Prosjektnummer 2015/ FB8880 I samarbeid med: Prosjektet er støttet med midler fra ExtraStiftelsen Helse Rehabilitering
Forord Hensikten med denne rapporten er å beskrive samarbeidsprosjektet mellom Helsehjelp til papirløse og Norsk Folkehjelp Bergen og vår virksomhet i 2015. Prosjektet har videreført Helsehjelp til papirløses tilbud om medisinsk behandling for papirløse i Bergen, utvidet tjenestetilbudet i egne lokaler og arbeidet for at papirløse skal få nødvendig helsehjelp fra det offentlige. Det er viktig for oss å presisere at det oppleves svært urettferdig å måtte skrive en sluttrapport etter bare 1 år, da prosjektet var ment å vare i 3 år. Avslutning av prosjektet vil gå direkte utover prosjektets målgruppe. Vi har fulgt prosjektplanen og oppnådd målsettingene for 2015 skissert i prosjektbeskrivelsen. I tillegg har vi allerede nå oppnådd mål som var satt opp for 2016. Vi stiller oss derfor uforstående til avslutningen og krav om å skrive sluttrapport. Vi velger likevel å fullføre og levere inn denne rapporten i håp om å skape forståelse for at det er et behov for at prosjektet fortsetter som planlagt. Vi vil rette en oppriktig takk til alle som gir av sin tid for å bidra som frivillige og som hver uke står på for å gi papirløse tilgang til helsehjelp. 2
Sammendrag Bakgrunn Helsehjelp til papirløse ble stiftet i oktober 2013. Formålet er å gi helsehjelp til papirløse i Bergen og omegn. Selve helsetilbudet startet opp som et pilotprosjekt i form av en formidlingstjeneste i et lånt lokale i mars 2014, og fra februar 2015 har vi hatt et utvidet tilbud i egne lokaler. Det ble opprettet et samarbeid mellom Helsehjelp til papirløse og Norsk Folkehjelp Bergen våren 2014. Hovedmålsetninger for prosjektet over 3 år - Forbedre og styrke papirløse migranters helse, både fysisk og psykisk - Gi papirløse migranter helhetlig helsehjelp av frivillige helsearbeidere. Dette inkluderer legehjelp, tannlegetilbud, fysioterapitjeneste og psykologtjeneste. - Spre informasjon, kunnskap og erfaringer om papirløse migranters livssituasjon, spesielt i forhold til helse. Prosjektgjennomføring Mottaket holder åpent for pasienter hver torsdag kveld. Helsetilbudet drives nå nærmest som et ordinært legekontor med tilbud om de fleste undersøkelser og behandlinger. I tillegg til å være et legekontor er det hver åpningsdag tilbud om samtale med psykolog, samt direkte timebestilling til tannlege, fysioterapeut og gynekolog. Helsehjelp til papirløse har ved utgangen av 2015 64 frivillige: 15 leger, 7 psykologer, 14 sykepleiere, 3 medisinstudenter, 3 fysioterapeuter, 14 tolker og 8 miljøkontakter. Det er drevet et aktivt informasjonsarbeid opp mot asylmottak, sykehus, lavterskeltiltak, forskningsmiljøer og organisasjoner som kan ha kontakt med papirløse. Oppnådde resultater I 2015 har vi oppnådd alle målene vi har satt oss: - ansatt daglig leder - leid egnete lokaler - kjøpt inn manglende medisinsk utstyr og medisiner 3
- tilpasset rutiner og drift til de nye lokalene - utvidet åpningstiden - opprettet psykologtilbud, gynekologtilbud, fysioterapitilbud og tannlegetilbud - videreført et kursprogram for frivillige - gitt informasjon til alle asylmottakene i Hordaland og tatt imot pasienter fra nabokommuner - opprettet et godt samarbeid med andre organisasjoner, lavterskeltiltak og spesialisthelsetjenesten - belyst temaet i media Det er registrert nærmere 200 konsultasjoner fordelt på 120 ulike pasienter per 31. desember 2015. Strømmen av pasienter har økt gradvis, særlig i perioden septembernovember. I prosjektbeskrivelsen ble det antydet en forventning om 6-10 pasienter i uken, når tilbudet hadde blitt kjent og anerkjent i miljøet. I de siste månedene har pasientantallet vært oppe i 5-11 pasienter hver uke og antallet pasienter er dermed oppe på forventet nivå og vi ser på dette som god måloppnåelse. Helsehjelp til papirløse har utvilsomt forbedret papirløse migranters