Dovre kommune
Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning fra El-forsyning... 5 2.4 Klima i Dovre kommune... 6 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 7 3.1 Infrastruktur for energi... 7 3.1.1 Distribusjonsnett for elektrisitet... 7 3.1.2 Fjernvarme/nærvarme... 8 3.1.3 Gass... 8 3.2 Energibruk... 9 3.2.1 Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen... 9 3.2.2 Elektrisk energiforbruk fordelt på Kundegrupper i kommunen... 1 3.2.3 El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen... 12 3.2.4 Oversikt el-forbruk pr anlegg... 14 3.2.5 Fjernvarme... 14 3.2.6 Indikator for el-forbruk i husholdninger... 14 3.3 Utbredelse av vannbåren varme... 15 3.4 Lokal energitilgang... 15 3.4.1 Eksisterende elektrisitetsproduksjon... 15 3.4.2 Annen energi... 15 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 16 5 Alternative løsninger for energiforsyning... 17 5.1 Utnyttelse av lokale energiressurser... 17 5.2 Satsningsområde... 2 6 Generelle vedlegg... 21 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen... 21 6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer... 23 2
1 Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om hvert andre år å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Det er ingen frist når utredningen skal være ferdig, annet enn senest to år etter forrige utredning var ferdigstilt. AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Dovre, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig og fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på utredningen fra 211. I forkant av utarbeidelse av utredningen ble det gjort en henvendelse til kommunene om tilgang til klima og energiplan, opplysning om nye planer som medfører økning i energibruk samt kontaktperson i kommunen for dette arbeidet. På denne måten fikk man hentet inn informasjon som var nødvendig for å gjøre utredningen, samt innspill til endringer. Mye av informasjonen har ved tidligere utredninger vært hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin database på nett, men da SSB ikke lenger oppdaterer kommunal energistatistikk er utredningen nå hovedsakelig basert på informasjon om elektrisitetsnettet og el-forbruket som er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører 3
2 Informasjon om kommunen 2.1 Bosettingsmønster Areal: 1 352,1 km 2 4
2.2 Folkemengde 199-213 Innbyggere 1.1.213: 2 727 3 2 3 1 3 2 9 2 8 2 7 2 6 2 5 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Folketall Dovre 199-213 Hentet fra SSB 2.3 Kundesammensetning fra El-forsyning Sluttbrukergruppe 28 29 21 211 212 213 214 Fritid 29 311 331 346 352 369 377 Husholdninger 196 111 195 11 1114 1131 1139 Industri, bergverk 22 23 22 21 21 17 2 Offentlig tjenesteyting 97 95 11 13 16 16 11 Primærnæring 26 265 259 255 248 235 218 Privat tjenesteyting 236 249 235 25 253 257 251 Totalt antall 21 253 243 275 294 2115 2115 Kundesammensetning totalt i kommunen ved inngang av året. 5
2.4 Klima i Dovre kommune Dombås (Kirkenær) ligger 645 moh, og har en års middeltemperatur for året på 1,3 ºC. Dette er altså en av de kaldere kommunene i konsesjonsområdet. Månedlig temperaturnormal i perioden 196 199 6
3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Ellers er det ikke etablert annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi. 3.1.1 Distribusjonsnett for elektrisitet 7
AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig økning i belastning. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehovet i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. I dag går det fra Vågåmo 2 parallelle 66 kv regionallinjer til Dombås transformatorstasjon, med henholdsvis 3 MW og 6 MW i overføringskapasitet. NSB har en omformerstasjon på Dombås til forsyning av Dovrebanen med en maksimal installasjon på 14 MW, 66 kv linjen ut fra Dombås transformatorstasjon har en overføringskapasitet på 3 MW. Sletten transformatorstasjon NØK med installert transformator ytelse på 8 MW forsynes med en 66 kv regionallinje fra Dombås transformatorstasjon, linjen har overføringskapasitet på 25 MW. Lora transformatorstasjon med installert transformator ytelse på 15 MW forsynes med en 66 kv regionallinje fra Dombås transformatorstasjon, linjen har overføringskapasitet på 3 MW. Dovre kommune forsynes fra Dombås transformatorstasjon, unntatt området sør for Dovre sentrum som forsynes fra Nugga transformatorstasjon ved normalt nettbilde. Maksimal belastning på Dombås transformatorstasjon som ble matet inn i 22 kv nettet var i 21 på 17,6 MW, altså vel 65 prosent av installert transformator ytelse på 27 MW. Noe større belastning vil finnes rundt omkring på 22 kv fordelingsnettet, men heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser og vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Fremtidsprognoser til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon og 1% øke også etter dette vil tilsvarer at Dombås transformatorstasjon ikke vil bli maksimalt belastet før i år 232. Forsyningen til Dovre kommune har god reserve ved at det er 2 regionallinjer fra Vågåmo, 2 transformatorer i Dombås transformatorstasjon, muligheter for 22 kv innmating fra Lora- og Sletten transformatorstasjoner. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, unntatt radialnettet fra Hjerkinn til Kongsvoll. Forsyningssikkerheten må betegnes som god. Det er ca. 175 nettstasjoner med fordelingstransformator i Dovre, disse er bygd fra 194 og fram til i dag. 3.1.2 Fjernvarme/nærvarme Dovre kommune har inngått avtale med om levering av energi fra biovarme til Fredheim Omsorgssenter. Prosjektet som omfatter en varmesentral som koples til det vannbårne varmesystemet på Fredheim ble realisert høsten 21. Prosjektet er på ca 1,2 GWh. 3.1.3 Gass I tillegg til det elektriske nettet i Dovre er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. 8
3.2 Energibruk 3.2.1 Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen 1999 2 25 28 29 21 211 212 213 Dombås 3,24 3,35 28,26 29,23 3,17 3, 29,73 3,8 29,73 Dovre sentrum 14,2 14,14 13,86 14,21 14,42 14,26 13,51 13,24 12,63 Dovre utenom sentrum 12,85 12,57 11,28 11,64 11,85 12,25 11,95 12,23 12,77 Dovrefjell og Hjerkinn 5,21 5,34 5,5 5,1 4,75 4,89 5,1 5,25 5,11 Total i kommunen 62,32 62,4 58,44 6,8 61,19 61,4 6,19 6,8 6,25 Tabellen viser forbruket i GWh fra 1999-213, temperaturkorrigert Områder i kommunen 1999 2 25 28 29 21 211 212 213 Dombås 1 % 1 % 93 % 97 % 1 % 99 % 98 % 99 % 98 % Dovre sentrum 1 % 11 % 99 % 11 % 13 % 12 % 96 % 94 % 9 % Dovre utenom sentrum 1 % 98 % 88 % 91 % 92 % 95 % 93 % 95 % 99 % Dovrefjell og Hjerkinn 1 % 13 % 97 % 96 % 91 % 94 % 96 % 11 % 98 % Total i kommunen 1 % 1 % 94 % 96 % 98 % 99 % 97 % 98 % 97 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert 12 % Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 115 % 11 % 15 % 1 % 95 % 9 % 85 % 8 % 75 % 7 % 1999 2 25 28 29 21 211 212 213 Dombås Dovre utenom sentrum Dovre sentrum Dovrefjell og Hjerkinn Total i kommunen Diagrammet viser et relativt stabilt El-forbruk. Totalt for kommunen har det vært en liten nedgang rundt 25 deretter små svingninger men fortsatt nedgang fra 1999. 9
