2. Informasjon om kommunen Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

Transkript

1 ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 29

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen Informasjon om kommunen Beskrivelse av dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Fjernvarme/nærvarme Gass Vedterminal/distribusjon Energibruk Energiforbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Fordeling mellom energibærere Fordeling på aktiviteter Fjernvarme Indikator for energibruk i husholdninger Utbredelse av vannbåren varme Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Annen energi Kommunens energibalanse Forventet utvikling av energibruk i kommunen Alternative løsninger for energiforsyning Utnyttelse av lokale energiressurser Satsningsområde Generelle vedlegg Nøkkeltall for kommunene i regionen Nøkkeltall og ordforklaringer Energibruksutvikling i landssammenheng Alternative energikilder...3 AS Eidefoss

3 1. Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om hvert andre år å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Det er ingen frist når utredningen skal være ferdig, annet enn senest to år etter forrige utredning var ferdigstilt. AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Vågå, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig og fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på utredningen fra 27. Nytt av året er at prosessen startes med et møte med kommunene for å komme i dialog med dem om utredningen. På denne måten fikk man hentet inn informasjon som var nødvendig for å gjøre utredningen, samt innspill til endringer. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører AS Eidefoss

4 2. Informasjon om kommunen 515 Vågå - bosettingsmønster Areal: 1 258,3 km 2 Fig. 1 AS Eidefoss

5 Folkemengde og framskrevet Innbyggere : 3 77 Fig. 2 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Hentet fra SSB Næringsstruktur Sysselsatte fordelt på næring. Prosent Vågå Fylke Landet Primær 13,9 16,7 6,6 7, 3,4 3,2 Sekundær 25,6 25, 21,7 21,3 2,5 2,7 Tertiær (tjenesteyting) 59,7 57,5 71,1 71,2 75,6 75,7 Sysselsatte fordelt på sektor. Prosent Offentlig forvaltning 28,2 33,6 3,2 3,4 29,4 28,7 Privat sektor og offentlige foretak 71,8 66,4 69,8 69,6 7,6 71,3 Tabellen viser at Vågå kommune har relativt høy andel i primærnæringen, noen som har sammenheng med tradisjonen og utstrekning av landbruket i bygda. Fordelingen mellom offentlig og privatsektor er omtrent som landet for øvrig. Kundesammensetning fra El-forsyning Kunde grp. Elektrisitet Vågå Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Totalt antall Kundesammensetningen i Vågå representerer omtrent gjennomsnittet for Nord- Gudbrandsdalen. AS Eidefoss

6 Klima i Vågå kommune Vågå (Klones) ligger 371 moh, og har en års middeltemperatur for året på 2,4 ºC. Dette er altså en av de varmere kommunene i konsesjonsområdet. Figur 3: Månedlig temperaturnormal i perioden AS Eidefoss

7 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Ellers er det ikke etablert annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi Distribusjonsnett for elektrisitet Fig. 4 AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig økning i strømforbruket. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehov i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. Linjene har i dag en belastning på 1-12%. I dag går det 5 stk. 66kV regionallinjer i Vågå kommune. 2 stk. til Dombås, 1 stk. til Otta med avgrening til Eidefossen, 1 stk. til Nedre Tessa og 1 stk. til Nugga transformatorstasjon i Vågåmo. AS Eidefoss

