Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s.

Transkript

1

2 TEXTE NOIR 2006

3 Skitne penger s. 4 Skatteparadis s. 6 Internprising s. 7 Skatteflukt og bistand s. 8 Dette vil Attac s. 10 Tax Justice Network s. 16 Nordic Tax Justice Network s. 17 Dette er Attac s. 18

4 SKITNE PENGER Det er flere kategorier skitne penger i verden. I dag tar korrupsjon og hvitvasking mye av oppmerksomheten. En tredje kategori, som får langt mindre oppmerksomhet, er skatteflukt og misbruk av internprising. Dette på tross av at den alene står for to tredjedeler av den samlede mengden skitne penger i omløp. (Raymond Baker, Capitalism s Achilles Heel, 2005). Attac vil skitne penger til livs. Derfor setter vi skatterettferd på dagsorden. «The missing piece of the development puzzle is the impact of illegal capital flight on global poverty. About $50bn in aid flows to developing and transitional economies from richer nations each year. At the same time, roughly $500bn in dirty money in all its forms flows in the opposite direction out of poorer countries.» Raymond Baker og Jennifer Nordin, Financial Times, 13. oktober

5 5

6 SKATTEPARADIS Skatteparadis gjør det lettere å holde skitne penger skjult. Vilkårene skatteparadisene tilbyr selskaper og enkeltpersoner spiller en nøkkelrolle i forhold til mulighetene for ulovlig virksomhet og grunnlaget for skitne pengestrømmer. Et skatteparadis er et land eller territorium med lover som selskaper kan benytte seg av for å unngå å betale skatt. I løpet av de siste 25 årene har verden fått dobbelt så mange skatteparadis. I følge OECD finnes det pr. juni 2006 hele 34 slike skatteparadis, mens Tax Justice Network opererer med et tall på 73. De fleste av disse finnes i Europa og Karibia. Skatteparadis har følgende kjennetegn: Privatpersoner og bedrifter betaler minimalt eller ingen skatt. Hemmelighold, manglende innsyn, stor grad av anonymitet, ingen utveksling av skatteinformasjon med andre land. Få, og fortrinnsvis ingen restriksjoner eller reguleringer på finansielle transaksjoner. Relativt avhengig av sin status som skatteparadis for å tiltrekke seg kapital. Mellom og milliarder dollar er plassert i skatteparadis (Christensen, Coleman, Kapoor, 2004). Beløpet tilsvarer rundt 50 ganger Pensjonsfondet. 6

7 INTERNPRISING Misbruk av internprising benyttes av storselskaper for å slippe unna skatt. Internprisen er den prisen selskapet setter på de varer og tjenester de skal selge internt i bedriften. Prisen skal ifølge OECD settes som om salget var på det åpne markedet. Mange storselskaper omgår likevel dette, og misbruker internprising som en metode for å unngå skatt. Metoden er at skatteparadis brukes som en mellomstasjon i konsernet. Avdelingen i skatteparadiset kjøper varer og tjenester billig, og selger dem dyrt til avdelinger i land med normalt skattenivå. Slik får avdelingen i skatteparadiset stort overskudd, men skatten blir minimal. Selv om verdiskapingen ikke skjer i skatteparadiset, er det her overskuddet ender opp. Internprising, eller «transfer pricing» på engelsk, regnes for å være det viktigste internasjonale skattespørsmålet for multinasjonale selskap. 60% av verdenshandelen skjer innad i selskaper (Den britiske regjering). Dette gjør at internprising blir et viktig middel for å unngå skatt. 7

8 SKATTEFLUKT OG BISTAND Hvert år taper u-landene 500 milliarder dollar på grunn av skatteflukt (Baker, R. & Nordin, J. 2004). Beløpet er fem ganger så stort som det gjeldsbevegelsen krever ettergitt for de aller fattigste landene, og tilsvarer ti ganger det samlede beløpet de rikeste landene gir i bistand (Tax Justice Network). Dette betyr mindre penger til å finansiere infrastruktur og velferd. Utviklingsland er under et stadig større press for å gjøre seg mer attraktive for utenlandsk kapital. 8

9 For å lokke til seg investeringer tilpasses skattereglene slik at mange land ender opp med å nærmest subsidiere multinasjonale selskaper. De fattige underbyr de fattige til økt overskudd for de store selskapene i et «kappløp mot bunnen». John Christensen, Kilde: Den europeiske utviklingsbanken, Prosent av BNP MPC 1 Sub-Sahara Latinamerika og Karibia Europa og Sentral-Asia Asia Mediterranean Partner Countries: Algerie, Egypt, Gaza/Vestbanken, Israel, Jordan, Libanon, Marokko, Syria, Tunisia og Tyrkia 9

