Styremøte i Norsk senter for bioenergiforskning. Møtebok Torsdag 10. september 2009 kl 14.00 15.30 Sørhellinga 3.etg.

Styremøte i Norsk senter for bioenergiforskning. Møtebok Torsdag 10. september 2009 kl 14.00 15.30 Sørhellinga 3.etg. i møterom S 375 Til stede Adm.dir. Arne Bardalen, Skog og landskap Adm.dir. Harald Lossius, Bioforsk Rektor Knut Hove, UMB Senterdirektør Odd Jarle Skjelhaugen Saksliste 33-2009. Godkjenning av møtebok fra styremøtet 15. juni 2009 34-2009. Orienteringer - Prosjektsøknader Renergi og Natur&Næring 2. sept - Oppdrag for Forskningsrådet: Kunnskapsstatus biogass - Forskningsinfrastruktur Bioenergy Innovation Laboratory - Presentasjon ny nettside - Nyhetsbrev 1-2009 (4. juli) - Lunsjseminarer høsten 2009 - Besøk SLU 19.august - CenBio - IMTs undervisningslab for fornybar energi - RENERGI-styret til Ås 17. sept - Konferanser 35-2009. Husleie for laboratorium og kontorer 36-2009. Fagstrategi Biogass 37-2009. Koordinator for EU-prosjekter 38-2009. Bioenergikonferanse i regi av Bioenergisenteret 39-2009. Eventuelt. Vedlegg 1. Møtebok fra styremøtet 15. juni 2009 Saksdokumenter: 06. september 2009 Møtebok: 22. september 2009 Odd Jarle Skjelhaugen Senterdirektør 1 av 10

------------- Sak 33-2009. Møtebok fra styremøtet 15. juni 2009 Utkast til møtebok ble sendt ut via e-post til styremedlemmene 22.juni. Styremedlemmene har ikke meldt inn endringer. Vedtak: Møtebok fra styremøtet 15. juni 2009 godkjennes. Sak 34-2009. Orienteringer Prosjektsøknader til Renergi og Natur&Næring 2. sept Prosess: Info og forespørsel om ideer til søknader ble sendt til forskerne i juni. Arbeidsgruppa konkretiserte 6 mulige søknader 3. juli og fulgte opp skissene. Arbeidsgruppa møttes 14. august og gjennomgikk hvilke skisser det kunne bli noe av. Følgende søknader ble sendt: - Biomasse fra marginale områder. KMB. Prosjekteier Skog og landskap. Prosjektleder Bruce Talbot. - Bioenergiens rolle i framtidens energisystem. KMB. Prosjekteier IFE. Ås-forsker Erik Trømborg - Logging residues as a source of bioenergy; assessment of assosiated fungal spores and potential health risks. Prosjekteier Skog og landskap. Prosjektleder Gry Alfredsen - Trebruk for bedre klima og økt verdiskaping. BIP.Prosjekteier Norges skogeierforbund. Ås-forsker Gry Alfredsen - Saltsmelte pyrolyse. Prosjekteier UMB/IMT. Prosjektleder Espen Olsen - Landskapsvurderinger ved store biomasseuttak fra skog. Prosjekteier UMB/ILP. Prosjektleder Mari S.Tveit - Bærekraft i jordbruket. Bioforsk. Prosjektleder Audun Korset Andre prosjekter: - Odling för bioenergi, vattenmiljö och markvård. Interreg-søknad oktober. Prosjekteier AgroTech AS i Danmark. Ås-forsker Tormod Briseid - Mulighetsstudie biogass, et oppdrag fra Avfall Norge. Ås-forskerne takket nei pga manglende kapasitet. Oppdrag for Forskningsrådet: Kunnskapsstatus biogass Programmet Natur&Næring skal lyse ut egen pakke på FoU-utfordringer knyttet til biogass fra landbruket. Grunnlaget er St.m 39 Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen. Forskningsrådet ber om hjelp til å utrede og foreslå forskningsoppgaver i utlysningen. Forespørsel om å lage utredningen er stilet til Ås-miljøet ved O.J.Skjelhaugen og Trondheimsmiljøet ved L.Sørum. Vi må gi et anbud innen 21. september. Økonomisk ramme er NOK 400.000. Første versjon for kommentarer skal foreligge 15.desember. Utredningen skal være ferdig 15.januar 2010. Søknad om forskningsinfrastruktur Bioenergy Innovation Laboratory av 4. juni Forskningsrådet melder at ekspertpanelene forventes ferdig med sin jobb medio september, at melding om hvem som går videre til full søknad kommer primo oktober, og at frist for full søknad blir på nyåret. 2 av 10