8 Disse har følgende overføringskapasitet: Til Eidefossen Til Nedre Tessa Til Nugga 3 MW 6 MW 3 MW I Eidefossen er det et aggregat med ytelse på 13 MW. Etter heving av dam i Eidefossen ble midlere årsproduksjon økt med ca 13 GWh til nå en midlere årsproduksjon på 85 GWh. I Eidefossen er det en transformatorkapasitet til 22 kv på 15 MW. Fra Nedre Tessa går det en regionalnettslinje til Lom transformatorstasjon med overføringskapasitet på 3 MW, og en produksjonslinje til Midtre og Øvre Tessa med overføringskapasitet på 3 MW. I Tessastasjonene er det en samlet installert ytelse på 43 MW med midlere årsproduksjon på 26 GWh. På Nedre Tessa er det transformatorkapasitet til 22 kv på 5 MW. I Nugga transformatorstasjon er transformatorkapasitet til 22 kv på 22 MW. Vågå kommune forsynes fra 3 innmatingspunkt på 22 kv nettet. Disse er Nedre Tessa, Eidefossen og Nugga transformatorstasjon. De har en samlet installert ytelse på 42 MW. Belastningen på regionalnettet kan blant annet måles i transformatorstasjonene rundt omkring, og disse hadde samlet maksimal belastning i 21 på 67 %. Det er ledig kapasitet på regionalnettet, mens det er noe større belastning rundt omkring på 22kV fordelingsnettet. Heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser, og vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon tilsvarer at transformatorstasjonene ikke vil kjøres på full belastning før i ca år 236. Det meste av nettet har tosidig mating, unntatt er radialnettet Randsverk - Sjodalen og Vågåmo - Skogbygda. Med 3 innmatingspunkter og produksjon på Nedre Tessa og i Eidefossen som mates direkte inn i 22 kv nettet, vil det være en god forsyningssikkerhet i kommunen. Det er ca. 26 nettstasjoner med fordelingstransformator i Vågå, disse er bygd fra 195 og fram til i dag, gjennomsnittlig alder er 22 år Fjernvarme/nærvarme Det eksisterer ikke større fjernvarme anlegg i Vågå. Ved Industri bygget Vågå bruk er det en flis kjel på 1,75MW som varmer opp industribygget. AS Eidefoss

9 Gass I tillegg til det elektriske nettet i Vågå er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. Lalm Oppvekssenter og Finntunet i Vågåmo er bygd ut for bruk av gass til oppvarming, men er ikke satt i drift Vedterminal/distribusjon Vedterminalen i Vågå produserer ved for husholdningsbruk og distribuerer denne til flere kommuner i området. Tilgangen på trevirke er for det meste fra sør Hedmark, der det er enklere og billigere å drive frem virke. Energimengde bjørk: 2.65 Kwh pr. fastkubikkmeter. Kløyvd ved i sekk vil da ha ca Kwh pr m 3 sekk. Med 8 m 3 sekk gir dette en energimengde på ca.1 GWh Netto energinytte vil variere avhengig av ovnstype. Eldre ovner på 4-5 % og nye rentbrennende ovner på 8-85 %. Langmorken allmenning leverer slip for privat foredling til ved. AS Eidefoss

10 3.2. Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen Vågåmo 29,3 3,4 28,3 27, 29, 27,1 24,2 23,9 24,6 24,1 26,1 27,2 Sjårdalen - Holungsøyen 12,8 13,9 13,2 12,1 12,7 12,4 11,6 11,5 11,9 11,8 12,4 13,4 Nordherad - Skogbygda 1,4 11,2 1,9 1,7 1,2 1, 9,2 9,3 9,5 9,3 9,5 9,5 Lemonsjø - Sjodalen 4,8 4,9 4,5 4,3 4,9 4,7 4,1 4,1 4,5 4,5 5,3 5,5 Total i kommunen 57,4 6,4 56,8 54,1 56,9 54,2 49, 48,8 5,4 49,7 53,3 55,6 Områder i kommunen Vågåmo 1 % 14 % 96 % 92 % 99 % 93 % 83 % 82 % 84 % 82 % 89 % 93 % Sjårdalen - Holungsøyen 1 % 19 % 13 % 94 % 99 % 97 % 9 % 9 % 93 % 92 % 97 % 14 % Nordherad - Skogbygda 1 % 18 % 14 % 13 % 98 % 96 % 88 % 9 % 91 % 89 % 91 % 92 % Lemonsjø - Sjodalen 1 % 1 % 93 % 9 % 12 % 97 % 84 % 85 % 92 % 92 % 11 % 113 % Total i kommunen 1 % 15 % 99 % 94 % 99 % 95 % 85 % 85 % 88 % 87 % 93 % 97 % 12 % Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til % 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % Vågåmo Sjårdalen - Holungsøyen Nordherad - Skogbygda Total i kommunen Lemonsjø - Sjodalen Fig. 5 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Diagrammet viser en liten oppgang i de fleste områder de siste to årene. En større utbygging av fritidsboliger i Lemonsjø- og Sjodals-området forklarer den store økningen av forbruk her. Totalt sett for kommunen er det fortsatt en nedgang i perioden , men tendensen viser at dette er på vei opp igjen. Årsaken til denne stigningen ligger i nye utbygginger og endring av strømpriser. AS Eidefoss