3.2.2 Elektrisk energiforbruk fordelt på Kundegrupper i kommunen Forbruksgruppe 1999 2 25 28 29 21 211 212 213 Fritid 1,2 1,7 1,42 1,81 1,93 2,21 2,22 2,43 2,51 Husholdninger 18,8 18,12 17,3 18,4 18,42 18,73 18,37 19,33 19,93 Industri, Offentlig bergverk 4,54 4,59 4,9 3,98 4,5 4,1 4,42 3,93 3,35 tjenesteyting 11, 11,18 1,92 1,9 11,48 11,65 1,57 1,7 9,93 Primærnæring 8,37 8,31 7,28 6,93 7,2 7,16 7,6 7,18 7, Privat tjenesteyting 18,65 19,13 17,69 18,43 18,31 17,65 17,54 17,22 17,53 Samlet i kommunen 62,36 62,41 58,44 6,8 61,19 61,4 6,19 6,8 6,25 Tabellen viser forbruket i GWh fra 1999-213, temperaturkorrigert Forbruksgruppe 1999 2 25 28 29 21 211 212 213 Fritid 1 % 15 % 14 % 178 % 189 % 217 % 218 % 239 % 247 % Husholdninger 1 % 96 % 91 % 96 % 98 % 1 % 98 % 13 % 16 % Industri, Offentlig bergverk 1 % 11 % 9 % 88 % 89 % 88 % 97 % 87 % 74 % tjenesteyting 1 % 12 % 99 % 99 % 14 % 16 % 96 % 97 % 9 % Primærnæring 1 % 99 % 87 % 83 % 84 % 86 % 84 % 86 % 84 % Privat tjenesteyting 1 % 13 % 95 % 99 % 98 % 95 % 94 % 92 % 94 % Samlet i kommunen 1 % 1 % 94 % 96 % 98 % 98 % 97 % 97 % 97 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert 3 % Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % 1999 2 25 28 29 21 211 212 213 Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Samlet i kommunen Diagrammet viser relativt stor økning til fritidsboliger, men dette representerer svært liten mengde av det totale forbruket. For øvrig ser vi en stabil tendens. 1
Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. 11
3.2.3 El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Grp Anlegg Navn 27 28 29 21 211 212 213 KJELEKRAFT DOVRE BARNE 316558 34764 34332 366221 312281 352262 3375 DOMBÅS BARNEHAGE 99961 12287 15185 17322 235319 31688 234478 Dombås barneskole/idrettshall 295247 36762 332576 33335 336167 3397 3487 Skule og undervisning KLOKKARHAUGEN 18665 11262 119198 134782 125265 1312 11647 DOVRE SKOLE 9622 9573 92149 89122 84255 89695 91828 Dovre ungdomsskole 269186 277587 286449 29458 291186 3724 297497 Dovre U-skole ventilas 17488 142519 147778 159818 11117 1758 14456 FREDHEIM 8112 816129 84779 769168 866524 84548 834236 FREDHEIM ELEKTROKJEL 1151412 1251831 1189848 938113 38861 3166 49982 Helse og omsorg FURUKROKEN bosent. felles 67567 6778 62239 65158 72123 71669 72485 HELSESENTER DOMBÅS 234955 24426 214545 221916 239946 25955 249479 LAGER EIDEFOSSBYGG 43643 47993 53385 62343 65373 5726 64794 HELSEHUSET DOMBÅS 81618 8485 116391 11948 12249 122445 119696 Admin Kommunehus 2343 21392 27778 229929 216263 22549 225757 BREIDABLIKK 53547 47374 45972 59133 55359 65985 669 DOVRE RENSEANLEGG 255496 28438 292384 35237 266795 247969 257921 Brannstasjon Lesja 25442 2263 25237 4833 4543 45188 4117 DOMBÅS RENSEANLEGG 44333 458622 53395 449676 425266 415412 368696 Brannstasjon Dombås 5461 67146 6722 5235 5862 6579 652 TØ1 Nedre Dombås 2619 11446 49826 32379 36752 3699 43816 TØ2 Øvre Dombås 757 8428 28794 22179 23589 25612 32623 Brønnhus Joradelta 52589 179337 13793 175847 175232 175135 Høgdebasseng Dombås 2588 9958 9935 1231 114 1126 Kloakkp. Hindå 397 3449 3143 4283 4141 4156 439 Vannbehandl.anlegg Dombås 734 7226 177138 13588 174275 174153 182233 P2 GAUTÅSETER 3582 32778 4162 63393 7373 47849 5763 HJERKINN RENSEANL. 