Presentasjon ny nettside Gjort på skjerm under møtet. Innkallinger med saksliste til styremøter og møtebøker legges ut. Likeså kort omtale av prosjektsøknader og innvilgede prosjekter, som nyheter. Nyhetsbrev 1-2009 (4. juli) Er lagt ut på nettsida. Lunsjseminarer høsten 2009 Bioenergisenteret inviterer forskere og interesserte studenter til faglig og sosialt lunsjseminar i Sørhellinga-auditoriet. Tirsdag 22. september kl 11.30 12.15 Full rulle og høyt trykk. Forbehandling av biomasse med damp under trykk. v/ Svein Jarle Horn Tirsdag 6. oktober kl 11.30 12.15 Bærekraft (og) bærekraft Bærekraftig hva defineres? v/ Per Kristian Rørstad Tirsdag 3. november kl 11.30 12.15 Ser ikke skogen for bare trær. Bioenergi og bærekraftig langsiktig skogforvaltning en økologisk mulighet? v/ Nikolas Clarke. Tirsdag 1.desember kl 11.30 12.15 Søppel på tanken Matavfall kan bli biogass og fullverdig gjødsel. Energien i matrestene utnyttes til produksjon av metan. v/ Trond Knapp Haraldsen Besøk SLU 19. august Pressmeddelande 2009-08-27 från Sveriges lantbruksuniversitet: Samarbetsavtal mellan norskt bioenergiprogram och MicroDrivE Forskningsprogrammet MicroDrivE vid institutionen för mikrobiologi, SLU i Uppsala, har inlett samarbete med norska forskare från Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), Bioforsk och Cambi A/S. Samarbetet inleddes med forskningsseminarium och planering av gemensamma projekt den 19-21 augusti då tio forskare från Norge besökte SLU. I Norge satsas nu betydande resurser på bioenergi-forskning. I våras beviljade bland annat Norges Forskningsråd cirka 20 MNOK till det fyraåriga forskningsprogammet "Biomass to Biogas" vid UMB. Micro- DrivE deltog i ansökan som utländsk partner och två av programmets forskare kommer att anställas som gästprofessorer/forskare vid UMB på 20 procent vardera. Norska doktorander och studenter erbjuds också möjligheter att delta i forskningsprojekt vid MicroDrivE-laboratorier i Uppsala. Ytterligare upplysningar: Professor Johan Schnürer, programchef MicroDrivE Professor Vincent Eijsink, programansvarig för "Biomass to Biogas" Senterdirektør Odd Jarle Skjelhaugen, Norsk senter for bioenergiforskning CenBio Nesten alle konsortieavtaler er signert. Annual Work Plan 2009 er ferdig og sendt til CenBio styret. Centre Management Team er i funksjon. Kontrakt med Forskningsrådet er påbegynt. Flere av forskerne har startet. IMTs undervisningslab for fornybar energi UMBs Institutt for matematiske realfag og teknologi IMT er i ferd med å oppgradere sin undervisningslab for fornybar energi. Skal vise hele 3 av 10

verdikjeder og muligheter for å kombinere energi fra ulike kilder på smarte måter. Kan bli en fin lab å vise fram til besøkende. Bioforsk og Skog og landskap er velkommen med med ideer, kunnskap og evt demo-utstyr. RENERGI-styret til Ås 17. sept Har invitert seg selv. Styret har satt av tiden fra kl 14 til CenBio. Lars, Einar, Odd Jarle deltar. Besøk til en av lab ene våre lagt inn i programmet. Konferanser - NoCC Nordic Climate Cluster, som består av ca 20 norske og svenske bedrifter, har anvendelse av biomasse til bl.a. energi som en av sine samarbeidsområder. Bioenergisenteret var vertskap for en NoCC workshop på Ås 20. august. Blant prosjektforslagene som kom ut av gruppearbeidet var Karakterisering av råvarer og Nye metoder for effektivisering av innsamling av virke. Følges opp av senterdirektør. - Zero konferansen Gardermoen 28-29-september. En meget stor konferanse med mange stjerner. Vurderer å delta med en stand. -NEREC (North European Renewable Energy Congress) Lillestrøm 6. -8. oktober. Vi deltar med stand, senterdirektør er med i programkomite. - Bioenergidagene Trondheim 23.