10 ATTAC VIL Attac Norges krav retter seg mot den norske regjering. Hvis vi kan vise at disse kravene er mulig å innføre, vil dette være et viktig grunnlag for internasjonale, bindende regler. Internasjonalt jobber Attac for å fremme rapportering mellom skattemyndigheter og globale standarder for rapportering av pengestrømmer. Attac vil: ha full innsikt i selskapsstrukturer der stat og kommune har investert. at ingen offentlige kontrakter gis til selskap med hovedkontor i skatteparadis. innføre skattekrav som en del av oljefondets etiske retningslinjer. 10

11 11

12 ATTAC VIL Ha full innsikt i selskapsstrukturer der stat og kommune har investert. I både norske og utenlandske selskap er det tilnærmet umulig å få oversikt over selskapsstrukturen. En myriade av datterselskaper opprettes for å omgå skatteregler. Mulighet for innsyn i både selskapsstruktur, regnskap og eierforhold må være et krav for alle selskap der stat eller kommune har investert. All slik informasjon må også gjøres enkelt tilgjengelig for offentligheten. Statoil og Hydro er eksempler på selskap der staten har betydelige eierandeler. 12

13 ATTAC VIL at ingen offentlige kontrakter gis til selskap med hovedkontor i skatteparadis. Forsvaret er en av mange institusjoner som kjøper tjenester fra teleselskapet Ventelo. Ventelo eies av Nampor Investment Corp som er registrert i skatteparadiset British Virgin Islands. Dermed kan Ventelo skjule overskudd, og Forsvaret mangler innsyn i selskapsstruktur og eierforhold. Det er uakseptabelt at en offentlig etat legitimerer skatteakrobatikk. For Forsvaret representerer dessuten slikt manglende innsyn et sikkerhetsproblem. 13

14 ATTAC VIL Innføre skattekrav som en del av oljefondets etiske retningslinjer. Oljefondet er en av verdens store investorer. Etiske retningslinjer skal sikre at pengene ikke finner veien til selskap som for eksempel produserer våpen eller har dårlige arbeidsforhold. Skatteflukt har også negative konsekvenser både for fattige og rike land, og bør inngå på listen over selskap oljefondet ikke investerer i. 14

15 15

16 TAX JUSTICE NETWORK Tax Justice Network samler forskere og aktivister i et globalt nettverk for å fremme skatterettferd internasjonalt. Det hele startet på skatteparadiset Jersey i Attac Jersey som lenge hadde sett hvilken ødeleggende effekt skatteparadisets virksomhet hadde, var sentrale i etableringen av nettverket. Tax Justice Network er i dag blitt den ledende kunnskapsleverandøren på skatteparadis og stadig flere organisasjoner får øynene opp for deres avsløringer og analyser. Nettverket fremmer lokal aktivisme samtidig som de vil påvirke FN, Verdensbanken, IMF, OECD og EU for å sikre global skatterettferd. 16

17 NORDIC TAX JUSTICE NETWORK Sommeren 2006 fikk også Norden sin avgreining av nettverket Nordisk Tax Justice Network. Målet er å bruke erfaringene fra den nordiske sosiale modellen, videreutvikle og bruke den i debatten om internasjonal skatterettferd. Nettverket skal utfordre nordiske regjeringer til å fremme disse prinsippene internasjonalt. Tax Justice Network Afrika som lanseres i januar 2007 er det neste steget på veien til internasjonal skatterettferd. Tax Justice Network: Nordic Tax Justice Network: 17

18 Attac er del av en global bevegelse for rettferdighet, demokrati og fred. Vi tror på folkelig engasjement som virkemiddel for å styrke medborgernes makt over samfunnsutviklingen. Attac er en partipolitisk uavhengig organisasjon som er opptatt av å vise sammenhengene mellom det som foregår globalt og folks opplevelser lokalt. Gjennom aksjonisme, kunnskapsoppbygging, deltakende demokrati og sosial og folkelig mobilisering, ønsker Attac å gi ny og sterkere makt til medborgerne og deres representanter. Tanken er at folk, gjennom aktiv deltagelse i demokratiske prosesser, til en hver tid vil være best skikket til å ta avgjørelser som angår deres liv og samfunn. 18 Det dreier seg ganske enkelt om at vi i fellesskap tar makten over vår verdens framtid. En annen verden er mulig!

19 Vil du Vite mer om kampanjen? Vite mer om Attac? Bli medlem av Attac? navn adresse postnr. og sted epost telefon ATTAC NORGE Svarsending Oslo fødselsår

20 attac Attac Norge - Solidaritetshuset - Osterhausgate Oslo