Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 21.08.2017 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 73 97 20 00, e-post: postmottak@malvik.kommune.no. Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ingrid Aune ordfører Sissel Langås sekretær 1
Saksliste Utvalgssaksnr. Innhold Arkivsaksnr Side Saker til behandling PS 47/17 Protokoll - Valg av underskrivere Referatsaker RS 3/17 Notat angående buss over Saksvikkorsen 2014/2010 4 Saker til behandling PS 48/17 Finansrapport 1. halvår 2017 2017/2654 7 PS 49/17 Søknad om kommunal garanti for Vikhammeråsen Vel - ballbinge 2015/2411 13 PS 50/17 4/1 - Vikhammer øvre - konsesjon 2017/2472 29 PS 51/17 PS 52/17 Høring - Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag og Ny takst og sonestruktur. Orienteringssak Bosetting av flyktninger endrede forutsetninger 2017/2380 36 2016/2964 68 Rådmannen orienterer om følgende tema: Tidsramme: Konsekvenser av store nedbørsmengder Hendelse tilknyttet ventilasjon helsetunet Hommelvik Økonomi Valggjennomføring 10:00 11:00 Administrasjonsutvalg 11:00 16:00 Formannskap 2
Saker til behandling PS 47/17 Protokoll - Valg av underskrivere Referatsaker RS 3/17 Notat angående buss over Saksvikkorsen 3
NOTAT Til: Fra: Varaordfører Ole Herman Sveian Rådmannen Tema: Buss over Saksvikkorsen Dato: 08.06.2017 Viser til samtaler og epost av 6. juni om status i arbeidet med å få forlenget rute 6 til Vikhammeråsen og omlegging av kjøremønster for rute 37. Saken om tilrettelegging for buss (rute 6 og 37) over Saksvikkorsen er en idé som kom på bordet våren 2016. I forbindelse med at AtB fjernet rutetilbudet for rute 37 i helgene var administrasjonen representert ved næringssjef Ole C. Iversen i flere møter med AtB - sammen med varaordfører. I et par av disse møtene deltok også velforeningene for Vikhammer Sør og Naustmarka Vel. Det var i en slik sammenheng ideen om rute 37 og rute 6 over Saksvikkorsen dukket opp. Spørsmålet ble aktualisert på nytt i et nytt møte mellom AtB og Malvik kommune i juni 2016. Det ble da enighet om å jobbe videre med ideen om en samordning av rute 6 og 37 - med tidligste realisering i august 2017. «AtB tar ansvaret for å drive arbeidet og involverer kommunen i forhold til infrastruktur og arbeid mot beboere på Saksvik.», heter det i referatet. Administrasjonen vurderte på dette tidspunktet at denne saken var en ren driftssak, og det ble ikke vurdert å involvere ressurser fra areal- og samfunnsplanleggingsmiljøet i kommunen. I løpet av sommeren 2016 opplyste AtB at de hadde sett på en mulig forlengelse av rute 6 til Vikhammeråsen: «Dette forutsetter ny hvilebod på Flatåsen noe som tidligst kan loves ferdig høsten 2019. ( )» Til tross for meldingen om mulig utsettelse til 2019, ble ikke saken lagt død, og 8. november kom det i stand en befaring på Saksvikkorsen. Fra AtB stilte Olaf Misfjord og Knut Espen Øyan (seksjonsleder for operativ drift i AtB). Fra Malvik kommune var Ole Christian Iversen og Olav Bidtnes invitert til befaringen, men Bidtnes meldte forfall og Tor Albert Kverkild stilte i tillegg til Iversen. Befaringen viste at en forlengelse av rute 6 over Saksvik kan være mulig, forutsatt fysisk tilpasning av holdeplass på Saksvikkorsen, samt tilpasning av holdeplasser i Stibakken, ev. justering av fartshumper, mv. Det kom imidlertid ingen avklaring vedrørende tempoplan eller fremdrift. Oppfatningen om at dette, for Malvik kommunes del, var å betrakte som en ren driftssak, ble stadfestet gjennom befaringen. 1 4
I februar 2017 kom ny melding fra AtB: «Hvilebod på Flatåsen på dagens linje 6 står ferdig til august 2017. Vi kan da kjøre turer over Saksvikkorsen, men da må holdeplasser være etablert. Hva får dere til på dette?» Det ble nokså umiddelbart gjennomført en ny, større befaring og testkjøring av ruten (6. mars). Dette kom i stand etter at varaordfører hadde telefonisk kontakt med AtB. AtB arrangerte og kalte inn til befaringen, og her deltok varaordfører samt Iversen, Bidtnes og Kverkild fra Malvik kommune. Fem representanter fra AtB deltok, samt Kristian Arnesen, verneombud i Nettbuss. Inntil da hadde administrasjonen vurdert saken som en ren driftssak. Men i etterkant av befaringen konkluderte virksomhetsleder Olav Bidtnes med at saken er mer omfattende enn først antatt. Blant annet er det planmessige og ansvarsmessige forhold rundt Saksvikkorsen, samt holdeplasser langs traséen, som må avklares. På bakgrunn av dette tok Bidtnes kontakt med Aresam og informerte om saken. Mandag 3. april gjennomførte Olav Bidtnes og Tor Albert Kverkild et møte hvor saken ble overlevert Anne Guri Ratvik, og det ble omtrent samtidig besluttet at saken skal håndteres videre av Aresam. Rådmannen vil ta initiativ til at Malvik kommune etablerer og leder et prosjekt med tilstrekkelig gjennomføringskraft, med sikte på realisering av buss over Saksvikkorsen august 2018. Dette forutsetter at det gjøres nødvendige planavklaringer, og selvsagt at øvrige involverte parter (Trondheim kommune, Miljøpakken, AtB, grunneiere, mv.) også medvirker positivt til en slik ruteendring. Dette til orientering. 2 5
Saker til behandling PS 48/17 Finansrapport 1. halvår 2017 6
Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/2654-2 Saksbehandler: Einar Spjøtvoll Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/17 21.08.2017 Kommunestyret Finansrapport 1. halvår 2017 Rådmannens innstilling: Finansrapport 1. halvår 2017 tas til orientering. Vedlegg: Saksdokumenter (ikke vedlagt): Reglement for finansforvaltning (vedtatt i kommunestyret 15. juni 2015, PS 42/15) Rutiner for finansforvaltning (vedtatt i kommunestyret 15. desember 2010, PS 87/10) Saksopplysninger I henhold til vedtatt reglement for finansforvaltning skal rådmannen rapportere til kommunestyret om status for forvaltningen per 30. juni og 30. september. Rapportering Likviditet Likviditetsutviklingen hittil i 2017 viser at likviditeten gjennomgående har vært en del høyere enn i tilsvarende periode i 2016. Årsaken til dette er at kommunen tok opp et nytt lån på 150 millioner kroner tidlig på året for å finansiere årets investeringer. Investeringsutgiftene har hittil i år ikke vært så store, og likviditeten blir dermed ganske høy inntil det utbetales mer midler for å finansiere investeringene. 7
Figur 1 Utviklingen i kommunens likviditet i hele 2016 og perioden januar-juni 2017 I henhold til finansforvaltningsreglementet er kommunens driftslikviditet plassert som innskudd i kommunens hovedbank. I gjeldende retningslinje skal overskuddslikviditeten kun forvaltes gjennom innskudd i bank, og det kan ikke avtales lengre bindingstid enn seks måneder. Vurdering Den samlede driftslikviditeten vurderes som tilfredsstillende. Rådmannen har fulgt rammene i finansreglementet knyttet til forvaltningen av ledig likviditet. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Låneopptak og gjeldsutvikling 2017 Kommunens gjeld er sammensatt av gjeld knyttet til ulike formål, og som finansieres av flere kilder. Gjennom budsjettvedtaket for 2017 vedtok kommunestyret et samlet låneopptak på 237,6 millioner kroner. Av det samlede låneopptaket inngår 50 millioner kroner til startlån. Per utgangen av juni er det tatt opp 50 millioner kroner i startlån, og 150 millioner kroner i investeringslån. Den totale gjeldsporteføljen er på 1.507,4 millioner kroner, en økning på 176,3 millioner kroner fra årsskiftet. Tabell 1 Gjeldsporteføljen, beløp i millioner kroner Låneformål 30.06.2017 30.12.2016 Startlån (Husbanken) 382,5 339,1 Lån til investeringsformål 1.124,9 992,0 Sum innlån 1.507,4 1.331,1 Kommunens gjeld består i hovedsak av gjeld til investeringsformål som skoler, barnehager, helsehus, boliger, kulturbygg, veger, vann og avløp. Disse lånene utgjør per 1. juni 1.124,9 millioner kroner. I tillegg består gjelden av lån i Husbanken som lånes videre til innbyggere som ellers vil møte problemer med å skaffe finansiering til egen bolig. Kommunens lån i Husbanken utgjør 352 millioner kroner. Finansiering av kapitalkostnader på lån Kommunens videre utlån av startlån finansieres av de som mottar lånene. Renter og avdrag som innbetales kommunen skal tilsvare de renter og avdrag kommunen betaler til Husbanken. 8
