Kløveråsen utrednings- og kompetansesenter for demens i Nordland Eier: Norske Kvinners Sanitetsforening, Nordland Krets Bodø



Like dokumenter
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER

LIVSHISTORIEKARTLEGGING

Personopplysninger Min Livshistorie

MI HISTORIE. Navn: Fødselsdato: Navn på pårørande som har gitt opplysningane:

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

PERSONALET Leder: Sølvi Thoresen. Assistenter: Karin Granlund Maxime Saint Victor Cathrine Follestad Per Johann Avdal Ragnhild Carlsen

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

Bli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

F O R M - F L I N K!

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Hva sier klienten om arbeid? Hvorfor ønsker han/hun å arbeide nå? Hvilken type jobb?

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

Andedammen. Hva har vi gjort i september?

Kommunikasjon Språk Tekst

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

Barn som pårørende fra lov til praksis

VELKOMMEN TIL VERRAN HELSETUN, LANGTIDSENHETEN

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Generelle spørsmål om deg som pårørende

April. Bursdagfeiring!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET.

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

Møteplass for mestring

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Fødselsdagsfeiring. Norsk etnologisk gransking Desember Spørreliste 130

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

9.Identifisering av forsterkere. kontrollspørsmål.

PLAN FOR AUGUST LOPPA

Aktiviteter og hendelser som mange liker

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Velkommen til nytt barnehage år=)

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Mai og juni månedsbrev

Tirsdagstreffet - et treffsted for foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Learning activity: a personal survey

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

Førstegangsintervju. NOMO 1.0 Nordic Mobility Related Outcome Evaluation of Assistive Device Interventions. Brukerens navn: Fødselsår:

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

SØKNADSSKJEMA

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA DESEMBER INNLEDNING

HVORFOR BLI MEDLEM. Forsvarets Pensjonistforening Øvre Romerike?

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Bli bedre kjent med familien din

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

OBS-demens Vurderingsskjema for eldre med mental svikt og demens

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel.

Skjema for egenvurdering

Hva er egentlig (god) helse?

MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE NOVEMBER 2015

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Kognitiv funksjonsinstrument (KFI) - et nylig oversatt redskap for beskrivelse av endring i kognitiv funksjon: selvrapportert og pårørenderapportert

Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn

Fester og høytid i Norge -bursdag

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Månedsbrev for januar

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Periodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Månedsbrev for juni-bjørka

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

MÅLTIDET SOM EN SOSIAL ARENA Folkehelse

Arbeidsplan for Gullhår oktober - 14

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Skole og utdanning PP 4

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Arbeidsplan for Gullhår november 14


Styret Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

DAGS-AKS Kringsjå Aktivitetsskole Januar 2017

Transkript:

Kløveråsen utrednings- og kompetansesenter for demens i Nordland Eier: Norske Kvinners Sanitetsforening, Nordland Krets Bodø Telefon: 75 55 16 10 Telefax: 75 55 16 11 Junkerveien 67, 8076 BODØ INFORMASJON TIL PÅRØRENDE HVORFOR DETTE BAKGRUNNSOPPLYSNINGSSKJEMA? Dette opplysningsskjema er utarbeidet fordi personalet i vår institusjon ikke kjenner den enkelte klients bakgrunn. Noen klienter har svekket hukommelse og kan oppleve det vanskelig å sette ord på hva de tenker og føler. Når vi som personale ikke kjenner den enkelte klient og heller ikke vet hva interessene har vært tidligere, har vi mindre muligheter for å tilby aktiviteter og samtaleemner tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Vi som personale vil gjerne fremheve at det vi ønsker er opplysninger som kan brukes i dagliglivet i samvær med klienten for å bedre å kunne føre en samtale, og gjøre det lettere for oss å finne frem til aktiviteter og samtaleemner som er av privat karakter. Skjemaet er oppdelt i 17 spørsmål, og under hvert spørsmål er det oppført en del underpunkter som kan gi ideer til informasjon som vi kan bruke i dagliglivet.

