Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Transkript

1 ENERGI- UTREDNING SEL KOMMUNE 27

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Fjernvarme/nærvarme Gass Energibruk Fordeling på energibærere Fordeling på aktiviteter Fjernvarme Indikator for energibruk i husholdninger Utbredelse av vannbåren varme Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Annen energi Mulig ny energitilgang i kommunen Kommunens energibalanse Forventet utvikling av energibruk i kommunen Alternative løsninger for energiforsyning Utnyttelse av lokale energiressurser Satsningsområde 2 6. Generelle vedlegg Nøkkeltall og ordforklaringer Energibruksutvikling i landssammenheng Alternative energikilder Nøkkeltall for kommunene i regionen 31 AS Eidefoss

3 1. Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Innen utgangen av 27 skal det foreligge lokale energiutredninger for alle kommunene i landet, og AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Sel, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på forrige års utredning. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører. Vi har hatt kontakt med kommunen i forbindelse med utarbeidelse av årets utredning.. AS Eidefoss

4 2. Informasjon om kommunen 517 Sel Kommune - bosettingsmønster Areal: 98, km 2 Fig. 1 AS Eidefoss

5 Folkemengde og framskrevet Innbyggere : 6 99 Fig. 2 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Hentet fra SSB Næringsstruktur Sysselsatte fordelt på næring 26. Prosent Sel Fylke Landet Primær 7,2 6,6 3,4 Sekundær 23,7 21,7 2,5 Tertiær (tjenestyting) 69,1 71,1 75,6 Sysselsatte fordelt på sektor. 26. Prosent Offentlig forvaltning 29,5 3,2 29,4 Privat sektor og offentlige foretak 7,5 69,8 7,6 Tabellen viser at Sel kommune har relativt høy andel i primærnæringen, noen som har sammenheng med tradisjonen og utstrekning av landbruket i bygda. Fordelingen mellom offentlig og privatsektor er omtrent som landet for øvrig. Kundesammensetning på El-forsyning Kunde grp. Elektrisitet Sel Fritid Husholdninger Industri, bergverk 49 Offentlig tjenesteyting 15 Primærnæring 31 Privat tjenesteyting 419 Totalt antall 429 Kundesammensetningen viser at Sel har høy andel av fritidsboliger på El-forsyning AS Eidefoss

6 Klima i Sel kommune Sel (Otta Bredvangen) ligger 285 moh, og har en års middeltemperatur for året på 2,3 ºC. Dette er altså en av de varmere kommunene i konsesjonsområdet til AS Eidefoss. Års middeltemperatur Grader Celcius Jan - Feb - Mar - Apr - Mai - Jun - Jul - Aug - Sep - Okt - Nov - Des Figur 3: Års middeltemperatur målt på Otta (Bredvangen) AS Eidefoss

7 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. I Otta sentrum er det bygd bio-varmeanlegg med distribusjonsnett for fjernvarme til noen større energibrukere Distribusjonsnett for elektrisitet Fig. 4 AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig økning i strømforbruket. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehov i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. Linjene har i dag en belastning på 1 12 %. AS Eidefoss

8 Det går en 66kV regionallinje i Sel fra Vågåmo transformatorstasjon til Otta transformatorstasjon, med en avgrening til Eidefossen kraftstasjon. Linjen har en overføringskapasitet på 6 MW. NSB har en omformerstasjon på Otta til forsyning av Dovrebanen med en maksimal installasjon på 4 MW, 66 kv linjen ut fra Otta transformatorstasjon har en overføringskapasitet på 3 MW. Fra Otta transformatorstasjon går det regionallinje 66 kv til Bolongen transformatorstasjon., denne har overføringskapasitet på 6 MW. Fra Bolongen transformatorstasjon går det en regionallinje til Heggerusten transformatorstasjon, som gir en gjensidig reserveforbindelse mellom Eidefoss sitt regionalnett og Gudbrandsdal Energi sitt regionalnett. Denne har videre forbindelse til Nedre Vinstra kraftverk. Forbindelsen har en overføringskapasitet på 6 MW, noe som gir full reserve for Otta -området. Otta- og Bolongen transformatorstasjoner som begge ligger på Otta har samlet installert ytelse på 45 MW. Det er ledig kapasitet på regionalnettet, mens det er noe større belastning rundt omkring på 22kV fordelingsnettet. Heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser og vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Transformatorstasjonene Otta og Bolongen, hadde maksimalbelastning i 1999 på 49 prosent. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon tilsvarer at transformatorstasjonene ikke vil kjøres på full belastning før i år 254. Tyngdepunktet av Sel kommune er forsynt fra transformatostasjonene Otta og Bolongen, men Heidal, Nord Sel og Høvringen er forsynt fra Eidefossen ved normalt nettbilde. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, unntatt radialene til Mysuseter og Murudalen. Det er ca. 288 nettstasjoner med fordelingstransformator i Sel, disse er bygd fra 1947 og fram til i dag, gjennomsnittlig alder er 24 år. Forsyningssikkerheten må betegnes som god Fjernvarme/nærvarme 3 I forbindelse med overskudd av bio-masse fra Otta sag & Høvleri er det bygd ut fjernmarmeanlegg som fyres med flis, bark og kapp fra sagbruket. Fra dette anlegget er det bygd et distribusjonsnett ut til kunder. Nettet forsyner større avtagere av varmeenergi i nær omkrets av anlegg. AS Eidefoss

