SAKSBEHANDLER Ole Christian Tollersrud Atle Omland VÅR REF. 17/00505-9 ARK. P - Plansaker 228 Sola kom. - Ro DERES REF. 17/485-1 INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO 30.06.2017 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no Sola kommune Postboks 99 4097 SOLA Reguleringsplan plan 0547 Sømmevågen II Næringsområde, Sola kommune, Rogaland. Innsigelse Det vises til brev fra Rogaland fylkeskommune av 23.02.2017 med oversendelse av saken for å vurdere dispensasjon fra automatisk fredning for berørte kulturminner innenfor planområdet. Det er Riksantikvaren som er myndighet til å gi dispensasjon fra automatisk fredning, jf. kulturminneloven 8, fjerde ledd. I arealplansaker der Riksantikvaren ikke vil gi dispensasjon, overtar direktoratet saken som kulturminnemyndighet, jf. samarbeidsplikten i forskrift til kulturminneloven, kap. 1, 3, Det vises også til møte og befaring med Sola kommune og tiltakshaver 30.03.2017, samt brev fra Sola kommune av 16.06.2017 om frist for uttalelse og øvrige korrespondanse i saken. Gravfeltet som ligger i den foreslåtte reguleringsplanen for Sømmevågen II, er siste rest av et større område som har bestått av flere synlige kulturminner. Sømmevågen ligger til Hafrsfjord der det har vært stor aktivitet gjennom hele forhistorien. Mest kjent er trolig slaget ved Hafrsfjord i 872 da Harald Hårfagre skal ha samlet landet til ett rike. Riksantikvaren anser at det er svært viktig å sikre hensynet til de få gjenværende synlige automatisk fredete kulturminnene i dette kulturhistorisk viktige området. Generelt har Riksantikvaren en streng dispensasjonspolitikk når det gjelder større gravminner. Riksantikvaren gir ikke dispensasjon fra den automatiske fredningen for kulturminnene innenfor planområdet. Vi fremmer derfor innsigelse til forslag til reguleringsplan 0547 Sømmevågen II da denne er i konflikt med nasjonale kulturminneinteresser. Planforslaget - Reguleringsplanen 0547 Sømmevågen Formålet med planen er å legge til rette for bilhandel med tilliggende bensinstasjon og vaskehall. Planen omfatter også grøntdrag med turveg som på sikt er ment å forbinde Sola sentrum med Hafrsfjord. Det foreslås regulert ny adkomstvei fra rundkjøringen fv. 510 Joavegen/Sentrumsvegen. Planområdet er en forlengelse av eksisterende industriområde i Sømmevågen med eksponert beliggenhet til veisystemet inn til Sola sentrum.
2 Høydedraget i planområdets østre halvdel er et markant og viktig element i et grøntdrag fra Sømmevågen og sørover mot Sola sentrum. Det er også på dette høydedraget at det er registrert et gravfelt med flere gravhauger (id 44566), samt bosetningsspor m.m. under dyrka mark (id 14893). Planforslaget vil innebære fjerning av gravfeltet samt inngrep i deler av det andre kulturminnet. Det vises for øvrig til planbeskrivelsen for nærmere detaljer om planens innhold. Historikk Kulturminnene i området har vært kjent i lang tid. Kulturminneforvaltningen har helt siden 1990-tallet vært tydelige på at gravfeltet skal tas vare på. Dette kommer også tydelig fram i brev fra (daværende) Arkeologisk museum i Stavanger av 10.09.1999 til Sola kommune. Gravfeltet er regulert til friareal i gjeldende reguleringsplan Skiljaberget Sør fra 1995. I bestemmelsen for friarealet ( 4) står det at arealet hovedsakelig skal oppfattes som en buffersone mellom industri og boligbebyggelse. De automatisk fredete kulturminnene innenfor friarealet er ikke nevnt i bestemmelsene, men de er markert på plankartet med rune-r, som symbol for automatisk fredet kulturminne. Området er i gjeldende kommuneplan for Sola kommune 2015-2026 vist som fremtidig næringsområde og friområde, med hensynssone H-730 for kulturminnene. Næringsområdet inngår i et større felt avsatt til næringsbebyggelse som går fra Sola sentrum til Solasplitten, langs Sentrumsvegen. Områdene nordøst for planområdet er avsatt til boligområde. I siste rullering av kommuneplanen ble næringsområdet utvidet på bekostning av friområdet. I den forbindelse ble det sendt søknad om dispensasjon for deler av id 14893 (kulturminner under dyrka mark). Riksantikvaren gav i brev datert 1.10.2015 tillatelse til inngrep i deler av id 14893. Vi beklaget imidlertid at dette ville medføre at gravfelt id 