Av investeringslånene finansierer gebyrer fra vann og avløp kapitalkostnader knyttet til investeringer innenfor dette området. Dersom rentene endres, endres også grunnlaget for gebyrene. Gebyrene dekker kapitalutgifter for lån på om lag 252 millioner kroner. Kommunen mottar kompensasjon kapitalutgifter knyttet til tidligere utbygging av sykehjem/omsorgsboliger. I tillegg mottas rentekompensasjon for tidligere investeringer i skoler og for kirker. Til sammen dekker tilskuddene renteutgifter for lån på 76,1 millioner kroner. Dersom renten endres, endres kompensasjonen som beregnes med utgangspunkt i Husbankens flytende rentenivå. Kommunens investeringer i boliger og tilhørende kapitalkostnader skal delvis dekkes over husleieinntektene fra kommunens leietakere. Per i dag er det ikke etablert et tydelig regime i kommunens budsjett og regnskap som setter disse kostnadene i sammenheng med inntektene fra boligsiden. Dette vil rådmannen jobbe videre med for å etablere. Kommunen har lån knyttet til boliger for om lag 80 millioner kroner (kjøp av borettslagene i fjor). Resten av lånene utgjør om lag 717 millioner kroner, der kapitalutgiftene må dekkes av kommunens frie inntekter. Tabell 2 Finansiering av lån til investeringsformål, beløp i millioner kroner 30.06.2017 Lån finansiert med VAR-gebyrer (renteavhengig) 251,7 Lån finansiert med rentekompensasjonsordninger (renteavhengig) 76,1 Lån finansiert med husleie (anslagsvis, delvis renteavhengig) 80,0 Lån som må dekkes med frie inntekter 717,1 Sum lån til investeringsformål 1.124,9 Lånekilder Kommunen benytter ulike kilder for å ta opp lån, der kommunalbanken utgjør den største andelen. Tabell 3 Oversikt over lånekilder, beløp i millioner kroner Lånekilde 30.06.2017 30.12.2016 Husbanken 382,5 339,1 KLP 129,8 57,0 Kommunalbanken 860,4 800,3 Sertifikatlån 134,7 134,7 Sum innlån 1.507,4 1.331,1 Rådmannen har slått sammen sju av de flytende lånene i Husbanken til ett lån. Dette gjør det enklere å administrere disse lånene. Husbanklånene er økt som følge av opptak av nye startlån. I tillegg har lånene i KLP og kommunalbanken økt som følge av nytt låneopptak med 150 millioner kroner fordelt like mellom de to bankene. Avdrag som er innbetalt i perioden bidrar til å redusere lånebeløpene. Renterisiko Den gjennomsnittlige renten i låneporteføljen er på 2,37 prosent, mot 2,50 prosent i forrige rapport. Årsaken til denne nedgangen er at et lån med faste renter er faset ut, og at rullering av sertifikatlån gir lavere renter. Det forventes at rentenivået i låneporteføljen kommer til å gå ned også i neste finansrapport. Kommunens renteutgifter for 2017 antas å bli lavere enn budsjettert 9
som følge av dette. Rådmannen kommer tilbake til prognose for renteutgifter i økonomisk rapport for 2. tertial 2017. Av kommunens lån til investeringsformål er knappe 800 millioner kroner sikret med fast rente. Det betyr at kommunen har sikret renten for lån som skal finansieres med kommunenes frie inntekter. På kort sikt har derfor kommunen ingen renterisiko, ettersom gebyrinntektene og inntektene fra rentekompensasjonsordningene vil øke når rentenivået øker. På lengre sikt avhenger renterisikoen av rentebindingstiden, som i gjennomsnitt er på 3,62 år. Dette er en økning på om lag et halvt år siden forrige rapport, og tilsier at renterisikoen på lengre sikt er noe redusert. Figur 2 viser forfallsstrukturen for kommunens lån. Fremtidig rentebindinger er noenlunde likt spredt i de nærmeste 10 årene. Figur 2 Fordeling av forfall på avtaler om faste renter Om startlånsporteføljen i Malvik kommune Startlånsordningen i Malvik kommune forvaltes virksomhetsområde Helse- og velferd v/koordinerende enhet. Gjennom kommunestyrets årlige budsjettbehandling fastsettes ramme for søknad om startlån. De senere år har Malvik kommune fått innvilget de startlånsmidlene som det har blitt søkt om. Som det fremgår av tabell 4 har det i perioden fra 2011 og frem til i dag, vært en variasjon i tildelte startlånsmidler fra Husbanken fra 35 til 56 millioner kroner per år. Når det gjelder antall søknader var det en topp i 2013, noe som må ses i sammenheng med at bankene økte egenkapitalkravet, og unge i etableringsfasen var en prioritert gruppe. Innvilgelsesgraden har variert noe gjennom årene. I 2016 har fikk nesten 53 prosent av de som søkte om startlån innvilget lånesøknaden. Så langt i 2017 har vi mottatt 70 søknader som er omtrent det samme som vi mottok for hele 2016. Husbanken har spesielt lagt vekt på at barnefamilier skal tildeles minst 50 prosent av startlånsmidlene. De har bedt kommunene om å ha spesielt fokus på barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger. Vi har få barnefamilier som leier kommunale boliger. 10
Tabell 4 Startlån, låneramme i millioner kroner År Vedtatt låneramme startlånsmidler Antall søknader Antall som er innvilget Antall avslag Antall tvangssalg 2011 46 90 74 16 0 2012 56 117 87 30 0 2013 53 144 59 85 2 2014 35 101 42 59 3 2015 49 91 47 44 0 2016 50 76 40 36 0 30.06.2017 50 70 35 35 0 Per 30.06.2017 har Malvik kommune 400 løpende startlån som utgjør et samlet utlån på 343 millioner kroner. Dette er en reduksjon i den samlede startlånsporteføljen fra forrige rapportering på 24 millioner kroner, og må ses i sammenheng med ekstraordinære innbetalinger på startlån. Mislighold og tvangssalg Av de 400 løpende startlånene, er det pr 30.06.2017 registrert 2 lån som har gått til inkasso. Det arbeides aktivt for å unngå økende låneutgifter og eventuelle tvangssalg, gjennom tilbud om tett oppfølging og gjeldsrådgivning. Det er Lindorff som er kommunens låneforvalter. Siden 1999 har Malvik kommune hatt 16 saker der boligene er solgt med tap. Dette skyldes ofte at boligen blir solgt i løpet av kort tid etter kjøp. I disse sakene er det restlån som må betjenes, og i flere av sakene håndteres renter og avdrag av låntaker selv. De sakene som ikke håndteres av låntakerne selv, følges opp av Lindorff (inkasso/overvåking). Tapsfond Malvik kommune har etablert tapsfond for å sikre seg mot tap på startlån og etableringslån. Fondet er bygd opp av tilskudd til etablering, og benyttes unntaksvis i saker hvor gjelder må innfris. Dette gjelder eksempelvis ved dødsbo. Rådmannens vurdering er at den samlede risikoen i startlånsporteføljen er akseptabel. Kommunen er forpliktet til å rapportere om bruken av tapsfond til Husbanken, og har tapsrisikoen for de første 25 prosentene av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosentene. Tabell 5 viser utviklingen når det gjelder tapsfond, fra 2009 og frem til i dag. I 2009 var tapsfondet på 658 000 kroner, og i 2017 er tapsfondet på 947 500 kroner. Tapsfondet er ikke benyttet siden 2011. Tabell 5 Tapsfond. Tall i kroner Innvilgede År midler til tapsfond Bruk av tapsfond 1 Totalt tapsfond 2009 658 000 2010 500 000 1 158 000 2011 710 500 447 500 1 Gjelder et tvangssalg med tap, et dødsbo og en avsluttet gjeldsordning i 2011 11
2012 200 000 647 500 2013-2015 647 500 2016 2 300 000 947 500 2017 947 500 Vurdering Det er rådmannens vurdering forvaltningen av kommunens gjeldsportefølje har vært gjennomført i tråd med de rammer som fremgår av finansreglementet. Rådmannens vurdering er at den samlede risikoen i startlånsporteføljen er akseptabel. 2 Omsøkt beløp 12
Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2015/2411-28 Saksbehandler: Hans Jørgen Renå Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 49/17 21.08.2017 Kommunestyret Søknad om kommunal garanti for Vikhammeråsen Sør Velforening - ballbinge Rådmannens innstilling: 1. Malvik kommune stiller garanti på lån inntil 300.000 kroner i ett år til Vikhammeråsen Sør Velforening org.nr 999045774, i form av simpel kausjon. 2. Garantien omfatter kun i hovedstolen. 3. Garantien nedtrappes i takt med forutsatt nedbetaling av lånet. 4. Lånet skal nedbetales innen 31.12.2018. 5. Kommunens garantiansvar opphører i sin helhet seks måneder etter det tidspunkt lånet er forutsatt å være nedbetalt. 6. Vedtaket oversendes Fylkesmannen for godkjenning før det trer i kraft. Vedlegg: Søknad om kommunal garanti Budsjett Orientering om prosjekt ballbinge Bekreftelse på mottatte spillemidler Saksdokumenter (ikke vedlagt) Øvrige vedlegg til søknad om kommunal garanti: Indikativt tilbud om lån fra Sparebank 1 Midt- Norge, kontoutskrift og referat fra årsmøte Vikhammeråsen Sør Velforening. Spillemiddelsøknad med tilhørende vedlegg: bruksrettsavtale, plan for drift, idrettsfunksjonell godkjenning. 13
Sammendrag Vikhammeråsen Sør Velforening, org.nr 999045774, har mottatt tilsagn om spillemidler kroner 300.000,- for å realisere ballbinge. I brev datert 18.05.2017 søker velforeningen Malvik kommune om å stille garanti på lån for mellomfinansiering inntil prosjektet ferdigstilles og spillemidler kan utbetales. Rådmannen anbefaler at kommunen stiller garanti i form av simpel kausjon og i henhold til vedtatte retningslinjer for kommunal garanti. Saksopplysninger Vikhammeråsen Sør Velforening har i tre år jobbet med et prosjekt for å få satt opp en ballbinge med kunstgress på et friområde på Vikhammeråsen. Velforeningen har søkt spillemidler i 2015 og 2016, og i juni 2017 mottok velforeningen tilsagn om spillemidler på 300.000 kroner til sitt prosjekt. Velforeningen søker, i brev datert 18.05.2017, Malvik kommune om å stille kommunal lånegaranti i inntil to år. Det er i senere dialog med velforeningen avklart at garantien kan begrenses til ett år. Lånet skal velforeningen benytte til mellomfinansiering inntil prosjektet er ferdigstilt og spillemidler kan utbetales. Opptak av lån er ifølge søknaden godkjent av årsmøtet i Vikhammeråsen Sør Velforening, og lånetilsagn er gitt av Sparebank 1 Midt-Norge, med forutsetning at det stilles kommunal garanti. Området som ønskes benyttet til ballbinge er et friområde eid av Malvik kommune som ligger på sørsiden av Vikhammeråsen Grendaskole. Området består idag av en grusbelagt flate, og Malvik kommune har inngått en bruksrettsavtale med velforeningen slik at de kan utvikle området og samtidig ta ansvar for drift. FAU ved skolen har i 2014 bekreftet at de vil støtte prosjektet økonomisk. Velforeningen har sendt inn byggesøknad til Malvik kommune for montering/opparbeidelse av ballbinge, og søknaden er godkjent 04.07.2017 (delegert sak 253/17), med forutsetning om at betingelser satt i forbindelse med støy blir etterkommet. Det opplyses i byggesøknaden at kunstgresset som skal benyttes tidligere er benyttet på Øverlands Minde der det ble fyllt med gummigranulat. Velforeningen ønsker nå å fylle dekket med sand eller eventuelt ecork, istedet for gummigranulat. Ecort er en blanding av kokosnøtt og kork. Prosjektet er kostnadsberegnet til 697 500 kroner inkl. merverdiavgift. I henhold til budsjett og finansieringsplan skal anlegget finansieres med spillemidler, støtte/sponsorinntekter og dugnad. 14
