Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Transkript

1 ENERGI- UTREDNING LESJA KOMMUNE 29

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Fjernvarme/nærvarme Gass Energibruk Energiforbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Fordeling på energibærere Fordeling mellom brukergrupper Fjernvarme Indikator for energibruk i husholdninger Utbredelse av vannbåren varme Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Annen energi Kommunens energibalanse Forventet utvikling av energibruk i kommunen Alternative løsninger for energiforsyning Utnyttelse av lokale energiressurser Satsningsområde Generelle vedlegg Nøkkeltall for kommunene i regionen Nøkkeltall og ordforklaringer Energibruksutvikling i landssammenheng Alternative energikilder 29 AS Eidefoss

3 1. Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om hvert andre år å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Det er ingen frist når utredningen skal være ferdig, annet enn senest to år etter forrige utredning var ferdigstilt. AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Vågå, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig og fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på utredningen fra 27. Nytt av året er at prosessen startes med et møte med kommunene for å komme i dialog med dem om utredningen. På denne måten fikk man hentet inn informasjon som var nødvendig for å gjøre utredningen, samt innspill til endringer. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører AS Eidefoss

4 2. Informasjon om kommunen 512 Lesja - bosettingsmønster Areal: 2 175,3 km 2 Fig. 1 AS Eidefoss

5 Folkemengde og framskrevet Innbyggere : 2 17 Fig. 2 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Hentet fra SSB Næringsstruktur Sysselsatte fordelt på næring. Prosent Lesja Fylke Landet Primær 22,9 28,7 6,6 7, 3,4 3,2 Sekundær 17,9 13,1 21,7 21,3 2,5 2,7 Tertiær (tjenesteyting) 58,5 57,5 71,1 71,2 75,6 75,7 Sysselsatte fordelt på sektor. Prosent Offentlig forvaltning 28,8 33,2 3,2 3,4 29,4 28,7 Privat sektor og offentlige foretak 71,2 66,8 69,8 69,6 7,6 71,3 Tabellen viser at Lesja kommune har høy andel i primærnæringen, noen som har sammenheng med tradisjonen og utstrekning av landbruket i bygda. Kundesammensetning fra El-forsyning Kunde grp. Elektrisitet Lesja Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting 53 9 Primærnæring Privat tjenesteyting Totalt antall Kundesammensetningen viser at Lesja har meget høy andel av fritidsboliger. AS Eidefoss

6 Klima i Lesja kommune Lesja (Kjøremsgrende) ligger 626 moh, og har en års middeltemperatur for året på 1,5 ºC. Dette er så vidt kaldere enn de andre kommunene i konsesjonsområdet og noen lunde likt med Dovre. Figur 3: Månedlig temperaturnormal i perioden AS Eidefoss

7 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Det er ikke etablert noen annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi Distribusjonsnett for elektrisitet Fig. 4 AS Eidefoss eier regional,- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig øke i strømforbruket. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehov i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. I dag går det én 66 kv regionallinje gjennom Lesja fra Dombås til Lora (23 km), og linjen har en kapasitet på 6 MW. Denne 66 kv linjen er forberedt til om nødvendig å forlenges til Bjorli, til en ny transformatorstasjon på Bjorli. Belastning på regionalnettet kan blant annet måles i Lora transformatorstasjon som meste delen av Lesja forsynes fra. Transformatorstasjonen på Lora hadde maksimal belastning i 21 på 68 %. Ved normalt nettbilde forsynes den delen av kommunen som ligger sør for Lesja Sentrum fra Dombås transformatorstasjon. Transformatorstasjonen på Lora har en installert ytelse på 15 MW, figur 5 under viser belastningen i Lora transformatorstasjonen de siste 6 årene. AS Eidefoss

