The NAVigator -De gode eksemplene fra NAV Unge funksjonshemmede Referanse 2012/0631 Sluttrapport 1
Forord Unge funksjonshemmede fikk 215 000,- fra Extrastiftelsen Helse og rehabilitering til å finansiere prosjektet «The NAVigator». Unge funksjonshemmede ønsker å takke for støtten, og vedlagt følger en rapport over gjennomføringen av prosjektet. 2
Sammendrag Bakgrunn for prosjektet. Noe av bakgrunnen for prosjektet var at NAV har fått hard medfart i nasjonale medier med tanke på deres håndtering av ungdom som er i ferd med å falle ut, eller allerede har falt ut, av skole og arbeid. Vi ønsket å bidra konstruktivt til denne debatten som har rast og satte oss som mål å finne frem til gode eksempler på hvordan NAV på best mulig måte kan møte ungdom som er i ferd med å falle ut, eller allerede har falt ut, av utdanning eller arbeid. Mål for prosjektet. Det overordna målet for prosjektet er å bidra til en NAV-tjeneste der møtene mellom saksbehandlere og unge funksjonshemmede fungerer best mulig. Vårt bidrag til dette var å informere om hvordan kontakten mellom NAV og unge med funksjonsnedsettelser kunne fungere på en god måte, samt gi både brukere og NAV-ansatte gode eksempler til etterfølgelse. Gjennomføring. Første perioden av prosjektet (januar-mai) gikk med til kartlegging av ulike ungdomsprosjekter tilknyttet NAV. Andre perioden av prosjektet (juni-august) brukte vi til å gjennomføre en besøksturné til utvalgte NAV-kontor og ungdomssatsninger. Den tredje og siste perioden av prosjektet ble brukt til å skrive tipshefte til NAV og planlegging av lanseringen som ble gjennomført den 23.januar 2014 med godt oppmøte. Resultat. Gjennom vår kartlegging og besøk til ulike ungdomssatsninger fant vi fram til flere gode eksempler på godt ungdomsarbeid, noe som resulterte i elleve anbefalinger i vårt tipshefte «The NAVigator». Den viktigste av disse anbefalingene er at ungdomsarbeidet prioriteres høyere, da vi ser flere store utfordringer ved mangel av prioritering og forankring. Blant annet var mange av de satsningene vi besøkte prosjektbaserte og de måtte kjempe for å overleve grunnet stramme kommunebudsjetter og tomme prosjektpotter. Oppsummering og videre arbeid. Resultatene fra prosjektet har vekket stor interesse i fagmiljøet, og lanseringen fikk stor oppmerksomhet fra ansatte i NAV-tjenesten. Tipsheftet har blitt godt spredd i NAV-kontorene og lanseringen fikk også oppmerksomhet på NAV sine egne hjemmesider. Målet er nå å fortsette dette arbeidet og kunne bruke tipsheftet som politisk virkemiddel for å få politisk ledelse til å forankre ungdomsarbeidet i NAV på en bedre måte. 3
Innholdsliste Forord... 2 Sammendrag... 3 Innholdsliste... 4 Bakgrunnen for prosjektet og målsetting... 5 Prosjektgjennomføring og metode... 5 Prosjektansvarlig og stillingsbrøk... 5 Metode... 6 Prosjektets funn del 1 (bekymringer)... 6 Prosjektets funn del 2 (våre anbefalinger)... 6 Lanseringskonferanse/seminar... 7 Resultat og resultatvurdering... 7 Oppsummering og videre planer... 8 Regnskap og budsjett for «The NAVigator»... 8 Formalia: Prosjekttittel: The NAVigator Prosjektleder: Karoline Runestad Søkerorganisasjon: Unge funksjonshemmede Dato for avslutning 23.01.2014 Virksomhetsområde: Forebygging Tildelt beløp: 215 000,- 4
Bakgrunnen for prosjektet og målsetting Bakgrunn for prosjektet. De fleste funksjonshemmede og kronisk syke har, eller har hatt, kontakt med det offentlige støtteapparatet i en eller annen sammenheng. Gjennom både samtaler med tillitsvalgte i våre medlemsorganisasjoner og gjennom historier i media fanget Unge funksjonshemmede opp at enkelte av dem har opplevd at kommunikasjonen mellom saksbehandleren og dem selv ikke har vært så konstruktiv som man skulle ønske. Noen har følt seg avvist, eller følt at de ikke har ble tatt på alvor. Slike opplevelser medfører frustrasjoner og irritasjon, og man kan ende opp med å få et anstrengt forhold til