 209 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 19 886 22 325 22 320 20 967 Avdrag på lån 14 509 14 530 15 000 14 869 Netto finansinntekter/ - utgifter 23 677 23 950 24 415 21 627 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 16 234 16 234 10 000 0 Til ubundne avsetninger 2 000 2 000 2 000 0 Til bundne avsetninger 131 0 0 141 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 Bruk av ubundne avsetninger 0 Bruk av bundne avsetninger 0 Netto avsetninger 18 365 18 234 12 000-141 Overført til investeringsregnskapet 0 Til fordeling drift 240 590 240 010 238 085 224 867 Fordelt til drift (fra skjema 1B) 233 823 240 010 238 085 244 417 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 6 767 0 0-19 550 9

Til fordeling drift Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap 2016 2016 2016 2015 Politisk styring 3 069 3 330 3 143 3 037 Rådmannsfunksjonen 4 471 4 550 5 022 5 786 Personal 3 433 4 466 4 522 3 848 Helse 5 856 5 862 5 862 3 889 Helse- og familieenheten 8 779 9 179 9 658 8 153 PRO-tjenesten 63 899 68 563 67 689 73 648 Barnevern 12 221 12 599 11 500 11 423 Sum helse, pleie og omsorg 90 755 96 203 94 709 97 113 PPT/skoleskyss 8 718 8 593 6 980 8 993 Botngård skole 33 486 31 946 30 597 34 976 Vallersund oppvekstsenter 5 430 5 473 5 500 5 774 Fagerenget 1 998 1 998 4 040 3 841 Barnehager 32 789 33 770 35 445 29 244 Sum oppvekst 82 421 81 780 82 562 82 828 Kultur 7 841 8 112 8 580 9 044 NAV 4 195 4 313 4 406 3 358 Arealbruk 1 043 2 108 1 900 2 108 Anlegg og drift 25 563 25 625 9 900 23 955 Sysselsetting, næring, overf Bjugn krk fellesråd, tilf kostn 7 165 6 947 7 103 8 907 Service, Økonomi, Felleskostnader, IKT 14 012 13 230 11 668 11 860 SUM 243 968 250 664 233 515 251 844 Motpost avskrivning -18 513-18 624 0-17 762 Innføring eiendomsskatt 208 250 250 886 Overføring finanskostnader CF 5 120 5 120 5 120 4 855 Premieavvik 3 040 2 600-2 300 4 594 Tilleggsbevilgning 1 500 0 SUM -10 145-10 654 4 570-7 427 Fordelt til drift 233 823 240 010 238 085 244 417 10

Driftsregnskap 2016 2015 Tekst Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger 11 094 10 184 10 494 10 412 Andre salgs- og leieinntekter 57 889 50 770 50 670 55 950 Overføringer med krav til motytelse 60 569 23 667 23 367 56 868 Rammetilskudd 168 108 171 678 167 784 154 044 Andre statlige tilskudd 11 065 7 100 7 100 5 327 Andre overføringer 732 790 790 903 Skatt på inntekt og formue 98 894 95 200 91 400 89 682 Eiendomsskatt "Verk og bruk" 7 201 21 000 21 000 5 992 Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" 13 216 0 0 0 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 Sum driftsinntekter Sum = B 428 768 380 389 372 605 379 178 Driftsutgifter Lønnsutgifter 203 457 191 351 192 114 206 796 Sosiale utgifter 40 490 39 250 39 547 39 953 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 51 374 43 974 42 182 55 048 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal 52 532 43 338 43 488 42 265 tjenesteproduksjon Overføringer 30 926 19 468 21 375 30 317 Avskrivninger 18 513 18 624 0 17 762 Fordelte utgifter 0 1 025-2 215-616 Sum driftsutgifter Sum = C 397 292 357 030 336 491 391 525 Brutto driftsresultat Sum = B-C 31 476 23 359 36 114-12 347 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 10 717 12 905 12 905 13 838 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån (sosial- og næringsutlån) 14 0 0 2 Sum eksterne finansinntekter Sum = E 10 731 12 905 12 905 13 840 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 19 685 22 105 22 100 20 472 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Avdragsutgifter 14 509 14 530 15 000 14 869 Utlån (sosial- og næringsutlån) 15 25 25 6 Sum eksterne finansutgifter Sum = F 34 209 36 660 37 125 35 347 Resultat eksterne finanstransaksjoner Sum = E-F -23 478-23 755-24 220-21 507 Motpost avskrivninger 18 513 18 624 0 17 762 Netto driftsresultat Sum = I 26 511 18 228 11 894-16 092 11