8 Noe større belastning vil finnes rundt omkring på 22 kv fordelingsnettet, men heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser og vil i dag først oppstå ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon tilsvarer at transformatorstasjonen på Lora ikke vil bli maksimalt belastet før i år 235. Forsyningen til Lesja kommune har i dag full reserve ved å forsyne den søre delen av kommunen fra Dombås transformatorstasjon og Bjorli området fra Grytten kraftverk. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, slik at forsyningssikkerheten er god. Det er ca. 21 nettstasjoner med fordelingstransformator i Lesja, disse er bygd fra 1938 og fram til i dag, gjennomsnittlig alder er 25 år Fjernvarme/nærvarme Det eksisterer ikke større fjernvarmelanlegg i Lesja i dag Gass I tillegg til det elektriske nettet i Lesja er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. AS Eidefoss

9 3.2. Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen Kjørem-Bottheim 8,73 9,9 8,37 8,6 8, 7,87 7,24 7,32 7,47 7,15 7,32 7,56 Lesja - Lora 17,98 17,76 17,6 15,43 16,41 15,65 14,23 14,84 14,88 14,64 15,14 15,16 Lesjaverk - Lesjaskog 7,72 8,3 7,78 7,45 7,78 7,81 7,44 7,56 7,33 7,7 7,56 7,82 Bjorli 1,12 11,33 11,4 11,87 13,46 13,72 13,91 13,61 12,9 13,83 16,9 17,25 Total i kommunen 44,55 46,49 44,61 42,81 45,64 45,4 42,82 43,32 42,58 42,69 46,11 47,79 Relativ endring Kjørem-Bottheim 1 % 14 % 96 % 92 % 92 % 9 % 83 % 84 % 86 % 82 % 84 % 87 % Lesja - Lora 1 % 99 % 95 % 86 % 91 % 87 % 79 % 83 % 83 % 81 % 84 % 84 % Lesjaverk - Lesjaskog 1 % 17 % 11 % 96 % 11 % 11 % 96 % 98 % 95 % 92 % 98 % 11 % Bjorli 1 % 112 % 113 % 117 % 133 % 136 % 138 % 135 % 127 % 137 % 159 % 171 % Total i kommunen 1 % 14 % 1 % 96 % 12 % 11 % 96 % 97 % 96 % 96 % 14 % 17 % 18 % Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til % 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Kjørem-Bottheim Lesja - Lora Lesjaverk - Lesjaskog Bjorli Total i kommunen Fig. 5 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Diagrammet viser utviklingen i El-forbruk relativt i forhold til I Bjorli-området vises en oppgang på vel 7 %, som har sammenheng med utbygging av hytteområdene med mye høystandard hytter. Bjorli-området ligger lengst ute på forsyningsstrengen, og kan føre til behov for å oppgradere en 22 kv-linje mellom Lora og Bjorli til 66 kv (regionalnett). AS Eidefoss

10 Elektrisk energiforbruk fordelt på Kundegrupper i kommunen Kundegrupper Fritid 3,71 4,41 4,71 5,18 6,28 6,37 7,62 7,51 6,75 6,99 9, 1,1 Husholdninger 1,52 11,38 1,35 9,95 1,14 9,86 9,46 9,64 9,58 9,42 1,17 1,2 Industri, bergverk 3,51 2,23 2,3 1,52 2,24 1,98 1,35 1,44 1,61 1,92 2,22 2,7 Offentlig tjenesteyting 3, 3,2 2,97 3, 3,14 3,72 3,89 4,34 4,17 3,93 5,7 5,16 Primærnæring 14,19 14,56 13,91 13,42 13,32 13,25 11,77 11,85 12,19 11,84 11,29 11,61 Privat tjenesteyting 9,61 1,89 1,36 9,74 1,53 9,87 8,73 8,55 8,29 8,58 8,36 8,67 Totalt i kommunen 44,55 46,49 44,61 42,81 45,64 45,4 42,82 43,32 42,58 42,68 46,11 47,79 Relativ endring Fritid 1 % 119 % 127 % 139 % 169 % 171 % 25 % 22 % 182 % 188 % 242 % 272 % Husholdninger 1 % 18 % 98 % 95 % 96 % 94 % 9 % 92 % 91 % 9 % 97 % 97 % Industri, bergverk 1 % 63 % 66 % 43 % 64 % 56 % 38 % 41 % 46 % 55 % 63 % 59 % Offentlig tjenesteyting 1 % 11 % 99 % 1 % 15 % 124 % 13 % 145 % 139 % 131 % 169 % 172 % Primærnæring 1 % 13 % 98 % 95 % 94 % 93 % 83 % 84 % 86 % 83 % 8 % 82 % Privat tjenesteyting 1 % 113 % 18 % 11 % 11 % 13 % 91 % 89 % 86 % 89 % 87 % 9 % Totalt i kommunen 1 % 14 % 1 % 96 % 12 % 11 % 96 % 97 % 96 % 96 % 14 % 17 % 3 % 25 % 2 % Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til % 1 % 5 % % Fig. 6 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Denne oversikten bekrefter den forrige, som viste økning av forbruk i Bjorli-området. Her ser vi at det er fritidsboliger som står for den største endringen. AS Eidefoss

