Norsk vannforening 23.05. 2012. Forurenset overvann. Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune



Like dokumenter
( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel. for LOD der fellesledninger skal. beholdes. Erfaringer fra München.

Lokal overvannsdisponering LOD Splittede avløpsgebyrer. Svein Håkon Høyvik VA sjef, Stavanger kommune

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

Hovedplan overvann Odda kommune

Overvann, regelverk og praksis Trondheim

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Overløp, lekkasjer fra avløpsnettet og direkteutslipp

Fremdriften med separering av VA-nettet

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Et blikk i krystallkulen med sannsynlige gjetninger

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse


Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Veivann ved veiskille

Infrastrukturdagene mars (15) Håndtering av overvann fra urbane veger

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Utvalgets arbeid er fortrolig og ukjent for andre enn utvalget.

OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Retningslinjer for separering. Norsk vannforening Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune

Bestemmelser pbl. Plandelen Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel Bestemmelser i reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Status STAVANGER KOMMUNE

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Gamle Kirkevei. GNR. BNR. 42/320, 42/321 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

TEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA

Norsk Vanns fagtreff februar 2015

- som del av byplanleggingen

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

«Nye» krav til håndtering av overvann?

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Separering. Store forskjeller mellom teori og praksis. Norsk Vannforening Separering av eldre avløpsledninger 6. november 2017

Utslipp fra renseanlegg

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

UIB. VA-Rammeplan Årstadvollen. Utgave: 1 Dato:

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Oslos overvannsstrategi i praksis

FORSLAG VA RAMMEPLAN BESKRIVELSE. opus bergen as. Informasjon. Oppdrag: P14005 Fana bydel, Dyrhaugen VA-rammeplan Dato:

Avløpshåndtering Drammen kommune

Ekstremvær, flomveier og dimensjonering veivannet Klimatilpasningsdagene august 2017

Ytrebygda Gnr 39 Bnr 10 m.fl. Solåsen/Steinsvik PlanID: VA Rammeplan BESKRIVELSE. Opus Bergen AS

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre

(4) Myndighet, ansvar og finansiering

(5) Tilbakeblikk fra Fremtiden

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.

Oppdrag: P VA-rammeplan Dato: Revidert: Skrevet av: AO / FBT. Ref. VA-etaten: ELES

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Overvann Har du en plan?

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Plan for helhetlig overvannsdisponering

VAO-anlegg i laveste sone

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus

Revisjon A Drikkevannsbehov Ny hydrant Revisjon C Spillvannshåndtering Sikringssone

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Overvannsstrategi for Drammen

Uttalelse fra Vann- og avløpsetaten. Høring NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder

Disponering av overvann i fremtidens byer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

SANDNES ARENA AS RULLESKILØYPE MELSHEI REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 09. JUNI 2016

Overvann og myndighet

Overvann og blågrønne prinsipper

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune

Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2

Løsninger: Overordnede strategier

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Overvann -risiko og sårbarhet

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Kurs i Klimatilpasning og overvann

S.E.P. CONSULT AS Prosjektadministrasjon

VADMYRA BARNEHAGE VA-RAMMEPLAN

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Klimatilpasning og overvannshåndtering i arealplanleggingen

Selbu kommune Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Prosjekt: Tømra avløpsrenseanlegg GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG

Koteng Bolig AS. Forprosjekt Vann og avløpsledninger Øystein Møylas veg

Overvann og vassdrag Arbeid med overvannsstrategien Informasjonsmøte i Lørenskog kommune, v/yvona Holbein, Kommunalteknikk

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016

Transkript:

Norsk vannforening 23.05. 2012 Forurenset overvann Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune

«Mandat» Er overvannsstrategi nødvendig? Separering fordeler /ulemper; konsekvenser for renseanlegg og overløpsdrift? Krav til utbyggere hvilke verktøy er aktuelle?