Interne finansieringstransaksjoner Regnskap 2016 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2015 Bruk av tidligere års regnskapsmessige overskudd 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 100 100 0 Bruk av bundne driftsfond 4 897 571 571 3 468 Sum bruk av avsetninger Sum = J 4 897 671 671 3 468 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0 Dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd 16 234 16 234 10 000 0 Avsetninger til disposisjonsfond 2 187 2 170 2 070 32 Avsetninger til bundne driftsfond 6 220 495 495 6 896 Sum avsetninger Sum = K 24 641 18 899 12 565 6 928 Årets regnskapsmessige overskudd (mindreforbruk) 6 767 0 0 0 Årets regnskapsmessige underskudd (merforbruk) 0 0 0-19 552 Sum = I + J - K 6 767 0 0-19 552 12

Tekst Investeringsregnskap Regnskap 2016 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 2 486 1 100 4 650 8 723 Andre salgsinntekter 831 0 0 735 Overføringer med krav til motytelse 3 950 0 0 3 117 Kompensasjon for merverdiavgift 1 294 1 100 0 5 689 Statlige overføringer 0 0 0 0 Andre overføringer 0 0 0 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 6 0 0 7 Sum inntekter Sum = L 8 567 2 200 4 650 18 271 Utgifter Lønnsutgifter 0 0 0 22 Sosiale utgifter 0 0 0 0 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 8 739 8 800 31 650 44 972 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal 1 291 1 000 1 000 1 286 tjenesteproduksjon Overføringer 1 294 0 0 5 689 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 13 0 0 1 107 Fordelte utgifter 0 0 0 616 Sum utgifter Sum = M 11 337 9 800 32 650 53 692 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 5 620 2 000 2 000 5 062 Utlån 3 696 5 000 5 000 5 265 Kjøp av aksjer og andeler 1 108 950 1 200 903 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsetninger til ubundne investeringsfond 1 467 1 700 0 1 500 Avsetninger til bundne investeringsfond 3 458 0 0 4 308 Sum finans- og finansieringstransaksjoner (utbetalinger og avsetninger) Sum = N 15 349 9 650 8 200 17 038 Finansieringsbehov Sum O = M+N-L 18 119 17 250 36 200 52 459 Dekket slik: Bruk av lån 8 958 15 250 29 200 43 007 Mottatte avdrag på utlån 9 161 2 000 2 000 9 452 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Overføringer fra driftsregnskapet 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 5 000 0 Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0 Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0 Sum finansiering Sum = R 18 119 17 250 36 200 52 459 Udisponert i år 0 0 0 0 Udekket i år 0 0 0 0 13

Balanse Tekst 2016 2015 Eiendeler Anleggsmidler 1 215 356 1 220 842 Faste eiendommer og anlegg 526 329 534 262 Utstyr, maskiner og transportmidler 9 024 10 332 Utlån 205 244 210 706 Aksjer og andeler 34 304 33 196 Pensjonsmidler 440 455 432 346 Omløpsmidler 137 469 95 624 Kortsiktige fordringer 48 475 44 686 Premieavvik 19 910 22 950 Kasse, postgiro, bankinnskudd 69 084 27 988 Sum eiendeler 1 352 825 1 316 466 Egenkapital og gjeld Egenkapital 146 365 124 625 Disposisjonsfond 2 833 636 Bundne driftsfond 19 384 18 071 Ubundne investeringsfond 18 765 17 299 Bundne investeringsfond 12 609 9 151 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 1 899 1 899 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) -2 009-2 009 Regnskapsmessig overskudd (mindreforbruk) 6 767 0 Regnskapsmessig underskudd (merforbruk) -16 335-32 569 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto 102 452 112 147 Gjeld: Langsiktig gjeld 1 139 947 1 129 696 Penjonsforpliktelse 546 737 531 357 Ihenderhaverobligasjonslån 320 000 371 000 Sertifikatlån 50 000 0 Andre lån 223 210 227 339 Kortsiktig gjeld 66 513 62 145 Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld 66 513 62 145 Premieavvik 0 0 Sum egenkapital og gjeld 1 352 825 1 316 466 Memoriakonti Memoriakonto 25 280 19 238 Ubrukte lånemidler 24 847 18 805 Andre memoriakonti 433 433 Motkonto for memoriakontiene 25 280 19 238 14

Detaljert investeringsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett 2015 Investeringer i anleggsmidler 11 336 9 800 32 650 53 692 Utlån og forskutteringer 3 696 5 000 5 000 5 265 Kjøp av aksjer og andeler 1 108 950 1 200 903 Avdrag på lån 5 620 2 000 2 000 5 062 Avsetninger 4 925 1 700 0 5 808 Årets finansieringsbehov 26 685 19 450 40 850 70 730 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 8 958 15 250 29 200 43 007 Salg anleggsmidler 2 486 1 100 4 650 9 458 Tilskudd/refusjoner 104 0 0 3 117 Kompensasjon for merverdiavgift 1 294 1 100 0 5 689 Avdrag på utlån 9 161 2 000 2 000 9 452 Andre inntekter 4 682 0 0 7 Sum ekstern finansiering 26 685 19 450 35 850 70 730 Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger 5 000 0 Sum finansiering 0 0 5 000 0 Udekket/udisponert 0 0 0 0 15

Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett 2015 UV-anlegg BFV (Bjugns andel) -338 0 0 BFV erstatning klausulering 25 0 0 Vannledning Kaldkleiva - Tørrem 74 Høydebasseng Eksetskaret 1 448 1 500 3 500 8 409 BFV Investeringer 2015 366 350 600 1 500 Utbedring av veier 2 Tomteteknisk Karlestrand Vest 576 Silanlegg Botngård 99 Tomteteknisk arbeid Prestdalen 52 Grunnlagsarbeid Sannan - Seterfjæra 1 685 Grunnlagsinvesteringer Seter V/A 47 100 2 500 1 269 Sanering avløpsledninger Botngård 267 Sikring av bru Høgåskammen 1 830 2 000 0 244 Sæterfjæra Kulvert og VA anlegg 308 500 1 500 Renovering avløp 63 100 1 000 Bygn. HMS 45 500 800 Energibesparelse kommunale bygg 375 400 3 500 134 Barnehage Botngård (2013-2014) 0 100 500 26 301 Brannskadet omsorgsbolig Dr Sauers vei 3 3 846 0 0 838 Flyktningeboliger - Røymyrveien 34 15 0 10 000 6 655 Brannalarmanlegg Fagerenget 275 Fagerenget oppgradering 480 500 1 500 Fagerenget HMS 0 0 3 000 HMS Stranda - inngjerding 0 0 300 Informasjons-sikkerhet - bygningsmessige tiltak 0 100 800 Kartverk og oppmåling 0 150 150 Skilting - vei 378 Diverse IKT 669 1 500 1 500 703 Kirker 200 Hovedprosjekt Agresso ver 5.5 1 022 250 250 816 Oppgradering Ephorte 1 309 Allemenningskai Lysøysund 1 000 1 000 1 000 1 000 Døgnåpen forvaltning / nye hjemmesider 769 Vann Tarva 0 0 150 Oppgradering skolegård Botngård 0 100 100 Kjøp av bil til legekontoret (gml leasingbil) 135 150 0 Utbygging bredbånd og mobildekning 0 500 0 Finansiering 0 0 0 137 SUM 11 336 9 800 32 650 53 692 16

Noter Note 1A Arbeidskapitalen Kapittel Balansen 31.12.2016 01.01.2016 Endring 2.1 Omløpsmidler 137 469 95 624 2.3 Kortsiktig gjeld 66 513 62 145 Endring arbeidskapital i balansen 70 956 33 479 37 477 Endring memoriakonto for ubrukte lånemidler (+/-) -6 042 Sum endring for avstemming mot drifts- og investeringsregnskapet 31 435 Driftsregnskapet 2016 Investeringsregnskapet 2016 Sum Art Beløp Art Beløp + Sum inntekter + Sum inntekter 600-890 428 768 600-905 8 567 - Sum utgifter - Sum utgifter 010 590, 690 397 292 010 501, 690 11 337 + Avskrivninger 590 18 513 + Ekst. finans- innt./- transer + Eksterne finans. transer 900-905, 909, 920, 921 10 731 910, 911, 920, 921, 929 - Ekst. finans- utg./-transer - Eksterne finans. transer 500, 501, 509, 510, 511, 520, 521 18 119 34 209 510, 511, 520, 521, 529 10 424 Sum/differanse 26 511 Sum/differanse 4 925 31 436 Note 1B Regnskapsregler og vurderinger Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntektene og utgiftene skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og utbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av driftseller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). 17

Note 2 Spesifikasjon for regnskapsføring og pensjonsnote 2016 KLP Bjugn kommune PENSJONSKOSTNADER 2015 2016 Årets opptjening 18 913 120 19 495 327 Rentekostnad 17 935 145 18 725 697 Brutto pensjonskostnad 36 848 265 38 221 024 Forventet avkastning -16 636 873-17 317 908 Netto pensjonskostnad 20 211 392 20 903 116 Sum amortisert premieavvik 3 598 137 3 437 097 Administrasjonskostnad 1 630 526 1 426 317 Samlet kostnad inkl adm. 25 440 055 25 766 530 PREMIEAVVIK 2 015 2 016 Forfalt premie inkl adm 20 714 637 23 260 084 Administrasjonskostnad -1 630 526-1 426 317 Netto pensjonskostnad -20 211 392-20 903 116 Premieavvik -1 127 281 930 651 AKKUMULERT OG AMORTISERT PREMIEAVVIK Akkumulert premieavvik 31.12.15 26 599 591 21 874 172 Årets premieavvik -1 127 281 930 651 Sum amortisert premieavvik 3 598 138 3 437 098 Akkumulert premieavvik 31.12.16 21 874 172 19 367 725 PENSJONSFORPLIKTELSE 31.12.2015 31.12.2016 Estimat Estimat Brutto påløpt forpliktelse 459 959 378 479 658 112 Pensjonsmidler 377 606 761 397 501 044 Netto forpliktelse før AGA 82 352 617 82 157 068 SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE UB - ESTIMAT Brutto pensjonsforpl. IB 01.01 459 959 378 Årets opptjening 19 495 327 Rentekostnad 18 725 697 Utbetalinger -14 420 013 Estimatavvik forpliktelse -4 102 277 Brutto pensjonsforpl. UB 31.12 479 658 112 SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSMIDLER ub - ESTIMAT Brutto pensjonsmidler IB 01.01 377 606 761 Forfalt premie inkl adm.kostnader 23 260 084 Administrasjonskostnad -1 426 317 Utbetalinger -14 420 013 Forventet avkastning 17 317 908 Estimatavvik -4 837 379 Brutto pensjonsmidler UB 31.12 397 501 044 18