-24. november. Deltar med stand og folk. Vedtak: Informasjonen tas til orientering.. Sak 35-2009. Husleie for laboratorium og kontorer UMB har innført husleie for alle sine enheter. Bioenergisenteret kan betraktes som en slik enhet. Det er Drifts- og service avdelingen (DSA) ved UMB som handterer ordningen. Denne saken handler om leie for lokaler som eies av UMB, og som disponeres av Bioenergisenteret: en biogass-lab og kontorer for senterledelsen. Leie for biogasslaboratorium Biogass-forskerne bruker nå lokaler i SusCrofa som midlertidig biogass-lab inntil en varig lab kan etableres i et annet lokale på campus om ca 3 år.. Lokalene er satt i stand av DSA og ble tatt i bruk 1. juni 2009. Arealet er på 221 m 2, og årsleien er 850 kr/m 2 (fritatt for mva). Leien inkluderer fellesareal, toalett og spiserom. I tillegg belastes strøm og vann etter forbruk, estimert til 4.000 kr /md inkl mva. Kostnaden for 7 md i 2009 blir 150.500 kr. For et helt år i 2010 blir leien 258.000 kr. Leie for kontorer til senterledelsen Bioenergisenteret bruker nå to kontorer á 12 m 2 i Sørhellinga. Årsleien er på 1.500 kr/m 2 (fritatt for mva). Driftskostnader (energi, renhold, vaktmester, felleskostnader, møterom) for hvert kontor er 10.500/år. For 2009 blir samlet kostnad for to kontorer (12 og 4 md) 38.000 kr. For et helt år i 2010 blir leien 57.000 kr. Diskusjon Ved å bruke senteret som faktureringskanal for husleie for lokaler som minst to av sentereierne bruker så vil det styrke forskningssamarbeidet over institusjons- 4 av 10

grensene. Lab en vil da reelt være en felles ressurs. Det samsvarer også med de prosjektene som nå er finansiert sammen med industriaktører, der er det lagt opp til tett samarbeid mellom forskere fra Bioforsk og UMB. Siden biogass-lab en stort sett brukes av forskere fra Bioforsk og UMB kan det være et alternativ at bare disse to partene dekker husleien. Lokalene er imidlertid tilgjengelige også for Skog og landskaps forskere. Til sammenligning; eierne av Bioenergisenteret er de samme som eierne av SKP. Der fordeles kostnader på de tre eierne etter en fast modell relativt uavhengig av hvem som bruker lokalene det enkelte år. Et år er det en eier som har størst fordel, et annet år er det en annen. Senterdirektørs tilråding For å styrke samholdet mellom forskerne og gjøre det lett å opptre rasjonelt overfor industripartnerne våre tilrår senterdirektøren at Bioenergisenteret opptrer som leietaker av biogass-lab en og at husleien deretter belastes sentereierne etter vår vanlige fordelingsmodell. Den samme fordelingen kan brukes for leie av kontorer til senterledelsen. Vedtak: Bioenergisenteret fungerer som leietaker for lokaler til biogasslaboratorium og kontorer til senterledelsen fra 2010. Leiekostnader og kostnadsfordeling mellom sentereierne legges inn i senterbudsjettet for 2010. UMB krever ikke leie for disse lokalene for 2009. 