11 Elektrisk energiforbruk fordelt på kundegrupper i kommunen Forbruksgruppe Fritid 1,2 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 1,4 1,3 1,4 1,6 2,5 2,8 Husholdninger 22,4 24,8 22,3 2,9 22,2 21,4 19,6 19,1 2, 19,5 21,2 21,4 Industri, bergverk 4,4 4, 4, 3,5 3,8 2,5 1,6 1,5 1,5 2,2 1,4 1,4 Offentlig tjenesteyting 7,7 8,1 7,8 8,1 7,9 7,7 7,2 7,4 7, 5,6 5,7 5,9 Primærnæring 8,8 9,4 8,9 8,3 8,5 8,1 7,4 7,9 8,2 8, 7,5 7,8 Privat tjenesteyting 12,8 12,9 12,4 12, 13,1 13,1 11,8 11,6 12,4 12,8 14,9 16,3 Samlet i kommunen 57,4 6,4 56,8 54,1 56,9 54,2 49, 48,8 5,4 49,7 53,3 55,6 Relativ endring Fritid 1 % 98 % 14 % 11 % 116 % 113 % 115 % 16 % 18 % 125 % 24 % 226 % Husholdninger 1 % 111 % 99 % 93 % 99 % 96 % 87 % 85 % 89 % 87 % 94 % 95 % Industri, bergverk 1 % 9 % 92 % 8 % 85 % 56 % 36 % 33 % 33 % 51 % 32 % 33 % Offentlig tjenesteyting 1 % 15 % 12 % 16 % 12 % 1 % 93 % 96 % 91 % 72 % 74 % 76 % Primærnæring 1 % 17 % 11 % 94 % 96 % 92 % 84 % 9 % 93 % 91 % 86 % 88 % Privat tjenesteyting 1 % 11 % 97 % 94 % 13 % 13 % 92 % 91 % 97 % 11 % 117 % 128 % Samlet for kommunen 1 % 15 % 99 % 94 % 99 % 95 % 85 % 85 % 88 % 87 % 93 % 97 % 25 % Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til % 15 % 1 % 5 % % Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Fig. 6 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Her ser vi at det er fritid som står for den største endringen i forbruk. Industri har hatt stor nedgang blant annet som følge av nedleggelsen av Vågå bruk. AS Eidefoss

12 Fig. 7 Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. AS Eidefoss

13 Energiforbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Kommunalt bygg Offentlig administrasjon El-forbruk (kwh) Olje-forbruk (kwh) Sum forbruk (kwh) Areal (m²) Forbruk (kwh/m²) Kommunehuset Elektrokjel kommunehus Sum Helse Verna boliger, Moavegen Vågåheimen Vågåheimen kjelkraft, inkl også Frivillighetssentralen og trygdebustad Bankbrenna Trygdebustad Bankbrenna Frivillighetssentralen Omsorgsbustad Eksismoen Sum Barnehager Søre Grindstugu barnehage Barnehagen gml PP-kont Sum Skoler Sjårdalen skule Skogbygda skule Tessand skule og barnehage Vågå ungdomsskule Lalm skule Sum Annet Gamle banken Vågå kulturhus Ullinsvin Sum AS Eidefoss

14 Fordeling mellom energibærere Statisk energibruk i kommunen Energidata for Vågå(515) kommune, ikke temperaturkorrigert GDT Graddagstall Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 9, 8,9 8,3 7,9 8,3 8, 7,6 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Industri, bergverk Elektrisitet 2,3 6,8 3,5 1,5 2, 1,5,8 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,, 1,1,,,, Gass,,2,1,1,1,2, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,2 1,,2,2,1,1, Tungolje, spillolje 2,9,,,,,, Avfall,,,,,,, Produksjon fjernvarme Elektrisitet,,,,,,, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Tjenesteyting (GWh) (GWh) (GWh) Elektrisitet 17,5 17,7 22, 2,7 2,3 19,2 19,9 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,3,4,4 Gass,,1,1,2,2,2,1 Bensin, parafin,,,,1,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,2 2,3 1,7 2, 1,7 1,8 1,5 Tungolje, spillolje,1,,,,,, Avfall,,,,,,, Husholdning og fritid (GWh) Elektrisitet 22,5 24,4 25,1 21,9 23,6 23,1 24,2 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 9,4 13,8 16,6 17,6 14,9 12,8 11,7 Gass,2,2,4,4,4,3,3 Bensin, parafin,8 1,,5,5,4,3,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,7,6,5,7,6,6,5 Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Kilde: SSB AS Eidefoss