1722 11428 7286 55913 72635 68331 65775 HJERKINN VANNVERK 12779 146 14181 28755 18473 13613 1121 PA 3 HYTTEFELT STATSS 5416 4814 4427 5892 7274 5242 9247 PV 4 V/E6 HJERKINN 16921 14557 19879 31918 42542 18113 17664 Teknisk KLOAKKP.ST.SLETTEN 5176 418 4197 7172 6498 7667 795 DOMBÅS VANNVERK 17445 1815 17615 1956 224 21498 19791 VASSVERK VIGERUSTMOEN 112594 12837 12534 96942 114837 11713 11722 BRENNHAUG RENSEANEGG 59953 661 67984 69612 621 5799 5471 HØGDEBASSENG DOVRE 3673 432 431 444 5184 5212 5193 KLOAKKP.ST.DOVRE RENSE 1129 8123 7518 1534 1359 938 1289 PA. VANNFORSYNING BERGSGRRENDA 7576 379 5979 17621 9368 1528 465 KLOAKKP.SNIPE 1845 1445 1322 1189 14636 12689 1917 KLOAKKP.ST.HØIVEG 4176 2391 338 4474 3883 3586 3776 KLOAKKP.ST.EINBUGGA 5454 4257 4688 5338 5696 7169 5278 DOMBÅS VANNVERK HØGDEB 48953 4848 43433 45729 47513 26255 26635 Trykkøkn.st. Kjørrhovd 3854 3915 369 7385 1376 697 6773 PUMPEST.KJØRRHOVDA 1449 43 1618 1634 1293 941 588 KLOAKKPUMPEST. DOMBÅS 93216 6135 5729 49881 39915 326 47564 lager Linjemellom 3999 5386 4649 6222 5937 3278 4486 Jora miljøstasjon 3422 39746 45537 54418 5977 6158 65747 Trykkøkningsstasjon 1465 919 DOVRE SAMF.HUS 9288 9643 13577 13814 11462 13873 88877 Kultur SVØMMEHALL DOMBÅS 38855 43389 49326 483135 464522 3538 39628 (DOMBÅS SAMFUNNSHUS) 255645 259922 281355 31228 289166 254795 263133 Totalsum 6122593 637783 695846 669357 5881121 5745211 5587577 Tabellen viser temperaturkorrigert strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på utvalgte kommunale bygg. 12
År Grp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Totalsum Skule og undervisning 192 14 18 551 146 58 16 99 81 652 37 552 18 773 38 616 89 246 116 98 171 6 18 73 1 36 699 Helse og omsorg 3 557 278 375 249 512 198 481 156 129 119 779 123 245 127 684 152 694 199 897 196 69 287 974 2 39 395 27 Teknisk 146 977 131 665 134 786 125 263 11 495 8 569 78 42 76 467 83 486 114 437 147 283 156 851 1 386 321 Admin 34 723 34 126 27 112 19 556 14 296 8 555 7 287 8 486 14 58 21 824 29 393 36 654 256 59 Kultur 89 366 82 18 79 94 6 339 56 717 34 671 1 765 28 815 53 32 69 891 82 338 8 68 728 588 Summer 27 763 727 76 824 637 48 51 547 419 289 281 128 238 11 28 67 393 37 522 956 626 682 742 817 6 122 593 Skule og undervisning 195 72 168 721 146 635 126 379 8 149 43 941 23 73 37 576 77 83 112 457 158 355 172 172 1 342 241 Helse og omsorg 296 239 272 569 259 339 26 882 166 542 134 784 122 57 134 135 157 3 214 923 248 939 295 4 2 58 892 28 Teknisk 146 49 14 395 141 154 12 77 16 514 84 25 74 649 87 811 69 933 119 73 181 273 212 695 1 484 53 Admin 36 24 31 173 27 869 18 344 12 792 8 396 7 248 8 718 14 282 21 663 27 47 34 993 248 766 Kultur 93 562 83 848 74 381 67 381 54 952 39 637 17 88 34 68 52 78 76 944 91 66 98 778 786 354 Summer 28 767 792 696 75 649 378 539 63 42 948 311 8 245 357 32 919 371 36 545 717 77 22 813 642 6 37 783 Skule og undervisning 21 7 177 314 16 67 12 113 79 764 56 735 24 132 4 457 84 1 134 852 172 222 19 92 1 423 666 Helse og omsorg 35 355 271 714 269 714 198 24 164 163 134 6 12 412 129 714 151 72 214 436 242 871 28 564 2 483 486 29 Teknisk 21 857 179 543 184 91 165 223 173 38 136 915 118 18 116 665 124 278 146 234 171 529 191 977 1 919 546 Admin 35 514 32 752 28 18 37 12 376 9 296 