AMORTISERING AV PREMIEAVVIK 2 016 2 017 Beregnet premieavvik året før -1 127 281,00 930 651,00 1/7 av fjorårets premieavvik amortiseres -161 040,00 132 950,00 Amortisering av premieavvik tidligere år 3 598 137,00 3 437 097,00 Sum amortisert premieavvik til føring 3 437 097,00 3 570 047,00 2016 SPESIFIKASJON AV ESTIMATAVVIK Faktisk forpliktelse 455 857 101 Estimert forpliktelse -459 959 378 Estimatavvik forpliktelse IB 1.1-4 102 277 Estimerte pensjonsmidler 377 606 761 Faktiske pensjonsmidler -372 769 382 Estimatavvik midler IB 1.1 4 837 379 FØRING AV ESTIMATAVVIK Brutto estimatavvik 735 102 Amortisert premieavvik i år -3 437 097 Netto estimatavvik -2 701 995 AVSTEMMING Balanseført netto forpliktelse IB 1.1 82 352 617 Netto pensjonskostnad 20 903 116 Administrasjonskostnad 1 426 317 Amortisert premieavvik i år 3 437 097 Forfalt premie inkl adm. -23 260 084 Brutto estimatavvik -2 701 995 Balanseført netto forpliktelse UB 31.12 82 157 068 MEDLEMSSTATUS 01.01.2015 01.01.2016 Antall aktive 470 449 Antall oppsatte 371 415 Antall pensjoner 267 295 Gj.snitts pensjonsgrunnlag aktive 301 385 325 508 Gj.snitts alder aktive 43,69 43,82 Gj.snitts tjenestetid aktive 9,70 9,94 19

SPK Bjugn kommune PENSJONSKOSTNADER 2015 2016 Årets opptjening 3 754 445 3 492 627 Rentekostnad 2 372 608 2 199 759 Brutto pensjonskostnad 6 127 053 5 692 386 Forventet avkastning -2 193 207-1 696 534 Netto pensjonskostnad 3 933 846 3 995 852 Sum amortisert premieavvik -219 472-173 439 Administrasjonskostnad 112 848 98 776 Samlet kostnad inkl adm. 3 827 222 3 921 189 PREMIEAVVIK 2 015 2 016 Forfalt premie inkl adm 4 368 924 3 705 137 Administrasjonskostnad -112 848-98 776 Netto pensjonskostnad -3 933 846-3 995 852 Premieavvik 322 230-389 491 PENSJONSFORPLIKTELSE 31.12.2015 31.12.2016 Estimat Estimat Brutto påløpt forpliktelse 65 442 242 60 686 369-54 739 Pensjonsmidler 790-42 954 038 Netto forpliktelse før AGA 10 702 452 17 732 331 SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE UB - ESTIMAT Brutto pensjonsforpl. IB 01.01 65 442 242 Årets opptjening 3 492 627 Rentekostnad 2 199 759 Utbetalinger 0 Estimatavvik -10 448 259 Brutto pensjonsforpl. UB 31.12 - estimat i år 60 686 369 SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSMIDLER ub - ESTIMAT Brutto pensjonsmidler IB 01.01 54 739 790 Forfalt premie inkl adm.kostnader 3 705 137 Administrasjonskostnad -98 776 Utbetalinger 0 Forventet avkastning 1 696 534 Amortisering estimatavvik - midler -17 088 689 Brutto pensjonsmidler UB 31.12 - estimat 42 953 996 AMORTISERING AV PREMIEAVVIK 2 015 2 016 2 017 Beregnet premieavvik året før -611 246 322 230-389 491 Amortisering av fjorårets premieavvik -87321 46033-55642 Amortisering av premieavvik tidligere år -132156-219472 -173439 Sum amortisert premieavvik til føring -219 477-173 439-229 081 20