NAV-systemet. Dette er uheldig når man er funksjonshemmet, siden man tross alt skal forholde seg mye til dette systemet gjennom livet. En god dialog med velferdsapparatet kan ha stor betydning for manges dagligliv, og kan dermed påvirke den enkeltes livskvalitet. Dessverre er det ofte slik at én negativ opplevelse kan påvirke alle framtidige møter med en offentlig instans. Dette er en negativ spiral, som Unge funksjonshemmede ønsket å gjøre en innsats for å endre på. Gjennom tidligere arbeid hadde Unge funksjonshemmede fått kunnskap om at det er mange gode eksempler innen NAV systemet på ungdomsrettede prosjekter og at lokale NAV-kontor lykkes i å gi den nødvendige støtten til ungdom. Dessverre har det vært de negative historiene som har kommet frem i mediene, og NAV har blitt kritisert av mange ulike aktører på at de ikke fungerer godt nok på flere områder. Vi i Unge funksjonshemmede mener at dette negative fokuset kan ha en negativ påvirkning på både brukerne og ansatte i NAV, og vi så det derfor som nødvendig å se på hva som fungerer godt innen NAV, og på hva som kjennetegner de gode prosessene. Ved å vise de gode historiene, har vi mulighet til å, med et positivt utgangspunkt, sette fingeren på hva som faktisk fungerer og gjøre mer av det. Dette kan være en mye mer positiv strategi enn å prøve å endre på ting som ikke fungerer. På denne måten kan unge med funksjonsnedsettelser se eksempler på hvordan ting kan fungere på en god måte, samtidig som ansatte i NAV kan ha noe å være stolt over og bli inspirert av. Målsetting for prosjektet. Det overordna målet for prosjektet er å bidra til en NAV-tjeneste der møtene mellom saksbehandlere og unge funksjonshemmede fungerer best mulig. Vårt bidrag til dette var å informere om hvordan kontakten mellom NAV og unge med funksjonsnedsettelser kunne fungere på en god måte, samt gi både brukere og NAV-ansatte gode eksempler til etterfølgelse. Prosjektgjennomføring og metode Prosjektansvarlig og stillingsbrøk Prosjektleder for The NAVigator var Karoline Runestad, som tidligere hadde jobbet en del med problemstillinger knyttet til ungdom, arbeid og NAV. Prosjektet var lagt opp til å ha en 40 % stilling fra januar til august. Dette ble på grunn av flere faktorer, blant annet kontorets sammensetning, endret til å bli spredt utover hele 2013, hvor de første månedene gikk med til kartlegging og opplesning på temaet. Lanseringen var planlagt til å være en del av Unge funksjonshemmedes årskonferanse i desember 2013, men da denne ble avlyst ble det en egen lanseringsfrokost med tema ungdom, arbeid og NAV i januar 2014. 5
Metode Da vi skisserte opp prosjektet så vi for oss at vi skulle samle en fokus gruppe med medlemmer fra Unge funksjonshemmedes medlemsorganisasjoner, og gjennom dem finne fram til historier om NAV som kunne brukes i prosjektet. Etter intern vurdering kom vi imidlertid frem til at det ville være mer hensiktsmessig å oppsøke NAV-kontor som drev egne ungdomsrettede satsninger og få deres syn på saken, og på den måten også få førstehåndskunnskap. Siden noe av målet med prosjektet var å kunne komme med tips til NAV om hvordan de best driver ungdomsarbeid var det dessuten viktig for oss å få de ansattes syn på saken. For å ikke miste brukersynet i prosjektet fikk vi innspill fra NOVAforsker Lars Grue, som også holdt innledning om ungdoms opplevelse av møtet med NAV på lanseringsseminaret til prosjektet. Vi valgte også å fokusere på ungdom som gruppe i stedet for å fokusere kun på de som er funksjonshemmet. Dette var ikke fordi vi mener at all ungdom er like, men fordi vi mener at det å være ungdom i møtet med NAV er en egen barriere som må tas seriøst. Det også viktig at funksjonshemmet ungdom ses på som ungdom, ikke bare funksjonshemmet. I tipsheftet vårt endte vi derfor med å se på tiltak for ungdom som helhet, ikke bare for de som er funksjonshemmet. Siden ungdom med funksjonsnedsettelser