ULOVLIGKAPITALFLUKT Internasjonaltutvalg
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Innledning( Hvert år forsvinner anslagsvis 1 260 milliarder dollar ut av utviklingsland gjennom ulovlig kapitalflukt 1. En omfattende kartlegging og bekjempelse av ulovlig kapitalflukt vil bety en enorm forskjell for verdens aller fattigste, og vil gjøre en rekke utviklingsland bedre i stand til å sørge for at deres innbyggere får sine grunnleggende behov tilfredsstilt. Ulovlig kapitalflukt består av penger fra korrupsjon og kriminalitet, samt penger fra kommersiell virksomhet som unndras beskatning. Den største andelen kapitalflukt er kommersiell og foregår i multinasjonale selskaper. Denne skatteunngåelsen undergraver økonomisk vekst og utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv, og sørger for at fattige land forblir fattige. Nestekjærlighet og forvalteransvar er to av grunnverdiene i kristendemokratisk ideologi. Nestekjærligheten forplikter oss til å stå opp for sårbare mennesker og verne om alle menneskers liv, frihet og verdighet, mens forvalteransvaret gir oss et grunnleggende ansvar for at økonomiske goder skal fordeles rettferdig. Disse prinsippene gir oss en moralsk forpliktelse til å bekjempe den utnyttelsen av de aller fattigste som ulovlig kapitalflukt er. Et hvert land er avhengig av at innbyggere og selskaper betaler skatt. Gjennom skatteinntekter kan staten sikre et offentlig trygghetsnett rundt den enkelte borger gjennom å sikre offentlige velferdsordninger. Når multinasjonale selskaper benytter seg av skatteparadis og på den måten ender opp med å betale lite eller ingen skatt vil det få negative konsekvenser for små og mellomstore aktører i markedet som taper for multinasjonale selskaper. Samtidig går stater glipp av store skatteinntekter som kunne blitt brukt til å finansiere velferdsordninger. Lavere offentlige inntekter har størst samfunnsøkonomisk kostnad i land hvor behovet for offentlige utgifter i utgangspunktet er størst. Derfor er problemet med skatteunndragelse og kapitalflukt størst for utviklingsland. Utviklingsland har et begrenset potensial til å erstatte tap av skattegrunnlag, og inntektsbortfallet må da tas ut i form av redusert økonomisk aktivitet. Dette gjør det vanskeligere for utviklingsland å sørge for at innbyggerne får sine grunnleggende behov tilfredsstilt. 33 34 35 36 37 38 39 40 Skatteparadis( KrFU forstår skatteparadis som land eller jurisdiksjoner som har ett eller flere av disse kjennetegnene: ingen eller svært lave skatter; inngjerding av skatteregimer; manglende utveksling av informasjon til andre lands myndigheter; finansielt hemmelighold; og ingen krav om reell virksomhet for selskaper. Dette gjør skatteparadiser til et stort etisk problem. Stater taper vesentlige skatteinntekter som følge av at selskaper og enkeltpersoner unndrar 1 TJN Norge: <http://taxjustice.no/ressurser/tall> 1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 skatt ved å etablere seg i skatteparadiser. Det største problemet er likevel at skatteparadiser danner grobunn for økonomisk kriminalitet. Det finansielle hemmeligholdet som skatteparadiser tilbyr sikrer kriminelle anonymitet, og gjør ulovlig aktivitet som skatteunndragelse og korrupsjon enklere å gjennomføre. Store multinasjonale selskaper benytter seg ofte av skatteparadiser til å flytte overskudd dit for å slippe å betale skatt. En del av denne kommersielle virksomheten er fullstendig lovlig, og det er naturlig at selskaper opererer på den måten som er mest gunstig for seg, og søker lavest mulig skatt for å maksimere sin profitt. Men skatteparadiser legger også til rette for en rekke ulovlige mekanismer som multinasjonale selskaper i stor grad benytter seg av. Et stort problem er den kunstige flyttingen av overskudd til skatteparadiser som skjer gjennom feilinternprising mellom selskaper, der skatteparadiser spiller en sentral rolle. For å bekjempe denne type ulovlig aktivitet må det stilles strenge krav til aktivitet av realøkonomisk betydning for at enkeltpersoner og selskaper skal kunne bli betraktet legitimt hjemmehørende i skatteparadiser. Skatteparadis bør motvirkes fordi de bidrar til å opprettholde global urettferdighet. For å nå denne målsettingen trenger vi en internasjonal innsats. Derfor vil KrFU at Norge skal være initiativtaker til å arbeide frem en internasjonal konvensjon for å bekjempe skatteparadiser. Vi trenger forpliktende avtaler og gjensidig innsats, og Norge bør være foregangsland i dette arbeidet. Det finnes ingen internasjonal anerkjent definisjon av hva et skatteparadis er, og det må derfor