Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Like dokumenter
Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet. Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl.

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Vil våre sjøfugler overleve?

og noen utfordringer for identifikasjon av SVO

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

Resultater i store trekk

Vil våre sjøfugler overleve?

Tilstanden for norske sjøfugler

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Hva styrer lundebestandene i Nordøst-Atlanteren? Tycho Anker-Nilssen

Status for sjøfuglene i Norge

Hva skjer med våre sjøfugler?

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Havtemperatur (C)

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Tareskogens betydning for sjøfugl

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag

Nytt klima for sjøfugl?

ArirWRLD fflrr. 515 V OPPDir i). noen norske sjøfuglbestander. Kjell Einar Erikstad Tycho Anker-Nilssen Rob T. Barrett Torkild Tyerraa

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

SEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Om sjøfugl - for et rikere hav

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet

SEAPOP. De ti første årene

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet

Lundens populasjonsøkologi på Røst

Offshore vind og sjøfugl

Ryper del 2. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Tidsseriestudier av sjøfugler i Røst kommune, Nordland

Levedyktighetsanalyser for norske lomvibestander

Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering

SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver. Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt

Elgen og klimaet. Innhald

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet

Tenk å kunne se at evolusjon

Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes

Prioritering av sjøfugl ved akutte forurensningshendelser

Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav

Mette Skern-Mauritzen

Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder

Sjøfugl i Norge 2017 Resultater fra programmet

SEAPOP PROSJEKTKATALOG

Hønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Sjøfugl i Norge 2018 Resultater fra programmet

Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

«Marine ressurser i 2049»

Kolmule i Barentshavet

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Hekkeinvestering og voksendødelighet

Den lange veien til kunnskap

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

Kolmule i Barentshavet

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

Status for de pelagiske bestandene

KORTRAPPORT/BRIEF REPORT SERIES NORSK POLARINSTITUTT 2012

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver

Prosjektkatalog SEAPOP Prosjektkatalog Tycho Anker Nilssen & Hallvard Strøm (red.)

Rapport: SEAPOP på Rauna Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA)

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

Effekter av forurensning på bestandsutviklingen til måser. Kjell Einar Erikstad Tone Kristin Reiertsen

Krykkje på Melkøya. Sjøfugl i et industrianlegg. Geir Helge Systad og Sveinn Are Hanssen

684 OPPDRÅ\ Lundens populasjonsøkologi på Røst Status etter hekkesesongen NINA Norsk institutt for naturforskning

Faglig strategi

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Lundens populasjonsøkologi på Røst Status etter hekkesesongen 2001

Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen 1999

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Kjell Einar Erikstad (NINA), Sigurd Benjaminsen (NINA), Tone Kristin Reiertsen (NINA), Manuel Ballesteros (NINA), Hallvard Strøm (NP)

1616b Sjøfugl i Barentshavet - vurderinger av sårbare arter, bestander, områder og perioder basert på nyeste kunnskap (revidert utgave)

Transkript:

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017

Vi har god kunnskap om status til norske sjøfugl-bestander Vi har mange og lange tidsserier på viktige demografiske faktorer og diett Voksen overlevelse og hekkesuksess Hva er årsakene til bestandsendringene? Hvilke miljøfaktorer? Hva er de største truslene? Hvilke demografiske trekk driver bestandsendringene?

To viktige veier å gå 1) Forstå de demografiske drivkreftene 2) Forstå hvilke ytre faktorer som påvirker

Hvordan avdekke demografiske drivkrefter? Sjøfuglers bestandsvekst mest sensitiv mot endringer i voksen-overlevelsen Bør vi da ha størst fokus på områder og faktorer som påvirker voksen-overlevelsen? Eller? Hva bidrar mest til bestandsendringene endringer i voksen-overlevelsen eller hekkesuksess/rekruttering?

Hvilket demografisk trekk bidrar mest? Reproduksjon Voksen overlevelse To ulike metoder kan benyttes: Teste betydningen en endring i et trekk vil ha på bestandsveksten Teste det relative bidraget hvert trekk har på bestandsveksten Sensitivitets and Elastisitets analyser LTRE analyser

Eksempel: Krykkje på Hornøya 1990 1999: stabil periode 2000 2011: bestandsnedgang Reiertsen et al. 2013

Ulike demografiske rater i de to periodene 1990-1999 2000-2011 Breeding success 0.86 ± 0.08 0.47 ± 0.09 Adult survival 0.88 ± 0.03 0.85 ± 0.02 Både hekkesuksess og voksenoverlevelse lavere i perioden med bestandsnedgang Variabilitet større for hekkesuksess Reiertsen et al. 2013

Resultat Elastisitets- og sensitivitets analysene viste: Endring i voksen overlevelsen hadde størst betydning på bestandsveksten LTRE analysen viste: I nedgangsperioden bidro manglende rekruttering med 55% av nedgangen Mens voksen-overlevelsen bidro med 28% av nedgangen Viktig å ta høyde for faktisk variasjon i de ulike demografiske trekkene! Reiertsen et al. 2013

Hvordan avdekke årsaker? Årsaker kan være linket til ulike deler av årssyklusen eller ulike områder GLS + Demografi + Miljøparametre avdekke viktige flaskehalser

Årssyklus Hekkesuksess Diett Beiteadferd Timing Hekkesesong??? Mytetid??? Prebreeding Høst??? Vinter Voksen overlevelse Diett indirekte (SIA) Leveområder (GLS)???

Ulike områder, sesong og byttedyrs betydning 10 6 8x10 5 Capelin Thecosomata Adult survival 1,0 0,9 1,0 0,5 Capelin density 6x10 5 4x10 5 2x10 5 0,8 0,7 Adult survival 0,0-0,5 Thecosomata density -1,0 0 0,6 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 Year Lodde i Barentshavet + vingesnegl (thecosomata) i Grand Banks/Labradorhavet Forklarte 52 % av voksenoverlevelsen til Krykkje (Hornøya) Reiertsen et al. (2014)

Flerarts-prosjekt; Overlevelse alkefugler Hornøya Hvordan påvirker miljøet i og utenfor hekkesesongen arter som lever i samme koloni? Synkronitet i voksen overlevelse? Bayesiske Integrerte Populasjon Modeller (IPM) 1,1 Chart Title 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Surv razorbill Surv guillemot Surv puffin

Samme høst-område: SØ Barentshavet

Ulike vinter områder

Miljøvariabler Klima-variabler Oseanografiske variabler Byttedyr (fisk, dyreplankton) Årlige og sesongmessige data

Overlevelse hos lunde; økologiske mekanismer i ulike kolonier Hvordan påvirker miljøet i og utenfor hekkeområdet de ulike norske lundebestandene? IPM analyser GLS data + demografi/bestandstrender + miljøvariabler Hornøya, Hjelmsøya, Anda, Røst, Sklinna og Runde

1,2 Overlevelse hos lunde; økologiske Chart Title mekanismer i ulike kolonier 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Lunde Hornøya Lunde Røst

Oppsummering Årsaksstudier og studier av demografiske drivere er et av SEAPOPs satsingsområder de neste årene Benytte tidsserier på demografi, bestandstrender og diett Koble sammen med kunnskap fra GLS og miljøvariabler fra ulike leveområder Nytt analyse-verktøy (IPM) gir gode muligheter til studere bestander på tvers av kolonier og arter Avhengig av godt samarbeid med klimatologer, oseanografer, fiskeribiologer og populasjonsbiologer Fremtidig masse ny kunnskap om årsaker og drivkrefter

Takk for oppmerksomheten!