møter mange ekstra barrierer i møte med arbeidslivet påpekte vi likevel at de anbefalte tiltakene ville være spesielt viktig for denne gruppen. Den første perioden av prosjektet gikk dermed med til opplesing og kartlegging av gode ungdomstiltak. Her spilte særlig rapporten Inkludering av ungdom i skole eller arbeid tiltak, metoder, samarbeid og samordning i og rundt NAV-kontoret utgitt av AFI i 2012 en stor rolle. Også NAVs egen hjemmeside var til god hjelp i dette kartleggingsarbeidet. Etter en tids kartlegging og opplesning på temaet ble det gjennomført en besøksrunde til lokale NAV-kontor med egne ungdomssatsninger. Totalt ble 10 NAV-kontor kontaktet og det ble gjennomført besøk til 6 av dem. Møtene og intervjuene dannet, sammen med AFI-rapporten, grunnlaget for utarbeidelsen av tipsheftet «The NAVigator» der Unge funksjonshemmede kommer med tips til hva som skal til for å få til et godt ungdomsarbeid i NAV og hvor en under de ulike punktene henviser til lokale NAV-kontor som har hatt fokus på akkurat dette. Prosjektets funn del 1 (bekymringer) Gjennom både kartlegging, rapporter og samtaler med de ansatte på NAV-kontorene ble det klart at det finnes bekymringer knyttet til ungdom og NAV. Det er derfor de må møtes på en annen måte enn eldre mennesker i NAV-systemet. Prosjektets funn del 2 (våre anbefalinger) I tipsheftet «The NAVigator Unge funksjonshemmedes tips til godt ungdomsarbeid i NAV» kom vi med flere anbefalinger for få til et godt ungdomsarbeid på de lokale NAV-kontorene. Her er forslagene våre i korte trekk: Høy prioritering og forankring av ungdomsarbeidet: Det er vanskelig å drive et godt ungdomsarbeid dersom det ikke finnes politisk vilje og ressursmessig rom for det. Spesialkompetanse på ungdom: For å kunne samhandle godt med ungdom må de som jobber med dem ha god kompetanse på alle de felt som berører ungdoms liv, ikke bare støtteordninger og tiltak. 6
Oppsøkende virksomhet og samhandling: De ungdommene som ofte har størst behov for hjelp fra NAV er gjerne de som kvier seg ekstra for å møte opp på NAV-kontoret. For å kunne møte ungdom på et så tidlig stadium som mulig er det viktig å samarbeide med f.eks. skole og OT-tjenesten. God relasjon til veileder: For å få til et godt og effektiv samarbeid mellom NAV og ungdom er det nødvendig med et bra forhold og gjensidig tillit. Kontinuitet og gode relasjon mellom bruker og veileder vil være avgjørende for å få til dette, og er det vanskelig bør det legges til rette for bytte av veileder. Kort reaksjonstid i NAV: Tiden går saktere for ungdom enn for en 55-åring. For at ungdom ikke skal ha følelsen av å falle helt utenfor er det viktig med ekstra rask reaksjonstid fra NAV sin side når de har med ungdom å gjøre. Tett individuell oppfølging: På grunn av deres alder og livssituasjon vil ungdom i stor grad trenge tettere og mer tilpasset oppfølging enn andre i NAV-systemet. Det er viktig at veilederne er fleksible i oppfølging av ungdom og at de ser på nye og til dels utradisjonelle måter å følge opp ungdom på. Trygge og ikke stigmatiserende treffpunkt: Mange ungdommer opplever det som skamfullt og stigmatiserende å møte opp på NAV-kontoret, noe som gjør at det kan ta lang tid fra de har falt ut av skole eller arbeid til de blir plukket opp hos NAV. Å ha alternative treffsteder der ungdom kan møte NAV vil kunne sørge for at de plukkes opp tidligere. Tilpassing og kombinasjon av tiltak, arbeid, utdanning og behandling: Det er viktig at tiltak som tilbys ungdom er tilpasset den enkelte og at en der det er mulig kombinerer tiltak med ordinært arbeid og/eller utdanning, slik at de beholder kontakten med sine, og sine venners, ordinære løp. Kvalifiserende tiltak: Det er viktig at ungdom ikke bare plasseres inn i tiltak for å få dem fort ut i aktivitet, men at tiltakene også er reelt kvalifiserende. For at det ikke skal være tom tid som brukes hos NAV bør de få utlevert