helse, både fysisk og psykisk. Tilbudet er godt etablert og anerkjent blant papirløse i Bergen og omegn. Vi har bygget opp et godt og ettertraktet tilbud med stabile frivillige som har stor faglig tyngde. Videre planer Det er usikkert om og hvor lenge tiltaket vil kunne videreføres uten Extrastiftelsens støtte. Om vi må legge ned tilbudet helt eller delvis for en periode på grunn av manglende finansiering kan det få store konsekvenser ikke bare for den enkelte papirløse som har behov for vår hjelp, men også for alle involverte parter. Behovet for helsetjenester til denne gruppen er stort. Derfor arbeider vi for å få alternativ finansiering slik at vi kan opprettholde og styrke tilbudet i tråd med vår 3-årige plan. 4
Innholdsfortegnelse Forord s. 2 Sammendrag s. 3 Kap.1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting s. 6 Kap.2. Prosjektgjennomføring/Metode s. 7 Kap.3. Resultater og resultatvurdering s.11 Kap.4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer s.15 Referanse/Litteratur s.16 5
Kap.1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Helsehjelp til papirløse er en humanitær organisasjon som ble stiftet i oktober 2013. Formålet er å gi helsehjelp til papirløse i Bergen og omegn. Organisasjonen er politisk og religiøst nøytral, og har fokus på å dekke humanitære behov blant papirløse. Selve helsetilbudet startet opp som et pilotprosjekt i mars 2014 og fra 2015 har dette tilbudet vært et fast og utvidet tilbud i egne lokaler. Målgruppen Målgruppen for prosjektet er papirløse (også kalt irregulære) migranter, som er en heterogen gruppe som oppholder seg i Norge uten lovlig tillatelse. Papirløse inkluderer personer som blir i landet utover oppholdstillatelsens lengde, personer med utløpt visum, personer som har mistet oppholdstillatelsen og som er blitt utvist fra Norge, ofre for menneskehandel, personer som ikke har registrert seg hos myndighetene ved ankomst og asylsøkere med endelig avslag på søknad om asyl og som har oversittet utreisedato. De fleste hører til gruppen med avslag på asyl og som av ulike grunner ikke returnerer til hjemlandet. Disse kommer som oftest fra urolige områder med ustabil sikkerhetssituasjon (Helsedirektoratet 2009). Historikk Helsehjelp til papirløse startet et formidlingstilbud av helsetjenester 20.mars 2014. Dette ble startet som et pilotprosjekt som varte ut 2014. Pilotprosjektet viste at behovet for helsehjelp til denne gruppen var tilstede, og organisasjonen ønsket derfor å søke om økonomiske midler for å opprettholde og utvide tilbudet fra å være et formidlingstilbud til å være et behandlingstilbud. I denne forbindelse ble det opprettet et samarbeid mellom Helsehjelp til papirløse og Norsk Folkehjelp Bergen våren 2014. Formidlingstjenesten var en direkte følge av Utredning av papirløses humanitære situasjon i Bergen og omegn som ble gjennomført fra oktober 2012 til juni 2013 i regi av Bergen Røde Kors og som utredningen viste et stort behov for helsehjelp til papirløse i Bergen og omegn. Den viste også at det var interesse blant fag- og ressurspersoner til å bidra i et slikt arbeid, samt at det ikke fantes noe spesifikt helsetilbud til denne gruppen i Bergensområdet. Utredningen og erfaringer fra Helsesenteret for papirløse i Oslo viser at papirløse i Norge har store problemer og utfordringer relatert til arbeid, bolig, sosialt liv og ikke minst helse. De fleste som har kontakt med papirløse 6
