KULTURMINNEDOKUMENTASJON HETLEVIKSTRAUMEN

Oppdragsgiver: Oppdrag: 537057-01 Reguleringsplan Hetlevikstraumen Dato: 25.08.2016 Skrevet av: Kjersti Ingolvsdotter Vevatne Kvalitetskontroll: Kjell Arne Valvik KULTURMINNEDOKUMENTASJON HETLEVIKSTRAUMEN

Side 2 av 15 1 FORORD har startet arbeidet med å utarbeide reguleringsplan for Hetlevikstraumen i Bergen kommune. Hovedformålet med planarbeidet er etablering av boliger samt å tilrettelegge for allmenn bruk av strandsonen. Kulturminendokumentasjonen er utarbeidet av på vegne av. Christian Frønsdal har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Bergen, 20/09/2016 Kjersti I. Vevatne Arkeolog Christian Frønsdal Kvalitetssikrer

Side 3 av 15 2 BAKGRUNN Bakgrunnen for planarbeidet er ønsket om etablering av boliger i området. Tidligere planarbeid (rundt 2005) i området har stoppet opp, hovedsaklig med bakgrunn i hensynet til funksjonell strandsone og mangel på kvaliteter i foreslått strandsoneareal for offentligheten. Planområdet ligger i Laksevåg bydel i ved Hetlevikstraumen i sørenden av Bjørndalspollen. Loddefjord Lyderhornsveien Storavatnet Haakonsvernveien Bjørndalspollen Planområdet Hetlevikstraumen Figur 1. Ortofoto som viser planområdets beliggenhet Intensjonen med reguleringsplanen er å legge til rette for boligfortetting / tilgjengeliggjøring av strandsonen for allmennheten og regulere området slik at plankravet gitt i kommuneplanens pkt. 1 oppfylles. Størrelsen på lanområdet er 43,1 daa. Det ligger fem naust på østsiden av Hetlevikstraumen. To av disse ligger innenfor planområdet. Det ligger to boliger innenfor planområdet også. Boligområdet i Bjørndalsbrotet består i hovedsak av lavblokkbebyggelse med 2-3 etasjer, men det er også et par eneboliger i dette området. På vestsiden av Hetleviksstraumen ligger det tre blokker med 4 etasjer. På østsiden ligger det eneboliger og et par hytter. I Hetlevikåsen ligger det både rekkehus, vertikaldelte tomanns-boliger og eneboliger. Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til bebyggelse og anlegg, grønnstruktur og bruk og vern av sjø og vassdrag. Det er plankrav til planområdet. Se planbeskrivelsen for mer informasjon om gjeldende planer.

Side 4 av 15 Figur 2. Plankart. 3 MÅL OG METODE En gjennomgang av kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet skal ligge til grunn ved utforming av tiltaket. Som grunnlag er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder (tilgjengelig litteratur, SEFRAK og Askeladden). Dette notatet er en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på i forhold til kjente kulturminner og kulturmiljø i planområdet. Med kulturminner menes spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø og omfatter bl.a lokaliteter, steder og bygninger som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller samanheng. Tiltaksområdet er området som blir direkte påvirket av arealbeslag etter planen. Områder der man forventer at kulturminne og kulturhistoriske verdier kan bli påvirket av tiltakene er definert som influensområde. Influensområdet blir påvirket blant annet av tiltaket sin lokalisering og utforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. Influensområdet er vurdert til å omfatte det området som blir berørt direkte eller visuelt av tiltak.

Side 5 av 15 4 GENERELL KULTURHISTORIE Planområdet er del av gnr. 122 Bjørndal. Gården ligger sør for fjelltoppen Lyderhorn et kjent seilingsmerke langt tilbake i tid. Et av brukene har lagt nordvest for Bjørndalspollen som munner ut i Grimstadfjorden, men gården strekker seg like ned til Gjeddevatnet og bekken som renner derifra og ned i Kjerreidvika. Det antas at Bjørndal ble trolig ryddet i høymiddelalderen. Fra 1701 var det to brukere. Fra 1870 var det flere utskiftninger, da gjerne ved at husmannsplasser ble selvstendige gårdsbruk. Bjørndal hadde god jord og beitemarker, samt gode fiskeressurser i Bjørndalspollen (Bergen kommune 2014). Generelt sett er områdene rundt Bjørndalspollen kupert og skrint med myrer, mange vann og bekker. Figur 3. Gården Bjørndal i 1961. I forgrunnen er Bjørndalspollen. Kilde: Billedsamlingen UiB. Planområdet ligger i det som har vært utmarksområde sør for gården like øst for Hetlevikstraumen. Straumen er gårdsgrense mellom Bjørndal og nabogården Hetlevik gnr. 124. Bjørndal og Hetlevik hadde felles kastevåg for sildefiske. I Askeladden nasjonal database for kulturminner er det registrert få kulturminner i nærområdet til Bjørndal og Hetlevik. Under Skarpafjellet opp mot Lyderhorn ligger en langstrakt heller med smalt overheng (ID 55449). Her er det funnet kulturlag med beinrester og skjell. Sørvest for samme høyde ligger det krigsminner som ikke er fredet. Dette er en bunkers (ID 213032 og Tennebekk fangeleir (ID 212966) som antas være bygd i 1942. Her er det reist et minnesmerke over sovjetiske og norske falne. Sør for planområdet, i Mathopsvågen, er det funnet et skipsvrak trolig en fiskebåt som er ca. 70-90 fot lang (ID 123054). Funnet er ikke fredet.

