~P Bedriftsforbundet Al<ersgalen 41. 0158 Oslo posl@bednftsforbundelno Telefon: 233570 10 wwwbednflsfoitundelno Faks: 23357011 Forelaksnr,866 145172 MVA Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Oslo 26januar 2011 Finansdepartementets evaluering av skattereformen av 2006 Vi viser til kontaktgruppemøter i regi av Finansdepartementet. Bedriftsforbundet har følgende innspill til evalueringen av skattereformen. 1. Aksjonærmodellen Vi mener at skjermingsfradraget har svært beskjeden betydning. Dersom det hadde vært et faktum at skjermingsfradraget hadde vært vesentlig ville det kunne være et virkemiddel for a sikre kapitaltilgang til bedriftene. Det er i hovedsak i etablerte bedrifter det foreligger skjermingsgrunnlag av betydning. For de fleste mindre bedrifter og investorer er de beløpsmessige effektene svært begrenset, og står ikke i forhold til det arbeidet som legges ned for å rapportere og kontrollere til aksjonærregisteret. Vi antar at rapporteringskostnadene er betydelig høyere enn anslått i Finansdepartementets undersøkelse, da denne ble foretatt før registeret var etablert. Det har dessuten vist seg at registeret ikke fungerer tilfredsstillende. Det er overraskende stort antall feil i registeret, noe som gir et betydelig merarbeid for næringslivet, og er en vesentlig feilkilde i ligningsarbeidet. Etter vårt syn har derfor aksjonærmodellen en svak fordelingsvirkning. Innføringen av modellen muliggjorde tilpasninger for kapitaleiere som hadde mulighet til å gjøre dette, og la følgelig grunnlag for en langvarig lav inntektsskatt for en rekke av de mest velstående investorene. For næringslivet for øvrig har ordningen beskjeden effekt samtidig som den innebærer betydelig merarbeid. Omfanget av feil i aksjonærregisteret er omtalt og kritisert i mange sammenhenger, og turde derfor være vel dokumentert. Allerede fra starten av var antallet feil betydelig, og i og med at registeret skal være grunnlag for ligning i mange år fremover vil feilene formere seg med tiden. Deler av feilene kan skyldes at systemet for beskatning av aksjeutbytte og gevinster er for komplisert. Skjermingsfradrag skal beregnes for hver eneste aksje og ikke for porteføljer av aksjer. Den beregnede skjerming skal fremføres til senere år, og iberegnes ved ny skjerming. Allerede her er det en betydelig mulig feilkilde ved at den enkelte aksjonær ikke vil mestre rapportering av riktige tall. I tillegg kommer at aksjonærregisteret ikke har fungert slik det skulle.
Det er så mange feil i rapportene fra registeret at mange aksjonærer har gitt opp å klage på registreringene og feilene. På grunn av de relativt små beløpene det kan være tale om for den enkelte, er det i mange tilfeller ikice regningssvarende å søke profesjonell bistand. Formålet med aksjonærmodellen og dens skjermingsfradrag var å sikre nøytralitet mellom ulike finansieringsformer. Skjermingen skulle sikre at skatte på utbytte ikke økte finansierings kostnaden ved egenkapitalfinansiering, sammenlignet med andre finansieringskilder. Dette resonnementet er ikke fulgt opp i senere endringer av skjermingsreglene. Særlig innebærer reduksjonen av skjermingsrenten at den har fjernet seg fra sammenlignbare renter. Reduksjonen av skjermingsrenten var basert på rene provenyhensyn, og ikke på prinsippene ved skattereformen. Skal aksjonærmodellen opprettholdes, må skjermingsrenten økes såpass at den tilsvarer realistisk alternativ risikofri avkastning. Det er per i dag ikke noe målbart grunnlag for å vurdere om aksjonærmodellen har slik effekt for kapitaltilgangen, som forutsatt ved reformen. Synspunkter på dette må derfor bygge på praktiske erfaringer. Med innføringen av skattereformen synes det å være en vridning mot at investeringer skjer gjennom aksjeselskap, for å utnytte fritaksmetoden, noe som bekrefies i Finansdepartementets melding om evaluering avskattereformen. Man kan i dette lys stille spørsmålstegn ved betydningen av aksjonærmodellen og dens skjermingsfradrag. Skjermingsmodellen er