vektlegger spesielt helseproblemer som en av de største utfordringene (Spjeldnæs m.fl., 2013, Ottesen, 2009). Flere papirløse har vanlige milde eller moderate plager, psykiske eller fysiske, som kan utvikle seg til mer alvorlige diagnoser på grunn av manglende oppfølging og forebyggende behandling. Kroniske plager utvikles og forverres på grunn av manglende helsehjelp. Den psykiske belastningen papirløse blir utsatt for er svært utfordrende både på grunn av situasjonen de lever i og på grunn av tidligere opplevelser fra for eksempel krig og flukt. Papirløse har grunnleggende menneskelige behov som ikke blir dekket av det offentlige (Spjeldnæs m.fl., 2013). Hovedmålsetninger for prosjektet over 3 år - Forbedre og styrke papirløse migranters helse, både fysisk og psykisk - Gi papirløse migranter helhetlig helsehjelp av frivillige helsearbeidere. Dette inkluderer legehjelp, tannlegetilbud, fysioterapitjeneste og psykologtjeneste. - Spre informasjon, kunnskap og erfaringer om papirløse migranters livssituasjon, spesielt i forhold til helse. Målsetning på sikt: - Jobbe for at papirløse skal få helsehjelp og nødvendig oppfølging i det offentlige. I tillegg er det satt opp spesifikke målsetninger for år 1, 2 og 3. Se under kap.2 for gjennomføring av disse i 2015. Kap.2. Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektgjennomføring For å nå målet vårt om å styrke og forbedre helsetilbudet for papirløse, var det en klar prioritering for oss å få tilgang til et større og mer egnet lokale. Ved å ha mer plass, kunne vi ta imot flere pasienter, bedre benytte oss av de frivilliges kompetanse og gi et mer helhetlig tilbud. Ved å rekruttere flere frivillige leger til å jobbe i mottaket kunne vi også gå fra å være et formidlingstilbud til å behandle flere pasienter i mottaket. Nye lokaler på hemmelig adresse kan imidlertid ha vært en medvirkende faktor til at det kom noe færre pasienter enn vi hadde kapasitet til å motta de første kvartalene i 2015. I tråd med tiltakene skissert i 1. kvartal 2015 i prosjektbeskrivelsen, ble to personer ble ansatt for å sikre driften av mottaket. En prosjektleder for helse i 30% stilling og en prosjektleder for frivillighet i 7
20% stilling. Med et økende antall pasienter og frivillige å følge opp var dette et viktig grep for å sikre kontinuitet og for å opprettholde god kvalitet på tjenestene vi tilbyr. Mottaket vårt holder åpent for pasienter hver torsdag kveld (unntatt helligdager). Da har vi «åpen dør» og pasienter kan komme uten timeavtale. Helsetilbudet drives nå nærmest som et ordinært legekontor med tilbud om de fleste undersøkelser og behandlinger. Vi har også gode muligheter til å henvise videre til ytterligere prøvetaking som blodprøver og røntgenundersøkelser. I tillegg til å være et legekontor har vi hver åpningsdag tilbud om samtale med psykolog, samt direkte timebestilling til tannlege, fysioterapi og gynekologi. Det er jevnlige møter for leger og psykologer, samt med den faglige ressursgruppen og styret som kvalitetssikrer tiltaket. Dette bidrar til å holde oss på et høyt faglig nivå, samtidig har vi stor fleksibilitet til å tilpasse oss behov. Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet Hvor mange papirløse som befinner seg i Bergen og omegn er umulig å fastslå ettersom mange papirløse bevisst lever i skjul. Vi opplever likevel at vi har nådd ut med informasjon om tilbudet vårt til målgruppen i stor grad og at papirløse nå har et helhetlig helsetilbud de ellers ikke ville ha hatt. Med over 200 konsultasjoner i 2015 til lege, psykolog, tannlege, fysioterapi og gynekologi har prosjektet utvilsomt forbedret og styrket papirløse migranters helse, både fysisk og psykisk. I prosjektbeskrivelsen ble det antydet en forventning om 6-10 pasienter i uken, når tilbudet hadde blitt kjent og anerkjent i miljøet. I de siste månedene har pasientantallet vært oppe i 5-11 pasienter hver uke og antallet pasienter er dermed oppe på forventet nivå og vi ser på dette som god måloppnåelse. Informasjonsarbeid Helsehjelp til papirløse har drevet aktivt informasjonsarbeid opp mot asylmottak og organisasjoner som er i kontakt med papirløse. Det er utfordrende å nå ut til en sårbar gruppe som lever i skjul med informasjon om tilbudet vårt. I tillegg tar det tid å bygge opp tillit hos pasientene, som gjerne er redde for å meldes til myndighetene. Dette kan bidra til å forklare at det tok litt tid før tilbudet fikk økte besøkstall. I løpet av våren 2015 ble en egen gruppe med ansvar for informasjonsarbeid etablert blant de frivillige ved mottaket. Gruppen jobber bl.a. oppsøkende på gaten og deler ut og legger ut brosjyrer der vi vet papirløse befinner seg. Ved siden av brosjyrer er det både en nettside: helsehjelp-bergen.no og en Facebook-side; Helsehjelp til papirløse. 8