15 Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 51,3 57,9 58,9 52, 54,2 51,8 52,5 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 9,4 13,8 17,7 17,6 15,2 13,2 12,1 Gass,2,5,6,7,7,7,4 Bensin, parafin,8 1,,5,6,4,3,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,1 3,9 2,5 2,9 2,4 2,5 2, Tungolje, spillolje 3,,,,,,, Avfall,,,,,,, Sum 67,7 77,1 8,2 73,8 73, 68,5 67,3 Kilde: SSB GWh 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, År Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall Fordeling mellom energibærere % 18 % % 1 % % % % 78 % Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Fig. 8 Diagrammet viser at elektrisitet er den absolutt største energibæreren, og at bidraget av ved også er stort. Nytteverdien på ved må fratrekkes tap som følge av virkningsgrad på brennovner. AS Eidefoss

16 Fordeling på aktiviteter Energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Sum forbruk fordelt mellom brukergrupper (GWh) Primærnæring 9, 8,9 8,3 7,9 8,3 8, 7,6 Industri 5,4 8, 4,9 1,8 2,2 1,8,8 Produksjon fjernvarme,,,,,,, Tjenesteyting 19,8 2,1 23,8 23, 22,5 21,6 21,9 Husholdning og fritid 33,5 4, 43,2 41,1 4, 37,1 37, Sum 67,7 77,1 8,2 73,8 73, 68,5 67,3 Kilde: SSB Fordeling mellom brukergrupper % 1 % % 55 % 33 % Primærnæring Industri Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdning og fritid Fig. 9 Diagrammet viser at husholdninger og fritidsboliger står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. Tabellen over viser også at det er denne gruppen som har økning i energibruk. Øvrige grupper har nedgang. AS Eidefoss

17 Fjernvarme I Vågå kommune er det liten eller ingen utbredelse av fjernvarme Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsette av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og næring. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdninger og fritidsboliger, fratrukket elektrisk energibruk i fritidsboliger, som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 27 : 37, GWh Fratrukket el til fritid : 2,5 GWh Energibruk i husholdning : 34,5 GWh eller kwh Antall innb pr : 3717 personer Antall husholdninger : 1582 stk Dette gir indeksene : 345 / 3717 = 9,282 kwh pr. innbygger 345 / 1582 = 21,88 kwh pr. husholdning Antall husholdninger og innbyggere er hentet fra SSB. Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var kwh i 26. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på kwh per husholdning i Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Vågå vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). Det mest energieffektive er å ha flere bygg knyttet til en felles fyrkjele i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Det finnes ikke oppdatert oversikt over utbredelse av vannbåren varmesystem. AS Eidefoss