2016 SPESIFIKASJON AV ESTIMATAVVIK Faktisk forpliktelse 54 993 983 Estimert forpliktelse -65 442 242 Estimatavvik forpliktelse IB 1.1-10 448 259 Estimerte pensjonsmidler 54 739 790 Faktiske pensjonsmidler -37 651 101 Estimatavvik midler IB 1.1 17 088 689 FØRING AV PREMIEAVVIK Brutto estimatavvik 6 640 430 Amortisert premieavvik i år -173 439 Netto estimatavvik (balanseført) 6 813 869 AVSTEMMING Balanseført netto forpliktelse IB 1.1 10 702 452 Netto pensjonskostnad 3 995 852 Administrasjonskostnad 98 776 Amortisert premieavvik i år -173 439 Forfalt premie inkl adm. -3 705 137 Netto balanseført estimatavvik i år 6 813 869 Balanseført netto forpliktelse UB 31.12 17 732 373 Note 3 Kommunens garantiansvar pr. 31.12.2016 Gitt overfor - navn Adresse Beløp SAVA A/S 7160 Bjugn 4 901 730 Nes Vassverk AL 7165 Oksvoll 594 770 Waade eiendom AS 7160 Bjugn 4 042 420 Bjugn bowlingklubb 7160 Bjugn 1 200 000 Sum garantiansvar 10 738 920 21

Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Campus Fosen KF 78 700 225 4 143 546 Bjugn/Ørland PPT 95 475 BFV 797 320 Lagunen i Bjugn KF 652 000 Valsneset utvikling KF 344 221 Kopparn Utvikling AS 13 933 630 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Eierandel Selskapets navn Bokført verdi i Markedsverdi selskapet Waade eiendom 4 000 000 4 000 000 100,0 % Fosen kornsilo 1 1 000 - AS Bibliotekssentralen 900 900 - Trøndelag reiseliv AS 5 000 5 000 - Fosen Nærradioselskap 1 000 1 000 - SAVA AS 600 000 600 000 50,0 % Trønder Energi 7 952 326 170 000 000 5,7 % FosenKraft AS 10 040 000 61 000 000 40,0 % KLP (egenkapitalinnskudd) 10 346 696 - - Stiftelsen Halten 100 000 - - Kopparn Utvikling AS 50 001 50 000 100,0 % Fosenvegene AS 102 000 102 000 - Strandkanten eiendom AS 701 000 501 000 10,0 % Fosen DMS - 10 andeler 250 000 SUM 34 148 924 235 759 900 - Note 6 Fond Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Regnskap Regnskap Alle fond 2016 2015 Avsetninger til fond 36 333 12 736 Bruk av avsetninger -4 897-3 468 Til avsetning senere år 0-19 552 Netto avsetninger 31 436-10 284 22

Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskaps Regnskap 2016 budsjett budsjett skjema 2015 IB 01.01 636 604 Avsetninger driftsregnskapet 2 197 2 170 2 070 32 Herav budsjettskjema 1A 2 170 Herav brutto budsjettskjema 1B 0 Bruk av avsetninger driftsregnskapet 0 100 100 0 Herav budsjettskjema 1A 100 Herav brutto budsjettskjema 1B 0 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 UB 31.12 2 833 636 Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Regnskap Regnskap Bundet driftsfond 2016 2015 IB 0101 18 071 14 643 Avsetninger 6 210 6 896 Bruk av avsetninger driftsregnskapet 4 897 3 468 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 0 0 UB 31.12 19 384 18 071 Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Ubundet investerings fond 2016 budsjett budsjett 2015 IB 0101 17 299 15 799 Avsetninger 1 466 1 700 0 1 500 Bruk av avsetninger 0 0-5 000 0 UB 31.12 18 765 17 299 Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Regnskap Regnskap Bundet investerings fond 2016 2015 IB 0101 9 151 4 843 Avsetninger 3 458 4 308 Bruk av avsetninger 0 0 UB 31.12 12 609 9 151 23

Note 7 Kapitalkontoen KAPITALKONTO 01.01.2016 Balanse 01.01.2016 Balanse (underskudd i kapital) 0,00 (kapital) 112 147,00 Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: Salg av fast eiendom og Aktivering av fast eiendom og anlegg 843,00 anlegg 9 872,00 Nedskrivninger fast eiendom 749,00 Oppskriving av fast eiendom 0,00 Avskriving av fast eiendom og anlegg 18 513,00 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler 995,00 Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Kjøp av aksjer og andeler 1 108,00 Salg av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og 0,00 andeler 0,00 Nedskrivning av aksjer og andeler 0,00 Utlån formidlings/startlån 3 696,00 Avdrag på formidlings/startlån 9 072,00 Utlån sosial lån 15,00 Avdrag på sosial lån 14,00 Utlån egne midler 0,00 Avdrag på utlånte egne midler 89,00 Avskrivning sosial utlån 0,00 Oppskriving utlån 0,00 Avskrevet andre utlån 0,00 Avdrag på eksterne lån 20 129,00 Bruk av midler fra eksterne lån Urealisert kursgevinst 8 958,00 utenlandslån 0,00 Urealisert kurstap utenlandslån 0,00 UB Pensjonsmidler (netto) 8 108,00 UB Pensjonsforpliktelse (netto) 14 943,00 Estimatavvik pensjonmidler 0,00 Reversing nedskriving av fast Aga pensjonsforpliktelse 437,00 Estimatavvik pensjonforpliktelse 0,00 eiendom 0,00 Reversing nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 31.12.2016 Balanse 31.12.2016 Balanse Kapitalkonto 102 452,00 (underskudd i kapital) 0 24