Representanter fra Helsehjelp til papirløse har bl.a. holdt foredrag for RVTS forebyggingsforum, Universitetet i Bergen, Kurdisk kulturforum, Haukeland universitetssjukehus, Klinisk-etisk komité ved Haukeland universitetssjukehus, sykehussosionomene i Hordaland, Kirkens Bymisjon, Robin Hoodhuset og Odd Fellow ordenen. Kvalitetssikring av frivillighet i organisasjonen Ettersom Helsehjelp til papirløses helsetilbud er basert på frivillig innsats er det spesielt viktig å ha gode rutiner som kvalitetssikrer arbeidet. Alle frivillige går gjennom et intervju for å vurdere egnethet og signerer kontrakt og taushetsplikt. Helsepersonell må oppgi HPR-nummer og alle får en opplæringsvakt før de settes opp på vakt i mottak. For å sikre at de frivillige er motivert og godt ivaretatt, og dermed kontinuitet i tilbudet, har det blitt arrangert kurs og sosiale fagsamlinger for de frivillige med aktuelle tema som bl.a. papirløses rettigheter, førstehjelp, torturproblematikk, forebygging av selvmord, flyktningpolitikk og asylprosessen i Norge, hvordan kommunisere godt med tolk. I tråd med tiltak 3 for 1. kvartal i prosjektbeskrivelsen, er dette et kontinuerlig mål som organisasjonens ressursgruppe har særlig ansvar for. Den tidligere nevnte utredningen av papirløses humanitære situasjon påpekte at mye tydet på at det var interesse blant fag- og ressurspersoner til å bidra i prosjektet. Dette viste seg å stemme. Vi har stor pågang av frivillige ressurser som ønsker å bidra, flere enn vi kan involvere i organisasjonen per i dag pga. kapasitet, og mange på venteliste. Helsehjelp til papirløse har ved utgangen av 2015 64 frivillige. 15 leger, 7 psykologer, 14 sykepleiere, 3 medisinstudenter, 3 fysioterapeuter, 14 tolker og 8 miljøkontakter. Dette er et godt, stabilt og bærekraftig antall frivillige tilpasset behovet i mottaket. Gjennomføring av prosjektplan For 2015 satt vi opp spesifikke undermål/tiltak for hvert kvartal for å nå hovedmålsettingene. Under er det skissert hvorvidt vi har gjennomførte eller ikke, med eventuelle kommentarer. For 2015: 1.kvartal Tiltak 1: Ansette daglig leder gjennomført. Tiltak 2: Leie egnete lokaler gjennomført. Tiltak 3: Videreføre kursprogram for frivillige gjennomført og er et kontinuerlig mål. 9
Tiltak 4: Kjøpe inn manglende medisinsk utstyr og medisiner kjøpt inn etter dagens behov, men under stadig og kontinuerlig vurdering og innkjøp skjer deretter. Største innkjøp til nå var CRP- apparat (for å kunne hurtig avklare om en pasient har en bakteriell infeksjon) og kombibenk til legekontor som også kan brukes som gynekologi-stol. Tiltak 5: Tilpasse rutiner og drift etter oppgradering ble tilpasset våre nye lokaler i mars. Deretter har det vært jevnlig oppdatering og tilpassing etter behov. 2. kvartal Tiltak 1: Vurdere utvidelse av åpningstider Dette var ikke nødvendig i 2.kvartal, men i løpet av 4. kvartal ble åpningstiden utvidet med en halvtime pga. stor pågang av pasienter. Åpningstiden er nå torsdager 18.00-20.30. Tiltak 2: Opprette kontakt med psykologer i og utenfor senteret gjennomført. Tilbudet er tilgjengelig hver torsdag. Flere psykologer som kan følge pasienten over tid både i vårt mottak men også videre oppfølging eksternt er rekruttert. Det er også sikret veiledning for frivillige psykologer er gjennom samarbeid med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmord). Det er også opprettet samarbeid med en psykiater ved DPS i sentrum og en psykiater ved Sandviken sykehus. Tiltak 3: Opprette kontakt med ergo- og fysioterapi Fysioterapitilbud er på plass som et månedlig tilbud. Det er foreløpig ikke behov for ergoterapi, men vi har en ergoterapeut tilgjengelig blant våre frivillige som bistår ved behov og som jevnlig vurderer behov for et mer fast tilbud.. 