Om Stavanger Ca. 128000 innbyggere Ca. 72 km2 Ca. 640 km ledningsgrøft fellesavløp ca. 280 km separatsystem ca.360 km Ca. 35000 abonnenter c/c stikkledninger ca. 18 m

Om Stavanger forts. Litt historikk Fellessystem Litt ett rørs separatsystem (sjønært) 1960 tallet: ukritiske og urimelige krav fra myndighetene om å bruke separatsystem mange ulogiske løsninger ingen «rene» avløpssoner

Om Stavanger forts. Mer historikk Valg av separatsystem nedslagsfelt til drikkevanns- /reservekilde separatsystem bortleding av over vann for å beskytte kilden resultat: for lav utveksling i kilden med algeproblemer som følge skille: «skittent» og «rent» overvann

Overvannsstrategier: Saneringsplaner (1983 og 1992) Separering Egne vannbruksplaner for ferskvann Renseparker Private renseløsninger i nedslagsfeltene Hovedplaner (1997 og 2010)

Saneringsplaner: Utviklingstrekk samordnet plan for tiltak innen avløp for å øke tilknytningsgrad, redusere tap av forurensinger og tilførsel av fremmedvann samt å forbedre driften. rendyrke avløpssoner enten felles eller separatsoner Separering vesentlig del

Saneringsplanens målformuleringen av 1992: «Avløpssystemet skal til enhver tid innenfor optimale økonomiske rammer tilfredsstille interne og eksterne krav til funksjon og standard og ikke i noen områder forårsake utslipp som er i konflikt med de bruker interessene som er formulert». Hovedplanen av 2010: Stor vekt på vannmiljø viderefører tidligere mål setninger

Separering: Politisk: separering i hh til planen av 1992 (kfr. kart) stort sett akseptert. 100% dekning av eiendomseiers stikkledningskostnader nå: høyere grad av aksept fokus på badevannskvalitet

Saneringsplan/separering: Vurderinger: Fordeling felles -/separatsystem Kost/nytte Tilstand Miljø/brukerinteresser Forurensningsbidrag til ferskvannsforekomster Hovedplan av 1997 Videreføring av saneringsplanen om separering

Hovedplan av 2010 Ledningsnett Videreføring av tidl. separeringsplan samt: vurdere nye soner «separering light» (tak og veivann/grunn grøft) LOD Vannmiljø Kompetanse/rekruttering følge opp målsetninger i planene

Vann og avløpsverket

Vann på avveie «fremmedvann (2009 tall)

IVF gamle (1972); + 20%; «nye» (Madla ca. 20 år) 250 200 150 100 2 år - gammel kurve 2 år + 20% - gammel kurve 2 år - Madla 10 år - gammel kurve 10 år + 20% - gammel kurve 10 år - Madla 50 0 5 min 10 min 15 min 20 min 25 min 30 min 35 min 40 min 45 min 50 min 55 min 60 min

Nedbør «fremmedvann»: Utfordringer: Nedbørsintensitet utvikling: 10min./10 år) 140 170 200 (?) l/s ha Fortetting fra grønt til asfalt To forhold som trekker i samme negative negative retning! Skal vi måtte oppgradere gode anlegg pga mulige kapasitetsproblemer?

NEI! men hva så? Separering «separering light» Tak og veivann i grunnere grøft Redusere tetteflater/hindre ytterligere økning LOD I særdeleshet på egen grunn LOD i Stavanger Liten anvendelse til nå, men.

LOD Bestemmelser i Stavanger kommune: Kommuneplan: Retningslinjer for utarbeiding av reguleringsplan og samfunnssikkerhet: «System for håndtering av overvann ved overskridelse av kapasitetsgrensa for avløpssystemet (flomveier) skal utredes.

Kommuneplan forts.: «Fremtidig økning i nedbørsintensiteten og mengder gjør at kommunen må ha økt fokus på håndtering av overvann. Midlertidige nye dimensjonskriterier er nylig innført for å øke sikkerheten. Ved all arealplanlegging skal det foreligge en vurdering av ulike former for overvannshåndtering, herunder også lokal håndtering på egen grunn. En slik vurdering skal omfatte alternative vann veier og fordrøyning».

LOD i Hovedplanen: «sette krav om at arealbruksendringer ikke skal medføre økt belastning på avløpsnettet, slik at det eksisterende systemet i størst mulig grad skal kunne møte de forventede økte nedbørs mengdene».

LOD i Sanitærreglementet: Pkt. 3.1: «Overvann og grunnvann må kunne bortledes slik at det ikke kan oppstå oversvømmelser eller andre ulemper ved dimensjonerende regn og smeltevannsmengder for området. Kommunen kan fastsette nærmere regler om dette».