7 32 8 888 13 42 23 297 28 227 36 643 253 751 Kultur 19 124 94 186 99 65 73 573 6 981 44 264 22 9 36 466 56 885 82 187 98 853 1 367 877 958 Summer 29 861 857 755 511 741 756 557 186 49 591 381 81 291 962 332 19 43 385 61 6 713 72 8 452 6 958 46 Skule og undervisning 215 123 187 772 155 56 115 377 94 578 6 53 31 593 48 565 97 259 142 98 189 114 21 32 1 547 881 Helse og omsorg 282 912 261 117 26 92 21 987 165 65 133 366 125 236 128 554 133 62 178 918 171 514 132 41 2 176 176 21 Teknisk 183 54 181 28 19 797 162 844 133 567 116 916 113 9 19 733 13 786 14 413 162 74 191 212 1 789 62 Admin 41 847 37 755 32 273 21 716 15 348 1 156 7 526 8 768 14 31 25 15 33 52 41 575 289 62 Kultur 12 541 93 669 97 449 74 957 67 371 48 12 26 389 41 872 57 9 89 96 9 486 98 47 888 177 Summer 21 825 925 761 52 736 945 576 881 476 515 368 612 33 754 337 491 45 687 577 161 646 241 673 626 6 69 357 Skule og undervisning 214 546 197 582 174 232 111 524 88 624 51 954 28 671 47 45 85 17 124 7 169 42 22 92 1 495 641 Helse og omsorg 157 34 129 43 144 78 115 688 99 14 86 619 82 427 83 928 95 443 124 823 135 297 148 323 1 43 76 211 Teknisk 28 627 177 332 193 167 186 738 144 859 116 513 112 583 11 54 122 78 144 223 157 784 181 674 1 855 632 Admin 4 962 35 857 32 76 19 915 15 312 1 613 8 191 9 372 13 683 21 522 28 23 35 288 271 622 Kultur 11 65 11 626 1 27 75 971 7 186 39 839 12 525 18 333 4 179 88 711 19 67 88 442 855 15 Summer 211 731 53 641 826 645 91 59 836 417 994 35 539 244 397 269 138 356 491 53 286 599 393 656 628 5 881 121 Skule og undervisning 236 817 23 586 165 34 127 617 98 282 64 259 35 4 48 273 91 94 156 3 183 45 225 247 1 636 133 Helse og omsorg 15 69 145 794 139 31 11 91 97 438 83 74 81 92 82 369 89 716 115 4 134 455 156 971 1 388 18 212 Teknisk 25 592 18 259 182 325 146 984 13 63 18 76 16 713 96 681 15 85 133 145 15 487 173 599 1 72 979 Admin 38 97 35 22 29 84 23 569 16 714 12 849 1 677 11 322 16 198 25 395 31 183 39 133 291 34 Kultur 89 31 83 152 81 252 63 132 63 792 41 256 1 377 13 447 43 393 59 869 77 295 82 782 79 48 Summer 212 721 369 648 12 597 994 472 23 46 855 31 197 245 69 252 92 347 52 489 812 576 826 677 731 5 745 211 Skule og undervisning 241 643 194 8 184 168 132 714 86 611 5 811 28 783 44 924 82 747 125 485 171 817 185 375 1 529 877 Helse og omsorg 161 849 143 919 146 985 12 884 99 84 82 27 78 78 82 454 9 8 112 419 127 135 144 443 1 39 672 213 Teknisk 176 884 164 977 159 568 142 196 128 91 19 26 13 216 12 472 118 283 145 41 167 61 195 819 1 713 543 Admin 42 454 35 932 33 326 25 247 17 986 11 116 8 61 1 577 15 197 23 42 31 19 36 965 291 847 Kultur 85 7 77 44 68 496 61 974 48 448 33 398 19 57 2 14 36 122 62 465 73 8 75 293 661 639 Summer 213 77 837 617 68 592 543 483 16 38 975 286 378 238 373 26 567 342 357 469 19 571 381 637 894 5 587 577 Tabellen viser månedlig strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på grupperinger av utvalgte kommunale anlegg 3 Totalt 25 2 15 Totalt 1 5 27 28 29 21 211 212 213 27 28 29 21 211 212 213 27 28 29 21 211 212 213 27 28 29 21 211 212 213 27 28 29 21 211 212 213 Skule og undervisning Helse og omsorg Admin Teknisk Kultur Årsutvikling av elektrisk forbruk innen grupperinger av utvalgte kommunale anlegg 13