3. kvartal Tiltak 1: Jobbe med å rekruttere pasienter som bor i distriktet og gjøre det lettere for dem å komme til senteret Vi har gitt informasjon om oss til asylmottakene i Hordaland og vi tar imot pasienter som kommer fra nabokommuner. For neste års budsjett har vi satt av en reisepott til pasienter som trenger å komme til oss fra distriktene. Foreløpig har det ikke vært stor pågang fra distriktene, men vi ønsker å fokusere enda mer på informasjon ut til de som bor i nabokommuner og vi er allerede i gang med informasjonsarbeid til mottak, sykehus og organisasjoner som kan ha kontakt med pasienter i distriktet. Tiltak 2: Etablere spesifikke tilbud basert på behov/problemstillinger. Ut ifra pasientene våre sine behov og tilgjengelige ressurser har det først og fremst blitt etablert psykologtilbud og fysioterapitilbud utover legetilbudet. I tillegg har flere papirløse oppsøkt oss med tannsmerter. Vi har klart å få til et samarbeid med et tannlegesenter slik at papirløse får akutt smertelindrende behandling der. 10
Tannlegene gjør jobben som frivillige for oss, men vi dekker et lite beløp for anvendt utstyr/materiale. Dette samarbeidet er unikt i Norge så vidt vi kjenner til. I budsjetteringen for 2016 har vi lagt inn et reisebeløp siden tannlegekontoret ligger utenfor Bergen sentrum. I tillegg er et gynekologtilbud opprettet som timebestillingstilbud hver måned. Vi fikk også etablert en fakturaavtale med Vitus Apotek Bystasjonen i juni 2015, slik at papirløse som ikke har mulighet for å dekke utgifter til medisin, kan få dette gjennom oss. 4. kvartal Statusrapport 1: Skrive en rapport hvor en oppsummerer og dokumenterer (med statistikk) helsesituasjonen til målgruppen så langt. Se under kapittel 3. Kap.3. Resultater og resultatvurdering Pasientoversikt Det er registrert cirka 120 ulike pasienter i Helsehjelp til papirløse per 31. desember 2015. Omtrent 50 av disse oppsøkte mottaket allerede i 2014. Strømmen av pasienter har økt gradvis, særlig i perioden september-november 2015. I de siste månedene har pasientantallet vært oppe i 5-11 pasienter hver uke. I 2015 er det gjennomført totalt 136 torsdag-konsultasjoner i mottaket. I tillegg har det vært oppfølgingskonsultasjoner andre dager fordelt slik: 26 konsultasjoner hos psykolog. Gynekologer har hatt 6 konsultasjoner. Fysioterapeuter har gjennomført 18 konsultasjoner. Inkludert disse oppfølgingskonsultasjonene utenom ordinær åpningstid har det da vært nærmere 200 konsultasjoner i 2015. Se graf under for oversikt over antall pasienter om torsdagene månedsvis. Grafen går noe ned i desember pga. at det var stengt to torsdager som var helligdager. 11
Antall torsdagskonsultasjoner 2015 30 25 20 15 10 5 0 I 2015 ble 24 av pasientene om torsdagen henvist videre til konsultasjon/oppfølging hos fastleger som er frivillige i Helsehjelp til papirløse. 8 pasienter ble henvist til tannlegesenteret som vi fikk en avtale med i oktober 2015. 31 pasienter ble henvist til andre instanser; de fleste av dem til Haraldsplass Diakonale Sykehus for røntgen og blodprøver i tråd med en samarbeidsavtale med dem. Helsehjelp til papirløse forbereder seg på at etterspørselen kan fortsette å øke. Dette på grunn av at tilbudet blir bedre kjent i Bergen og omegn, men også som følge av økt strøm av asylsøkere til landet. Det vurderes om der må gjøres endringer i lokalet slik at det kan være to leger tilgjengelige per vakt. Kjønn/Alder/Nasjonalitet I 2015 var 58 % av de besøkende menn, mens 42% var kvinner. De fleste av våre pasienter var i aldersgruppen 18-39 år. 12