Vurdering Retningslinjer for kommunale garantier ble vedtatt av Malvik kommunestyre i møte 28.09.2015. I følge retningslinjene kan kommunen «stille garanti for investeringer som skal gjennomføres av organisasjoner som ikke utøver næringsvirksomhet med forretningsmessig formål». Vikhammeråsen er et område med mange innbyggere, deriblant barn og unge. Av erfaring er områder tilrettelagt med kunstgress attraktive for barn og unge. Vikhammeråsen Sør Velforening har allerede mottatt tilsagn om spillemidler og de har i spillemiddelprosessen dokumentert at de har et prosjekt med en funksjonell løsning og en plan for finansiering. Vedlegg sendt i forbindelse med søknad om kommunal garanti dokumenterer at velforeningen har fått tilsagn om lån Sparebank 1 Midt-Norge, forutsatt kommunal garanti, og at de har egenkapital til å betjene lånet. Rådmannen vurderer at de finansielle forutsetningene i prosjektet er tilfredsstillende, og anbefaler derfor at Malvik kommune gir garanti i form av simpel kausjon til Vikhammeråsen Sør Velforening, org.nr 999045774, på låneopptak i henhold til søknaden. 15
Malvik Kommune v/ rådmann Carl-Jakob Midttun Postboks 140 7551 Hommelvik Vikhammer, 18.05.17 Vikhammeråsen Sør Velforening Utsikten 8 7560 Vikhammer Søknad om kommunal lånegaranti Vikhammeråsen Sør Velforening jobber med å få satt opp en ballbinge på Vikhammeråsen. I den anledning har vi fått tildelt tippemidler på opp til 300 000,-. Det vises til dokumenter utarbeidet i forbindelse med søknaden om tippemidler (vedlagt). For å få utbetalt tippemidlene må prosjektet være realisert, og velforeningen har ikke 300 000 å legge ut. Vi er avhengig av mellomfinansiering for å få kjøpt inn ballbingen. Vi har årsmøtevedtak på at vi kan ta opp lån for å mellomfinansiere prosjektet, og trenger i den forbindelse at Malvik kommune stiller som simpel kausjonist. Det er snakk om et lån på 300 000,-, til innkjøp av selve ballbingen. (se vedlagte indikative tilsagnsbrev fra Sparebank 1 Midt-Norge) Brukt kunstgress til å ha i bingen har vi skaffet gratis, og alt av grunnarbeid og arbeid med å sette opp bingen vil dekkes av egenkapital som per i dag er på ca 220 000,-, samt dugnadsarbeid. (se vedlagte kontoutskrifter). Lånet vil betales ned med tippemidlene når de utbetales ved prosjektets ferdigstillelse. Vi ser for oss en ramme på to år. Velforeningen har de siste årene hatt en forutsigbar og solid økonomi, og det vil være problemfritt å betjene et slikt lån i den begrensede perioden det er snakk om (se vedlagt regnskap og budsjett). Det er kun mellomfinansieringen som mangler før vi får realisert en ballbinge på Vikhammeråsen, et prosjekt velforeningen har jobbet med i 3 år. Dersom dere mangler dokumenter for å få behandlet søknaden, ta kontakt med undertegnede på tlf 41 62 15 10 eller e-post: kahkarlsen@gmail.com. Håper på et positivt og raskt svar fra dere. Med vennlig hilsen, på vegne av Vikhammeråsen Sør Velforening Kari-Anne Hatlestad Karlsen kasserer 16
BALLBINGE VIKHAMMERÅSEN AKTIVITET Grunnarbeider : Budsjettverdi Kostnad innkjøpte tjenester - Arbeidskostnader, maskinleie 60 000 15 000 - Pukk / grus, drensrør, kabelrør 40 000 20 000 Fundamenter: Forskaling, armering, støping av ringmur 60 000 25 000 Fylling av masser i ringmur 60 000 40 000 Levering ballbinge (19 X 39 m) 260 000 260 000 Frakt av binge 10 000 10 000 Montering ballbinge 50 000 0 Kunstgress, levering og instalasjon 30 000 0 Levering av lys og lysmaster 15 000 15 000 Montering av lysmaster 15 000 5 000 Mva 97500 Totalt 600 000 487 500 17
Dugnadsverdi 45 000 20 000 35 000 20 000 0 50 000 30 000 10 000 210 000 18
Finansieringsplan Type Sum Kommentarer Tippemidler 300000 Max beløp ift nærmiljøanlegg Søknad fond etc 60000 Offentlige og pårivate fond. Gjensidige, SMN etc AU/FAU skole 25000 Innvilget i møte 10.09.2014 Private sponsormidler 102500 Går ut til lokale bedrifter og personer for midler Sum 487500 19
Vikhammeråsen Sør Velforening Org. No. 999 045 774 Dato: 20. September 2014 Orientering vedrørende velforeningens planer for ballbinge på Vikhammeråsen Innhold 1. Utbedringer av grusbanen på Vikhammeråsen og ballbinge...2 2. Ønsket ballbinge...2 3. Tegninger i terreng...3 4. Støykartmålinger...5 5. Budsjett...6 6. Finansieringsplan...6 7. Velforeningen...7 8. Forhold til naboer...7 9. Bruksområder for ballbinge...7 10. Plan for drift...7 11. Plan for grunnarbeid...7 12. Uttalelse fra skole / barnehage...8 13. Vedlegg...8 20
1. Utbedringer av grusbanen på Vikhammeråsen og ballbinge Velforeningen ønsker å ha gode tilbud til alle aldersgrupper på Vikhammeråsen. De yngste barna har et forholdsvis bra tilbud for lek med lekeplassene som i dag finnes og som for tiden oppgraderes. For eldre barn, ungdom og voksne er dagens tilbud for ballidrett begrenset siden de to banene i nærområdet er slitte og i dårlig stand. Ved å bygge en ballbinge på Vikhammeråsen vil man ha en arena hvor man kan dyrke ulike idretter, som for eksempel fotball, basketball og volleyball. På vinteren vil det bli enklere å få på plass skøyteis. Ved Ugletårnet (friluftsavdelingen til Planetringen barnehage) er det en grusbane som har stått lenge uten særlig vedlikehold. Som et første steg i å utbedre hele dette området ønsker vi å anlegge en ballbinge på tvers av en del av banen. Når ballbingen er på plass ønsker velforeningen og jobbe videre for at området skal bli et attraktivt sted og oppholde seg for alle aldersgrupper hele året med mulighet for ballidrett på sommeren og skøyteis på vinteren. Resten av dette skrivet beskriver hvordan velforeningen tenker seg en ballbinge på den kommunale grusbanen ved Ugletårnet. 2. Ønsket ballbinge Velforeningen har sett på ulike typer binger og har kommet frem til at Classic free 1119 fra Kompan er gunstig i forhold til flerbruk og størrelse. Vi har valgt størrelse 19m x 39m da denne størrelsen på banen vil passe best i forhold til flerbruk både fra skole, barnehage og til fri bruk for nærmiljøet. Den er bygd i galvanisert utførelse og er svært robust. Den er tilpasset bruk både for hockey, volleyball, basketball, fotball og andre ballaktiviteter. Mer informasjon om valgt leverandør og produkt kan finnes på Kompan sine hjemmesider: http://www.kompan.no/lekeplassutstyr/ballbinger/classic-ballbinge-19x39-m-galvanisert-fre1119 21
3. Tegninger i terreng Ballbingen er tenkt å dekke noe over en tredjedel av banen, eventuelt trekkes noe mot nord inn i skogen for å ta mindre av den eksisterende banen. Ved å velge en slik beliggenhet vil det være lang avstand til naboer på banens langsider og det vil være beplantning bak begge kortsidene som vil dempe støy. Banens omrisse er vist i bildet under. Figur 1: Flyfoto med illustrasjon av plassering av ballbinge. Dimensjonene for den valgte ballbingen er: Lengde: 39m Bredde: 20,5m Høyde (maks): 3,7m (basketball-kurvene) 22
Figur 2: Illustrasjon av ballbingen Figur 3: Ballbingen sett fra siden. 23
4. Støykartmålinger Vedlagt følger en rapport fra valgt leverandør vedr. støy. Valgte ballbingeløsning er omtalt som "Freegame Classic-trelinje". Den viser at man er innenfor gul sone (60-65 dba) for bebyggelse som er ca 25 meter fra ballbingen. Ved oppmåling i kart viser det at nærmeste nabo er ca 30 meter fra der ballbingen er planlagt. Med bakgrunn i lengre avstand og at det i tillegg er skog og beplantning mellom områdene så vil man anta at støybelastningen vil være lavere enn hva som er beregnet for bebyggelse som er 25 meter unna ballbingen i rapporten. 24
5. Budsjett AKTIVITET Budsjettverdi Kostnad innkjøpte tjenester Dugnadsverdi Grunnarbeider: - Arbeidskostnader, maskinleie - Pukk / grus, drensrør, kabelrør 60 000 15 000 45 000 40 000 20 000 20 000 Fundamenter: Forskaling, armering, støping av ringmur Fylling av masser i ringmur Levering ballbinge (19 X 39 m) 60 000 25 000 35 000 60 000 40 000 20 000 260 000 260 000 0 Frakt av binge 10 000 10 000 Montering ballbinge 50 000 0 50 000 Kunstgress, levering og instalasjon Levering av lys og lysmaster 30 000 0 30 000 15 000 15 000 Montering av lysmaster 15 000 5 000 10 000 Mva 97500 Totalt 600 000 487 500 210 000 6. Finansieringsplan Finansieringsplan Type Sum Kommentarer Tippemidler 300000 Max beløp ift nærmiljøanlegg Søknad fond etc 60000 Offentlige og pårivate fond. Gjensidige, SMN etc AU/FAU skole 25000 Innvilget i møte 10.09.2014 Private sponsormidler 102500 Går ut til lokale bedrifter og personer for midler Sum 487500 Velforeningen jobber med å få på plass midler fra private sponsorer og midler fra fond og lignende. 25