3.2.4 Oversikt el-forbruk pr anlegg På Eidefoss sin hjemmeside kan kundene enkelt gå inn å se på oversikt over forbruk på sine anlegg ved å logge inn med kundenummer og målernummer. Godt hjelpemiddel for energioppfølging! Eksempel under er fra Brennhaug Renseanlegg på Dovreskogen 3.2.5 Fjernvarme I Dovre kommune er det liten eller ingen utbredelse av fjernvarme. 3.2.6 Indikator for el-forbruk i husholdninger En indikator for el-forbruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil el-forbruk i landbruket være en blanding av husholdning og næring. Vi bruker her antall innbyggere og husholdninger (tall fra SSB) og el-forbruk til husholdninger (tall fra Eidefoss) som beregningsgrunnlag. Totalt el-forbruk husholdninger 213 : 19,93 GWh Antall innb pr 1.1.213 : 2727 personer Antall husholdninger : 1227 stk Dette gir indeksene: 19.93. / 2727 = 7.38 kwh pr. innbygger 19.93. / 1227 = 16.243 kwh pr. husholdning 14
3.3 Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Dovre vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrekjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Det finnes ikke oppdatert oversikt over utbredelse av vannbåren varmesystem. 3.4 Lokal energitilgang 3.4.1 Eksisterende elektrisitetsproduksjon Ryddøla kraftverk er bygd i 213 av Blåfall. Produksjon ble satt i gang i desember. Fakt a Fallhøyde: 248 meter Effekt: 3,5 MW Produksjon: 8,9 GWh Kilde: www.blaafall.no 3.4.2 Annen energi Biomasse/trevirke er en stor ressurs i kommunen, som utnyttes stort sett gjennom vedfyring i vanlige vedsovner og flisfyring på gardsanlegg. 15
4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Om rådevis Ut fra diagrammene tidligere i dokumentet, kan de se ut til at områdene utenfor sentrene vil ligge med reduksjon i elektrisk energibruk. Dette har nok en del med nedgang i primærnæring å gjøre, samt at prisøkningen på elektrisitet har ført til mer bruk av ved, olje og gass. Nedgangen gjør seg utslag både i husholdningsforbruk og under næring. Ser en på det totale energiforbruket innenfor hele kommunen, ser en at det etter en nedgang i elektrisitetsforbruket fra 2 26, nå har vært en økning og vi er på omtrent samme nivå som 2. Nye bolig/ hyt t efelt eller st ørre bygg Det er planer 6-7 tomter i Hindåfeltet og bygging av forretningsbygg i Dombås sentrum. Forbrukergrupper Diagrammene for el-forbruk viser at fritidsboliger har økning i perioden 1997 fritidsboliger representerer liten energimengde og er ikke så interessant. 213. Økningen for 16
5 Alternative løsninger for energiforsyning 5.1 Utnyttelse av lokale energiressurser Sm åkraft verk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at en har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 57 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Fallrettslaget i Einbugga har søkt om å bygge et kraftverk i Einbugga på 7,3 MW med 15,2 GWh produksjon. Denne utbygginga er avslått hos NVE på grunn av konsekvensene for villreinen og kulturminne. Norsk Grønnkraft AS holder på med planer for utbygging i Rådååe med et kraftverk på 2 MW med 6,6 GWh produksjon. Ressurskart legging sm å kraft verk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: http://www.nve.no/modules/module_19/publisher_view_product.asp?ientityid=7952 Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. 17