kompleks å forstå og å anvende. Når skjermingsrenten i tillegg er satt kunstig lavt er det derfor grunn til å anta at skjerming har liten eller ingen betydning for investeringsvalg for de fleste private investorer. Erfaringsmessig kan man si at modellen har størst praktisk betydning for et relativt lite utsnitt av de mest formuende. Finansdepartementet nevner selv som eksempel at mange eiere tilpasset seg skattereformen slik at de må forventes å unngå utbyttebeskatning i flere år etter at reformen ble innført. Samlet sett er det altså flere grunner til å vurdere hvorvidt aksjonærmodellen er vellykket. For det første er de administrative byrdene og kompleksiteten i regelverket så stort at det foreligger betydelige feilkilder for aksjonærene. For det andre kan det stilles spørsmålstegn ved om formålet med modellen er oppnådd. Reglene synes å primært tilgodese en begrenset gruppe som hadde mulighet for å foreta tilpasninger ved innføringen av reformen. Dagens skjermingsrente tilsier også at modellen har begrenset betydning for investeringsvalg for privatpersoner. Etter vårt syn bør det derfor vurderes altemativer til aksjonærmodellen. En nærliggende tanke er å beskatte utbytte med en lavere skattesats enn annen inntekt. Dette vil gi et mindre presist, men vesentlig mer håndterbart system for beskatning av utbytte. Beskatning med en lavere skattesats kan kombineres med et bunnfradrag eller lignende. Ved å unnta en andel av utbytte fra beskatning, fastsette et bunnfradrag eller skattlegge med lavere sats, vil vi få et mer robust system. Dette har vært praktisert i Tyskland allerede i en årrekke. Motforestillingene mot et slikt system er for det første at prosentsatser og beløpsgrenser lett kan justeres av provenyhensyn. På den annen side har det nettopp skjedd med aksjonærmodellen ved justering av skjermingsrenten. En annen motforestilling er at en slik endring også vil nødvendiggjøre tilsvarende endringer i deltagermodellen og i beskatningen av enmannsforetak for å sikre nøytralitet i selskapsform.
For deltagerinodellen kan en tilpasning enkelt skje ved innføring av parallelle regler. For enmannsforetak gjelder i prinsippet fortsatt delingsmodellen, noe som muliggjør flere mulige tilpasninger, i form av satsstruktur eller beregningsgrunnlag. 2. Fritaksmodellen Evalueringen har ingen fokus på fritaksmetoden, men vi ønsker allikevel å komme med et innspill i forhold til bestemmelsen i skatteloven 2-38 sjette ledd. Innføringen av en regel om iimtektsføring av 3 % av fritatte gevinster og utbytter skjedde for å utligne fradragsretten for kostnader pådratt for å opptjene skattefrie inntekter. Ved innføringen av reglene lot Finansdepartementet seg inspirere av tilsvarende regler i andre land, blant annet Tyskland og Frankrike. I Ot prp I (2008-2009) står det således blant annet i oppsummeringen i avsnitt 6.3: Enkelte andre land medfritaksmetode innenfor selskapssektoren har imidlertid valgt en fremgangsmate der det i utgangspunktet er adgang til a fradragsføre tilknyttede kostnader, men der selskapet til gjengjeld palegges a inntektsføre en andel (som regel 5 prosent) av de skattefrie aksjeinntektene. Dette er tilfelle i blant annet Tyskland og Frankrike. Inn tektsføringen anses da som en form for reversering av defradragsførte kostnadene. En slik sjablonregel har sine svakheter, men kan i noen grad la seg forsvare ut fra rettstekniske hensyn. Finansdepartementet overså imidlertid i forarbeidene at alle de land som har en tilsvarende regel bygger sin konsembeskatning på konsolidering. Det betyr at alle betalings strømmer og transaksjoner innad i konsernet blir eliminert for skatteformål. Inntektsføringen av deler av skattefrie utbytter og gevinster rammer derfor ikke konserninterne transaksjoner. I etterkant av lovendringen har Finansdepartementet søkt å komme dette problemet i møte ved å uttale at konsernbidrag ikke omfattes av sjablonregelen (Utv. 2008 s. 1696). Dette hjelper, men det er ikke alltid mulig å styre konsembidragene med og