11 Fig. 7 Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. AS Eidefoss

12 Energiforbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Kommunalt bygg Offentlig administrasjon El-forbruk (kwh) Areal (m²) Forbruk (kwh/m²) Lesja Bankbygget Adm.bygg Sum Helse Eldres senter Lesja sjukeheim Skoglund Sum Barnehager Kjøremgrenda nye barnehage Lesjaskog barnehage (fra juni -8) Lesjaskog gml barnehage Sum Skoler Lesja skole Lesjaskog skole Blåsenborg barneskole Sum Annet Svømmehall Sum AS Eidefoss

13 Fordeling på energibærere Statisk energibruk i kommunen Energidata for Lesja(512) kommune, ikke temperaturkorrigert GDT Graddagstall Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 1,9 11,1 13,4 11,9 12,4 12, 11,6 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Industri, bergverk Elektrisitet,8 5,3 1,5 1,4 1,1 1,4,7 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,, 1,4,,,, Gass,,1,,,,1, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,,5 1,4,1,1 1,,1 Tungolje, spillolje 1,9,,6,,,2, Avfall,,,,,,, Produksjon fjernvarme (GWh) (GWh) Elektrisitet,,,,,,, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 1, 11,2 13,8 13,3 12,7 12,7 13,2 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,2,3,3 Gass,,2,2,1,2,4,2 Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,9 2, 1,5 1,6 1,4 1,7 1,4 Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Husholdning og fritid (GWh) Elektrisitet 14,4 16, 16,3 17,7 17,2 17,1 18,7 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 6,8 9,9 11,1 11,8 9,9 8,5 7,7 Gass,2,2,4,6,6,6,6 Bensin, parafin,3,4,2,2,1,1,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,6,5,4,7,5,5,5 Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Fig. 8 AS Eidefoss

14 Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 36,1 43,6 45, 44,3 43,4 43,2 44,2 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 6,8 9,9 12,5 11,8 1,1 8,8 8, Gass,2,5,6,7,9 1,1,8 Bensin, parafin,3,4,2,2,1,1,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,5 3, 3,3 2,4 2, 3,2 2, Tungolje, spillolje 1,9,,6,,,2, Avfall,,,,,,, Sum 49,7 57,4 62,3 59,4 56,5 56,6 55,1 7, 6, 5, GWh 4, 3, 2, 1,, År Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall 15 % Fordeling mellom energibærere % % % 1 % % % 8 % Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Diagrammet viser at elektrisitet er den absolutt største energibæreren, og av bidraget av ved også er stort. Nytteverdien på ved må fratrekkes tap som følge av virkningsgrad på brennovner. AS Eidefoss