7. Velforeningen Vikhammeråsen Sør Velforening består av 180 husstander men der det ikke er pliktig medlemskap, De senere årene har betalingsantallet for kontingent vært på cirka 130 husstander. Alle 180 husstandene får jevnlig informasjon om velforeningens arbeid og alle blir innkalt til velforeningens årsmøtet. Hvorvidt velforeningen skulle jobbe for en ballbinge på fotballbanen ved Ugletårnet ble tatt opp på årsmøtet i 2013 som sak 9. Saken var annonsert i innkallingen til møtet. Utdrag fra referatet: Leder orienterer om planer om å sette opp en ballbinge på fotballplassen nedenfor ugletårnet. Følgende ble enstemmig vedtatt: Velforeningen ved årsmøtet ønsker at styret skal jobbe videre for å få etablert en ballbinge på fotballplassen ved Ugletårnet. Det forutsettes at det fortsatt skal kunne legges is på vinteren for skøyteaktiviteter. Detaljerte planer skal legges frem for beboerne for endelig godkjenning på ordinært årsmøte, eller et ekstraordinært årsmøte. 8. Forhold til naboer Velforeningen har kontaktet all husstander i form av innkalling til årsmøtet i 2013 om saken og vi viser her til vedtaket referert i kapittelet over. Videre vil alle direkte naboer til området rundt ballbingen bli kontaktet spesielt, slik vanlig er ved utarbeidelse av en byggesøknad. 9. Bruksområder for ballbinge Ballbingen vi har valgt vil kunne brukes av flere ulike idrettsgrener. Det vil være mål for fotball, kurver for basketball og nett for volleyball. På vinteren vil det være mulig å islegge bingen og bruke den som hockeybane. Både skole og barnehager vil kunne benytte seg av tilbudet på dagtid, med tanke på nærhet til to barnehager og en skole. 10. Plan for drift Velforeningens plan er å sette ned en gruppe som får ansvar for daglig drift av ballbingen. Disse vil være ansvarlig for å sørge for vedlikehold og evt. andre gjøremål i forbindelse med ballbingen. Medlemmene i gruppen velges ved hvert årsmøte slik vi i dag gjør for lekeplassansvarlige. Velforeningen vil sette av penger på hvert års budsjett til kontinuerlig vedlikehold av banen. 11. Plan for grunnarbeid Den planlagte ballbingen vil bli bygget oppå den eksisterende grusbanen. Vi kommer ikke til å grave i eksisterende grunn men sørge for god drenering ut i fra eksisterende bane og god drenering gjennom massene i bingen. Bingen vil bli bygget med en ringmur der man i toppen lager hull for bolter som skal sørge for godt feste for vegger i ballbingen. Fylling av masse vil kun skje på innside av ringmur slik at dette blir en lukket konstruksjon. Detaljplanlegging av prosjektet mht grunnarbeid, drenering og ringmur vil skje etter at vi vet vi har finansiering i orden. Da vil prosjektplan og detaljer avklares i samarbeid med valgt entreprenør. 26
12. Uttalelse fra skole / barnehage I uformelle samtaler med Vikhammeråsen Grendaskolen har vi fått indikasjoner på at de eldste barna vil kunne få benytte ballbingen i storefri slik at man avlaster dagens uteareal ved skolen. Videre har begge barnehagene i uformelle samtaler uttalt seg positivt i forhold til bruk av en ballbinge på dagtid. Velforeningen mener at nærheten til mange barn på dagtid ved skole og barnehage er et godt argument for å etablere en ballbinge akkurat her. Ved denne nærheten vil banen kunne være i bruk både på kveld og helg av barn og voksne beboere på Vikhammeråsen og på dagtid på hverdagene via aktiviteter og friminutter ved skolen og barnehagene. 13. Vedlegg Støyrapport fra Kompan Beskrivelse av ballbinge fra Kompan 27
28
Arkiv: 4/1 Arkivsaksnr: 2017/2472-2 Saksbehandler: Johan Forbord Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 50/17 21.08.2017 4/1 - Vikhammer øvre - konsesjon Rådmannens innstilling: Paul Vikhammer gis konsesjon ved erverv av eiendommen Vikhammer øvre, gnr. 4 bnr. 1, jf. konsesjonsloven av 28.11.2003. Det stilles som vilkår for oppfylling av boplikt og konsesjon at eiendommen er sammenhengende bebodd på helårs basis frem til 1. januar 2022, jf. konsesjonsloven 11 andre ledd. Videre vises det til det lovpålagte forvalteransvaret som er pålagt eiere av landbrukseiendommer etter jordloven 8 og skogbruksloven 4. Vedlegg: Vedlegg: Offentlig versjon av journalpostnummer 1 4/1 - Følgebrev Oversiktskart Vikhammer øvre Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger Paul Vikhammer fikk hjemmel til eiendommen 17.02.2015. I egenerklæring om konsesjonsfrihet datert 17.02.2015 opplyste han at han overtok eiendommen fra sin far. Han kryssa av for at han var klar over at han måtte søke konsesjon dersom han ikke ville bosette seg på eiendommen. 29
Paul Vikhammer søker nå konsesjon med midlertidig fritak for boplikten på Vikhammer øvre 4/1 i 5 år. Konsesjonseiendommen Eiendommen ligger ved Vikhammer sentrum og er omgitt av mye bebyggelse og infrastruktur. Eiendommen er avsatt til sentrumsformål i kommuneplanens arealdel, og det pågår for tiden en planprosess med omdisponering av all dyrkajorda til utbyggingsformål. Det opplyses i søknaden at det er to boenheter på Vikhammer søndre 4/1 og at disse bebos av søkerens mor og søkerens bror. Begge har borett i henhold til kontrakt i forbindelse med gårdsoverdragelsen. Totalt areal på eiendommen er 94 dekar ifølge gårdskart fra Nibio, herav 39 dekar jordbruksareal. Foruten våningshus og kårbolig har eiendommen to driftsbygninger og smie. Disse jordbruksarealene utgjør i dag en liten andel av søkerens samla kornareal på nærmere 700 dekar i drift. Søkerens andre landbrukseiendom (Malvik lille 9/1) Søkeren eier også landbrukseiendommen Malvik lille 9/1 omlag 2 km fra konsesjonseiendommen. Der er søkeren bosatt sammen med sin familie, og denne eiendommen er driftssenteret for søkerens landbruksvirksomhet. Totalt areal på Malvik lille 9/1 er ifølge gårdskart fra Nibio 310 dekar, herav 244 dekar jordbruksareal og 46 dekar produktivt skogareal. Det blir leid ca. 400 dekar fra nabobruk, og driftsopplegget er basert på kornproduksjon på nærmere 700 dekar. Lovgrunnlaget Søknader om konsesjon behandles etter konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med tilhørende forskrifter og rundskriv. Kommunen har vedtaksmyndighet, og denne myndigheten er delegert til Formannskapet. Vedtaket kan påklages jf. forvaltningslova kapittel VI, og klageorgan er fylkesmannen. Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Ved vurdering av om konsesjon skal gis, skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Formålet med ervervet skal vurderes i forhold til relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken, jf. konsesjonsloven 1. Gjelder ervervet en landbrukseiendom, skal det etter konsesjonsloven 9 «legges særlig vekt på: 1. om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet». I de tilfeller der det søkes konsesjon på grunn av at søkeren ikke vil bosette seg på eiendommen, skal det ikke utøves priskontroll som nevnt i punkt 1 eller vurderes skikkethet etter punkt 4. Etter konsesjonsloven 11 første ledd kan det fastsettes slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Rundskriv M-2/2009 gir retningslinjer for behandling av konsesjonssaker. Fra 01.07.2009 har konsesjonsfriheten for bebygd eiendom med mer enn 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog, vært betinga av boplikt i 5 år, jf. 30
konsesjonsloven 5 andre ledd. Nylig er denne arealgrensen hevet fra 25 til 35 dekar jordbruksareal. Lovendringen i 2009 førte til at muligheten for å søke fritak fra boplikt opphørte, og eiere som ikke kan eller vil oppfylle boplikten, må derfor søke konsesjon. Bakgrunnen for reglene om boplikt er politisk mål om at landbrukseiendommer i størst mulig grad skal være bosatt av eierne, og hovedregelen er at kjøperen får en boplikt i 5 år. I konsesjonsloven 11 andre ledd går det fram at konsesjonsmyndighetene «skal ut fra hensynet til en helhetlig ressursforvaltning, bosetting og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier». Vurdering Det må tas stilling til om konsesjon skal gis og eventuelt på hvilke vilkår. Kommunen plikter å ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Ingen har krav på å få konsesjon, men hvis det ikke finnes saklige grunner for avslag, skal konsesjon gis. Det skal ved vurderinga legges vekt på blant annet eiendommens størrelse, avkastningsevne og boforhold samt at søkerens tilknytning til eiendommen og hans livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment jf. konsesjonsloven 9 fjerde ledd. Kjøpere av beboelige landbrukseiendommer bør som hovedregel oppfylle boplikten gjennom personlig boplikt, da det erfaringsvis fører til at eiendommene blir best ivaretatt og fører til fast og stabil bosetting som kan gi livskraftige grendemiljø. Ifølge kommuneplanens arealdel er det et mål å opprettholde bosettingen i hele kommunen. Søkerens mor og søkerens bror bor og har borett i hvert sitt bolighus på konsesjonseiendommen, og begge har bodd der i lang tid. Det er derfor ingen disponibel bolig for søkeren der, men bosettingshensynet for eiendommen synes likevel å bli godt ivaretatt fremover. Dessuten bor søkeren på egen og en langt mer ressurssterk landbrukseiendom bare 2 km fra konsesjonseiendommen, og denne er driftssenteret for landbruksvirksomheten. Det er derfor helt naturlig og fornuftig at han vil bli bosatt på denne med sin familie. Eiendommen ligger i området med størst befolkningstetthet i kommunen, og ifølge befolkningsstatistikk fra SSB er det også økende folketall i Vikhammerområdet. Derfor er det ingen grunn til å tillegge selve bosettingshensynet i denne saken vesentlig vekt. Konsesjonseiendommen bør likevel være bebodd, slik som i hovedsak alle andre landbrukseiendommer. Jordbruksarealene blir drevet av søkeren og anses like godt ivaretatt som om han hadde bodd der selv. Jordbruksarealene på konsesjonseiendommen utgjør bare en minimal andel av det samlede jordbruksarealet søkeren driver. Mye tyder på at konsesjonseiendommen i løpet av få år vil bli utbygd og dermed opphøre som landbrukseiendom. Rådmannen er kommet til at det i dette tilfellet kan aksepteres at søkerens boplikt oppfylles ved upersonlig boplikt ved at eiendommen er sammenhengende bebodd på helårs basis frem til 1. januar 2022. Dette betyr at eiendommen må være bebodd i henhold til allerede kontraktfestet borett eller ved bortleie på helårs basis frem til 1. januar 2022. 31