36-2009. Fagstrategi Biogass (i stikkordsform) Status - Vår kompetanse mye etterspurt - Utydelig faglig prioritering og spissing - Bra nettverk i Norge (industri, kommuner og interkommunale selskaper, bransjeorganisasjoner, myndigheter og FoU-institusjoner) - Er i ferd med å bygge opp FoU-nettverk i Sverige og Danmark - Bra prosjektportefølje, kapasitet oppbrukt, lite tid til å søke nye prosjekter - For få prosjektsøknader - Mye konsulentvirksomhet, kan ta ressurser fra langsiktig FoU - For få vitenskapelig artikler - For få drivere (lokomotiver) blant forskerne - For få doktorgradsstudenter Hvor vil vi være om tre år? - Prosjektportefølje: Doblet ift med 2009, målt i økonomisk omsetning - Type prosjekter: Mer FoU og mindre konsulentvirksomhet - Internasjonalt: 2 nordiske prosjekter og 1 EU prosjekt - Produksjon: Minst 1 vitenskapelig artikkel per forskerårsverk - Kapasitet: 5 nye heltids forskere - PhD: 5 doktorgradsstudenter Faglige prioriteringer Høy prioritet - Råvare (kvalitet, blandinger); har godt grunnlag 5 av 10

- Forbehandling (damp, enzymer, annet); har godt grunnlag - Mikrobiologi inkl bruk av DNA-teknologi; har en del, viktig å bli bedre - Biorest (kvalitet, anvendelse om gjødsel); har godt grunnlag - Biogass og klimaeffekter; har noe kompetanse, er betydelig etterspurt, bør styrkes gjennom samarbeid mellom kompetansemiljøene på campus Lavere prioritet, utvikle samarbeid med andre kompetansemiljøer - Prosessteknologi; har noe, bør styrke det nordiske samarbeidet - Logistikk + økonomi + LCA; har en del, bør utvikle samarbeid med andre Tiltak 1. Prosjektsøknader - Ideer til viktige prosjekter utvikles og nedfelles i 2-3-siders notater uavhengig av utlysninger. De tas fram når utlysningene kommer og når vi får forespørsel om innspill til nye programmer. Gjøres på norsk, nordisk og EU nivå. - Våre beste drivere og søknadsskrivere støttes og avlastes slik at de får tid til å skrive og trekke med seg andre. Tiltak 2. Vitenskapelige artikler - Produksjonen bør etterspørres av sentereiernes ledelse. - Økonomiske ressurser til å publisere bygges inn i alle prosjektsøknader. - Publisering planlegges samtidig med planleggig og oppstart av forsøk Tiltak 3. Rekruttering og kapasitet - Nye forskere og doktorgradsstudenter finansieres hovedsakelig gjennom eksternfinansierte FoU-prosjekter, men også gjennom interne prioriteringer hos sentereierne. (Viktig å starte opp dette umiddelbart siden mangel på kapasitet er en hovedbegrensning for å øke prosjekttilgangen, begrensningen ligger ikke på manglende mulig offentlig finansiering eller private oppdrag) - Gruppen gjøres mer robust ved at flere av våre forskere deltar på konferanser og styrker sine nettverk. Tiltak 4. Internasjonalisering - Styrke det faglige samarbeidet i Norden gjennom bruk av gjesteforskere og II-stillinger og etablering av felles prosjekter. - Styrke kontakten med kompetansemiljøer i Europa, særlig i Tyskland og Nederland, ved å holde foredrag på konferanser og delta i nettverk som biogassgruppen til IEA. Tiltak 5. Laboratorier - Bygge opp felles laboratorier av høy standard og sikre økonomi og rutiner slik at de holdes på et høyt nivå. (Gode laboratorier er en forutsetning for å styrke rekrutteringen av forskere og doktorgradsstudenter) Arbeidsgruppa 4. september Arbeidsgruppa savner en konkurrentanalyse og en angivelse av hvilke personer som tar ansvar for de ulike tiltakene. Gruppa foreslår at vi lager en samlet strategi for Bioenergisenteret der alle satsingene inngår, gjerne med utgangspunkt i samarbeidsavtalen mellom sentereierne, og at Biogass-strategien innpasses i den. 6 av 10