9 Kartskisse som viser utbygging av fjernvarmenett i to trinn. Byggetrinn 2 Byggetrinn 1 Ca. 95 m Fig Gass I tillegg til det elektriske nettet i Sel er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. AS Eidefoss

10 3.2. Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Forbruksgruppe Fritid 2,84 3,27 3,29 3,54 4,1 4,7 4,26 4,41 4,32 4,51 Husholdninger 36,89 4,55 37,6 34,9 36,98 35,13 32,71 31,25 32,93 31,99 Industri, bergverk 2,53 22,69 26,91 22,99 16,7 17,11 15,76 13,16 14,3 14,67 Offentlig tjenesteyting 8,96 1,3 9,48 9,66 1,66 1,73 1,15 1,3 1,32 1,26 Primærnæring 7,97 8,82 8,21 7,66 7,81 7,46 6,65 6,54 6,87 6,73 Privat tjenesteyting 29,47 31,36 3,64 3,35 34,31 32,89 32,1 31,16 31,94 33,4 Samlet i kommunen 16,66 116,71 116,12 19,9 19,84 17,39 11,52 96,83 1,68 11,19 Relativ endring Fritid 1% 115% 116% 124% 141% 143% 15% 155% 152% 158% Husholdninger 1% 11% 12% 95% 1% 95% 89% 85% 89% 87% Industri, bergverk 1% 111% 131% 112% 78% 83% 77% 64% 7% 71% Offentlig tjenesteyting 1% 112% 16% 18% 119% 12% 113% 115% 115% 115% Primærnæring 1% 111% 13% 96% 98% 94% 83% 82% 86% 84% Privat tjenesteyting 1% 16% 14% 13% 116% 112% 19% 16% 18% 112% Samlet for kommunen 1% 19% 19% 12% 13% 11% 95% 91% 94% 95% 12 % Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til % 11 % 15 % 1 % 95 % 9 % 85 % 8 % 75 % 7 % Fig. 6 Otta sentrum Bredebygden - Ottadalen Selsverket - Nord Sel Total i kommunen Heidal Høvring - Mysusæter NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Diagrammet viser utviklingen i El-forbruk relativt i forhold til I alle områder vises nokså lik nedgang, og det er bare i hytteområdene at en så vidt har en stigning i perioden Mengden med el-energi som brukes i området Høvringen Mysuseter er relativt liten slik at totalt i kommunen blir nedgang AS Eidefoss