uten skattemessig effekt, og det oppstår særlige problemer ved utdeling av ekstraordinært utbytte. For gevinster gjelder ingen slik lempning som er nevnt ovenfor. Etter vårt syn tilsier ovennevnte at sjablonregelen må kompletteres med regler om eliminering av konserninterne utbytter og gevinster. En slik regel krever avklaring av hva som skal være konsernbegrepet. En nærliggende løsning vil være å bruke samme eierkrav som for konsernbidrag. For å sikre overholdelse av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, må reglene gjelde tilsvarende for utbytter og gevinster i konsern etablert innenfor EØS-området. 3. Formuesskatt På grunn av formuesskatten må norske investorer stille særlige krav til avkastning, som kan skade selskapenes kontantstrøm og i verste fall være styrende for om nye investeringer foretas i Norge eller i utlandet. Den høye skattebelastningen som norske investorer er påført vil kunne gi et press på selskapenes utbyttepolitikk og derved selskapenes kontantstrøm. Formuesskatten må betales
uavhengig av investorens inntekt, og må følgelig enten dekkes av utbytte eller ved salg av deler av porteføljen. Et hovedformål med skattereformen var å redusere forskjellene i effektiv skattesats på arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Innføring av skatt på utbytte skal bringe den samlede skattebelastningen på selskap og aksjonær opp til litt over 48 ~ Av samme grunn utgjør marginale skattesatsen på arbeidsinntekt vedtatt til 47,8 ~ Formuesskattens andel av den effektive skattesatsen avhenger av avkastningen, i og med at den kommer på toppen av selskapsskatten og skatten på utbytte. Normalt vil formuesskatten bli betalt med inntekt, og forutsetningen må da være at investor må betale med utbytte mottatt fra selskap som hun har investert i. Hvis man forutsetter at selskapet betaler hele sitt overskudd etter skatt som utbytte, vil den effektive skattesatsen på selskapets inntekt (selskapet og investor sett under ett) ved en PE på 20 være ca 66 %, mens den ved en PE på 10 vil være ca 57%. PE2O PE1O Formuesskatt (100 x 80) x 1,1 % 0,88 0,88 Selskapsskatt (28 %) 1,4 2,8 Utbytteskatt (28 %) I 2,01 Sum skatter 3,28 (65,6 %) 5,69 (56,9 %) Selskapene betaler oftest ikke ut hele sitt overskudd som utbytte. Investor vil derfor mange ganger måtte finansiere formuesskatten fra andre kilder enn direkteavkastningen. Norske investorer har altså et dårligere utgangspunkt enn de fleste utenlandske investorer, i og med at formuesskatten er avskaffet i de fleste Europeiske land. Belastningen ved denne skatten faller derfor bare på selskap og eiere når eierne er bosatt i Norge. Investorer fra andre land har i mange tilfeller også gunstigere regler for beskatning av utbytte, slik at den samlede skattebelastningen blir enda mer ulik. Tyskland er et godt eksempel. Her er formuesskatten opphevet, og de som mottar utbytte kan velge å la beskatningen begrenses til 50 % (med andre ord en marginalskatt på 21 %). For en tysk investor i et norsk selskap vil kombinasjonen av selskapsskatt og inntektsskatt utgjøre 43 %, mot 60 66 % for norske investorer, når formuesskatten medregnes. Staten, som er en stor eier i Norge, betaler ikke formuesskatt. Forskjellene mellom staten som investor og norske privatpersoner blir altså enda mer slående. Norske investorer diskrimineres altså aktivt i forhold både til utenlandske investorer og i forhold til staten selv. Resultatet av manglende skattemessig nøytralitet er at investeringsvalg ikke alltid blir mest bedriftsøkonomisk optimale, fordi selskap og eiere må ta uforholdsmessig stort hensyn til skattebelastningen. Denne vil stille særlige krav både til inntjening og til utbyttepolitikk, som kan hindre selskapenes muligheter til å investere for fremtiden. Etter Bedrifisforbundets syn må næringsvirksomhet få fritak for formueskatt på arbeidende kapital. Her viser vi også til alliansen for norsk privat eierskap, hvor ti næringsorganisasjoner har formulert forslag til endringer i skatteloven.
