Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu
Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner Kraft/varmeproduksjon Trender og utfordringer
Klima FN: FNs fjerde hovedrapport av 2007 anslår at en begrensning av temperaturøkningen til 2,0 2,4 C vil kreve at de globale klimagassutslippene i 2050 ligger 50 85 % under nivået i 2000. Klimameldingen St.meld. nr. 34(2006-2007) at Norge fram til 2020 påtar seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 at Norge skal være karbonnøytralt i 2050 Klimaforliket 17.januar 2008 å bli et karbonnøytralt samfunn i 2030. om lag 2/3 av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt.
Klimagassutslipp Agder 1991-2006
Prosessutslipp
Klimautslipp mobil forbrenning
Prognose klimagassutslipp 2020
Energi Øke kraft/varmeproduksjonen basert på fornybare energikilder 2-3 TWh Effektivisere energibruken 10-20 % Utfasing av oljekjeler, oljekaminer 10 15 % reduksjon i klimagassutslippet
Energiforbruk 2000-2006
Energiprognose Agder 2020
Energi- og klima EU Målsettinger innen 2020 20 % reduksjon i klimagassutslipp 20 % økning i bruk av fornybar energi, mål om 10 % fornybar energi for mobil forbrenning 20 % energieffektivisering Fornybardirektiv => vil legge føringer for det videre arbeidet med grønne sertifikater i Norge Norge Enova, utarbeidet veileder for energi- og klimaplaner samt de gir økonomisk støtte til både plan og videre forprosjekter Regjeringen har foreslått krav om at alle kommuner her egen energi- og klimaplan innen 1.1.2010.
Energi- og klimaplaner på Agder Ferdigstilt plan Knutepunkt Sørlandet (Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla) Arendal Flekkefjord Kristiansand, Vennesla Delplan bioenergi Lindesnes, Marnardal Plan under utarbeidelse Froland, Tvedestrand, Bykle og Åseral Listerregionen (Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal) Grimstad og Risør Valle, Mandal, Evje og Hornnes, Gjerstad, Vegårshei
Visjoner i Agder Utviklingen i Arendal kommune skal baseres på prinsippene for bærekraftig utvikling Arendal kommune karbon-nøytral drift Knutepunkt Sørlandet benytter bare fornybar energi, og utslippet av klimagasser ligger på et bærekraftig nivå Lister-regionen En ambisiøs energiregion
Energi- og klimaplan Analyser Kraftproduksjon Varmeproduksjon Energiforbruk i kommunale bygg Landbruk Næringsutvikling CO2-binding i skog Areal og transport
CO2 binding i skog 50 % av tørrstoffet i eit tre er karbon. I 1 m3 trevirke er det ca 450 kg tørrstoff, avhengig av treslag. For å binda 1 kg karbon trengs det 3,7 kg CO2 frå lufta. Det medfører at det i 1 m3 trevirke er bundet ca 800 kg CO2, litt avhengig av treslag. Årlig tilvekst Agder 650 000 m3
Energiressurser og kraftproduksjon Agder
Satsingsområder Ny fornybar kraftproduksjon Varmeproduksjon Areal- og transportplanlegging Holdningsskapende arbeid Energieffektivsering
Analyser ENØK i kommunale bygg Normtallsanalyse, sammenligner energiforbruk per m 2 med normtall fra Enova Sparepotensial i kwh/år Områdeanalyse varmeproduksjon vurdering av område der et aktuelt alternativ er å benytte biobrensel (flis/briketter/pellets) til oppvarmingsformål Areal- og transportplanlegging Kraftproduksjon energiressurser som ikke er utnyttet
Trender og utfordringer Økt fornybar kraftproduksjon Kapital Lønnsomhet Nettkapasitet Biogassproduksjon fra trevirke, avfall og gjødsel Teknologi Effektiv energibruk Web-basert energiledelse og oppfølging Lavenergiboliger og passivhus
Det klimanøytrale Sørlandet Totalt klimagassutslipp : 1,8 mill tonn Utfasing av olje: 0,25 mill tonn Eksport av ren energi: 3,50 mill tonn CO2 binding i skog?(tilvekst 650 000 m3) Fornybart drivstoff 0,09 mill tonn Jernbane Mandal Arendal?