11 Elektrisk energiforbruk fordelt på kundegrupper i kommunen Områder i kommunen Otta sentrum 47,54 52,7 54,86 48,47 46,73 46,95 45,12 41,44 43,15 44,91 Bredebygden - Ottadalen 19,26 21,17 19,58 19,12 2,27 19,8 17,73 17,48 17,95 17,53 Selsverket - Nord Sel 14,91 15,83 15,1 15,48 15,78 15,55 14,62 14,9 15,35 14,56 Heidal 16,93 19,2 17,91 16,73 17,64 16,95 15,48 15,3 15,91 15,5 Høvring - Mysusæter 8,2 8,62 8,76 9,29 9,42 8,86 8,56 8,52 8,32 8,69 Total i kommunen 16,66 116,71 116,12 19,9 19,84 17,39 11,52 96,83 1,68 11,19 Relativ endring Otta sentrum 1% 11% 115% 12% 98% 99% 95% 87% 91% 94% Bredebygden - Ottadalen 1% 11% 12% 99% 15% 99% 92% 91% 93% 91% Selsverket - Nord Sel 1% 16% 11% 14% 16% 14% 98% 95% 13% 98% Heidal 1% 112% 16% 99% 14% 1% 91% 9% 94% 92% Høvring - Mysusæter 1% 17% 19% 116% 117% 11% 17% 16% 14% 18% Total i kommunen 1% 19% 19% 12% 13% 11% 95% 91% 94% 95% 18 % Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til % 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting 2 % Fig. 7 % NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Diagrammet viser stor nedgang i industriforbruk, husholdning og primærnæring har også nedgang, men stor økning for fritidsboliger. Gudbrandsdal Tørrmelk er den store avtageren som er borte fra industrigruppen. Fritid representerer liten energimengde men markert økning, som har sammenheng med utbygging av nye hytter i fjellområdene. AS Eidefoss

12 Otta Fig. 8 Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. Kartet viser tydelig områdene for fritidsboliger, med Mysuseter og Høvringen som de største. AS Eidefoss

13 Fordeling på energibærere Statisk energibruk i kommunen Energidata for Sel(517) kommune temperaturkorrigert GDT Graddagstall Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 7,7 7,6 7,7 6,5 6,9 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,, Gass,,,,, Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,1,,, Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 9,3 9,6 12, 13,2 14,3 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,1,6 3,1 6, Gass 2, 8,2,1,,2 Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,5 9,4 7,2 6,6 5,1 Tungolje, spillolje,,,,1,3 Avfall,,,,, Produksjon fjernvarme (GWh) Elektrisitet,,,,, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,, Gass,,,,, Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,, Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 33,1 34,2 43,3 42,9 45,2 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,, Gass,,1,2,2,3 Bensin, parafin,1,1,,1,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,8 4,8 4,5 4,6 4,7 Tungolje, spillolje,2,,,, Avfall,,,,, Husholdninger (GWh) Elektrisitet 37,6 41, 41,4 36,8 39,7 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut. 14,5 21,2 24,8 26,1 26,9 Gass,1,1,2,8,9 Bensin, parafin 2,3 2,7 1,4 1,2 1,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,3 1,9 1,6 2,4 1,9 Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, AS Eidefoss

14 Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 87,7 92,5 14,4 99,5 16, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut. 14,5 21,3 25,4 29,2 32,9 Gass 2,1 8,4,5 1, 1,4 Bensin, parafin 2,4 2,8 1,4 1,3 1,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 14,6 16,2 13,4 13,5 11,7 Tungolje, spillolje,2,,,1,3 Avfall,,,,, Sum 121,6 141,2 145, 144,7 153,5 16, 14, 12, 1, GWh 8, 6, 4, 2,, År Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall Fordeling mellom energibærere % 1 % 8 % % % 21 % % 69 % Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall Fig. 9 Diagrammet viser at elektrisitet er den absolutt største energibæreren, og av bidraget av ved også er stort. Nytteverdien på ved må fratrekkes tap som følge av virkningsgrad på brennovner AS Eidefoss

15 Fordeling på aktiviteter Energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Sum forbruk fordelt mellom brukergrupper (GWh) Primærnæring 7,7 7,7 7,7 6,5 6,9 Industri 18,8 27,3 19,9 23, 25,9 Produksjon fjernvarme,,,,, Tjenesteyting 38,2 39,2 48,1 47,8 5,3 Husholdninger 56,8 67, 69,4 67,4 7,4 Sum 121,6 141,2 145, 144,7 153,5 Fordeling mellom brukergrupper % 17 % 46 % % 33 % Primærnæring Industri Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdninger Fig. 1 Diagrammet viser at husholdninger og fritidsboliger står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. Sett i forhold til øvrige kommuner i området har industri og bergverk en mye større andel. Av de store energibrukerne i kommunen kan nevnes Nortura, Otta Sag & Høvleri, AIT, Nor Dan og Skifer & Naturstein. AS Eidefoss