4. Enkelpersonforetak (EPF) utsettelse med beskatningen Mange av våre medlemmer driver sin virksomhet som enkeitpersonforetak. Eiere av deltakerlignede selskaper og aksjeselskaper kan utsette deler av beskatningen ved at overskuddet holdes tilbake i selskapet/virksomheten. Dette er en mulighet som EPF ikke kan utnytte og mange av medlemmene framholder at dette representerer en skjevhet som bør tilsi at det åpnes for en avsetningsordning (fond). I en undersøkelse som Bedrifisforbundet nylig har gjennomført blant sine medlemmer så mener ca. 90 % at dette er en ordning som det bør gjøres noe med. Eftersom et siktemål med innføringen av skattereformen i 2006 var nøytralitet i beskatningen uavhengig av hvilken måte/organisasjonsform man driver virksomheten i, så representerer denne forskjellen for EPF at skattereglene ikke fullt ut er tilpasset. Bedriftsforbundet mener at dette burde kunne løses ved at overskuddet ved EPF kan holdes tilbake/avsettes for å utsette beskatning og at det kan settes vilkår som at midlene bindes i bankinnskudd eller i investeringer i virksomheten. 5. Enkeitpersonforetak (EPF) personinntekt Personinntekten som danner grunnlag for iligning av trygdeavgift (11%) og toppskatt til staten (maks 12 %), fastsettes for EPF efter egne regler hvert år basert på virksomhetens resultat. Her har ikke EPF mulighet for å velge bort å anse overskuddet som personinntekt noe virksomhet drevet gjennom deltakerlignet selskap og aksjeselskap gir mulighet for. Inntekt opptjent i et deltakerlignet selskap kan deltakerne selv velge enten skal anses som kapitalinntekt, eller som arbeidsgodtgjørelse. Deltakeren kan med andre ord bestemme størrelsen på arbeidsgodtgjørelse/personinntekt og også velge bort å ta ut inntekten som arbeidsgodtgjørelse/personinntekt. Følgelig kan en deltaker i deltakerlignet virksomhet påvirke beskatningen og skattenivået. Likeledes kan inntekt opptjent i et aksjeselskap velges tatt ut helt eller delvis som lønn eller bare som utbytte. Videre kan som nevnt i foregående punkt utbytteutdeling utsettes med andre ord at det kan skje en utsettelse med beskatningen. Ettersom EPF ikke har slike valgmuligheter, vil det, i likhet med forholdet behandlet i foregående punkt, være en reell forskjellsbehandling med hensyn til hvilken organiseringsform man driver sin virksomhet. Velger en å ta ut inntekten som arbeidsgodtgjørelse/personinntekt i deltakerlignet virksomhet eller lønn i aksjeselskap, får man ikke opptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden. På den annen side vil overskudd i EPF innebære opptjening av pensjonsrettigheter. Imidlertid ettersom opptjening av pensjonsrettigheter nå begrenses i forhold til inntekt av en størrelsesorden på 7,1 G, vil belastning av trygdeavgift på inntekt som overstiger 7,1 G ved EPF fungere som en ren skattebelastning som ikke gir rettigheter. Ved virksomhet drevet i deltakerlignet selskap og AS kan arbeidsgodtgjørelse og lønn begrenses til 7,1 G. I denne sammenheng må bemerkes i tillegg at man ved EPF ikke har de samme rettigheter i henhold til reglene i folketrygden som når man mottar lønn, hvilket forsterker forskjellsbehandling. Innføring av et ekstra standardfradrag ved EPF vil kunne avhjelpe en slik forskjellsbehandling.