Enova Program for fjernvarme Infrastruktur Fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbruker Utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen Nyetablering Etablere ny infrastruktur for fjernvarme og tilhørende fornybar energiproduksjon Omfatter også konvertering av eksisterende varmesentraler til fornybar grunnlastproduksjon (etablert før 1.1.2008) Fremme nyetablering av fjernvarme Utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen Lokale energisentraler Programmet er rettet mot lokale energisentraler for flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg Støtte til aktører som etablerer ny varmeproduksjon basert på fornybar energikilder Aktuelle søkere er aktører fra sektorene energi, skog, og bygg
Klimagassutslipp per innbygger, 2006 Totalt klimagassutslipp 2006 for Froland kommune: 21 047 tonn CO 2 -ekvivalenter
Prognose klimagassutslipp, inkludert industri Froland kommune Stasjonær forbrenning (Kilde: Energiprognosen fra den lokale energiutredningen 2007 og Enova) Transport 1,5 % økning per år (Kilde: SFT) Avfallsdeponi 3 % reduksjon per år (Kilde: SFT og Klimameldingen til stortinget)
Kundegrunnlag: Mjølhusmoen, Osedalen, Songe Alternativ I: Mjølhusmoen Totalt Alternativ 2 GWh II: Alt. I + Osedalen/ Songe Totalt 2,8 GWh
Tiltaksdelen Symboler som viser innflytelse Kommunen har ansvar for å gjennomføre tiltaket Kommunen sammen med andre kan gjennomføre tiltaket. Kommunen har ingen påvirkning på tiltaket Symboler som viser tiltakets prioritet o Høyt prioritet tiltak o Prioritert tiltak o Mulig tiltak
Eksempel på tiltak fornybar kraftproduksjon 1.1 Satsingsområde Fornybar kraftproduksjon 1.1.1 Status Kraftproduksjon per 2008: GWh/år Mulig ny kraftproduksjon: GWh/år Klimagassutslipp: kraftproduksjon fra vannkraft gir ingen klimagassutslipp 1.1.2 Utfordring Produsere mer kraft fra fornybare energikilder i regionen 1.1.3 Tiltak Tiltak 1 Regional vindkraftplan o Beskrivelse: Lage en regional vindkraftplan som innebærer en samlet strategi for utbygging. Målsetting: Økt fornybar kraftproduksjon med X GWh Indikator: GWh/år fornybar kraftproduksjon Tidsperiode for gjennomføring: Innen 2010 Kommunalt ansvarlig: Teknisk avdeling kommunen Andre aktører: Private utbyggere Kostnadsvurdering: Ca. 250 000 NOK
Lavutslippsutvalget Tiltak 1: En klimavettkampanje Tiltak 2: Lavutslippsutvalgets teknologipakke Tiltak 3. Innfasing av lavutslippskjøretøy Tiltak 4: Mer CO2-nøytralt drivstoff Tiltak 5: Redusert transportbehov Tiltak 6: Innfasing av lavutslippsfartøy Tiltak 7: Energieffektivisering i bygg Tiltak 8: Overgang til CO2-nøytral fyring Tiltak 9: Innsamling av metangass Tiltak 10: CO2-håndtering i store punktutslipp Tiltak 11: Forbedringer i kraftkrevende industri Tiltak 12: Elektrifisering av sokkelen Tiltak 13: Utbygging av ny fornybar kraft Tiltak 14: CO2-håndtering i fossile kraftverk Tiltak 15: Opprusting av el-nettet
Prognose 2020 - forutsetninger Utgangspunktet er et scenario som bygger på en modifisert prognosemodell fra Enova Formålet er å vise en mulig utvikling av energiforbruket Parameter som inkluderes i modellen er: Utvikling i innbyggertall Utvikling i energipriser (elektrisitet, olje, gass og biobrensel) Uvikling i kjøpekraften (forbruksutgift = disponibel inntekt sparing) Data er hentet fra ulike kilder Prognose for innbyggertall, SSB Prognose for energipris (elektrisitet, olje/gass), Enovas prognosemodell Biobrenselpris 2004, SSB Elastisitet for energipris og elastisitet for kjøpekraft, Enovas prognosemodell Det tas hensyn til kjente utbyggingsplaner Det legges inn planer om utbygging av nærvarme/fjernvarme
Prognose endringer i forutsetninger I PROGNOSEN Elektrisitetspris 22-27 øre/kwh kraftpris 41,95 øre/kwh nettleie og avgifter for husholdningskunder 22,25 øre/kwh nettleie og avgifter for kunder i tjenesteytende sektor Oljepris kurs 1 $ = 6,07 NKR pris rundt 40 $/b Biobrenselpris 2004: ca. 50 øre/kwh PER HØST 2008 Elektrisitetspris, snittet i 3.kvartal 2008 i Norge 88,8 øre/kwh 38,3 øre/kwh kraftpris 50,5 øre/kwh nettleie og forbruksavgift på elektrisk kraft og merverdiavgift for husholdningskunder Oljepris kurs 1 $ = 5,9 NKR pris rundt 79-90 $/b (OECD) Biobrenselpris 2008 ved=, flis=, pellets=