utarbeides en presis definisjon som kan føre frem til målrettede og effektive tiltak mot skatteparadiser. For å bekjempe ulovlig kapitalflukt og bruk av skatteparadiser må skattesystemene i de enkelte landene være mer samstemte. Én måte å gjøre dette på er å innføre enhetlig skattlegging av multinasjonale selskaper, der beregningen av skatten selskaper skal betale i hvert land baserer seg på den reelle virksomheten selskapet har i landet. Enhetlig skattlegging av selskaper gjør det umulig å tjene penger på postboksvirksomhet, og den gunstige effekten ved å sluse overskuddet inn i skatteparadiser elimineres. at Norge skal ta initiativ til å arbeide frem en internasjonal konvensjon som skal forhindre at stater utvikler lukkede strukturer som er egnet til å frarøve stater sine rettmessige skatteinntekter at det skal stilles krav til aktivitet av realøkonomisk betydning for at enkeltpersoner og selskaper skal anses for hjemmehørende i skatteparadiser at det skal utarbeides en internasjonalt anerkjent definisjon av skatteparadiser at det skal stilles krav til at når staten kjøper varer og tjenester skal en unngå selskaper som er registrert i skatteparadiser innføre enhetlig skattlegging av multinasjonale selskaper 42 2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Egentlig(eierskap( Det er vanskelig å skattlegge personer uten å vite hvem de er. Skattesystemet vårt er basert på at aktører opptrer med faktisk identitet, slik at vi har mulighet til å få informasjon om disse aktørene, og sørge for at de oppfyller sine forpliktelser og kan holdes ansvarlige. Men å vite hvem som eier og kontrollerer et selskap er ikke alltid like enkelt. Kompliserte selskapsstrukturer, plassering av selskaper i skatteparadiser, og bruk av nominerte eiere (stråmenn) uten reelt ansvar gjør det svært vanskelig for myndigheter og andre å finne ut hvem som til syvende og sist tjener pengene det skal betales skatt av. KrFU ønsker at den egentlige eieren skal sikte til en virkelig person et menneske av kjøtt og blod som eier eller utøver kontroll over et selskap. Mange selskaper lar nemlig andre selskaper, stiftelser eller advokater stå som juridiske eiere av selskapet, og det egentlige eierskapet kommer dermed ikke frem. Selskap som opererer i Norge må forpliktes til å oppgi hvem de eies av. Verken Foretaksregisteret eller Aksjonærregisteret fungerer med tanke på å gjøre de egentlige eierne av et selskap kjent. KrFU mener derfor at det bør opprettes et nytt register over egentlig eierskap som gir tilstrekkelig informasjon om de egentlige eierne bak selskap som opererer i Norge. Registeret kan legges under Brønnøysundregistrene. Dette registeret må inneholde tilstrekkelig informasjon slik at egentlige eiere kan identifiseres med sikkerhet, og den egentlige eieren som selskapet oppgir må også kunne verifiseres og beskrive på hvilken måte han/hun utøver kontroll over selskapet. Det krever at selskapene må oppgi følgende informasjon om den reelle eieren: navn, fødselsdato, nasjonalitet, kontaktinformasjon, og antall og kategorier av aksjer. Truster må gi tilsvarende informasjon. KrFU mener at dette registeret bør være gratis tilgjengelig for alle for å sikre tilstrekkelig åpenhet og gjennomsiktighet. Det gjør at informasjonen kan analyseres og sammenstilles med andre opplysninger, og gjør relevant informasjon enkelt tilgjengelig for bl.a. journalister og studenter. KrFU mener at det ikke skal være mulig å oppføre et annet selskap som daglig leder, og selskapet må selv ha plikt til å varsle endringer i eierskap kort tid etter at endringer har skjedd, slik at registeret over egentlig eierskap til enhver tid er oppdatert og med korrekt og verifiserbar informasjon. Det bør føres omfattende kontroll med at informasjonen som oppgis i registeret er korrekt. at det skal opprettes et nytt register over egentlig eierskap at selskaper som operer i Norge skal pålegges å oppgi tilstrekkelig informasjon til at egentlig eierskap kan identifiseres og verifiseres at register over egentlig eierskap skal være offentlig tilgjengelig at det skal opprettes omfattende kontrollmekanismer som sørger for at informasjonen i registeret til enhver tid er korrekt og verifiserbar 3