6. Arveavgift Våre medlemmer er opptatt av å få fjernet arveavgiften eller å få redusert denne ytterligere. Dette er mer og mer blitt en norsk særskatt og som kan bli meget tyngende for arvinger av virksomheter som krever betydelig kapital. Ved en nylig avholdt undersøkelse blant våre medlemmer mente hele 75 % at arveavgiften bør fjernes eller reduseres vesentlig idet denne vanskeliggjør generasjonsskifter der etterkommeme ønsker å fortsette virksomheten som foreldrene har bygget opp. Kostnader ved å gjennomføre generasjonsskifte i form av arveavgifi innebærer i mange tilfeller at overføringen til neste generasjon uønsket skyves fram i tid fordi man ikke mener å ha tilstrekkelige midler for å kunne betale arveavgiften. Eller at man i stedet ønsker å investere i virksomheten med midler som ellers ville medgått til å betale arveavgift. Bedriftsforbundet er klar over at man har en mulighet til å få utsatt betaling av arveavgiften i slike situasjoner over inntil 12 år etter reglene i skattebetalingsloven 10 32, uten rentebelasting av gjenstående beløp i denne perioden. Imidlertid fungerer arveavgiften i en slik sammenheng som en ren ekstra skatt for å drive virksomhet. Med andre ord at den reduserer konkurranseevnen og mulighetene for å foreta nye investeringer i virksomheten. Argumentene som er anført i forhold til formueskatten gjør seg på samme måte gjeldende i forhold til arveavgiften, nemlig høyere avkastningskrav for å kunne betale arveavgiften. Med andre ord at det vil bli et press på utbetaling av høyt utbytte eller i verste fall at man må selge deler av virksomheten eller ta opp nye eiere. Videre mener vi at det burde kunne skjeles hen til at arveavgiften for noen år siden ble tatt bort i Sverige som jo er et naturlig land å kunne sammenligne seg med. Det vises også til punkt 3 over. 7. Reorganisering av skatteetaten Reorganiseringen av skatteetaten var i noen grad sammenfallende med innføringen av skattereformen. Selv om disse forhold ikke står i noen nødvendig sammenheng med hverandre, har vi medtatt noen forslag som kan lette ligningsbehandlingen og samarbeidsforholdene mellom skattytere og etaten. Bedrifisforbundets medlemmer har fått erfare de ulemper reorganiseringen har medført basert på at etaten har blitt mindre tigjengelig, samt at det har vært mange feil ved ligningen for 2009. Etter omorganiseringen har skatteetaten blitt organisert i innsatsgrupper med ulike materielle fokusområder. Noen grupper ser på finansielle transaksjoner, noen ser på storbedrifter generelt og atter andre ser på forholdet mellom selskap og aksjonær. Fra skattytemes ståsted er en effekt av dette at flere grupper kan vurdere samme skattyter på samme tid eller med nærhet i tid. Ofte virker det som om innsatsen ikke er koordinert, og det synes også i noen utstrekning å mangle en sentral ledelse og kvalitetssikring av ligningsarbeidet. Hertil kommer som nevnt at det i siste ligningsår var svært mange feil i de utsendte ligningene. Det kan virke som om dette dels skyldes svikt i de elektroniske systemene for ligning og dels at vedlegg som er sendt sammen med selvangivelser ikke blir lest.
Når det så legges til at det er svært lav tilgjengelighet til saksbehandlere for veiledning, med mindre skattyters rådgiver har særskilte kontakter, og at skatteetatens postmottak ikke er pålitelig, så kommer skatteetaten i et dårlig lys hos mange. Vi har noen forslag til mulige løsninger, som på ingen måte kan ses som noen uttømmende liste, men som kan bidra til å avhjelpe det presset som er på etaten i den korte perioden ligningen skal foretas. a) Variabet ligningsperiode Slik ligningssystemet er i dag skal alle selvangivelser leveres innenfor bestemte frister, og ligningen legges ut samlet på en bestemt dato. Sistnevnte har Bedriftsforbundet registrert vil bli endret i 2011 basert på forslaget til endringer i Prop. I LS (2010-2011) (statsbudsjettet for 2011). b) Selvangivelsesfrister I praksis er det et visst slingringsmonn med fristen for selvangivelsene, og det er også mulig å endre innrapporterte tall i Altmnn nokså nærme utlegningen av ligningen. Videre har revisorer og regnskapskontorer mulighet for å sende inn selvangivelser puljevis og således mulighet for i praksis å utvide selvangivelsesfristene en del. Presset på skatteetaten blir imidlertid større jo nærmere slike endringer kommer utlegningen av ligningen. Bedriftsforbundet synes det er en fordel at det nå blir endring av ligningsarbeidet mht til variabelt utlegg. På den annen side mener Bedrifisforbundet at man også burde ha en mer fleksibel ordning med mnnlevering av selvangivelse for næringsdrivende slik at alle parter kan få bedre tid til å foreta bedre rapportering og skatteetaten en riktigere ligning. Man kunne tenke seg at ligningspapirer kan leveres i en periode på inntil ett år etter utløpet av mnntektsåret, og at alle frister for ligning og endring av ligningen utskytes tilsvarende. En slik ordning finnes blant annet i Storbritannia, noe som nok skyldes at det der er adgang til å velge regnskapsår, og at dette varierer i betydelig grad. Dette må i tilfelle gjøres etter et system slik at skatteetaten sikres at tilstrekkelig mange selvangivelser innsendes fortløpende slik at ordningen ikke er til ulempe for skatteetatens arbeide. Med vennlig hilsen Tom Bolstad Adm.dir 14çt ars-erik Sletner Seniorøkonom