Note 8 Ansatte Årsverk og antall ansatte i Bjugn kommune: Etter en omfattende nedbemanningsprosess ser vi en total nedgang på 15,45 årsverk i 2016. Da skal vi også ta med oss at de økonomiske innstramningene startet allerede høsten 2015. Fra oktober til desember i 2015 ble det kuttet 6 årsverk. I 2016 er det 327 årsverk i kommunen: Det er flest kvinnelige medarbeidere i Bjugn kommune: Årsverkene er fordelt på 448 stillinger: 25

Tallene viser at vi har en økning i antall stillinger på tross av nedbemanning. Det kan også foreligge feil i beregninger fra tidligere år som gjør at vi ikke ser nedgang i antall stillinger, selv om det er en reell nedgang i årsverk. Dersom tallene fra tidligere år er korrekte, har vi en situasjon med ca. like mange ansatte etter nedbemanningen, men med flere deltidsstillinger. Fordelingen av heltid/deltid i enhetene i 2016: 0-24,99 25-49,99 50-74,99 75-99,99 100 Totalt Enhet: % stilling % stilling % stilling % stilling % stilling antall stillinger 2016 Kjønn: Rådmann 1 2 2 5 Næring 1 1 Personaltjenesten 1 1 Tillitsvalgte og lærlinger 2 6 2 10 Serviceavdelingen 1 5 6 Økonomi 1 2 6 3 12 Botngård skole 10 1 6 17 3 5 2 31 8 83 Vallersund oppvekst s. 4 3 1 2 5 15 Barnehage 4 10 1 9 37 61 Kultur 1 1 1 4 1 2 3 3 16 PRO 23 1 15 2 55 5 36 2 38 7 184 Nav 2 2 4 Helse/familie 1 7 2 6 16 Flyktningetjenesten 1 1 Arealbruk 1 4 5 Anlegg og drift 2 2 1 1 2 3 4 12 27 IKT 1 1 Sum 40 4 31 7 105 14 62 4 142 39 448 I figuren nedenfor får vi bekreftet vår antakelse om at vi har fått flere deltidsstillinger i 2016. Det er en total økning på 27 flere deltidsstillinger fra 2015-2016: 26

Heltidskultur: KS, Fagforbundet, Delta og Norsk sykepleierforbund signerte høsten 2015 en felles erklæring om et forpliktende samarbeid: «Kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Heltidsarbeid skal derfor være hovedregelen» Bjugn kommune har en utfordring i at deltidsstillingene øker. Over halvparten av alle stillingene i kommunen er deltidsstillinger. Det er spesielt innen helse og omsorg det er utfordringer knyttet til heltid/deltid. Det er en kjensgjerning at turnus som skal ta høyde for arbeid tredje hver helg er vanskelig å løse for arbeidsgiver, både med hensyn til en turnus som skal gå opp og i forhold til størrelsen/antall stillinger til disposisjon. I tillegg er det en del kvinner som ønsker deltid for å klare å kombinere jobb og omsorgsansvar hjemme. Arbeidsmiljølovens 14-3 omtaler fortrinnsrett for deltidsansatte: (1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten» 27

Vi har pr. i dag 44 faste stillinger under 25%. Det er i helse og oppvekst vi ser disse «småbrøkene». Barnehagene har for øvrig gjort en god innsats på dette området. De har en minimumsgrense på 40% stilling ved ansettelser. Dette er besluttet ut fra en faglig vurdering. Ingen har godt av å forholde seg til mange forskjellige omsorgspersoner i løpet av en dag/uke. Lønn: Det var en generell økning av gjennomsnittslønna til både kvinner og menn i 2016, men det er fortsatt menn som har den høyeste gjennomsnittslønna i Bjugn kommune: Ledergruppen: Rådmannen hadde en gjennomgang av lederstrukturen i 2016 og resultatet ble færre ansatte underlagt rådmannen. Kommunalsjef-tittel ble erstattet med «sjef», eks, oppvekstsjef, helsesjef, økonomisjef, osv. Ved utgangen av 2016 bestod Ledergruppen av 15 ledere/enhetsledere med selvstendig delegert budsjett -, økonomi og personalansvar, (HTA kap3). Av disse var 6 kvinner og 8 menn. 28