Senterdirektørs tilråding I strategiarbeid er ofte prosessen like viktig som selve strategien. Foreliggende strategi synes å være godt egnet for videre prosess i gruppa. Tiltakene bør konkretiseres ytterligere. Vedtak: Fagstrategi for faggruppe Biogass godkjennes. Den settes i verk umiddelbart. Senterdirektøren bes om å sørge for konkretisering av tiltakene. 37-2009. Koordinator for EU-prosjekter Hvorfor drar vi i gang nå? - Samarbeidsavtalen mellom eierne av Bioenergisenteret sier at Senteret skal bli en etterspurt internasjonal samarbeidspartner og at Senteret må legge stor vekt på produksjon av vitenskapelige artikler og oppbygging av en internasjonal prosjektportefølje. - Vi har nå plattformen CenBio med flere store randprosjekter, vi har fått noe bioenergi-lab penger og søker om mer, og mange næringsaktører er tilknyttet prosjektene. Dette er et bra startgrunnlag. - Det tar flere år å bli god på EU-finansiert forskning og å komme med i det gode selskap. Vi har nå god mulighet til å hente erfaringer fra institusjoner som har lyktes. - Forskningsrådet er tydelig på at nasjonal og europeisk forskning skal styrke hverandre. Et prosjekt innvilget fra EU utløser også norske midler. Også St.meld. nr 30 fra KD, Klima for forskning (Forskningsmeldingen) er tydelig på at norske forskere og næringsaktører bør samarbeid med EUpartnere om forskning og utvikling. Nåværende prosjektportefølje (hentet fra EUs prosjektbase) - Tema Energy 94 aksepterte prosjekter, med norsk deltagelse i 18. Sintef er involvert i 6 av disse, og koordinerer 2 av dem. UiO er med på 3 prosjekter, og koordinerer 1 av dem. IFE er med på 3 prosjekter, men koordinerer ingen. NTNU er med på 5, koordinerer ingen. Ellers deltar Bellona, StatoilHydro, IFE, CO 2 -Globall AS, Gassco AS, SIFO (koordinerer det ene prosjektet de er med på), Veritas, Kjeller Vindteknikk, Nordic Energy Research, Ceramic Powder Technology. Et søk innen bioenergi viser at begrepet Biofuel er omtalt i 32 prosjekter, hvorav Norge (Sintef og NTNU) er med på 2. Biomass er omtalt i 50 prosjekter, hvorav Norge (Norconserv, IFE, NTNU og NILU) er med på 4. Av disse 82 prosjektene er Bioenergy omtalt i 11. - Tema Environment 108 prosjekter på gang, hvorav Norge er med i 35. Her finner vi Bioforsk som har 2 prosjekter og koordinerer det ene, og UMB med 1 prosjekt. Ellers er NINA, NILU, NIVA, UiO, UiB, UiT, Nansenstiftelsen, Geoteknisk institutt, Høgskolen i Hedmark (!), Havforskningsinstituttet, Folkehelseinstituttet, SINTEF, Norske Skogindustrier og Meteorologisk institutt med på ett eller flere prosjekter. 7 av 10

- Tema KBBE KBBE står for Knowledge Based Bio Economy og er egentlig et annet navn på temaet Food, Agriculture, Fisheries and Biotechnology. Her er 114 prosjekter, med norsk deltagelse i 21. Skog og landskap er med på 1 prosjekt. Ellers er det deltagelse fra UiB (4), Nofima, Havforskningsinstituttet, Matforsk, NTNU, Sintef (også som koordinator), UiT, NVH, Marine Harvest, NINA (koordinerer det ene prosjektet de er med på), NILU, Nordlaks, Tommen Gram Folie AS, Norconserv, Folkehelseinstituttet, Skretting Aquaculture Research. - Sum Ås Bioforsk har 2 prosjekter innen Environment og koordinerer 1 av disse. UMB har 1 prosjekt innen Environment + 1 SME-prosjekt. Skog og landskap har 1 prosjekt innen KBBE. Vi er ikke synlige i EUs bioenergi-prosjekter. Den årlige omsetningen fra disse prosjektene er omtrent