Pot ensialet for sm åkraft verk i Lesja m ed ut byggingspris under 3 kr / kw h Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostna d (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_816 Dovre Ryddøla 1 793 7,33 11862 1,62 2.z_72 Dovre Jett-tjønn Dovresida 484 1,98 3479 1,76 2.z_845 Dovre Einbugga 1 484 6,7 11452 1,89 2.z_855 Dovre Rådåe- ved Killi 1 485 6,7 11772 1,94 2.z_844 Dovre Einbugga 412 1,69 3263 1,94 2.z_817 Dovre Ryddøla 594 2,43 577 2,9 2.z_818 Dovre Ryddøla 392 1,6 3512 2,19 2.z_815 Dovre Ryddøla 854 3,49 7981 2,29 2.z_814 Dovre Sør for Ryddøla 536 2,19 57 2,31 2.z_736 Dovre Hardeggkampen- Tunga 882 3,61 8662 2,4 2.z_841 Dovre Einbugga 762 3,12 7719 2,48 2.z_84 Dovre Einbugga 838 3,43 8521 2,49 2.z_829 Dovre Rudiåe 593 2,42 6135 2,53 2.z_717 Dovre Jøndalen Dovresida 511 2,9 5445 2,61 2.z_835 Dovre Stavåe-Tungåe 718 2,94 788 2,66 2.z_846 Dovre Einbugga 817 3,34 9116 2,73 18
2.z_834 Dovre Stavåe-Tungåe 376 1,54 4327 2,81 2.z_848 Dovre Einbugga 422 1,73 5168 2,99 Sum 13 953 57,7 Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, 15 1-9999 kw mellom 3-5 kr 12, 28 7 21 2 5-999 kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, 2 49 81 42 7 61 1-9999 kw under 3 kr 6, 4, 2,, 29 9 6 19 38 9 5 6 22 38 5 7 16 11 16 39 8 44 31 4 6 29 1 21 25 15 8 8 7 3 2 2 4 6 5 9 2 24 11 13 7 16 1 18 12 6 33 3 12 1 33 21 23 5-999 kw under 3 kr Samlet Plan 1-9999 kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Biobrensel og biogass Dovre har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan det nok bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 13,3 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Dovre en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen. 19
5.2 Satsningsområde Kom m unal energist rat egi kan gi vikt ige ram m ebet ingelser for energispørsm ål gjennom : Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Energieffekt ivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i kommunen. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. Henviser også til regional og kommunal klima- og energi-plan som ligger tilgjengelig på www.run.no og www.dovre.kommune.no. 2
6 Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen 21
Totalt Elforbruk 213 Totalt Elforbruk til husholdning 213 Ant. husholdninger pr. 1.1.213 Ant. innbyggere pr. 1.1.213 El-forbruk pr husholdning 213 El-forbruk til hushold pr innbygger 213 GWh GWh KWh KWh Lom 46,3 14,81 1 26 2 364 14 435 6 265 Vågå 53,28 25,4 1 617 3 716 15 485 6 738 Sel 19,95 4,56 2 631 5 952 15 416 6 815 Dovre 6,25 19,93 1 227 2 727 16 243 7 38 Lesja 53,96 11,89 875 2 145 13 589 5 543 Sum 323,47 112,23 7376 1694 Gjennomsnitt 15 216 6 639 Som nevnt under kapittel 3.2.6 er det relativt vanskelig å si noe konkret om elforbruk til husholdninger da forbruket i landbruk vil være en blanding av husholdning og næring. Tabellen ovenfor og figuren nedenfor gir oss allikevel et bilde av elforbruket pr husholdning og pr innbygger. 18 Energiforbruk til husholdning 16 14 12 1 8 6 4 2 Lom Vågå Sel Dovre Lesja El-forbruk pr husholdning 213 El-forbruk til hushold pr innbygger 213 22
6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer Energi Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse. Fra naturens side har Norge mye vannkraft, råolje og naturgass. Vi er blant de største råoljeeksportørene i verden. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes bl.a. mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land. Strømprisene har steget betydelig etter 2. Tradisjonelt har Norge hatt svært lave strømpriser sammenlignet med andre land, men fra 23 har strømprisene for husholdninger ligget på omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD. 23