32
Rettigheter som ligger til eiendommen eller som er avtalt i forbindelse med overdragelsen 12 Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år annen fast eiendom i kommunen? 13 Ja I tilfell?'xvilke' L..._ [ ' Nei v ' l I ;(, / L, ' "L! vlp *' ' / oiww' " Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 8 år fast eiendom i andre kommuner? 14 Ja l tilfelle hvilke: 15 Nei Beskriv hvordan eiendommen brukes i dag (gjelder ervervet landbrukseiendom, beskriv eiendommens drift) ä/nc/y/oänf/ å Z *Z4j1 Erveiverens planer for bruk av eiendommen 16 A" kl!"/7(//1//f/5" 20/;., '.a/..«' f../«ny! 4 /M/ r7/v/'4»/75/ a' ( f,n fr ft/,.; / / $1/I7} v /z»/1 Spesielt for jord- og skogbrukseiendommer (landbrukseiendommer) Ved erverv av tilleggsjord oppgi gnr. og bnr. på søkerens tidligere eiendom 17 Søkerens kvalifikasjoner (teoretisk og/eller praktisk erfaring fra jord- og skogbruk) 18 5%/ f/7/v fl ' ///2/7M7 X /'/12'9/ /73 Vil søkeren forplikte seg til a bosette seg på eiendomm innen 1 ett år og eretter selv bebo eiend men 19 i minst 5 fem år i sammenheng? Ja Eflei Jeg søker konsesjon fordi jeg ikke skal bosette meg på eiendommen, jf konsesjonsloven 5 annet ledd Har overdrageren annen fast eiendom i kommunen som ikke omfattes av overdragelsen? 20 Ja l tilfelle hvilke: 21 Nei Er det flere søkere. bes opplyst om søkerne er gifte eller samboere Dato/» Dato 22 Overdrag ens underskrift Søkerens underskrift giff/lp f/é/fze/t/æcuxf Bilagsfortegnelse: g g]. mmz/ fqäl/i V? / 573 / ffié// I/ "» " / ' Skjemaet er tilgjengelig pa internett: www.slf.deg.no under «Skjema» og htt ://blanketter.dss.de.no C/ S D) Spørsmål om utfylling kan rettes til kommunen. /. " ø?, SLF-359 B [L /?; ;, [,"./AX./xx C /gbfzitxk - :5-"" Z pc.) 33
34
35
Arkiv: N02 Arkivsaksnr: 2017/2380-3 Saksbehandler: Bjørg Løkken Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 51/17 21.08.2017 Kommunestyret Høring - Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag og Ny takst og sonestruktur. Rådmannens innstilling: 1. Malvik kommune har ingen merknad til «Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag». 2. Malvik kommune ber om at Stjørdal kommune inkluderes i sone 1 når ny takst og sonestruktur trer i kraft i 2018. 3. Malvik kommune aksepterer ny modell for refusjon av skoleskyss basert på en standardisert grunnsats og et kilometerpåslag slik som det går fram av dokumentet «Kommunenes egenandel ved skoleskyss». Vedlegg: Vedlegg: 1. Høringsbrev av 21.06.2017 fra Trøndelag fylkeskommune 2. Kommunenes egenandel til skoleskyss 3. Kapittel 7 - Forenklet prismodell 4. Kapittel 10 - Nytt sonekart Saksdokumenter (ikke vedlagt): Fellesnemndas sak 2/17 - Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag Fellesnemndas sak 13/17 Ny takst og sonestruktur 36
Sammendrag: Trøndelag fylkeskommune har sendt to saker om samferdsel til høring i kommunene med høringsfrist 23. september. Dette gjelder «Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag» og «Ny takst og sonestruktur». Fylkeskommunen ber i tillegg om skriftlig aksept på forslag til ny modell for refusjon av skoleskyss. Rådmannen anbefaler at kommunestyret legger størst vekt på tilbakemelding på den foreslåtte sonestrukturen, i tillegg til modellen for refusjon av skoleskyss. Saksopplysninger Kommunene i Trøndelag har fått tilsendt to saker som gjelder samferdselsområdet fra Fellesnemnda for Trøndelag fylkeskommune. Dette er sakene «Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag» og «Ny takst og sonestruktur». Disse to sakene med vedlegg finner dere i sin helhet i lenkene under ikke-vedlagte saksdokumenter til denne saken. Kommunene er bedt om en høringsuttalelse innen 23. september. Det er spesielt bedt om skriftlig aksept fra kommunene til forslaget om ny modell for refusjon av skoleskyss. Trøndelag fylkeskommune har invitert til regionvise høringskonferanser med regionrådene for å presentere og diskutere innholdet i «Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag» og «Ny takst og sonestruktur». For Trondheimsregionen er dato for høringskonferansen fredag 22. september. «Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag» Her følger en kort oppsummering av strategien som ble lagt fram for Fellesnemnda: Forslag til visjon: «Ett tilgjengelig Trøndelag.» Hovedstrategi: «Tilgjengelighet gjennom mobilitet og kommunikasjon», forklart som «evne til å kunne reise og muligheten til å slippe». Mobilitet forklares med evnen til å utnytte tilgjengelige transporttilbud. Digital kommunikasjon inkluderer tekniske alternativ til å måtte foreta reiser. Organisering: Det diskuteres bl. a. hvilket ansvar AtB og Statens vegvesen skal ha, og behovet for at Trøndelag fylkeskommune sikrer seg strategisk kompetanse, bestillerkompetanse og prosjektstyringskompetanse i sin rolle som veieier og som ansvarlig for kollektivtilbud og infrastruktur. Som hovedprinsipp anbefales det at «Innkjøp av, oppfølging av og utvikling av anbudskontrakter skal som utgangspunkt utføres av eksterne, basert på fylkeskommunens mandater, der eksterne har bedre kompetanse og forutsetninger for oppgaven enn fylkeskommunen.» Anbefalt strategi for mobilitet: Trøndelag fylkeskommune skal i samarbeid med staten og regionale partnere tilrettelegge et transporttilbud i fylket basert på tre hovedelementer med forutsetninger: Hovedelementer: 37
o 1. «Intercity» mellom byer og sentra, fort og ofte. Fortrinnsvis med tog eller båt, alternativt med buss. o 2. «Metro» i og rundt byene, mange og ofte. Med buss og bane i Trondheim, og buss i de andre byene, supplert med gåing, sykkel, samkjøring og bildeling. «Metro» i Trondheim og «minimetro» i de øvrige byene. o 3. «Taxi» i distriktet, fleksibelt og på bestilling. Med buss, bil eller båt, supplert med sykkel og gåing til knutepunktene. Fokus på kapasitetsutnyttelse. «Taxi» med bil kan i denne sammenheng være både tradisjonell taxi, bestillingstransport, samkjørings- og bildelingsløsninger. Forutsetninger: o 1. Veier/transportbærere/nett. I Trøndelag skal digital kommunikasjon være mulig for alle, over alt, alltid. I forbindelse med utbyggingsprosjekter for fylkesvei i Trøndelag skal det vurderes om det er formålstjenlig å inkludere etablering av digital infrastruktur som en del av veiprosjektet. o 2. Trøndelag fylkeskommune skal etablere en «portal» for mobilitet for hele Trøndelag, som er lett å bruke og der transporttilbudene er lett å finne, som ikke skiller mellom ulike kundegrupper og transporttilbud, som tilrettelegger for å kunne kombinere bruk av ulike transporttilbud og som bidrar til å øke utnyttelsen av kjøretøy som allerede er i trafikken. o 3. Trøndelag fylkeskommune skal forbedre mobiliteten gjennom å sørge for gode og tilgjengelige knutepunkter som fremmer kombinasjon av ulike transportformer. Der det er mulig og hensiktsmessig skal Trøndelag fylkeskommune tilrettelegge felles sjåførfasiliteter på større knutepunkt. Anbefalt strategi for veieierrollen: o Trøndelag fylkeskommune skal bygge infrastruktur som fremmer ønsket mobilitet. o Som Norges nest største veieier skal Trøndelag fylkeskommune utvikle veieierskapet gjennom bedre kunnskap, smart bruk av teknologi og god veieierstyring med mål om «mer vei for pengene». o Trøndelag fylkeskommune skal oppnå bedre balanse mellom ansvar og myndighet innenfor SAMS (felles veiadministrasjon på regionalt nivå for riks- og fylkesveg) ved å utvikle kompetanse til å utøve instruksjonsretten mer aktivt. Oppgaver med overordnede planer, strategier og informasjonsinnhenting på fylkesvegnettet bør legges til fylkeskommunen for å få et helhetlig arbeid med optimal samfunnsnytte. Anbefalt strategi for sjøtransport: Der det er økonomisk forsvarlig skal Trøndelag fylkeskommune bruke egne anskaffelser til å stimulere til utvikling av mer rasjonell og klimavennlig sjøtransport, i samarbeid med regionale samarbeidspartnere, AtB og andre fylkeskommuner, for i fremtiden å kunne tilby bedre mobilitet langs kysten. Anbefalt strategi for godstrafikk: Trøndelag fylkeskommune skal i samråd med næringen ta initiativ til å: o Samle kunnskap i en regional godsstrømsanalyse og ut fra denne utvikle en regional godsstrategi. o Etablere en møteplass med næringen. (Her nevnes Trøndelagsmøtet som en aktuell arena.) 38