16 Fjernvarme I forbindelse med utbygging av Otta Biovarme AS har en del av energibruken kommet over på fjernvarme fra år 27. Anslaget fra selskapet angir en leveranse på ca. 7.4 GWh i første byggetrinn, og 1.1 GWh i andre byggetrin. Se kartskisse fig 5. Denne energien erstatter både bruk av elektrisitet og oljefyring i dagens system. Biovarmeanlegget har en grunneffekt på ca 1.5 MW fra flisfyrt kjel og tilleggsfyring på 3. MW med Olje/El-kjel Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og nærings, videre har kommunen en stor andel fritidsboliger som kan ha noe energibruk i form av ved, treavfall. Dette er det ikke mulig å separere fra i energistatistikken fra SSB s statistikker. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdniniger og fritidsboliger fra trukket elektrisk energibruk i fritidsboliger som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 25 : 7,4 GWh Fratrukket el til fritid : 4,32 GWh Energibruk i husholdning : 66,8 GWh eller kwh Antall innb pr : 6 83 personer Antall husholdninger : stk Dette gir indeksene : / 683 = kwh pr. innbygger / 2593 = kwh pr. husholdning Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var i underkant av 22 7 kwh i 21. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på 25 3 kwh per husholdning i Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Sel vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). I 21 var det i følge Folke- og Boligtellingen 86 bygninger av ulik type i med innlagt system for oppvarming av vannbåren varme. 49 av de 86 bygningene er registrert som frittliggende eneboliger eller våningshus tilknyttet gårdsdrift. AS Eidefoss

17 Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrekjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Kommunen bør ha som mål at alle kommunale bygninger skal ha vannbåren varme, og gjennomføre dette i nye bygg og i større rehabiliteringer av allerede eksisterende bygg. Her vil det være store muligheter for energifleksible løsninger som også kan spare kommunen for uforutsette brenselsutgifter ved eventuelle prissvingninger. I Vågå i dag er det 7 større bygg med innlagt vannbåren varme som benytter energifleksible løsninger. Til sammen bruker disse 1,25 GWh Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Sel kommune har ingen store elektrisitetsproduksjoner som mater inn på fordelingsnettene i kommunen i dag. På Lusæter i Heidal er det etablert en Gards vindmølle som produserer elektrisitet til garden og leverer overskuddet inn på nettet for videre distribusjon. I Ula er et lite vannkraftverk som forsyner Stampen gard, dette har vært ute av drift siste åra. Anlegget er på 75 kw og har vatn for full kjøring neste hele året, men ikke klargjort for levering inn på distribusjonsnettet. Antatt produksjon som kunne leveres ut på nettet er ca. 5-6 MWh Rondane høyfjellshotell har en privat kraftstasjon i Ula som delvis forsyner hotellet med elektrisk kraft. Stasjonen er på 8 kw og har vatn for full kjøringen unntatt perioder midt på vinteren. Eieren anslo en produksjon i snitt på ca. 5 kw, og utgjør ca. 4 MWh. Kraftverket kan ikke sammenkobles med distribusjonsnettet for øvrig, og har derfor noe begrensning i utnyttelse Annen energi Mulig ny energitilgang i kommunen Ressurskartlegging små kraftverk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. AS Eidefoss

18 Link til NVE siden er: Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Potensiale for småkraftverk i Sel med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_79 Sel Høvringsåa , ,27 2.z_92 Sel Vesle Ula, innpå , ,34 2.z_87 Sel Skjerungsåa 838 3, ,53 2.z_894 Sel Vesle Ula, 5 2, ,66 2.z_791 Sel Høvringsåa 457 1, ,7 2.z_793 Sel Høvringsåa 614 2, ,78 2.z_912 Sel Stor-Ula 84 3, ,15 2.z_794 Sel Horgen-Rosten 834 3, ,17 2.z_83 Sel Høvringsåa 779 3, ,24 2.z_411 Sel Busæter- Sandbu 432 1, ,37 2.z_913 Sel Stor-Ula 584 2, ,4 2.z_911 Sel Stor-Ula 391 1, ,94 Sum ,39 Fig 11 Plassering av utbyggingsalternativene i Ula-vassdraget AS Eidefoss