NOK 2 millioner. Det kan nevnes at Norge totalt har vært med på 1700 søknader i FP7 hvorav 270 er innvilget. Det gir en tilslagsandel på 16 %. Mål for Bioenergisenterets EU-satsing - Minst en søknad i året fram til FP7 avsluttes i 2013. - Vi skal stille som koordinator på minst en av disse fire søknadene. - Minst en av disse blir fullfinansiert. Oppgaver - Lage målrettet og spisset landsiktig strategi med handlingsplan som bygger på forskeres ambisjoner og kost-nytte vurderinger for vår bioenergiforskning og for våre bedriftssamarbeidspartnere. - Bygge og styrke strategiske nettverk og konsortier slik at vi kan påvirke utlysningstekster og forberede søknader på et tidlig stadium. I nettverket inngår EUs Teknologiplattformer og COST- og IEA-grupper, samt grupperinger innen Nordisk energiforskning. - Prioritere hvilke temaer vi bør søke på. Det gjøres sammen med senterets faggrupper. - Ta initiativ til konkrete søknader sammen med forskerne i senteret og bidra med skrivehjelp og strategiske vurderinger. - Initiere forsker- og doktorgradsstudent-mobilitet begge veier. EU-koordinator For å få trykk på EU-arbeidet foreslås at Bioenergisenteret knytter til seg en EUkoordinator. Bjørn Langerud er en kandidat til denne jobben. Han og hans arbeidsgiver er forespurt og har gitt positiv tilbakemelding. Begrunnelsen for å forespørre Langerud er at han - har god faglig kjennskap til bioenergiforskningen på Ås og i Norge ellers. - har vært med på å bygge Bioenergisenteret og CenBio. - har vært involvert i EU-prosjekter siden andre og tredje rammeprogram, og har sittet i COST Technical Committee i drøyt 10 år. - er godt kjent med Forestry Technology Platform og Biofuels Techology Platform som begge er drevet av industriaktører. - har evaluert EU-søknader i Brüssel. - arbeider nå med forskningsfinansiering generelt, inkludert EU-søknader, for Skog og landskap. 8 av 10

- tar ansvar og har vist evne å dra slike lass, bl.a. som skriver av den storskala infrastruktursøknaden Bioenergy Innovation Laboratory som ble sendt til Forskningsråde i vår.. - er motivert for oppgaven Arbeidsgruppa 14. august Gruppa støttet forslaget om å gjøre konkrete grep for å komme i sterkere inngrep med EU-finansiert forskning. Gruppa mente at det er viktig å lage en god strategi og handlingsplan, og at det er en fordel om prosjektene kan ha nytteverdi for industripartnerne våre. Senterdirektørs tilråding For å lykkes med å bygge opp en større portefølje av prosjekter finasiert av EUs rammeprogrammer kreves en betydelig faglig og administrativ langsiktig innsats. God produksjon av vitenskapelige artikler er en forutsetning for å kunne bli med i ønskede konsortier og bør dermed ligge til grunn når vi skal peke ut områder innen bioenergi som vi skal satse på overfor FP7. Bioforsk, Skog og landskap og UMB har generelle rådgivere for EU-finansiert forskning. For Skog og landskap sin del er det Langerud som gjøre denne jobben. Ved å knytte ham til Bioenergisenteret som EU-koordinator får også de to andre sentereierne bedre hjelp til EU-forskning innen bioenergiområdet. Med en egen EU-koordnator for Bioenergisenteret får vi får mer trykk på både det strategiske arbeidet og den direkte hjelpen til forskerne i form av døråpning til konsortier, konkret skrivestøtte og hjelp til kvalitetssikring av søknadene. Erfaringer fra EUfinansiert forskning på campus tyder på at forskerne kommer med når de ser at de ikke blir sittende alene med søknadene og det administrative arbeidet. Et alternativ er å bare bruke det generelle støtteapparatet som som nå finnes hos de tre sentereierne. Erfaringer viser imidlertid at det da ikke er lett å skape et produktivt og målrettet samarbeid, siden aktørene har ulike ønsker og prioriteringer. Vedtak: 1. Styret ber senterdirektør å prioritere arbeidet med å søke EU-prosjekter og støtter de foreslåtte tiltakene. 