attester som beskriver den kompetansen de har tilegnet seg ved endte tiltak og kurs. Riktige bedrifter og praksisplasser: Når en plasserer ungdom ut på praksisplass i ordinær virksomhet er det viktig at en finner frem til bedrifter som er klare for å ta det ansvaret som følger en slik praksisplass med blant annet rådgivning og oppfølging. Er målet med å ha ungdommen ut i praksisplass er at de skal komme tilbake til ordinært arbeidsliv er det også viktig at en finner frem til arbeidsgivere som er villige til å vurdere ansettelse ved endt praksisperiode. NAV-kontoret må med andre ord ha god kjennskap til lokale bedrifter og deres holdninger knyttet til praksisplasser. Nasjonal satsning og prioritering!: For å få til et godt møte mellom ungdom og NAV er det helt avgjørende at det satses ordentlig på ungdom. Dagens ungdomssatsninger er i all hovedsak prosjektbasert, noe som skaper stor usikkerhet og lite langsiktig tenkning. Dagens prosjektordning gjør også at ungdomssatsningene er svært tilfeldige og personavhengige. For å ta disse utfordringene på alvor er det nødvendig at problemstillingene løftes til nasjonalt nivå og får prioritet fra sentralt hold- både i form av føringer for gode ungdomstiltak og i form av tilgjengelige og øremerkede midler. Lanseringskonferanse/seminar Resultatet av prosjektet ble et internt kortnotat til bruk i møte med politisk ledelse, samt tipsheftet «The NAVigator». Dette heftet ble lansert på et frokostseminar der vi inviterte fagpersoner og brukere til dialog om temaet. I tillegg til Unge funksjonshemmedes innledning om prosjekttemaet holdt også NOVA-forsker Lars Grue et innlegg om ungdoms opplevelse av møtet med NAV, basert på sin egen bok «To skritt foran». Avslutningsvis fikk vi også tjenestedirektør i NAV, Bjørn Gudbjørgsrud, til å kommentere innleggene. Seminaret hadde spesielt godt oppmøte fra lokale NAV-kontor, noe vi ser på som et tegn på stor interesse for temaet. Tipsheftet har også blitt godt distribuert ut over frokostseminaret. Extrastiftelsen ble kreditert gjennom informasjon både i den skriftlige rapporten og under den muntlige presentasjonen på seminaret. Resultat og resultatvurdering «The NAVigator» ble lansert i januar 2014, men vi opplevde allerede før lanseringsfrokosten at det var stor interesse for tipsheftet. Flere NAV-kontor ba også om å få den tilsendt på mail, 7
da de ikke hadde mulighet til å delta på lanseringsseminaret. På lanseringen ble den godt mottatt og det var flere som ønsket å spre den videre i sitt nettverk. Vi mener at vi med dette prosjektet har fått lagt et godt grunnlag for å kunne jobbe videre med kravet om en egen og målrettet innsats mot ungdom i NAV-systemet. Oppsummering og videre planer The NAVigator-prosjektet har gitt oss mye kunnskap om hvordan en på best mulig måte kan sikre gode møter mellom NAV og unge brukere, og Unge funksjonshemmede vil benytte kunnskapen vi har tillagt oss gjennom prosjektet i videre arbeid rettet mot NAV og politisk ledelse. Etter Unge funksjonshemmedes generalforsamling i 2013 ble det et uttalt mål om å få sikret en egen ungdomssatsning i NAV, et arbeid dette prosjektet har lagt et godt grunnlag for. Vi vil fortsette å spre vår kompetanse og tipshefte ut til lokale NAV-kontor, og har som mål at vi både kan være med på å gi feltet politisk fokus og å inspirere til en styrket ungdomssatsning i alle landets NAV-kontor.. Regnskap og budsjett for «The NAVigator» P7-2013 The NAVigator Beskrivelse Budsjett 2013 Resultat 2013 Extrastiftelsen kr -215 665,09 kr -215 000,00 SUM INNTEKTER kr -215 665,09 kr -215 000,00 Beskrivelse Budsjett 2013 Prosjektledelse kr 129 516,94 kr 131 431,37 Administrasjon* kr 36 148,15 kr 36 148,15 Trykk og design av inspirasjonshefte kr 20 000,00 kr 19 442,50 Fokusgruppe kr 10 000,00 kr 13 403,72 Lanseringskonferanse kr 20 000,00 kr 12 957,00 SUM KOSTNADER kr 215 665,09 kr 213 104,74 Resultat kr - kr -1 616,81 8