o Utnytte teknologi for å bidra til mer effektiv, rasjonell og klimavennlig varedistribusjon i Trøndelag. Økonomiske konsekvenser: Utredningen gir estimater på eventuelle merkostnader ved de ulike forslagene. Det understrekes at disse er svært usikre, og vil bli avklart nærmere i egne saker som Fellesnemnda vil få til behandling. Fellesnemndas vedtak 27.04.2017: o 1. Fellesnemnda ber om at det gjennomføres høringskonferanser i alle regioner og at strategien sendes ut på høring til relevante aktører i Trøndelag, og fremlegger saken for Fellesnemnda for behandling i oktober med tilbakemelding til samferdselsstrategien. o 2. Fellesnemnda vedtar å ta en rolle innenfor godstransport som beskrevet i saken. o 3. Fellesnemnda ber om at det utformes et utkast til felles veistrategi for Trøndelag, som legges frem for politisk behandling. o 4. Fellesnemnda vedtar en organisering der AtB og Statens vegvesens ordinære tjenester avtales i leveranseavtaler mens større prosjekter vedtas og hjemles i mandater. o 5. Fellesnemnda vedtar å gi AtB en rolle som beskrevet i saken og ber om at prosjektleder kommer tilbake til Fellesnemnda med et forslag til en fireårig leveranseavtale med AtB for perioden 2018 2021 basert på dette. o 6. Fellesnemnda støtter at tiltakene innenfor mobilitet samles i en «Trøndelagspakke 1»* og ber prosjektleder om å komme tilbake til Fellesnemnda med en egen sak om dette. o 7. Det vises til innspill fra Rådene for likestilling av funksjonshemmede i Nordog Sør-trøndelag. Fellesnemnda ber om at det nedsettes ei arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til ny TT-ordning i Trøndelag. o 8. Trafikksikkerhetsarbeidet. Trøndelag fylkeskommune må bli en enda tydeligere pådriver for trafikksikkerhet, og i fortsatt tett samarbeid med Statens vegvesen. Fylkeskommunen sitt trafikksikkerhetsutvalg skal være sentralt i dette arbeidet, i godt samarbeid med andre samfunnsaktører. o 9. Moderne fergedrift er avhengig av full integrasjon mellom drift av ferge og infrastruktur for ferge. Fellesnemnda ber prosjektleder fremme sak for fellesnemndas møte i juni ang. plassering av ansvaret for drift og infrastruktur og hvordan dette må organiseres for å sikre nødvendig integrasjon. *Trøndelagspakke 1 er en samling av samferdselsbehov for både godstransport og persontransport som et samlet Trøndelag blir enige om å arbeide for å realisere i strategiperioden. Generell takst og ny sonestruktur Det er en forutsetning at det nye systemet skal være enklere enn dagens og at totale billettinntekter skal være uendret også med ny prismodell. Et felles system skal ha like takster og regler. Rapporten «Forenklet prismodell for Trøndelag fra 2018» angir fire elementer i prismodellen, (se vedlagte kapittel 7 som oppsummerer disse fire): Billettprodukter Det anbefales her en forenkling til enkeltbillett og periodebilletter med fire ulike varigheter: 24-timersbillett, 7-dagersbillett, 30-dagersbillett og 180- dagersbillett. 39
Rabattregler For barn og honnør gis det 50% rabatt på alle billettyper. Student og ungdom får 40% rabatt på 30-dagersbillett og 180-dagersbillett. Disse får 50% rabatt på enkeltbillett bare hvis reisen går over tre eller flere soner, minstepris lik voksen to soner (kr. 74,-). Kontorabatten på enkeltbillettkjøp ved bruk av de elektroniske løsningene Mobillett og t:kort faller bort. I stedet foreslås et gebyr på 23 kr. ved kontantkjøp ombord. (I Stor-Trondheim benytter i dag 90 % av de reisende Mobillett eller t:kort.) Sonekart - Antall soner reduseres etter forslaget fra over 800 til 11. Sonene blir dermed større. Lange reiser blir generelt billigere enn i dag, mens korte reiser over to soner blir dyrere. Ulike sonealternativer er vurdert, jf. vedlegg nr 4, «Kapittel 10 Nytt sonekart» fra rapporten «Forenklet prismodell for Trøndelag fra 2018»: o En sone for hele Trøndelag o Virkeområdet til dagens bymiljøavtale (Trondheim kommune, inkludert Klæbu) o Beholde dagens Stor-Trondheim o Virkeområdet til eventuell fremtidig byvekstavtale (Utvidet Stor-Trondheim) Rapporten konkluderer på side 69 med å anbefale at «sone 1 holdes lik dagens Stor- Trondheim fra 1.1.2018, men at sone 1 utvides i tråd med en eventuell byvekstavtale. En utvidelse forutsetter at det i forbindelse med en eventuell byvekstavtale også avklares hvordan utvidelsen skal finansieres.» Sone 1 tilsvarer dagens Stor-Trondheim og inkluderer Trondheim kommune og deler av Klæbu, Malvik. Melhus og Skaun kommuner. Det anbefales at denne sonen utvides i tråd med eventuell kommende byvekstavtale, forutsatt at en slik avtale også avklarer finansieringen av utvidelsen. Sone 2 favner om de største pendlerstrømmene til Trondheim som ligger utenfor sone 1. Her inngår vesentlige reisestrømmer fra og til Stjørdal, Orkanger og Støren. Priser Tabell 1: Priser enkeltbillett for ulike kundekategorier og antall soner Kategori/soner 1 2 3 4 5-11 Voksen 37,- 74,- 111,- 148,- 185,- Honnør 19,- 37,- 56,- 74,- 93,- Barn 19,- 37,- 56,- 74,- 93,- Militær 19,- 37,- 56,- 74,- 93,- Ungdom * 37,- 74,- 74,- 74,- 93,- Student * 37,- 74,- 74,- 74,- 93,- * Student og ungdom får 50% rabatt på enkeltbillett for reiser over 3 eller flere soner, men minstepris lik 2 soner (kr. 74,-) Ved kjøp av enkeltbillett om bord på kollektivtilbud der andre betalingsmåter som Mobillett er tilgjengelig, koster enkeltbilletten kr. 23,- ekstra for voksen. For de andre kundekategoriene gjelder rabattreglene som for øvrige enkeltbilletter, slik at eksempelvis enkeltbillett kjøpt om bord koster kr. 30,- for honnør og barn i 1 sone. Tabell 2: Priser 24-timersbillett og 7-dagersbillett for ulike antall soner Kategori/soner 1 2 3 4 5-11 24-timersbillett 111,- 222,- 333,- 444,- 555,- 7-dagersbillett 259,- 518,- 777,- 1036,- 1295,- Tabell 3: Priser 30-dagersbillett for ulike kundekategorier og antall soner Kategori/soner 1 2 3 4 5-11 40
Voksen 760,- 1020,- 1280,- 1540,- 1800,- Honnør 380,- 510,- 640,- 770,- 900,- Barn 380,- 510,- 640,- 770,- 900,- Ungdom * 460,- 460,- 460,- 460,- 460,- Student 460,- 612,- 768,- 924,- 1080,- * For ungdom er 30-dagersbilletten gyldig i hele fylket. 30-dagersbillett for én sone får en pris tilsvarende dagens 30-dager i Stor-Trondheim og én sone får en pris tilsvarende 20,5 enkeltbilletter. For flere antall soner tilsvarer 30-dagesbilletten et lavere antall enkeltbilletter. 180-dagersbilletten koster det samme som fem 30-dagersbilletter. Tabell 4: Priser 180-dagersbillett for ulike kundekategorier og antall soner Kategori/soner 1 2 3 4 5-11 Voksen 3800,- 5100,- 6400,- 7700,- 9000,- Honnør 1900,- 2550,- 3200,- 3850,- 4500,- Barn 1900,- 2550,- 3200,- 3850,- 4500,- Ungdom * 2280,- 3060,- 3840,- 4620,- 5400,- Student * 2280,- 3060,- 3840,- 4620,- 5400,- Fellesnemndas vedtak 15.06.2017: 1. Fellesnemnda godkjenner rapporten «Forenklet prismodell for Trøndelag fra 2018» sendes ut på høring til kommunene, før saken kommer tilbake til Fellesnemnda til endelig behandling i oktober. 2. Fellesnemnda ber prosjektleder innen endelig behandling av saken, om å belyse tekniske muligheter for å ha ulike priser og billetter i en felles modell og de evt. økonomiske konsekvenser av dette. 3. Videre ber fellesnemnda om at økonomiske konsekvenser av avtalen om inntektsnøytralitet innenfor Miljøpakkens område også belyses nærmere i endelig saksframlegg. 4. Fellesnemnda ber prosjektleder spesielt om å innhente kommunenes synspunkter på utredningens forslag om ny modell for refusjon for skoleskyss. 5. Fellesnemnda godkjenner at prosjektleder jobber videre med forberedelsene til implementering av ny prismodell pr. 01.01.2018, basert på anbefalingene i rapporten «Forenklet prismodell for Trøndelag fra 2018». 6. For å lykkes med et godt kollektivtilbud i Trøndelag er det avgjørende at tog er en sentral aktør. Det er derfor av stor betydning at det jobbes videre med å få til et billettsamarbeid med toget i hele fylket. Ny modell for refusjon av skoleskyss Dersom den nye foreslåtte prismodellen innføres også på skoleskyss, vil det kreve en økning i tilskudd på ca. 20 millioner kroner per år. Det foreslås derfor en forenklet modell for beregning av kommunenes egenandel for å opprettholde dagens finansiering fra kommunene, jf. vedlegg 2 Kommunenes egenandel til skoleskyss. Bortfall av inntekter til AtB ved ny modell skyldes at Opplæringsloven sier at kommunenes egenandel skal utgjøre barnetakst. Når antall soner reduseres drastisk, vil mange færre skolebarn krysse sonegrenser. Dette gir mindre inntekter for AtB. Fylkeskommunen ber om at kommunene frivillig aksepterer at refusjonen ikke lenger baseres på «persontakst». De skisserer flere alternative modeller for refusjon, men regner tre av dem som mest aktuelle. Disse er: 41
Standardisert sats per km. for hele fylket. Dette vil gi vesentlig omfordeling av egenandeler mellom kommuner. Modellen gir svært lave egenandeler for de korteste turene, og svært høye for de lengste. Standardisert sats per tur for hele fylket. Dette vil også gi vesentlig omfordeling av egenandeler mellom kommuner. Modellen er svært gunstig for de som har mange lange turer, men den er tilsvarende ugunstig for de som har mange korte turer. Standardisert grunnsats per tur + standardisert km-sats. Denne modellen er mer kompleks enn de andre, men er det alternativet som gir minst omfordeling mellom kommuner. Den er relativt enkel, samtidig som den gjenspeiler faktisk reiseavstand. Utredningen anbefaler at modellen som kombinerer en fast grunntakst med en standardisert kilometertakst, velges. Den skal gi inntektsnøytralitet totalt sett, men gir noen mindre justeringer kommunene imellom. Modellen baserer seg på en grunnsats på 16 kroner. Når 4 kilometer er passert, kommer et påslag på 94 øre per kilometer. Egenandelen blir dermed uavhengig av soner og er lett å bruke til automatiserte beregninger. Kommunene kan også selv enkelt beregne sine egenandeler. For Malvik ser ny anbefalt modell ut til å medføre en reduksjon på ca. 200.000 kroner i egenandel, mens f.eks. Stjørdal får en tilsvarende økning. Vurdering De sakene kommunene nå har fått til høring, er svært omfattende. Rådmannen anbefaler at kommunestyret legger størst vekt på uttalelser knyttet til sonestrukturen i tillegg til å besvare