19 Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, kw mellom 3-5 kr 12, kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, kw under 3 kr 6, 4, 2,, kw under 3 kr Samlet Plan kw Fig. 12 Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Det er søkt konsesjon på utbygging av Skjerungsåe med antatt produksjon på 4 GWh Større kraftverk: Det finnes planer for utbygging av følgende kraftverk: Data Åsåren: Fallhøgde m Slukeevne 125 m/s Effekt 3-36 MW Årsprod GWh Data Rosten: Fallhøgde m Slukeevne 6-8 m/s Effekt 6-8 MW Årsprod GWh Data Storrusten: Fallhøgde 1,5 m Slukeevne 25 m3/s Effekt MW Årsprod. 8-1 GWh Dagens regionalnett har ikke kapasitet til å ta imot planlagte utbygginger. Biovarmeanlegg: Det er under planlegging biovarmeanlegg som vil forsyne Heidalshallen m/ svømmehall, Heidal skule og Heidal barnehage. Herav varmeforbruk bio: 1. GWh/år. Sum varmeeffekt - bio: 36 kw. (Tall fra forstudie) AS Eidefoss

20 3.5. Kommunens energibalanse Energibalanse i Sel kommune - 23 Energibærer (GWh) Lokal tilgang Ekstern tilgang Elektrisistet 98,93 Rondane Høyfellshotel,4 - Ved, treavfall, avlut 29,5 Gass,9 Bensin, parafin 1,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 13,5 Tungolje, spillolje - Sum 3,1 114,63 Lokalt overskudd 114,63 Totalt energibehov 144,73 Tabellen viser et energiunderskudd på GWh, som representerer 79 % av det totale energibehovet. Dette er statistiske data fra 23. Ikke-utbygde småkraftverk har et potensial som tilsvarer halvparten av underskuddet dersom alle prosjekt bygges ut. Etablering av Otta Biovarme AS Vil redusere underskuddet med 8,5 GWh og representere nesten 6% av energibehovet regnet i 23. Samtidig kan nok bedre utnyttelse av bioenergi i vanlige vedsovner redusere underskuddet en del. Utbygging av Åsåren, storrusten og eller Rosten kraftverk vil kunne gi et betydelig energioverskudd i kommunen. Konsesjonskraft: Sel kommune disponerer konsesjonskraft fra flere kraftstasjoner etter Glomma/Lågen vasdraget,57 GWh, og fra Eidefoss sine verk med 1,6 GWh. Totalt disponerer Sel kommune 2,17 GWh konsesjonskraft. AS Eidefoss

21 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Fritidsboliger Som diagrammene tidligere i dokumentet viser, er det absolutt størst økning i energibruk under gruppen fritidsbolig. Flere hyttefelt er under planlegging og delvis utført. Blant annet Søre Sunntjønnhaugen på Murudalen med ca 4 tomter. Kveinnbrusæter er regulert med ca. 1 hytter. Antall installasjoner for fritidsboliger i kommunen har de siste åra økt med ca 2 pr.år. Det er ca 4-5 ubebygde hyttetomter i kommunen. Boligbygging Når det gjelder boliger, så bygges ikke mye for tiden. De siste årene har antall nye boliger i hele bygda ligget på ca 5 eneboliger og ca 1 andre boenheter årlig. Noe stor boligbygging ser det altså ikke ut til å bli i Sel de nærmeste årene. Det finnes ca 4 ubebygde boligtomter i kommunen. Generelt Sektorene for tjeneste yting har noe økning i El-forbruk periode , mens primærnæring og industri har nedgang. Ut fra fig. 6 under kapittel 3.2 Energibruk Viser at elektrisitetsforbruket har en synkende tendens. Ved, olje og Gass er da den energibæreren som har økningen. AS Eidefoss

22 5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk I Sel kommune er et relativt stort potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 56 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. Større kraftverk Utbygging av Åsåren/Pillarguri, Rosten og Storrusten kraftverk kan endre kraftbalansen i kommunen fra underskuddsområde til overskudd. Biobrendsel Sel har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan nok det bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Dette forutsetter da større satsing på vedfyrte ovner. Utbygging av Otta Biovarme AS med distribusjonsnett gir et stort bidrag til energitilgangen i Otta sentrum Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Innbyggere som bor i hus med kun en varmekilde er mer utsatt for prisendringer på energikildene, enn de som har flere alternativer å velge mellom. Det mest lønnsomme for de enkelte på lang sikt, både energimessig og forhåpentlig økonomisk, vil derfor være å installere alternativ fyringsmetoder i hjemmene. Energieffektivisering AS Eidefoss

23 Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i kommunen. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. AS Eidefoss