18 3.4. Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon I Vågå kommune finnes alle produksjonsanleggene som tilhører AS Eidefoss. Dette er : Eidefossen kraftverk Bygd i 1916 Eidefossen nytter et 19 m høyt fall i Otta elv. Yteevne 12.5 kw. Årsproduksjon ca. 85 GWh. Satt i drift i Ny dam med 2 stk segmentluker idriftsatt 24. Ervervskonsesjon av med hjemfall, endret til stedsevarende Anleggskonsesjon Tessakraftverkene generelt Tessakraftverkene, Øvre, Midtre og Nedre Tessa, utnytter det ca. 48 m høye fall mellom Tesse og Vågåvatn, 5/6 av fallet eies av Eidefoss, mens resten leies av staten. A/S Eidefoss har stedsevarende konsesjon fra på Tessafallene (avløste tidligere konsesjon ). Det naturlige nedslagsfelt til Tesse er 225 km2. Dertil kommer ved overføringen av Veo et felt på 155 km2. Midlere tilsig er 119 mill. m3 i det naturlige felt og 121 mill. m3 fra Veo, til sammen 24 mill. m3. Midtre og Nedre Tessa har dessuten tilsig fra et uregulert felt på 42 km2. Tesse er regulert med to reguleringer, Den lille Tesseregulering (1942) med 8 cm heving og 7 cm senking og Den store Tesseregulering (1943) med 1,9 m senking. Den lille Tesseregulering er konsedert til Eidefoss og Den store til Glommens og Laagens Brukseierforening. Samlet reguleringshøyde er på 12,4 m med 13 mill. m3 magasin. Begge reguleringer drives som én regulering. Eidefoss' andel av Tessereguleringene er 71,68%. Øvre Tessa kraftverk Yteevne 16. kw, midlere årsproduksjon 85 GWh. Brutto fallhøyde 163,5-175,9 m, avhengig av magasinfyllingen. Midtre Tessa kraftverk Yteevne 7. kw, midlere årsproduksjon 3 GWh. Satt i drift Brutto fallhøyde 159,5 m. Nedre Tessa kraftverk Yteevne 21. kw, midlere årsproduksjon 135 GWh. Brutto fallhøyde 146,5 m for maskin 1 og 2 og 39,7 m for maskin 3. Utenom Eidefoss sine anlegg finnes 3 produksjonsanlegg som mater inn i distribusjonsnettet: Bessheim Yteevne ca. 1 kw, midlere årsproduksjon ca. 4 MWh Grove Yteevne ca. 8 kw, midlere årsproduksjon ca. 4 MWh Stuttgongfossen Yteevne ca. 124 kw, midlere årsproduksjon ca. 6,9 GWh AS Eidefoss

19 Annen energi Biomasse/trevirke er en stor ressurs i kommunen, som utnyttes stort sett gjennom vedfyring i vanlige vedsovner. Vel 12 GWh eller vel 18 % av energibruken kommer fra ved/flis Kommunens energibalanse Energibalanse i Vågå kommune - 27 Energibærer (GWh) Elektrisistet Lokal tilgang Eidefossen 85, Tessastasjonene 25, Grove,4 Bessheim,4 Stuttgongen (årsproduksjon 28) 6,9 Ved, treavfall, avlut 12,1 Ekstern tilgang Gass,4 Bensin, parafin,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2, Tungolje, spillolje - Sum 354,8 2,7 Lokalt overskudd 29,2 Totalt energibehov 67,3 Tabellen viser et energioverskudd på 29,2 GWh, som representerer vel 4 ganger det totale energibehovet i kommunen. Dette er statistiske data fra 27. Konsesjonskraft: Vågå kommune disponerer konsesjonskraft fra flere kraftstasjoner etter Glomma/Lågen vassdraget 2 GWh, og fra Eidefoss sine verk med nesten 15,3 GWh. Totalt disponerer Vågå kommune 17,3 GWh konsesjonskraft. AS Eidefoss

20 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Primærnæring Som diagrammene tidligere i dokumentet viser, er det tydelig nedgang i elektrisk energibruk for primærnæring. Nedgangen i el-forbruk er delvis erstattet med bioenergi. Dette er også en generell trend i området for øvrig, og en kan nok regne med videre nedgang også i totalbruk av energi. Industri Energibruk til industri har gått drastisk ned i perioden , og har sammenheng med nedleggelse av Vågå bruk. Vågå Bruk alene brukte vel 2 GWh elektrisk energi, noe som var 3 % prosent av energiforbruket i Vågå. I dag finnes det nærmest ingen energikrevende industri i Vågå, og utviklingen vil avhenge en del av eventuelle nyetableringer, og hvordan byggmassen etter Vågå Bruk blir brukt. De største gjenværende energibrukere innen industri er Langmorkje alm. og Oppland Stål AS Boligbygging Den totale energibruk for husholdning har de senere år vært forholdsvis jevn. Det forventes ingen stor økning i energiforbruk til husholdninger selv om det er ledige tomter i Sveaholen, på Blessumvolden i Vågåmo og i grendene. Kvarbergsåsen har ledige boligtomter. Når det gjelder fritidsboliger kan vi som en følge av stadig utbygging få en liten økning i energiforbruket. Det er utlagt ca. 12 tomter ved Lemonsjøen som vil bli bygd på, i tillegg er det regulert 65 tomter til. Ved Tesseosen er det ca. 3 hyttetomter, noen er bygd på og andre en del er ledige. Stutarhaugen hyttefelt på Lalm har også regulert nye tomter. Privat og offentlig tjenesteyting Fra diagrammene tidligere i dokumentet viser ser en at både privat og offentlig tjenesteyting har stabilt energibruk siste 8-9 åra. Forventer ingen spesiell utvikling i denne gruppen, men utviklingen på klones kan endre forholdet noe. Klones bruker ca,75 GWh i dag. Generelt Ut fra fig. 5 under kapittel 3.2 Energibruk Viser at elektrisitetsforbruket hadde en synkende tendens frem til 26. De siste 2-3 årene har dette forbruket igjen steget, mye som følge av en økning i antall fritidsboliger. Øvrige energibærere har et mer stabilt forbruk. Det totale energiforbruket har også en synkende tendens, noe som kan forklares med konkrete avganger i industri. (Vågå bruk). AS Eidefoss