2. Styret ser også behovet for å styrke kapasiteten på dette området. Styret er positive til Bjørn Langerud ved Skog og landskap knyttes til Bioenergisenterets virksomhet på området. Han rapporterer i den sammenheng til senterdirektøren. Rammene for dette bidraget fra Skog og landskap, både i omfang og organisering, avklares med direktøren ved Skog og landskap. 3. Senterdirektør bes å utnytte mulighetene for å få prosjektetableringsstøtte (PESmidler) fra Forskningsrådet. Sak 38-2009. Bioenergikonferanse i regi av Bioenergisenteret Behov for en konferanse Formen på arrangementet er endret fra et medieseminar omtalt i styresak 24 av 18. mars 2009 til en konferanse. Siden mars synes behovet for en slik konferanse å ha 9 av 10

blitt større sett ut fra a) det profilerings- og markeringsbehov Norsk senter for bioenergiforskning har, b) den generelle samfunnsdebatten innen senterets arbeidsområde, c) den politiske utviklingen knyttet til fornybar energi og virkemidler, som for eksempel grønne sertifikater, og d) viktigheten av å formidle ny kunnskap fra forskningen. Behovet for å posisjonere seg for å stå bedre rustet i en fremtidig konkurranse om ressurser og tildeling av oppgaver vil bare øke. I det hele synes de aktiviteter senteret er involvert i å bli mer og mer aktuelle, og det gir et fint utgangspunkt for en bioenergikonferanse på Ås. Temaer Temaene bør avspeile den vitenskaplige aktiviteten i senteret og hos våre samarbeidspartnere, og den samfunnsdebatten vi har innen bioenergi i Norge og i utlandet. Konferansen bør ta for seg bioenergi i et lenger tidsperspektiv enn det vi i dag ser på mange tilsvarende konferanser. Konferansen kan ta utgangpunkt i: - De unike aktivitetene ved Bioenergisenteret - De unike samarbeidsaktivitetene vi har med andre miljøer - De mest interessante trendene nasjonalt og internasjonalt innen bioenergi Målgrupper Ut fra behovet for en bred profilering er følgende målgrupper aktuelle: - Departementer og offentlige instanser - Næringsliv inkl. konsulentbransjen - Vitenskaplige institusjoner og forskere - Primærnæringer - Media Medieprofilering Graden av mediedekning av konferansen vil være ett av suksesskriteriene. Dette bestyr at man må utarbeide nyhetssaker som kan selges inn i forkant av konferansen, men som ikke offentliggjøres før på selve arrangementet. Slike nyheter bør fortrinnsvis ta utgangspunkt i senterets egen forskning eller aktivitet. Tidspunkt På grunn av de mange konferansene i 2009 innen temaet bioenergi synes det klart at vår bioenergikonferanse må forskyves til 2010. Pr dags dato foreligger det ingen oversikt over hvilke eller andre relevante arrangementer som er planlagt til neste år. Dette betyr at tidspunktet må fastsettes senere, mars kan være aktuelt. Vedtak: Senterdirektøren utarbeider program med budsjett for en bioenergikonferanse på Ås i mars 2010 som sendes styremedlemmene for merknader. Sak 39-2009. Eventuelt Neste møte flyttes fra tirsdag 12. november 2009 kl 14.00 15.30 til torsdag 19. november kl 09.00 10.30 i Sørhellinga S375. 10 av 10