Note 9 Fraværsstatistikk Bjugn kommune har hatt utfordringer over tid med et høyt sykefravær. I 2016 er sykefraværet beregnet til 12,08% og blir dermed det høyeste sykefraværet vi har registrert siden 2001 og frem til i dag. I hele 2015 ble det jobbet aktivt med fravær/nærvær i kommunen. Årsstatistikken viste 9,48% det året. Vi har altså hatt en økning på 2,6% fra 2015-2016. Sykefravær 2001-2016: Nedbemanning og kutt i tjenestene startet høsten 2015. Det er grunn til å tro at dette er en av årsakene til at fraværet ble så stort. Det er langtidsfraværet som er høyt og det er kvinnene som har mest fravær. Statens arbeidsmiljøinstitutt forsker på sykefravær og har publisert mye forskning om temaet. https://stami.no/tema/sykefravaer/ Innledningsvis på nettsidene deres står som følger: «Forskning ved STAMI i 2009 har antydet at det arbeidsrelaterte sykefraværet i enkelte sammenhenger kan utgjøre så mye som 40 prosent av det totale sykefraværet. På den annen side har vi også gjennomført forskning som viser at tendensen til å bli sykemeldt eller ufør kan gå i arv fra foreldre til barn, og dermed også kan ha noe med holdninger å gjøre. Den arbeidsrelaterte delen av sykefraværet kan forebygges.» https://stami.no/arbeidsrelaterte-helseproblemer-og-sykefravaer/ «Arbeidsrelatert sykefravær kan forebygges. Ved tilrettelegging og gjennom fokus på systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og på arbeidsmiljøet, kan en oppnå en solid helsegevinst hos arbeidstakerne. Det er et godt prinsipp å forebygge der potensialet for forebygging er størst» Bjugn har vi arbeidet med helse-miljø og sikkerhet i hele 2016 (prosjekt: «Sammen om et bedre arbeidsmiljø»). Rådmannen har i tillegg selv tatt initiativ til lederopplæring, med foredrag i de fleste ledermøtene. Det er satt fokus på å redusere deltid og ha forutsigbare arbeidsavtaler og arbeidstid. Dette er faktorer som vi vet har effekt på fravær/nærvær. I tillegg har både rådmann og personal/helsesjef deltatt i sykefraværsoppfølging ved PRO høsten 2016. Nasjonal statistikk viser at sykefraværet generelt er høyest i helse- og omsorgssektoren. Dette har vi visst lenge. Fokuset har vært på å avlast de tunge løftene, ved ulike hjelpemidler og tilrettelegging. Kanskje bør vi heller rette søkelyset på de emosjonelle kravene som er i omsorgsyrkene: https://stami.no/emosjonelt-arbeid-og-sykefravaer/ 29

«Arbeid som innebærer direkte kontakt med kunder, klienter og pasienter kan være belastende. I en nylig publisert studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) fant forskerne at arbeidstakere som ofte må undertrykke følelser, eller vise følelser som ikke er i overensstemmelse med egne følelser, har en økt risiko for sykefravær. De som har kunde-/klientkontakt må ofte bruke egne følelser for å skape en stemning som gir fornøyde kunder eller klienter. Denne type arbeid stiller krav om smil, høflighet, engasjement og empati, uavhengig av den ansattes dagsform og humør.» Forsker ved STAMI, Anne-Marthe Rustad Indregard sier blant annet: «I denne sektoren er det mye snakk om de fysiske belastningene. Men med nye teknologiske hjelpemidler blir de tunge løftene etter hvert borte. Det gjør ikke de sosiale interaksjonene.» Dette i tillegg til å arbeide med heltidskultur bør kunne gi resultater på sikt. Egenmeldt fravær: Tabellen viser at det er langtidsfraværet som øker. 30

Fravær i enhetene 2013-2016: Fraværet er høyest i helse- og oppvekstsektoren. Fagerenget skole ble besluttet nedlagt i 2016. Personalet og elever ble flyttet over til hhv. Vallersund oppvekstsenter og Botngård skole. Det er nærliggende å tro at en slik endring kan utløse økt sykefravær. Fravær ved sykt barn/barnepasser 2013-2016: Vi hadde en nedgang i fravær ved sykt barn/barnepasser i 2016. Fra 2015-2016 var det en reduksjon på 77,36 dager. Det er fortsatt kvinner som har mest fravær på grunn av barn og barnepassers sykdom. 31