21 5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at en har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 11 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Ressurskartlegging små kraftverk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: Samlet i Norge er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Potensialet for småkraftverk i Vågå med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet 2.z_53 Vågå Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) Grøna, Myromsgrend 671 2, ,62 2.z_683 Vågå Nistingen 979 4, ,35 2.z_529 Vågå Nugga 726 2, ,48 2.z_693 Vågå Hollongen 417 1, ,86 Sum ,43 AS Eidefoss

22 Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, kw mellom 3-5 kr 12, kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, kw under 3 kr 6, 4, 2,, kw under 3 kr Samlet Plan kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Fig. 1 Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Vågå kommune har relativt små utbyggingsalternativer for småkraftverk, og disse vil kunne kobles til eksisterende hovedledningsnett uten større tiltak. Større kraftverk: Nedre Otta Planene om utbygging består av to alternativer, begge med inntak i den eksisterende dammen i Eidefossen. Dette vil da medføre at 6-7 % av produksjonen i Eidefossen faller bort. Prosjektet ble vurdert i forhold til Samla Plan våren 26, og vi fikk grønt lys til å fortsette. Det er sendt forhåndsmelding til NVE. Alternativ Åsåren: Fallhøyde: Maks slukeevne: Effekt: Årsproduksjon: Alternativ Pillarguri: Fallhøyde: Maks slukeevne: Effekt: Årsproduksjon: 55,5 m 2 m/s 8,6 MW 316 GWh 69,5 m 2 m/s 94,8 MW 387 GWh AS Eidefoss

23 Varmesentral: Vågåmo sentrum har mange relativt store forbrukere av varme innen et lite område. Det ligg dermed godt til rette for å etablere bioenergisentral og fjernvarmenett. Vågå kommune er den store avtageren av varme ved et slik prosjekt. Kommunen arbeider med å få Enova-støtte til prosjektet, men har foreløpig ikke lykkes. Planlagt effekt/produksjon er henholdsvis omtrent,7 MW/2,6 GWh. Kommunen har inne en ny søknad, og har fått positive signaler om den. For at alt skal være klart når finansieringen av prosjektet er i orden, har kommunen satt i gang arbeidet med reguleringsplan for området. Får kommunen støtte frå Enova er fremdriftsplanen at anlegget skal ut på anbud i januar, med sikte på at anlegget skal være ferdig senhøsten 21. Biobrensel og biogass Vågå har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Totalt skogkledd areal i kommunen er på 347 dekar, hvor av dekar er produktivt skogareal. Tilveksten på sistnevnte området er på m³, mens det kun har vært avvirket m³ i perioden Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan det nok bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 18 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Vågå en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. AS Eidefoss

24 Innbyggere som bor i hus med kun en varmekilde er mer utsatt for prisendringer på energikildene, enn de som har flere alternativer å velge mellom. Det mest lønnsomme for de enkelte på lang sikt, både energimessig og forhåpentlig økonomisk, vil derfor være å installere alternativ fyringsmetoder i hjemmene. Energieffektivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i Vågå. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. Henviser også til regional og kommunal klima- og energi-plan som ligger tilgjengelig på og AS Eidefoss

25 6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen Fig 16 Viser generell utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunene i regionen AS Eidefoss