Side 6 av 15 Figur 4. Kartutsnitt som viser områder sør for Lyderhorn og Loddefjord. Kulturminner med ID-nummer er markert. Plassering av planområdet viset med rød sirkel. Kilde: Askeladden, Riksantikvaren.

NOTAT Side 7 av 15 Figur 5. "Hatleviig" og «Biøren». Kart fra 1750. Kilde: Statens kartverk. Figur 6. Kart fra 1772 der Bjørndalspollen er benevnt "Hatlevigsvand". Det er markert inn gårdsbruk bl.a. på Knappen, Bjørgen, «Bogsdalen» (?), i Hatleviken og i Mathopen. Kilde: Statens kartverk

Side 8 av 15 Den største gården i området har vært Loddefjord, der vi i dag finner Loddefjord senter med blokker, kjøpesenter og iskanten/vannkanten. Gården var blant de høyeste matrikulerte gårdene i Loddefjord. I 1886 ble den delt opp i mange mindre bruk. Figur 7. Kart fra 1859. Gårdene Bjørndalen og Hetlevik er markert. Ved Hetlevikstrømmen er det ikke markert bygninger. Kart av løytnant F. Henriksen. Kilde: Statens kartverk

Side 9 av 15 Figur 8. I dette kartet fra 1907 ser man for første gang at det er kommet bebyggelse øst for straumen. Området kalles Stordalen. En svak stiplet strek antyder forbindelse over straumen, men det ser ikke ut til at vegen er kommet. Kilde: Statens kartverk. Ut fra kartene ser man at det ikke var bebyggelse øst for Hetlevikstrømmen før ved århundreskiftet. Da har trolig et området av utmarken blitt fradelt (Stordalen jf. kart figur 8). Like etter har det blitt bygget vei over straumen. Figur 9. Utsnitt fra kart fra 1912. Her er veien over straumen synlig. Videre er det markert ankringsplass innerst i viken. Kilde: Statens kartverk

Side 10 av 15 Etter krigen ble Laksevåg bydel kraftig bygget ut. I 1962 ble marinebasen på Haakonsvern i Mathopen, sørvest for Heltevik, etablert. Behovet for boliger økte ytterligere. Laksevåg Boligbyggelag/StorBergen Boligbyggelag inngikk festeavtale med Fasmer-familien som eide store aktuelle utbyggingsområder i Loddefjordsdalen. Dette var startskuddet for en storstilt utbygging av høy- og lavblokker, terrasseblokker, punkthus og torg, og med høy utnyttelse. Eksisterende bebyggelse i planområdet, dvs. øst for Hetlevikstraumen, kom i stor grad i tiårene mellom 1970 og 1980. Det som finnes av eldre bygg og strukturer enn dette er noen få eneboliger og veien. Det er uvisst når veien ble etablert, men den er synlig i kart fra 1912, og i flyfoto fra 1951. Den har hele tiden vært en blindvei som tar av fra Haakonsvernveien, og går i bro over straumen. Veinavnet Hetlevikstraumen ble vedtatt i 1979. De tre etterfølgende flyfoto viser hvordan området endret seg etter krigen. På 1950-tallet fantes fortsatt Hetlevik og Bjørndalen som tydelige gårder i landskapet. Noen få hus lå i planområdet, og veien Hetlevikstraumen hadde vært etablert i ca. 40 år. Generelt i området var det spredt bebyggelse med noen eneboliger og fritidshus. I 1970 er områdene vest for straumen utbygd og innmarken på Hetlevik gård er borte. I planområdet er det lite endring. Det siste flyfotoet fra 1980 viser at BOB sin utbygging av Bjørndalsbrotet borettslag er ferdig. Figur 10. Flyfoto 1951. Bergenskart.no

Side 11 av 15 Figur 11. Flyfoto 1970. Bergenskart.no Figur 12. Flyfoto 1980. Bergenskart.no Man ser også av flyfoto 1980 at straumen er blitt regulert og at boligblokkene vest for Hetlevikstraumen er reist. Det er også kommet noen flere bygninger like øst for straumen men ellers er området mellom disse store utbyggingene forholdsvis uendret. Siden 1980 har det ikke skjedd store utbygginger i og nær planområdet med unntak av noen få eneboliger, tilbygg og oppføring av uthus og garasjer.