15 Fordeling mellom brukergrupper Energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Sum forbruk fordelt mellom brukergrupper (GWh) Primærnæring 1,9 11,1 13,4 11,9 12,4 12, 11,6 Industri 4,7 5,9 4,9 1,5 1,2 2,7,8 Produksjon fjernvarme,,,,,,, Tjenesteyting 11,9 13,4 15,5 15, 14,5 15,1 15,1 Husholdning og fritid 22,2 27, 28,5 31, 28,4 26,8 27,6 Sum 49,7 57,4 62,3 59,4 56,5 56,6 55,1 Fordeling mellom brukergrupper % 27 % % 1 % 21 % Primærnæring Industri Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdning og fritid Fig. 9 Diagrammet viser at husholdninger og fritidsboliger står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. AS Eidefoss

16 Fjernvarme I Lesja kommune er det liten eller ingen utbredelse av fjernvarme. I forbindelse med produksjonsprosessen på Zymtec kan det bli tilgjengelig en del varmeoverskudd som kan leveres som fjernvarme til nærliggende bebyggelse i Lesja sentrum Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og nærings, videre har Lesja en stor andel fritidsboliger som kan ha noen energibruk i form av ved, treavfall. Dette er det ikke mulig å separere fra i energistatistikken fra SSB s statistikker. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdniniger og fritidsboliger fra trukket elektrisk energibruk i fritidsboliger som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 27 : 27,6 GWh Fratrukket el til fritid : 9, GWh Energibruk i husholdning : 18,6 GWh eller kwh Antall innb pr : personer Antall husholdninger : 871 stk Dette gir indeksene: / 2172 = kwh pr. innbygger / 871 = kwh pr. husholdning Antall husholdninger og innbyggere er hentet fra SSB. Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var kwh i 26. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på kwh per husholdning i Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Lesja vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrkjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for AS Eidefoss

17 eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Det finnes ikke oppdatert oversikt over utbredelse av vannbåren varmesystem Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Sagelva minikraftverk er bygd med installert effekt på 68 KW og en midlere årsproduksjon på 3,5 GWh Annen energi Biomasse/trevirke er en stor ressurs i kommunen, som utnyttes stort sett gjennom vedfyring i vanlige vedsovner. 8 GWh eller 14,5 % av energibruken kommer fra ved/flis Kommunens energibalanse Energibalanse i Lesja kommune - 27 Energibærer (GWh) Lokal tilgang Ekstern tilgang Elektrisistet 44,2 Ved, treavfall, avlut 8, Gass,8 Bensin, parafin,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2, Tungolje, spillolje - Sum 8, 47,1 Lokalt underskudd 47,1 Totalt energibehov 55,1 Tabellen viser et energiunderskudd på 47.1 GWh, som representerer vel 85 % av det totale energibehovet. Dette er statistiske data fra 27. Ikke-utbygde småkraftverk har et potesial som tilsvarer underskuddet. Samtidig kan nok utnyttelse av bioenergi redusere underskuddet en del. Konsesjonskraft: Vann fra Aursjøen brukt til kraftproduksjon i Sunndalen og Lesja har noe konsesjonskraft herfra. I sum disponerer Lesja kommune 4,7 GWh konsesjonskraft. AS Eidefoss

18 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Fritidsboliger Som diagrammene tidligere i dokumentet viser, er det absolutt størst økning i energibruk under gruppen fritidsbolig. Og det ser vel ut som om at denne utbyggingen av fritidsboliger vil fortsette. En vil dersom en forutsetter jevn utvikling i fritidsmarkedet ha behov for ca 7 tomter for fritidsboliger pr. år. Planperioden vil dermed kreve ca 77 nye tomter. Eksisterende planer og planforslaget forslag gir oss 1528 nye tomter. I tillegg er forventet 13 nye tomter i Bjorli vest (Toppen). Rammen på 15 i planprogrammet er dermed overskredet med minst 158 tomter. Kilde: Kommuneplanens arealdel, planreserve bolig og fritidsboligformål Boligbygging Når det gjelder boliger, så bygges ikke mye for tiden. De siste 1 årene har antall nye boliger i hele bygda ligget på 2-4 hus årlig. Noe stor boligbygging ser det altså ikke ut til å bli på Lesja de nærmeste årene. Andre byggeplaner Idrettshall, ca. 8 kvm. Her blir det vannbåren varme og elkjel. 2. avd på barnehagen. Treningsanlegg på Bjorli og kafeteria på om lag 6 kvm på Lesja. Øvrige grupper I de øvrige forbruksgruppene er det stort sett nedgang. En usikkerhet er det i forbindelse med gruppen industri og Zymtec. Industrigruppen har hatt reduksjon pga nedlegging av Tine-meierier. Det er forventet økning i energibruken ved Zymtec. Uttaket er antydet opp mot 2MW, brukstiden på anlegget og videre energimengden er ukjent. Generelt Ut fra fig. 5 under kapittel 3.2 Energibruk Viser at elektrisitetsforbruket har en stigende tendens etter en nedgang fram til 26. Det totale energiforbruket har derimot en nedgang. AS Eidefoss