LOD i Sanitærreglementet forts.: Pkt. 3.1.2: «Takvann og overflatevann (overvann) skal infiltreres i grunnen, ledes bort i eget avløp til vassdrag eller fordrøyes og må ikke tilføres kommunens ledninger uten samtykke fra kommunen. Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelser eller andre ulemper ved dimensjonerende regns intensitet». Utfordring: likebehandling i ulike kommunale organer

LOD på egen grunn hos oss: Sterkt ønske: justert gebyrregelverk Splittede avløpsgebyr spillvannsgebyr overvannsgebyr håndtering på egen grunn: penger spart. incitament til LOD på egen grunn Politisk: positive holdninger

Dagens gebyrregelverk: avløpsgebyret beregnes som hovedregel på grunnlag av målte eller beregnede vannmengder «vann inn = vann ut» kostnadene for overvannet blir inkorporert i de samlede avløpskostnadene og fordelt på den enkelte eiendommen i forhold til spillvannet ( = vann ut).

Gjeldende forurensingsforskrift: 16-4. Årsgebyr (utdrag): Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på målt eller stipulert anslag. For eiendom hvor vannmåler ikke er installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Det stipulerte forbruket skal i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Det kan dessuten tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet.

Gjeldende forurensingsforskrift forts.: 16-5. Ulike gebyrsatser (utdrag) Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for avløpsvann som forurensningsmessig avviker fra vanlig kommunalt avløpsvann. Forslag til tilføyelse: Det kan fastsettes årsgebyr for avløp der gebyret deles i en del for spillvann og en del for overvann som tilføres det kommunale avløpsnettet.

LOD og splittede avløpsgebyr Eksempel fra Tyskland «Wasserhaushaltgesetz» av 01.03. 2010 Fellessystemet forbys LOD alternativt: egne rør til nærmeste resipient NB! egnethet/rensing Kfr. Sanitærreglementets pkt. 3.1.2

Mer om LOD i Tyskland Regler mhp forurenset overvann og rensekrav DWA A 138 DWA: Deutsche Vereinigung für Wasserwirtschaft, Abwasser und Abfall e.v. DWA M 153 Stavanger: begrensede erfaringer med forurensingsnivå Beregning/splittede gebyrer Eksempel «Münchenmodellen»

München inndeles i avrenningssoner: Avrenningsfaktor for hver sone, i praksis mellom 0,35 og 0,90 Eieren kan søke om endret avrenningsfaktor, ned til null Blått område: Sentrum med fellesledninger og tette flater, dvs faktor 0,90 29

Regneeksempel fra Munchen-brosjyre Eiendom 1000 m2 Avrenningsfaktor 0,5 Normalt overvannsgebyr 1,30 Euro pr.m2: 11 Nok x 1000 x 0,5 = 5 500 kr/år Eksempel fra brosjyre: Bygg 2 stk infiltrasjonsgrøfter: 2 000 Euro = NOK 16 000 Investeringen er inntjent på 3 år NB! For grønne tak er avrenningsfaktoren 0,3 30

Avslutning: Separering fordeler og ulemper: Resipientforhold rekreasjon, badeplasser etc. Færre overløp/forurensing Mindre pumping/nødoverløpsdrift/forurensing Bedre renseeffekter Kostnader???? LOD:nedbøren beholdes i nedslagsfeltet, minstevannføring, microklima/jordsmonn/biologisk mangfold Faktiske årlige mengdereduksjoner =? Nedbørsvariasjoner (viktigere)

Avslutning forts.: Krav til utbyggere: Viktig: tidlige og tydelige signaler Planverktøy inkl. reguleringsplaner Planleggere og byggesak Kommunal samordning Kommunaltekniske normer Sanitærreglement Ev. utbyggingsavtaler

Avslutning forts.: Er en overvannsstrategi nødvendig? JA! Dessuten: strategi for øking av grønne arealer og mot nedbygging av disse Vi trenger også en overvannsmyndighet Egen VA - lov Innføring av splittede avløpsgebyrer Tilpassede rensetiltak/ renseparket

Helt til slutt: Aqua Urbanica Sammenslutning av nasjonale VA organisasjoner i Sveits, Tyskland og Østerrike samt diverse universiteter i disse landene. Arbeidsområde: overvann, flom og tett steder. Seminarer, samarbeidsprosjekt

Vann og avløpsverket Når det siste tre er felt, den siste fisk er fanget, kommer dere til å forstå at man ikke kan spise penger Indiansk visdomsord

Vann er grunnlaget for alt liv. 36