spørsmålet om aksept av ny modell for refusjon av skoleskyss. Sonestrukturen. Rådmannen ser det i utgangspunktet som positivt at antall soner reduseres og at priser og billettprodukter blir samordnet. Det er likevel nødvendig å påpeke noen uheldige konsekvenser med forslaget. Konsekvensene for Malvik og Stjørdal av den nye sonestrukturen og prismodellen som anbefales, kan illustreres slik: Tabell 5: Priser for voksen før og etter ny prismodell Enkeltbillett 30-dagersbillett Strekning Før Etter Endring Før Etter Endring Stor- 41,- 37,-* -10 % 760,- 760,- 0 % Trondheim 32,80** 37,- 13 % Stjørdal- 41,- 74,- 80 % 760,- 1020,- 34 % Hommelvik Stjørdal- Trondheim 91,- 74,- -19% 990,- 1020,- 3 % * De som betaler enkeltbillett om bord vil få en økning økning fra kr. 50 til kr. 60. ** Enkeltbillett kjøpt med kontorabatt (Mobillett-konto eller t:kort autoreise) I rapporten «Forenklet prismodell for Trøndelag fra 2018», kapittel 13, vedlegg 2, går det fram hvordan reisestrømmene med buss og pendlingen skjer mellom de ulike sonene. Med et felles bo- og arbeidsmarked, bør soneinndelingen stimulere til at kollektivreiser foretrekkes spesielt i områder med mange reisende. Pendlerstatistikk i Trondheimsregionen for 2015 viser at det var 2253 pendlere fra Stjørdal til Trondheim per dag, og 1255 pendlere fra Trondheim til Stjørdal. Stjørdal er den kommunen i sone 2 som har mest inn- og utpendling til Trondheim. Med et så høyt antall reisende som krysser en sonegrense, burde kommunen inkluderes i sone 1. Slik dagens praksis er, fører sonegrensen og prisforskjellen til at pendlere fra Stjørdal kjører bil til 42
Hommelvik og parkerer der for så å ta buss videre til Trondheim. Dette er miljømessig meget uheldig. Med forslaget som nå foreligger, vil prisforskjellen mellom taksten i sone 1 og sone 2 bli enda større, og vil sannsynligvis føre til at enda flere vil kjøre privatbil til Hommelvik for å ta buss videre. Denne praksisen er lite miljøvennlig, og parkeringsforholdene i Hommelvik er allerede i dag problematiske på grunn av dette. I tilrådningen i rapporten skyves spørsmålet om å utvide grensene for sone 1 over til revidering av Miljøpakken og inngåelse av byvekstavtalene. Samtidig er det et mål i arbeidet med sonekartene å oppnå nullvekstmålet og å unngå urimelige prisendringer. Rådmannen mener dette bør løses uavhengig av resultatet av en framtidig byvekstavtale, og anbefaler at Stjørdal inngår i sone 1 når ny takst og sonestruktur trer i kraft i 2018. Ny modell for refusjon av skoleskyss. Dersom dagens refusjonsmodell ikke kan opprettholdes, virker den anbefalte modellen med en kombinasjon av en fast grunntakst og et kilometerpåslag som det beste alternativet. Rådmannen anbefaler at kommunen aksepterer denne modellen. 43
44
45
46
Vedlegg 1 Kommunenes egenandel ved skoleskyss 1. Dagens prismodell for kommunenes egenandel ved skoleskyss: Elever har krav på skoleskyss i henhold til reglene i opplæringsloven. I hovedsak kan man dele inn årsakene for rett til skoleskyss i tre: - Skyss av elever på grunn av lang skolevei (avstandsskyss) - Skyss av skoleelever og voksne på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei (sikringsskyss; gjelder kun grunnskoleelever) - Skyss av elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig sykdom og skade har behov for skyss Ansvaret for skoleskyssen er etter opplæringsloven delt mellom fylkeskommunen og kommunene. Kommunene har i hovedsak forvaltningsansvaret for skyss av grunnskoleelever og voksne som har rett til skyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skoleveg (sikringsskyss). Det vil si at det er kommunen som fatter vedtak om rett til skoleskyss i disse sakene, og bærer det økonomiske ansvaret fullt ut. Ansvaret for den øvrige skyssen, herunder alle deler av skyss til elever i den videregående skolen, ligger i all hovedsak til fylkeskommunen. Det samme gjelder ansvaret for organiseringen av skoleskyssen. Kommunene skal betale refusjon for de grunnskoleelevene som fylkeskommunen transporterer som ledd i sin organisering av skoleskyssen. Dette omtales som kommunenes egenandel. De to fylkeskommunenes inntekter fra skoleskyssen var i 2016 totalt 104,3 mill. kr, fordelt på 59,7 mill.kr i Sør-Trøndelag og 44,6 mill.kr i Nord-Trøndelag. I Sør-Trøndelag organiserer AtB skoleskysstilbudet på vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune, og kommunene betaler egenandel til AtB. Denne egenandelen er basert på taksten for enkeltbillett for barn. Også i Nord-Trøndelag baseres dagens egenandel seg på taksten for enkeltbillett for barn. Fordi egenandelen baseres på vanlig takst, innebærer det at dagens sonekart ligger til grunn for størrelsen på egenandelen. Dette gjelder både Nordog Sør-Trøndelag. I Sør-Trøndelag har man et eget system for håndtering av skoleskyssen (CERT). Gjennom dette systemet får AtB oversikt over elever med rett til skoleskyss. Etter innføringen av CERT har AtB fått god kontroll på fakturagrunnlaget for skoleskyssen. I Nord-Trøndelag er det ikke innført noe tilsvarende system, og faktureringen baseres i stor grad på egenrapportering fra kommunene. Dette innebærer en betydelig risiko for feilrapportering, noe som også gjør at dataene om skoleskyssen i Nord-Trøndelag er beheftet med usikkerhet. På grunn av relativt spredt befolkning i Nord-Trøndelag, har NTFK funnet det formålstjenlig å foreta et stadig økende antall turer ved hjelp av taxi, fremfor buss. NTFK har også benyttet seg av muligheten til å tilby den enkelte elev økonomisk kompensasjon for selv å stå for transport til og fra skolen. Dette kan typisk være elever med sertifikat til traktor, moped eller andre kjøretøy. Det kan også være at foreldre kan stå ansvarlig for transporten. I slike tilfeller har beløpet ingen fast ramme, og vurderes ut fra et kost-nytte perspektiv i hvert enkelt tilfelle. 2. Konsekvenser for kommunenes egenandel ved skoleskyss NSP 2018 har hatt som forutsetning at kommunenes egenandeler for skoleskyss i størst mulig grad skulle holdes på dagens nivå også ved omleggingen til nytt sonesystem. Som det fremgår av forrige kapittel betaler kommunene i både Nord- og Sør-Trøndelag i dag en egenandel for skoleskyssen som baserer seg på dagens sonekart. 47
Om egenandelen også i fremtiden skal baseres på den generelle sone- og takstmodellen, vil det ved omleggingen medføre en betydelig endring eller omfordeling av kommunenes egenandeler, i tillegg til et estimert inntektsbortfall på MNOK 19,6 for hele Trøndelag totalt sett. NSP 2018 har derfor sett etter andre modeller som bedre kan ivareta målet om inntektsnøytralitet totalt sett og samtidig opprettholde egenandeler nærmest mulig dagens nivå for den enkelte kommune. Et alternativ kunne ha vært å la egenandelene baseres på dagens sonekart, også etter omleggingen til nytt system. Dette ville imidlertid ha forutsatt at dagens sonekart ble beholdt og oppdatert som et skygge-system, kun for skoleskyssens del. Prosjektet har vurdert dette til å være en kostbar, risikofylt og lite fremtidsrettet løsning. Opplæringslovens ordning er at kommunene skal betale «refusjon etter persontakst». 1 Dette er i forarbeidene til opplæringsloven og i etterfølgende forvaltningspraksis forstått slik at det kommunene er pliktig til å betale, er kostnader knyttet til den enkelte reise, det vil si en enhetsbillett-takst for de soner eleven reiser gjennom. 2 Dette kan likevel ikke være til hinder for at samferdselsmyndigheten (fylkeskommunen) velger andre modeller for beregning av kommunenes egenandel enn en som er basert på en sone-modell, så lenge kommunene er enig i at modellen representerer en hensiktsmessig og rettferdig fordeling av egenandeler ved skoleskyssen. Til sammen syv ulike modeller for fastsettelse av kommunenes egenandel for skoleskyssen er utredet. Neste tabell viser fordeler og ulemper ved alle disse modellene. Tabell 1: Ulike modeller for fastsettelse av kommunenes egenandel til skoleskyss Modell Fordeler Ulemper Vurdering 1. Benytte ny sone- og takstmodell (omtalt over) Likt som for annen takstberegning Vesentlig omfordeling Må konvertere søkergrunnlag inn i sonekart Ikke anbefalt pga. inntektsbortfall (19,6 MNOK) og omfordeling av egenandeler. 2. Beholde eksisterende modell kun til skoleskyss (omtalt over) 3. Dagens egenandel per kommune + årlig justering. 4. Dagens nivå per elev per kommune + årlig justering Ingen endring i egenandeler per kommune Enkelt, og ingen endring i egenandel per kommune ved endringstidspunktet. Ingen endring i egenandeler per kommune ved endringstidspunktet. Må vedlikeholde gammelt sonekart kun til skoleskyss Egenandel får ingen direkte kobling til reisebehovet, tidkrevende å forhandle med hver enkelt kommune. Egenandel ingen direkte kobling til reiselengde, oppleves urettferdig at ulike kommuner har ulike satser. Ikke anbefalt pga. kostnader og risiko ved å holde gammelt takstsystem i live. Ikke anbefalt pga. ingen direkte kobling til reisebehov over tid, potensielt mye manuell oppfølging. Ikke anbefalt pga. svak kobling til reisebehov over tid, og lav opplevd rettferdighet. 1 Opplæringslovens 13-4 2 Ot.prp.nr.46 (1997-98), ot. Prp. Nr. 48 (1984-85) og Utdanningsdirektoratets tolkning i Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agders sak 2016/3689 brev til Tvedestrand kommune. 48