Note 10 Avdrag på lån Note 10 Avdrag på lån Avdrag Regnskap 2016 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Betalt avdrag 14 509 14 869 14 200 12 800 10 999 10 280 10 250 Beregnet minste lovlige avdrag 13 599 13 894 14 024 12 389 11 453 10 597 9 851 Differanse 910 975 176 411-454 -317 399 Kommunen har betalt tilstrekkelig med avdrag i forhold til minimumsavdragsregelen. Kommunen har i balansen 8,7 mill. kroner i utestående ikke betalte avdrag. Dette ble gjort opp i forbindelse med fornying av et sertifikat i januar 2017. Note 11 Anleggsmidler 5 år 10 år 20år 40 år 50 år Tomter Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Anskaffelseskost 23 715 9 908 29 888 379 288 225 835 32 738 Akkumulerte avskrivninger -16 742-6 752-12 508-81 942-38 834 0 Tilgang i regnskapsåret 860 135-338 10 210 0 0 Avgang i regnskapsåret 0 0 0 0 0-844 Avskrivninger i regnskapsåret -1 781-482 -1 510-10 049-4 691 0 Nedskrivninger 0 0 0-753 0 0 Reverserte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 Bokført verdi 6 052 2 809 15 532 296 754 182 310 31 894 32

Note 12 Gebyrfinansierte selvkosttjenester etterkalkyle 2016 Bjugn kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, KMD, feb. 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare Forskjeller mellom kommunens regnskap og Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Gebyrinntekter 8 800 000 8 800 000 Øvrige driftsinntekter 20 000 20 000 Driftsinntekter 8 820 000 8 820 000 Direkte driftsutgifter 5 700 000 5 700 000 Avskrivningskostnad 1 750 000 1 580 000 Kalkulatorisk rente 0 1 140 000 Indirekte driftsutgifter (netto) 0 240 000 Driftskostnader 7 450 000 8 660 000 Resultat 1 370 000 160 000 I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2016 var denne lik 1,684 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2016 i sin helhet være disponert innen 2021. I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. 33

9 00 0 8 00 0 7 00 0 Selvkostfon 2012 2013 2014 2015 2016 20 Va Avl Renova Slamtøm 2 0 0 0 1 5 0 0 1 Selvkostfond 31.12 Samlet etterkalkyle 2016 Etterkalkylene for 2016 er basert på regnskap datert 7. februar 2017. Etterkalkyle selvkost 2016 Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Totalt Gebyrinntekter 12 683 479 3 595 432 6 440 823 2 718 738 25 438 472 Driftsinntekter 12 683 479 3 595 432 6 440 823 2 718 738 25 438 472 Direkte driftsutgifter 9 703 478 2 741 085 6 279 603 2 380 215 21 104 381 Avskrivningskostnad 2 172 097 1 097 640 0 0 3 269 737 Kalkulatorisk rente (1,68 %) 922 565 400 605 0 0 1 323 170 Indirekte netto driftsutgifter 387 729 126 531 199 076 81 739 795 075 Indirekte avskrivningskostnad 9 769 3 574 834 715 14 892 Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) 600 219 51 44 914 Driftskostnader 13 196 238 4 369 655 6 479 565 2 462 713 26 508 171 Resultat -512 759-774 223-38 742 256 025-1 069 699 Kostnadsdekning i % 96,1 % 82,3 % 99,4 % 110,4 % 96,0 % Selvkostfond 01.01 2 018 264 1 309 353 322 288 667 012 4 316 917 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond -512 759-774 223-38 742 256 025-1 069 699 +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,68 %) 29 670 15 531 5 101 13 388 63 690 Selvkostfond 31.12 1 535 175 550 661 288 648 936 425 3 310 909 tterkalkyle selvkost 2016 Feiing Plansaker (private) Bygge- og eierseksj.- Kart og oppmåling saker Gebyrinntekter 923 243 110 755 2 476 970 963 958 4 474 926 Øvrige driftsinntekter 0 43 573 54 854 221 200 319 627 Driftsinntekter 923 243 154 328 2 531 824 1 185 158 4 794 553 Direkte driftsutgifter 813 231 440 826 2 303 340 1 063 092 4 620 489 Avskrivningskostnad 0 0 0 239 088 239 088 Kalkulatorisk rente (1,68 %) 0 0 0 6 039 6 039 Indirekte netto driftsutgifter 25 957 22 722 155 265 58 903 262 847 Indirekte avskrivningskostnad 119 715 5 242 1 906 7 982 Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) 7 44 322 117 490 Driftskostnader 839 314 464 307 2 464 169 1 369 146 5 136 936 + Tilskudd/subsidiering 0 309 979 0 0 309 979 Resultat 83 929 0 67 655-183 988-32 404 Kostnadsdekning i % 110,0 % 33,2 % 102,7 % 86,6 % 93,3 % Selvkostfond 01.01 306 982 0 0 1 051 129 1 358 111 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond 83 929 0 67 655-183 988-32 404 +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,68 %) 5 876 0 570 16 152 22 598 Selvkostfond 31.12 396 787 0 68 224 883 293 1 348 304 Etterkalkylen for 2016 er utarbeidet i samarbeid med EnviDan Momentum AS som har mer enn 13 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 260 norske kommuner. Totalt 34