44566 ble ytterligere innebygd. I samme brev av ble det klart gitt uttrykk for at gravfeltet id 44566 skulle bevares. I kommunens kommunedelplan for kulturminner av 2016 inngår gravfeltet i lista over hensynssoner båndlagt etter kulturminneloven i kommuneplanens arealdel. Ved oppstart av planarbeid for ny reguleringsplan for området ble det varslet behov for nærmere arkeologiske undersøkelser. Ved behandling av saken ved offentlig ettersyn ble det fremmet innsigelse fra fylkeskommunen i brev av 28.11.2016, med begrunnelse i at gravfeltet ikke var sikret i planen. Etter møte med tiltakshaver og kommunen 10.01.2017 ble det fra fylkeskommunen imidlertid søkt om dispensasjon fra automatisk fredning for gravfeltet i brev til Riksantikvaren av 23.02.2017. Landskap, kulturminner og kulturmiljø Gravfeltet ligger i nær tilknytning til Sømmevågen, som er den innerste delen av Hafrsfjorden. Funn fra gravfeltet tyder på at det var i bruk i eldre og yngre jernalder (ca. 500 f.kr. til 1050 e.kr.). Opprinnelig lå gravfeltet med vid utsikt til det som en gang var seilbar sjø innerst i Harfsfjorden da havet stod høyere. Stor tetthet av arkeologiske kulturminner ved Hafrsfjorden og Sømmevågen, med dateringer tilbake til eldre steinalder, bekrefter områdets sentrale beliggenhet og viktige posisjon i forhistorisk og historisk tid. Området er i dag mest kjent for Harald Hårfagres berømte slaget ved Hafrsfjord, tradisjonelt datert til året 872, som har vært ansett som avgjørende for samlingen av Norge og dermed som en av de viktigste hendelsene som bidro til å legge grunnlaget for staten Norge.
3 Et svært høyt antall automatisk fredete kulturminner ved Hafrsfjord/Sømmevågen er fjernet siden de første arkeologiske registreringene rundt 1900. Mange er fjernet ulovlig, uten å være fagmessig undersøkt. Et stort antall er også fjernet på lovlig vis, som følge av at kulturminneforvaltningen har gitt dispensasjon, deriblant to gravminner tilhørende gravfelt id 44566. Disse ble arkeologisk undersøkt i år 2000. Det er også blitt gitt dispensasjon for andre viktige og synlige kulturminner i området, slik at det nå er få igjen. Samtidig er landskapets karakter i stor grad transformert fra et tradisjonelt jordbrukslandskap og til et moderne landskap med flyplass og tilhørende infrastruktur, omfattende vegsystemer, næringsarealer med mer. Det er likevel «lommer» med bevarte elementer av det eldre landskapet og ulike kulturhistoriske spor fra tiden før og etter etableringen av Stavanger lufthavn. Det aktuelle gravfeltet må kunne regnes som det mest særpregede synlige automatisk fredete kulturminnet fra jernalderen som fortsatt er bevart i umiddelbar nærhet til Sømmevågen. Gravfeltet har en «klassisk» beliggenhet på et høydedrag/knaus med vidt utsyn. Knausen rager kun 21,5 meter over havet, men framstår likevel som et markant landskapselement i det flate landskapet i omkring Stavanger lufthavn Sola. Gravfeltet har vært kjent i lang tid. Det ble første gang registrert i 1900, med flere senere kontrollregistreringer (1983, 1991, 1996, 2008 og 2016). Opplysninger fra den eldste registreringen, i 1900, tyder på at gravfeltet har vært et omfattende og viktig kulturminne, da det har vært dokumentert langt flere gravminner og hustufter. Senere er store deler av gravfeltet fjernet og skadet, og omgivelsene er endret med utbygging av næringsområde i sør og vegsystemer i vest og i nord. Etableringen av Stavanger lufthavn Sola har medført særdeles store landskapsendringer. Ved siste registrering i 2016 ble det klart at den gjenværende del av gravfeltet nå består av fem gravhauger. Av disse er det den store haugen med en registrert diameter på omkring 11 meter og høyde på over 1 meter som oppfattes som markant, godt synlig og tydelig markert, i og med at den ligger på knausens høyeste punkt. Gravhaugen er skadet av en skytestilling fra andre verdenskrig. At gravhaugen ble brukt til dette, understreker likevel dens sentrale beliggenhet i landskapet. I dag anses også slike krigsminner som del av en gravhaugs historie, med en kulturminneverdi. I tillegg er det registrert to mindre gravhauger, samt rester av to ytterligere gravhauger. Det er også registrert hva som er tolket som en mindre hustuft, eventuelt