5. Standardisert sats per km for hele fylket 6. Standardisert sats per tur for hele fylket. 7. Standardisert grunnsats per tur + standardisert km-sats. Egenandel direkte koblet til reisebehov og kan omregnes direkte basert på søknadsgrunnlag. Oppleves rettferdig. Svært enkelt. Egenandel koblet til reisebehov og kan omregnes direkte basert på søknadsgrunnlag. Rettferdig og liten endring fra dagens egenandel. Vesentlig omfordeling av egenandel mellom kommuner. Vesentlig omfordeling av egenandel mellom kommuner. Mer kompleks enn de enkleste modellene. Noe omfordeling mellom kommuner. Se omtale under. Se omtale under. Se omtale under. I tillegg til forutsetningen om inntektsnøytralitet, er det lagt stor vekt på at modellen skal være enkel, slik at den med letthet kan anvendes i automatiserte prosesser og av kommunene selv, og at den i størst mulig grad oppleves som rettferdig. Det siste ivaretas blant annet ved at like kommuner i størst mulig grad har like satser, og at egenandelen i størst mulig grad gjenspeiler den faktiske kostnaden ved den gjennomførte reisen. På grunnlag av disse hensynene er de tre siste modellene i tabellen over vurdert som mest aktuelle. De økonomiske konsekvensene ved disse tre kan belyses ved hjelp av følgende figur: Figur 1: Pris per tur med ulike modeller for beregning av egenandel Figuren illustrerer at en modell basert på en ren km-sats vil gi svært lave egenandeler for de korteste turene, og svært høye for de lengste. Det vil favorisere de kommunene som har mange korte turer. Fastpris-modellen vil derimot bli svært økonomisk gunstig for de 49
kommunene som har mange lange turer, og tilsvarende ugunstig for de med korte turer. Prosjektets vurdering er derfor at en kombinasjon av disse to («Grunnsats» i figuren over), med en fast grunnsats og et påslag per kjørte kilometer, er den som best ivaretar kombinasjonen av alle relevante hensyn. Modellen sikrer inntektsnøytralitet totalt, den er relativt enkel, men gjenspeiler likevel faktisk reiseavstand og oppleves derfor som rettferdig. Dette er også den modellen som gir minst endring fra dagens egenandel per kommune: mange kommuner i både Nord- og Sør-Trøndelag får uendret egenandel, og den største økningen er estimert til kr 210.000. Se beregning for samtlige kommuner figur 2 og 3. Modellen baserer seg på en grunnsats (og dermed minimums egenandel) på kr 16. Ved passerte 4 km kommer det til et påslag på kr 0,94 per kilometer. Modellen er dermed helt uavhengig av soner, noe som gjør den svært anvendelig blant annet for automatiserte beregninger: søknadsgrunnlaget kan anvendes direkte til utregning av kommunenes egenandel, basert på avstand fra dør til skole. Det vil blant annet muliggjøre automatisk administrasjon av skoleskyssøknadene og beregning av egenandel. I tillegg vil den legge til rette for at kommunene selv enkelt kan selv beregne sine egenandeler uten å gå via et sonekart, f.eks. som ledd i budsjettarbeidet. Figur 2: Kommunal egenandel for skoleskyss i Sør-Trøndelag med dagens modell og ny anbefalt modell for skoleskyss: Figur 3: Kommunal egenandel for skoleskyss i Nord-Trøndelag med dagens modell og ny anbefalt modell for skoleskyss: 50
3. Oppsummering/Konklusjon: AtB anbefaler at kommunenes egenandeler ved skoleskyss settes i form av en standardsats pr tur, samt en pris pr kilometer. Dette er beskrevet som modell 7 i tabell 1 over. En slik ordning forutsetter enighet mellom kommunene og fylkeskommunen for at den skal kunne gjennomføres likt i hele trøndelagsfylket. Dette bør gjennomføres ved at alle kommunene skriftlig bekrefter at de aksepterer denne ordningen. 51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2016/2964-4 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 52/17 21.08.2017 Orienteringssak: Bosetting av flyktninger 2017 og 2018 - endrede forutsetninger Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Brev fra IMDI om bosetting i 2017 og 2018 Saksdokumenter (ikke vedlagt): K sak. 85/16 Budsjett 2017, Økonomiplan 2017 2020 K. sak 18/16 Bosetting av flyktninger i perioden 2017-2019 Sammendrag: Basert på prognoser pr. juli 2017, antas bosettingsbehovet for Malvik kommune å være ca. 15 20 flyktninger for 2018. Dette kan dermed vise seg å representere et lavere antall enn det som ble vedtatt av kommunestyret. Måltallet som er vedtatt av kommunestyret kan dermed bli vanskelig å nå. Dette vil gi en redusert inntekt (integreringstilskudd) til kommunen på ca. 3 4 millioner kroner og utgiftssiden bør reduseres tilsvarende. Dette vil rådmannen komme tilbake til i sitt forslag til handlings- og økonomiplan for 2018-2021. Saksopplysninger Måltall bosetting 2017: vedtatt av kommunestyret 29. februar 2016, jf. K. sak 18/16: bosetting av 110 flyktninger for perioden 2017-2019. Familiegjenforening er ikke inkludert i vedtaket. Ut fra dette har rådmannen planlagt å bosette 35 flyktninger i løpet av 2017. Status bosetting pr mai 2017: 68
Totalt 21 personer er bosatt; 20 flyktninger (7 barn og 13 voksne) og 1 familiegjenforening. Videre plan for bosetting inneværende år: Over sommeren er det planlagt bosetting av resterende 15 personer. Redusert bosettingsbehov Malvik kommune mottok i juni måned ny informasjon fra Integrerings- og mangfolds direktoratet(imdi) om behovet for bosetting. Med bakgrunn i oppdaterte prognoser fra UDI, viser tallene en liten nedgang i antatt bosettingsbehov for 2017 fra 12.000 til 11.080. Dette får ikke store konsekvenser for kommunene inneværende år. For neste år antyder IMDi en reduksjon til ca. 4 440 personer. Til sammenligning ble det bosatt over 15 000 personer i 2016. Dersom disse prognosene stemmer, vil det ikke komme en anmodning om bosetting for alle kommuner i 2018. Samtlige kommuner bes være forberedt på en stor reduksjon i bosettingen. I 2017 bosetter 81 av 84 kommuner i Midt-Norge flyktninger. Det antydes at tallet på bosettingskommuner i 2018 vil kunne bli ned mot 30. Dette arbeider IMDi med å avklare i månedene fremover. Vurdering Dialog med IMDi veien videre I forbindelse med de nye bosettingstallene, ble det tatt initiativ til et møte med IMDi før sommeren. Møte ble avholdt den 7.7.2017. Basert på prognoser pr. juli 2017, antas bosettingsbehovet for Malvik kommune å være ca. 15 20 flyktninger for 2018. Dette kan dermed vise seg å representere et lavere antall enn det som ble vedtatt av kommunestyret i 2016 og måltallet som er vedtatt av kommunestyret kan dermed bli vanskelig å nå. Dette vil gi en redusert inntekt (integreringstilskudd) til kommunen på ca. 3 4 millioner kroner og utgiftssiden bør reduseres tilsvarende. Dette vil rådmannen komme tilbake til i sitt forslag til handlings- og økonomiplan for 2018-2021. På grunn av en usikker flyktningesituasjon, vil ikke kommunen få eventuell anmodning om bosetting for 2018 før medio oktober/ november 2017. 69
Ber om at brevet vert distribuert til: Ordførar Rådmann/ byrådsleiar Dykkar ref: Vår ref: Dato: 23.06.2017 Informasjon om busetting av flyktningar i 2017 og 2018 Norske kommunar har dei siste åra gjort ein formidabel innsats når det gjeld busetting og kvalifisering av flyktningar. Det er viktig at kommunane held fram dette arbeidet for at flyktningar raskt skal kunne busette seg. 2016 vart eit rekordår med over 15 000 busette flyktningar. 1 600 av desse var einslege mindreårige flyktningar. Busettinga held eit høgt nivå også i 2017 og oppdaterte prognosar for busettingsbehov frå UDI tilseier at behovet vil vere om lag 11 080 personar inkludert 820 einslege mindreårige. Samstundes vil den låge innkomsten av asylsøkjarar føre til eit langt lågare busettingsbehov i 2018. Basert på oppdaterte prognosar for busettingsbehov frå UDI, ser det no ut til at behovet for busetting av flyktningar i 2018 vil vere om lag 4 440 personar. Dette er om lag ein tredel av busettingsbehovet for inneverande år. Det er venta at 210 av dei vil vere einslege mindreårige flyktningar og av desse vil i underkant av halvparten av dei vere under 15 år. Det er vanskeleg å seie om desse tala vil endre seg, vi kan berre slå fast at uvissa er stor. Dersom busettingsbehovet for 2018 blir som noverande prognosar syner, vil ikkje alle kommunar som i år buset verte oppmoda for neste år. Dei kommunane som vert oppmoda, må vere førebudde på stor reduksjon. IMDi og KS er klar over at dette kan skape utfordringar for noen kommunar. Kor mange flyktningar som skal busettast kan vere vanskeleg å talfeste på førehand. Det har alltid vore variasjon i talet på asylsøkjarar som kjem til Noreg, men aldri så store svingingar som no. Trass dei mange flyktningane i verda, er det no få som kjem til Noreg. Det er nødvendig at kapasiteten for busetting vert tilpassa behovet. IMDi vil, i samarbeid med UDI, følgje utviklinga nøye utover sommaren og hausten. På grunn av den store uvissa knytt til talet på nye asylsøkjarar, vil oppmodinga om busetting i den einskilde kommune først gå ut i fjerde kvartal i år. Slik sett vil oppmodinga vere basert på dei siste tilgjengelege prognosane. Ta gjerne kontakt med IMDi sine regionkontor dersom de ønskjer meir informasjon. Informasjon om busetting og nedgangen i busettingsbehov finst også på IMDi sine heimesider www.imdi.no Med helsing Libe Rieber-Mohn direktør, IMDi Lasse Hansen administrerande direktør, KS IMDi Postboks 8059 Dep. 0031 Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: 24 16 88 00 I Telefaks: 24 16 88 01 E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: 987 879 696 I www.imdi.no 70