19 5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at Lesja har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 53 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Ressurskartlegging små kraftverk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Potensialet for småkraftverk i Lesja med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Beliggenhet Effekt (KW) Kommune Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_24 Lesja Sørside Lesjaskog , ,57 2.z_738 Lesja Kvennåa, mot Dovre , ,66 2.z_78 Lesja Skamsåa, Nysetra , ,93 2.z_18 Lesja Nord for Tandesetra , ,32 2.z_1253 Lesja Nørdre Vigga , ,4 2.z_713 Lesja Jora v/dombås , ,4 14.z_182 Lesja Gåsbu-Merrabotn 1 2 4, ,63 2.z_1256 Lesja Ved Åsheim/Brenna 642 2, ,77 2.z_22 Lesja Bjørke Lesjaskogsvatn , ,81 Sum ,8 AS Eidefoss

20 Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, kw mellom 3-5 kr 12, kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, kw under 3 kr 6, 4, 2,, kw under 3 kr Samlet Plan kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Fig. 1 Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Lesja er den kommunen i oppland som har nest størst potensiale. Regionalnett har kapasitet til å ta imot de sannsynlige utbygginger, eventuelt ved å ta i bruk 22 kv linjen fra Lora til Bjorli som 66 kv linje. Ellers vil ny tilgang av elkraft redusere underskuddet i område, og samtidig delvis reduseres kapasitetsbehov. Meldte småkraftverk Valåi kraftverk (Lesja) Småkraft AS Effekt: 2,9 MW Produksjon: 7,4 GWh Status: Søknad i kø hos NVE Biobrenselanlegg. Det har vært foretatt utredning for biobrenselanlegg for Lesja sentrum. På grunn av lange forsyningsavstander er dette pr. i dag ikke lønnsomt. Biobrensel og biogass Lesja har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensiale i biomasse fra skogen. Dette kan nok det bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større AS Eidefoss

21 satsing på nye vedfyrte ovner. 14,5 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Lesja en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen. Zymtec Det mest konkrete området som en bør se på i Lesja er overskuddsvarmen fra Zymtec sin planlagte produksjon i Lesja sentrum. Denne kan en tenke seg å benytte til oppvarming av bygningsmasse i Lesja sentrum Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Innbyggere som bor i hus med kun en varmekilde er mer utsatt for prisendringer på energikildene, enn de som har flere alternativer å velge mellom. Det mest lønnsomme for de enkelte på lang sikt, både energimessig og forhåpentlig økonomisk, vil derfor være å installere alternativ fyringsmetoder i hjemmene. Energieffektivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i Lesja. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. AS Eidefoss

22 Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg Henviser også til regional og kommunal klima- og energi-plan som ligger tilgjengelig på og AS Eidefoss

23 6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen Fig 16 Viser generell utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunene i regionen AS Eidefoss

24 Total energibruk 27 SSB Totalt El-forbruk 27 SSB Ant. Husholdninger SSB Ant. innbyggere SSB Energibruk til husholdning 27 SSB Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger Potensial i småkraftverk GWh GWh GWh KWh KWh GWh Lom 56 43, , ,6 Vågå 67,3 52, ,4 Sel 147,5 119, , ,4 Dovre 67,6 54, , ,1 Lesja 55,1 44, , ,8 Sum 393,5 314, ,9 2,3 Gjennomsnitt Energiforbruk til husholdning kwh pr år Lom Vågå Sel Dovre Lesja Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger Fig 16 Viser generell utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunene i regionen AS Eidefoss