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER KLIENTENS NAVN: PÅRØRENDES NAVN: PÅRØRENDES ADRESSE: TELEFON: SLEKTSKAP:

1. KLIENTENS FORELDRE OG SØSKEN: Navn, alder og yrke, evt. Dødsår. Har det vært spesielt mye kontakt med noen av søskene eller deres barn? 2. SKOLEGANG/YRKESUTDANNELSE: Hvilke type skolegang og yrkesutdannelse har vår klient? Er det spesielle hendelser det har vært snakket mye om i denne forbindelse?

3. ARBEID OG ARBEIDSSTED: Hva slags type arbeid har vår klient hatt? Hvor lang tid har arbeidsforholdet vart? Har klienten arbeidet etter pensjonsalderen? Er det spesielle arbeidskamerater som huskes? 4. BOSTED: Klientens adresse som barn, voksen og som pensjonist? Enkel beskrivelse av stedene.

5. EKTEFELLE/SAMBOER: Navn, fødselsdato, yrke, dato/årstall for bryllupet. Ektefelles evt. Adresse nå. Opplysninger (minner) dere mener vil være av betydning å fremheve. 6. BARN: Navn, fødselsår, yrke, bosted, navn på barnas ektefeller. Barnebarn/navn. Har det vært spesielt god kontakt med noen av disse?

7. HOBBYER: Har vår klient vært opptatt av spesielle hobbyer som for eksempel håndarbeid, matlaging, dyr, hagearbeid, friluftsliv, idrett, biler, samlet på noe spesielt osv. 8. RELIGIØSE INTERESSER: Har vår klient vært medlem i religiøse foreninger/organisasjoner? Vært påtatt av religiøs musikk og sanger? Gått regelmessig i kirken? Trossamfunn? Vært opptatt av religiøse skikker? 9. LESING/SKRIVING: Hvilke aviser, bøker, blader har klienten likt å lese? Evt. Lydkassetter? Bruker klienten briller- evt. lesebriller? Mestrer klienten å lese eller skrive nå?

10. SANG OG MUSIKK: Har vår klient vært interessert i musikk, evt. hva slags musikk? Har han/hun likt å synge selv, spille selv, evt. hvilke instrument? Har han/hun vært med i sangkor? Er det en musikkform klienten ikke liker? 11. FORENINGER: Har vår klient vært medlem av spesielle foreninger, klubber, organisasjoner, pensjonistforeninger osv.? Har klienten hatt tillitsverv? 12. ANDRE INTERESSER: Er det andre interesser som det kan være viktig å kjenne til? For eks. reising, feriemål, hytte, jakt, fiske, teater, film, spill? Liker klienten å gå på kafèbesøk?

13. DAGLIGE GJØREMÅL/VANER: Døgnrytme/søvnvaner: Har vår klient vaner som det viktig for personalet å kjenne til? For eks. bruker klienten nattøy? Sover med lys på? Toalettbesøk om natta? Spesielle vaner i forbindelse med morgenstell? Dusjer hver morgen, eller flere ganger i uka? Ruller klienten håret? Barberer klienten seg selv? Matvaner: Er det spesielle ting i forhold til mat og drikke det er viktig for personalet å vite om? Matvareallergi? Spesiell mat klienten liker/ikke liker (også middagsmat). Type melk drikker klienten, kaffe te, kakao? Smør han/hun selv? Er klienten vant til å spise sammen med andre? 14. SAMVÆR MED ANDRE: Har vår klient vært utadvendt og glad i å prate kontaktsøkende, eller mer innadvendt likt å være for seg selv? Har han/hun vært den som lyttet mer enn den som selv tok ordet? Er det noe som er viktig for oss å vite?

15. AKTIVITETER: Er det noen aktiviteter vår klient spesielt liker å delta i? Er det aktiviteter som spesielt ikke vil bli likt? Har klienten f.eks. likt å gå turer eller å kjøre bil? 16. TIDLIGERE SYKDOMMER: Gi en kort beskrivelse av type sykdom. Har klienten tidligere vært innlagt på sykehus angi hvilket sykehus og årstall?

17. ANDRE OPPLYSNINGER: Vi legger her særlig vekt på gode minner eller ting/hendelser vår klient likte å fortelle om mens han/hun var frisk.