at det er bunnen av en gravhaug. Gravfeltets betydning styrkes ved at det tidligere er gjort rike og usedvanlige funn. I år 2000 undersøkte daværende Arkeologisk museum i Stavanger to gravminner som tilhørte gravfeltet, som følge av en dispensasjonssak på 1990-tallet. Gravminnene lå sør for og på utsiden av dagens avgrensing av gravfeltet. I den sørligste gravrøysa (museumsnummer S11857) ble det funnet rester etter to begravelser fra eldre og yngre jernalder. Det mest usedvanlige er at det også ble funnet et blykors som ble satt inn i grava i middelalderen. Korset er trolig fra 1200- tallet, og har en runeinnskrift med kristen tekst. Om lag 20 slike finnes i Norge, men de er i stor grad funnet i eldre tid og med usikre kontekster. I de tilfellene blykors er blitt funnet i hedenske graver, har de vært tolket som uttrykk for en senere kristning av den døde i grava, beskyttelse mot eller utdrivelse av onde makter, etc. Den nordlige gravrøysa (museumsnummer S11856) var også uvanlig ved at det under bunnhella til et nesten tomt gravkammer ble funnet ytterligere en grav, fra en voksen kvinne, lagt ned sammen med bjørneklør.
4 Planforslaget innebærer også inngrep i del av det tilliggende kulturminnet (id 14893). Her skal det ha vært flere graver som ble fjernet rundt 1896. Rogaland fylkeskommune foretok registrering i deler av dette området i 2008, og påviste diverse bosetningsspor (kokegroper, stolpehull, med mer) under markoverflata. Oversiktskart som viser de enkelte kulturminnene tilhørende gravfelt id 44566: gravhauger (lilla), mulig tuft (blå) og registreringssjakter (grønt). Fra Rogaland fylkeskommunes registreringsrapport (2016), figur 7, side 8. Rogaland fylkeskommunes vurdering Fylkeskommunen har oversendt planforslaget til Riksantikvaren der de tilrår at gis dispensasjon fra den automatiske fredningen for gravfeltet og den berørte del av id 14893. De tilrår at dispensasjonen gis med vilkår om vitenskapelig undersøkelse som bekostes av tiltakshaver, jf. kulturminneloven 10. En undersøkelse vil gi viktig kunnskap som supplement til det man i dag vet om menneskelig aktivitet i dette området i forhistorisk tid. Fylkeskommunen legger til grunn for sin tilrådning at de berørte gravhaugene har begrenset opplevelsesverdi. Det er kun den ene gravhaugen som er synlig fra avstand, og opplevelsesverdien anses som sterkt forringet grunnet de store endringene i gravfeltets umiddelbare nærhet. Tiltaket er vurdert som samfunnsnyttig, da en etablering av bilforretning vil bidra til en positiv næringsutvikling for Sola sentrum. I tillegg legger fylkeskommunen vekt på at området ligger inne i nåværende kommuneplan som areal for framtidig næringsbebyggelse. Det nevnes dog at gravfeltet også er markert med hensynssone H730 på arealkartet.
5 Av betydning for dispensasjonsspørsmålet legger også fylkeskommunen vekt på at kulturminnet ikke var avmerket i kommuneplanen da tomta ble kjøpt for flere år siden (rundt 2007/2008). Fylkeskommunen opplyser likevel at derved flere anledninger har påpekt overfor kommunen at kommuneplankartet inneholder en feil, og at det er registrert automatisk fredete kulturminner innenfor områdene avsatt til næring på Sande, uten at dette er fulgt opp av kommunen. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, sin vurdering Arkeologisk museum, UiS, påpeker at gravfeltet id 44566 er den siste rest av et større sammenhengende kulturminneområde. Det har betydning lokalt og regionalt og også nasjonalt på grunn av beliggenheten til Hafrsfjorden og bør derfor sikres gjennom vern. Gravfeltet ligger i nær tilknytning til Hafrsfjorden, og museet mener at det således er del av et viktig nasjonalt kulturmiljø. På det tidspunktet da gravene ble anlagt har Hafrsfjorden strukket seg lenger mot sør, og gravene er plassert for å framstå tydelig fra sjøsiden. Den store gravhaugen er godt synlig på lang avstand og er et viktig landskapselement. Museet påpeker at mange kulturminner langs Hafrsfjorden er blitt fjernet ved oppdyrking, bygging av militære anlegg under andre verdenskrig, men også etter arkeologiske undersøkelser som følge av dispensasjon. To av gravminnene tilhørende gravfeltet ble undersøkt i år 2000. Museet var på den tiden dispensasjonsmyndighet, og understreker at man allerede den gang, i brev av 10.09.1999, tydelig gav uttrykk for at resten av gravfeltet ikke skulle dispenseres. Riksantikvarens vurdering av planforslaget Riksantikvaren skal verne om kulturminner som ikke-fornybare ressurser og arbeide for at kulturminneverdiene blir best mulig ivaretatt og nyttiggjort i et samfunn i endring. Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner kan gis etter en vurdering av de kulturminnefaglige verdiene veid opp mot private og samfunnsmessige hensyn. Kulturminnene i planområdet er siste rest av det som en gang var en stor samling med synlige kulturminner i et kulturhistorisk viktig område. En stor andel av de synlige kulturminnene er nå fjernet. Riksantikvaren vurderer at det er viktig å sikre at den siste rest av det store gravfeltet som en gang har vært her, bevares for framtida som et symbol på områdets rike kulturhistorie. En eventuell realisering av planforslaget vil innebære at alle gravhaugene som tilhører gravfeltet fjernes og viktige kulturminner knyttet til Hafrsfjorden og Sømmevågen blir borte for alltid. Til tross for de store landskapsmessige endringene i gravfeltets omgivelser, er det fortsatt vid utsikt til og fra gravfeltet da det ligger på toppen av en liten knaus. I et landskap som er sterkt endret de siste hundre årene, framstår grøntdraget nå som et viktig identitetsskapende landskapselement, og med synlige gravhauger datert tilbake til jernalderen. De aktuelle gravminnene vil også være et viktig element i opplevelsene på turveien som planlegges i området. I den forbindelse kan det nevnes at gravfeltet inngår i et kulturmiljø, da det på andre siden av fylkesvei 510 fins vernete kulturminner fra ulike perioder. Dette inkluderer Einargården med bygninger fra 1880-tallet som er ett av få komplette tun i Sola kommune. Gårdstunet er i reguleringsplan for Einargården avsatt til hensynssone c) vern av kulturminne H570. I samme reguleringsplan er det tilliggende høydedraget regulert til hensynssoner vern av landskap, grøntstruktur, kultur- og naturmiljø (H540, H550, H560 og H570). Automatisk fredete kulturminner i samme område er regulert til hensynssone d) H730
6 (mulig bautastein og kulturminner under markoverflaten id 72364). Verdien av gravfeltet er mye høyere enn verdien av kulturminnene på den andre siden av fylkesveien. Vi vil også nevne at knausen som gravfeltet ligger på kan tjene som støyskjerming for bakenforliggende arealer som i kommuneplanen er avsatt til boliger og friområde. Ved vurdering av dispensasjon fra automatisk fredning må verdien av kulturminnene veies mot andre samfunnsmessige hensyn. Det må også vurderes om det finnes alternative løsninger. Sola kommune har ikke kommet til enighet med tiltakshaver om alternativ lokalisering av bilforretningen. Riksantikvaren finner dette uheldig, og anser at det bør være mulig å finne alternativ lokalisering for denne som ikke innebærer at svært viktige kulturminner må fjernes. Riksantikvaren har stor forståelse for at kommunen trenger næringsarealer, men planområdet inneholder så viktige kulturminner at det ikke bør etableres ny næringsvirksomhet som innebærer fjerning av gravminnene. Riksantikvaren har ikke fått presentert alternative lokaliseringer for tiltaket. Kulturminneforvaltningen har i lang tid påpekt verdiene til dette gravfeltet i diverse høringsuttalelser og brev som gjengitt ovenfor. Riksantikvaren finner det beklagelig at dette ikke er tilstrekkelig tatt hensyn til i kommunens planlegging, og ser seg derfor nødt til å fremme innsigelse i denne saken. Vi anbefaler kommunen å finne alternativ lokalisering for dette næringsarealet som ikke vil innebære at nasjonale kulturminneinteresser blir truet. I denne saken finner Riksantikvaren ikke å kunne gi dispensasjon fra den automatiske fredningen etter kulturminneloven 8 fjerde ledd for gravfelt id 44566 innenfor planområdet, og fremmer innsigelse til reguleringsplan 0547 Sømmevågen II da den er i konflikt med nasjonale kulturminneinteresser. Vennlig hilsen Jostein Løvdal (e.f.) Fung. avdelingsdirektør Brevet er elektronisk godkjent Kristine Johansen Fung. seksjonssjef Kopi til: Rogaland fylkeskommune, Postboks 130 sentrum, 4001 STAVANGER