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 ( Land2for2landrapportering( Land-for-landrapportering (LLR) er et virkemiddel som bunner i en informasjonsplikt om nøkkeltall for virksomheten til selskaper i hvert land de opererer i. Formålet er å synliggjøre multinasjonale selskapers flytting av overskudd mellom land og dermed gjøre det lettere for myndigheten å oppdage skattejuks. Stortinget vedtok LLR i desember 2013, men KrFU mener den rapporteringsstandarden som ble vedtatt har et stort forbedringspotensial. Det finnes ikke en fellesdefinisjon av hva LLR skal være, men KrFU mener definisjonen Finansdepartementet har utarbeidet er svært mangelfull. Denne definisjonen inneholder ikke kampen mot ulovlig kapitalflukt, og har innskrenket informasjonskravene til kun å gjelde utvinningsvirksomhet og skogsdrift i ikke-beplantet skog. Dermed er det en stor andel selskaper som ikke inkluderes i rapporteringsstandarden. I tillegg begrenser forskriftene som ble vedtatt seg til å kun gjelde de landene der selskapet har virksomhet, og selskapet trenger ikke å rapportere fra land der de bare har såkalte støttefunksjoner. Dette vil ofte være datterselskap i skatteparadis som kan brukes for å kunstig flytte overskudd slik at selskapet unngår å betal skatt. Et viktig hensikt med LLR må jo nettopp være å forhindre ulovlig bruk av skatteparadiser, som har betydelige negative konsekvenser for økonomien både i utviklede og utviklingsland. LLR må derfor ha et tydelig fokus på å kartlegge ulovlig kapitalflukt dersom intensjonen bak LLR skal bevares, og på den bakgrunn er dagens regelverk ikke godt nok. I tillegg er det foreslått regler for unntak av rapporteringskrav, noe KrFU ser på som problematisk. Blant annet kan selskaper slippe å rapportere fra datterselskap som det vil koste for mye å hente opplysninger fra. Det betyr at selskaper kan unnlate å rapportere etter eget forgodtbefinnende, med henvisning til at rapporteringen blir for dyr. Dette er uforenlig med det KrFU mener må være målet med LLR. Med LLR må alle selskaper være pliktig å oppgi informasjon om inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte slik at man på denne måten kan avgjøre graden av reell virksomhet i et land. Dette vil gjøre det lettere å kartlegge kunstig overskuddsflytting, gjøre det lettere for et lands innbyggere å holde selskaper ansvarlige i landene de befinner seg i, og skape bedre evalueringsmuligheter for investorer med tanke på risiko og corporate social responsibility. at ett av hovedformålene i LLR må være å kartlegge ulovlig kapitalflukt at LLR skal utvides til å omfatte alle bransjer og selskaper av alle størrelse at land med støttefunksjoner skal inkluderes at LLR skal inneholde mekanismer for å avdekke korrupsjon 4
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Automatisk(informasjonsutveksling( Når myndigheter skal skattlegge sine innbyggere er det avgjørende at de har oversikt over alle kontoer der innbyggerne har plassert sine penger. For å kunne skatte norske innbyggere riktig er Norge avhengig av å få informasjon fra landet der pengene er plassert. Gjennom bilaterale informasjonsutvekslingsavtaler har Norge mulighet til å få informasjon om nordmenns kontoer i andre land. De bilaterale avtalene krever likevel at Norge sitter med nok informasjon til å konkret etterspørre en enkeltpersons eller et selskaps kontoopplysninger i et annet land. Et system med automatisk utveksling av informasjon mellom land ville vært en svært viktig bidragsfaktor for å forenkle arbeidet til norske skattemyndigheter i å avdekke ulovlig skatteunndragelse. KrFU ønsker at det skal utarbeides en global, multilateral avtale som inkluderer alle land og som bygger på automatisk utveksling av informasjon, og vi forventer at norske myndigheter jobber for at en slik avtale kommer på plass. En slik automatisk informasjonsutvekslingsavtale innebærer at banker og andre finansinstitusjoner jevnlig må utveksle all relevant informasjon om utenlandske selskaper eller enkeltpersoners kontoer til relevante skattemyndigheter. Det er avgjørende at rapporteringen inneholder tilstrekkelig informasjon til å sikre at inntektsmottakeren kan identifiseres. I tillegg til at en slik global, multilateral avtale vil være viktig for norske skattemyndigheter, vil utviklingsland ha spesielt stor nytte av en slik omfattende automatisk informasjonsutvekslingsavtale. En global informasjonsutvekslingsavtale vil bety at utviklingslandene har en mye større mulighet til å skattlegge innbyggere som har gjemt bort verdier i andre land. Dette vil være en viktig inntektskilde, og en viktig bidragsyter til økonomisk utvikling i de fattigste landene. KrFU mener Norge har et ansvar for å jobbe for og legge til rette for en global automatisk informasjonsutvekslingsavtale, slik at også skattemyndigheter i utviklingsland er i stand til å skattlegge sine innbyggere og selskap riktig. at Norge skal jobbe for en global avtale om automatisk informasjonsutveksling 5