Geografisk bakgrunn 2015 Øvrige Asia 7 % Midtøsten 23 % Afrika 30 % Amerika 4 % Europa 36 % I 2015 var de fleste pasientene våre fra europeiske nasjonaliteter, den største andelen med rumensk bakgrunn som hadde oppholdt seg i landet utover oppholdstillatelse. Nesten like mange hadde afrikansk bakgrunn. Særlig landene Etiopia, Eritrea, Kongo, Marokko og Algerie var representert. Blant dem med bakgrunn fra Midtøsten var flesteparten fra Syria, Iran eller Irak. For de siste månedene i 2015 ser vi en nedgang i personer fra Europa, samtidig som vi ser en økning av personer fra Midtøsten og Nord Afrika. Henvendelsesårsaker Tabellen på neste side viser hvilke plager pasientene har oppsøkt Helsehjelp til papirløse for om torsdagene i 2015. Mange av pasientene våre kommer med flere plager, og har et komplekst sykdomsbilde. Dette innebærer at konsultasjonene kan være tidkrevende samt at oppfølging er påkrevd. Den største andelen av henvendelser gjaldt psykiske plager. Dette er gjerne ikke så overraskende med tanke på at papirløse lever i en ekstrem situasjon. Flere har flyktet fra krig eller ustabilitet i hjemlandet. Noen har vært ofre for menneskehandel. Mange har en usikker bosituasjon i Norge, og er redde for at politiet skal hente dem. Papirløse har som oftest en usikker økonomisk situasjon. Nye traumer kan oppstå i Norge som følge av disse vanskene. Ved siden av psykiske plager oppsøkte mange tjenesten på grunn av ulike smerteproblemer. Dette kan være alt fra muskel/skjelett-smerter til hodepine, og bidrar til å forklare hvorfor fysioterapitilbudet er mye etterspurt. 13
35 Henvendelsesårsaker 2015 30 25 20 15 10 5 0 Helsehjelp til papirløse har bl.a. oppnådd: - Hjulpet 120 papirløse med diverse medisinsk hjelp - Utvidet tilbudet med gynekolog, psykolog tilgjengelig hver uke, fysioterapi og tannlegetjenester - Spredd informasjon om stiftelsen i miljøet - Samlet kunnskap om papirløse og deres helse - Samlet oversikt og kunnskap om rettigheter og muligheter - Økt egen kompetanse på området - Samlet ekspertisen på området - Opprettet godt samarbeid med andre organisasjoner, lavterskeltiltak og kontakter i spesialisthelsetjenesten - Opprettet kontakt og bidratt med informasjonsdeling med forskningsmiljø - Belyst temaet i media - Etablert kontakt med Bergen kommune og belyst temaet - Undervist og informert på sykehus, lavterskeltiltak, asylmottak og organisasjoner som kan ha kontakt med papirløse 14
Kap.4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Helsehjelp til papirløse har blitt godt etablert og anerkjent blant papirløse i Bergen og omegn. Det ser en tydelig i økningen av besøkende, men også ved at flere kommer tilbake for oppfølging og forteller om tilbudet til bekjente. Vi har bygget opp et godt og ettertraktet tilbud med stabile frivillige som har stor faglig tyngde. Det er usikkert om og hvor lenge tiltaket vil kunne videreføres uten Extrastiftelsens støtte. Arbeid med videre finansiering vil ta tid, og det er usikkert om det lykkes. Om tilbudet må legges ned helt eller delvis for en periode på grunn av manglende finansiering kan det få store konsekvenser for den enkelte papirløse som har behov for helsehjelp men også for alle involverte parter. Stopp i tilbudet betyr oppsigelse av ansatte (50% stilling), leiekontrakter (3årig kontrakt) og frivillige. Det vil være svært krevende å starte opp igjen. Behovet for helsetjenester til denne gruppen er stort, og et amputert eller nedlagt tilbud vil kunne få store konsekvenser for en sårbar gruppe. 15
Referanser/litteratur Helsedirektoratet: Migrasjon og helse utfordringer og utviklingstrekk, 2009 FN-sambandet: FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Oslo, 2008 Ottesen, Solveig Holmedal: Papirløse migranter. En undersøkelse av situasjonen for mennesker uten lovlig opphold i Norge, og humanitære tiltak for denne gruppen i andre europeiske land. En rapport fra Stiftelsen Kirkens Bymisjon, 2009 Spjeldnæs Astrid O., Natvig Kristin, Karlsen Regine og Andersen Jintana B.: Utredning av papirløses humanitære behov, Rapport fra Bergen Røde Kors, 2013 16