26 Total energibruk 27 SSB Totalt El-forbruk 27 SSB Ant. Husholdninger SSB Ant. innbyggere SSB Energibruk til husholdning 27 SSB Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger Potensial i småkraftverk GWh GWh GWh KWh KWh GWh Lom 56 43, , ,6 Vågå 67,3 52, ,4 Sel 147,5 119, , ,4 Dovre 67,6 54, , ,1 Lesja 55,1 44, , ,8 Sum 393,5 314, ,9 2,3 Gjennomsnitt Energiforbruk til husholdning kwh pr år Lom Vågå Sel Dovre Lesja Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger Fig 16 Viser generell utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunene i regionen AS Eidefoss

27 Energiforbruk pr. areal i kommunale bygg kwh pr. kvm Lesja Dovre Sel Vågå Lom Offentlig administrasjon Helse Barnehage Skole AS Eidefoss

28 Hvilke bygg i de forskjellige kommunene som er tatt med i beregningen av gjennomsnittslig forbruk pr. areal fremgår av tabell nedenfor: Lesja Dovre Sel Vågå Lom Offentlig administrasjon Lesja Bankbygget Adm.bygg Breidablikk Sel rådhus Kommunehuset Bådsto Helse Eldres senter Helsehuset Selsro Verna boliger, Moavegen Lesja sjukeheim Helsesenter Sel sjukeheim Vågåheimen Skoglund Furukroken bosenter Heidalstun Frivillighetssentralen Hamrom Losjehuset Brubakken Lom helseheim Fredheim Bankbrenna Tannklinikk Barnehage Kjøremgrenda (ny) Lesjaskog (ny og gml) Svingen barnehage Klokkarhaugen Dombås barnehage Heidal barnehage Ottbragden barnehage Heggelund barnehage Selsverket barnehage Nord-Sel barnehage Eksismoen Søre Grindstugu Skole Lesja skole Dovreskole Heidal skule Sjårdalen skule Lesjaskog skole Blåsenborg barneskole Dovre ungdomsskole Dombås barneskole Otta skole Nyhusom skole Otta ungdomsskole Loar barnehage Odda skule og barnehage Garmo skule og Skogbygda skule barnehage Tessand skule og Loar skule barnehage Vågå ungdomsskule Lom ungdomsskule Nord-Sel skule Lalm skule AS Eidefoss

29 6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer 6.3 Energibruksutvikling i landssammenheng De viktigste energibærerne i Norge er elektrisitet og olje. Olje brukes først og fremst til transportformål. Til øvrig energibruk, gjerne omtalt som stasjonær energibruk, er elektrisitet den viktigste energibæreren. Energibruken i ulike deler av samfunnet varierer, både i forhold til formål og valg av energibærer. I husholdningene er bruken av energi avhengig av blant annet boligtype, hvor stor boligen er og hvor mange som bor der. En annen sentral faktor i forhold til energibruk er klimaforholdene. Disse varierer mye mellom ulike deler av landet, samtidig som klimaet varierer fra år til år. Biobrensel benyttes i utstrakt grad i treforedlingsindustrien, men også tradisjonell vedfyring har et betydelig omfang. Kull og koks benyttes i første rekke til industrielle formål. Det samme gjelder bruk av naturgass og andre gasser. Fjernvarme er foreløpig lite utbredt i forhold til de øvrige energibærerne. AS Eidefoss

30 AS Eidefoss

31 AS Eidefoss

32 6.4 Alternative energikilder Biobrendsel I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i våre kommuner som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. Svært lite lukt. AS Eidefoss

33 Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. I våre kommuner kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. AS Eidefoss

34 Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i Vågå i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Vågå har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig sammen med Vågå både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Vågå vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke AS Eidefoss

35 seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i våre kommuner, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovn er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedovner er 75 %, mot gamle vedovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer AS Eidefoss

36 Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. Biogass produksjon per tonn biomasse [m3/tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel Storfegjødsel Gjødsel fra fjærkre Mage- og tarmavfall fra slakterier Fettholdig avfall fra slakterier >1 >65 Fiskeoljeavfall Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 3 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3 m3 gjødsel, vil kunne produsere 1-2 kwh strøm og 3-4 kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis 25-3 storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 5 biogassanlegg rundt om i landet viser; Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen. (kilde: Energiutredning for Skjåk Energi 24 og Birkmose 21, AS Eidefoss