25 Energiforbruk pr. areal i kommunale bygg kwh pr. kvm Lesja Dovre Sel Vågå Lom Offentlig administrasjon Helse Barnehage Skole AS Eidefoss

26 Hvilke bygg i de forskjellige kommunene som er tatt med i beregningen av gjennomsnittslig forbruk pr. areal fremgår av tabell nedenfor: Lesja Dovre Sel Vågå Lom Offentlig administrasjon Lesja Bankbygget Adm.bygg Breidablikk Sel rådhus Kommunehuset Bådsto Helse Eldres senter Helsehuset Selsro Verna boliger, Moavegen Lesja sjukeheim Helsesenter Sel sjukeheim Vågåheimen Skoglund Furukroken bosenter Heidalstun Frivillighetssentralen Hamrom Losjehuset Brubakken Lom helseheim Fredheim Bankbrenna Tannklinikk Barnehage Kjøremgrenda (ny) Lesjaskog (ny og gml) Svingen barnehage Klokkarhaugen Dombås barnehage Heidal barnehage Ottbragden barnehage Heggelund barnehage Selsverket barnehage Nord-Sel barnehage Eksismoen Søre Grindstugu Skole Lesja skole Dovreskole Heidal skule Sjårdalen skule Lesjaskog skole Blåsenborg barneskole Dovre ungdomsskole Dombås barneskole Otta skole Nyhusom skole Otta ungdomsskole Skogbygda skule Tessand skule og barnehage Vågå ungdomsskule Loar barnehage Odda skule og barnehage Garmo skule og barnehage Loar skule Lom ungdomsskule Nord-Sel skule Lalm skule AS Eidefoss

27 AS Eidefoss

28 6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer 6.3 Energibruksutvikling i landssammenheng De viktigste energibærerne i Norge er elektrisitet og olje. Olje brukes først og fremst til transportformål. Til øvrig energibruk, gjerne omtalt som stasjonær energibruk, er elektrisitet den viktigste energibæreren. Energibruken i ulike deler av samfunnet varierer, både i forhold til formål og valg av energibærer. I husholdningene er bruken av energi avhengig av blant annet boligtype, hvor stor boligen er og hvor mange som bor der. En annen sentral faktor i forhold til energibruk er klimaforholdene. Disse varierer mye mellom ulike deler av landet, samtidig som klimaet varierer fra år til år. Biobrensel benyttes i utstrakt grad i treforedlingsindustrien, men også tradisjonell vedfyring har et betydelig omfang. Kull og koks benyttes i første rekke til industrielle formål. Det samme gjelder bruk av naturgass og andre gasser. Fjernvarme er foreløpig lite utbredt i forhold til de øvrige energibærerne. AS Eidefoss

29 AS Eidefoss

30 AS Eidefoss

31 6.4 Alternative energikilder Biobrendsel I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i våre kommuner som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. AS Eidefoss

32 Svært lite lukt. Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. I våre kommuner kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. AS Eidefoss

33 Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i Vågå i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Vågå har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig sammen med Vågå både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Vågå vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke AS Eidefoss

34 seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i våre kommuner, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovn er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedovner er 75 %, mot gamle vedovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer AS Eidefoss

35 Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. Biogass produksjon per tonn biomasse [m3/tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel Storfegjødsel Gjødsel fra fjærkre Mage- og tarmavfall fra slakterier Fettholdig avfall fra slakterier >1 >65 Fiskeoljeavfall Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 3 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3 m3 gjødsel, vil kunne produsere 1-2 kwh strøm og 3-4 kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis 25-3 storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 5 biogassanlegg rundt om i landet viser; Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen. (kilde: Energiutredning for Skjåk Energi 24 og Birkmose 21, AS Eidefoss