Side 12 av 15 5 ENKELTOBJEKT Innenfor planområdet er det ikke kjent kulturminner i offentlige register. Det er heller ikke kjente objekter i umiddelbar nærhet av planområdet (influensområdet). Det finnes eldre bygg i området, men de er ikke i SEFRAK. Det tyder på at SEFRAK-registeret ikke dekker denne delen av Bergen kommune. De antatt eldste byggene innenfor plangrensen er to naust tilhørende Bjørndal gnr. 122. Figur 13. Naust ved Hetlevikstraumen. Gbnr 122/34 og 592 Naustene har ukjent byggeår, men de er sannsynligvis oppført samtidig med den eldste boligbebyggelsen i området. Det eldste kjente huset innenfor planområdet brant ned i november 2015. Det var fra 1932 og sto i Hetlevikstraumen 10. (Gnr. 122/34).

Side 13 av 15 Figur 14. Skråfoto som viser bolighuset Hetlevikstraumen 10 som i dag er brent ned (122/34). Naustene ligger ved brua over straumen. Kilde: bing.com Øst for planområdet og høyere i terrenget, ligger et bolighus som ble oppført i 1899 Bjørndalsbrotet 157. Dette kan trolig sees i sammenheng med fradeling av «Stordal» som er synlig på kart fra 1907 (figur 8). Noe nord for dette huset ligger en enebolig som ble bygget i 1929 Bjørndalsbrotet 143. Figur 15. Bjørndalsbrotet 157 ligger øst for planområdet. Bildet er tatt mot vest Bygget er fra 1899. Gbnr. 122/557. Kilde: bing.com Figur 16. Bjørndalsbrotet 143 ligger like øst for planområdet. Bildet er tatt mot vest. Bygget er fra 1929. Gbnr. 122/20. Kilde: bing.com Figur 17 Hetlevikstraumen 19 ligger sørøst for planområdet. Bildet er tatt mot nord. Bygget er fra

Side 14 av 15 1936. Gbnr. 122/28. Kilde: bing.com Hetlevikstraumen 10 Bjørndalsbrotet 143 Bjørndalsbrotet 157 Hetlevikstraumen 19 Figur 18. Flyfoto fra 2014 der enkeltbobjekt som er omtalt er markert. Bergenskart.no 6 OPPSUMMERING Gårdene Hetlevik og Bjørndal er i dag utbygde områder, men noen opprinnelige hus ligger her fortsatt. Fra noen av hovedtunene kjenner man bl.a til Mathopsveien 55 fra 1906, Hetlevikåsen 2 fra 1900 og Bjørndalsbakken 11 (ukjent datering). Planområdet har vært del av utmarken for Bjørndal, og her var ingen kjente bygninger før ved forrige århundreskifte. I planområdet er det ingen kjente eneboliger eller fritidsboliger som er fra før 1950. Unntaket er to naust som er udatert, men ut fra kartkilder og flyfoto antas de å være fra perioden 1930-1950. Veien Hetlevikstraumen er anlagt tidlig på 1900- tallet, og har et løp som er uendret. I nærområdet øst for reguleringsplanen, finnes noen eneboliger fra perioden 1930-1980. Selve Hetlevikstraumen som ferdselsåre for båter er noe endret ved den er regulert i årene

Side 15 av 15 før 1980. Trolig er straumen også gravd dypere. De store blokkutbyggingene fra 1980-årene fram til vår tid er markante i området. Området generelt forteller om den store utviklingen i Loddefjord årene etter krigen. Denne lesbare utviklingen har en kulturhistorisk verdi, men er ikke unik eller spesiell for Hetlevikstraumen. Her finnes enkeltobjekt som kan knyttes til denne historien, men objektene i seg selv har ikke særlige kulturhistoriske kvaliteter. Kulturhistorisk verdi i området vurderes som liten, og kan først og fremst knyttes til veien (Hetlevikstraumen), vannveien (selve straumen) og de to naustene 122/ 34 og 592. 7 LITTERATUR OG KILDER Askeladden. Nasjonal fornminnedatabase. Riksantikvaren. www.askeladden.no Bergen Byleksikon, nettsider Bergen kommune. Byantikvaren 2012. Sotrasambandet Rv 555 Storavatnet-Liavatnet. Kulturminnegrunnlag Bergen kommune. Byantikvaren 2014. Bjørgeveien gang- og sykkelvei. Kulturminnegrunnlag. Skriftserie 2014-4