24 6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall og ordforklaringer Ordforklaringer Bruk og produksjon av energi måles ofte i watttimer. Om du har en 4 watts lyspære tent i en time, bruker du 4 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kwh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i gigawattimer (GWh, milliarder wattimer) eller terawattimer (TWh, tusen milliarder wattimer). Joule er en annen måleeenhet for energi. 1 kwh tilsvarer 3,6 mill. joule. (=3,6 MJ) Prefiks: k = kilo = 1 3 M = mega = 1 6 G = giga = 1 9 T = tera = 1 12 P = peta = 1 15 Primær energibærer: F.eks. kull, råolje og vannkraft, som er produsert uten råstoffinnsats av annen energi. Sluttforbruk av energi: Totalt energiforbruk utenom forbruk i energisektorene, energi som omformes til annen energi og energi brukt som råstoff i industrien. Nøkkeltall for landet Om lag 5 prosent av sluttforbruket av energi er elektrisitet Over 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen er vannkraft Sluttforbruket av energi i 23 var 787 PJ (219 TWh), noe som er 11,5 prosent mer enn i 199 Produksjon av råolje og naturgass utgjør om lag 9 prosent av den totale produksjonen av primære energibærere i Norge Bruttoproduktet fra olje- og gassutvinning utgjorde i 22 rundt 17prosent av BNP i Norge 6.2 Energibruksutvikling i landssammenheng De viktigste energibærerne i Norge er elektrisitet og olje. Olje brukes først og fremst til transportformål. Til øvrig energibruk, gjerne omtalt som stasjonær energibruk, er elektrisitet den viktigste energibæreren. Energibruken i ulike deler av samfunnet varierer, både i forhold til formål og valg av energibærer. I husholdningene er bruken av energi avhengig av blant annet boligtype, hvor stor boligen er og hvor mange som bor der. En annen sentral faktor i forhold til energibruk er klimaforholdene. Disse varierer mye mellom ulike deler av landet, samtidig som klimaet varierer fra år til år. Biobrensel benyttes i utstrakt grad i treforedlingsindustrien, men også tradisjonell vedfyring har et betydelig omfang. Kull og koks benyttes i første rekke til industrielle formål. Det samme gjelder bruk av naturgass og andre gasser. Fjernvarme er foreløpig lite utbredt i forhold til de øvrige energibærerne. AS Eidefoss

25 Utviklingen i netto innenlands sluttforbruk av ulike energibærere. Kilde: SSB Fig. 13 Fig. 14 AS Eidefoss

26 Fig. 15 Fig 16 Fig 17 AS Eidefoss

27 Fig 18 Viser generell utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunene i regionen Diagrammet viser en svakt stigende tendens etter en stor ned gang i pga. høye priser. AS Eidefoss

28 6.3 Alternative energikilder Biobrendsel I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i Lesja som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. AS Eidefoss

29 Svært lite lukt. Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. På Lesja kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. AS Eidefoss

30 Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i kommunen i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Kommunen har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig for kommunen både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Sel vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke AS Eidefoss

31 seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i kommunen, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedsovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovner er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedsovner er 75 %, mot gamle vedsovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. AS Eidefoss

32 Biogass produksjon per tonn biomasse [m3/tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel Storfegjødsel Gjødsel fra fjærkre Mage- og tarmavfall fra slakterier Fettholdig avfall fra slakterier >1 >65 Fiskeoljeavfall Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 3 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3 m3 gjødsel, vil kunne produsere 1-2 kwh strøm og 3-4 kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis 25-3 storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 5 biogassanlegg rundt om i landet viser; Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen. (kilde: Energiutredning for Skjåk Energi 24 og Birkmose 21, AS Eidefoss

33 6.4 Nøkkeltall for kommunene i regionen Total energibruk 25 Totalt El-forbruk 25 Ant. Husholdninger - 25 Ant. innbyggere pr Energibruk til husholdning 25 Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger Potensial i småkraftverk GWh GWh GWh KWh KWh GWh Lom 59,6 42, , ,23 + Smådøla 56 (GWh) Vågå 77 55, , ,43 Sel 153, , ,39 + Otta Biovarme AS 8,5 (GWh) Dovre 76,4 58, , ,7 Lesja 59,7 44, , ,8 + Sagelva minikraftverk 3,2 (GWh) Sum 426,2 37, ,38 198,92 Gjennomsnitt Energiforbruk til husholdning kwh pr år Lom Vågå Sel Dovre Lesja Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger AS Eidefoss