Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 Utgave: 0 Dato: 2011-02-28
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 Utgave/dato: 0 / 2011-02-28 Arkivreferanse: - Oppdrag: 526996 Brukernettverk for ATP-modellen 2011 Oppdragsbeskrivelse:. Oppdragsleder: Norddal Kari Skogstad Fag: GIS/IKT; Utredning Tema Leveranse: Kompetanseoverføring Skrevet av: Kvalitetskontroll: Espen Ørnes og Kari Skogstad Norddal Kari Skogstad Norddal www.asplanviak.no
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 3 FORORD Det er nå utviklet en ny versjon av ATP-modellen for ArcGIS 10.0. Modellen prøves nå ut av medlemmene i brukernettverket. Det er utarbeidet en foreløpig versjon av en ny brukermanual for medlemmene i utprøvingen. Espen Ørnes og Kari Skogstad Norddal har forfattet Brukermanualen. Trondheim, 28.02 2011 Kari Skogstad Norddal Oppdragsleder
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Kom i gang med ATP-modellen... 5 1.1 Installering... 5 1.2 Klargjøre nettverk til bruk i ATP-modellen...10 1.3 Opprette en personlig geodatabase (PGDB) i ArcCatalog...10 1.4 Opprette feature datasett...12 1.5 Importere shapefil med nettverk til PGDB...14 1.6 Opprette nettverksdatasett (Network Dataset) manuelt...16 2 Etablering av nettverk...22 2.1 Verktøylinjen ATP-nett...22 2.2 Gang- og bilnett...25 2.3 Kollektivnett...27 2.4 Sykkelnett...37 3 Beregningsrutiner...42 3.1 Korteste reiserute...42 3.2 Rekkevidde...52 3.3 Reiselengde til punkt...60 3.4 Trafikk på lenker...69
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 5 1 KOM I GANG MED ATP-MODELLEN 1.1 Installering Den nye ATP-modellen er som tidligere basert på ArcGIS og Network Analyst. Gyldig lisens for begge programmer er nødvendig for å bruke ATP-modellen. ATP-modellen er nå laget som en egen extension som må installeres før den kan tas i bruk. Installering gjøres på følgende måte: Kjør fila ATP_setup_<versjon>.msi. Dersom sikkerhetsadvarsel kommer fram, klikk Run. En veiviser kommer fram med kort introduksjon av ATP-modellen. Klikk Next for å fortsette. I neste side angis installeringskatalog. Forslag til katalog er allerede angitt. Angi også hvem som skal ha tilgang til ATP-modellen (bare pålogget bruker eller alle brukere). Klikk Next for å fortsette.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 6 I neste side Confirm Installation, klikk Next for å starte installeringen. Installing ATP-modellen siden med framdriftsindikator kommer fram. Når installeringen er ferdig, vises Installation Complete siden. Dersom installeringen var vellykket, vises meldingen ATP-modellen has been successfully installed. Klikk Close for å avslutte installeringen. Start ArcMap. Velg Customize->Extensions i hovedmenyen. I listen over extensions, finn ATP-modellen og hak av for å aktivere. Husk også å aktivere Network Analyst. Klikk Close
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 7 for å lukke vinduet. Menyen ATP-modellen skal nå vises i hovedmenyen i ArcMap. Beregningsrutinene i ATP-modellen er nå klar til bruk. Installering modul for nettverkskonstruksjon Kjør fila ATP_Nett_setup_<versjon>.msi. Dersom sikkerhetsadvarsel kommer fram, klikk Run. En veiviser kommer fram med kort introduksjon av ATP-modellen. Klikk Next for å fortsette.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 8 I neste side angis installeringskatalog. Forslag til katalog er allerede angitt. Angi også hvem som skal ha tilgang til ATP-modellen (bare pålogget bruker eller alle brukere). Klikk Next for å fortsette. I neste side Confirm Installation, klikk Next for å starte installeringen. Installing ATP-Nett siden med framdriftsindikator kommer fram. Når installeringen er ferdig, vises Installation Complete siden.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 9 Dersom installeringen var vellykket, vises meldingen ATP-Nett has been successfully installed. Klikk Close for å avslutte installeringen. Start ArcMap. Velg Customize->Extensions i hovedmenyen. I listen over extensions, finn ATP-modellen (nett) og hak av for å aktivere. Klikk Close for å lukke vinduet. Verktøylinja ATP nett skal nå vises i ArcMap. Modul for nettverkskonstruksjon i ATP-modellen er nå klar til bruk. Husk også å aktivere Network Analyst i ArcCatalog ved å velge Network Analyst under Extensions i Customize-menyen i ArcCatalog. Avinstallering Gå inn i Kontroll panel (Control Panel) i Windows. Velg Programmer og funksjoner (Programs and Features). I Avinstaller eller endre programmer (Uninstall or change a program), bla nedover i listen av installerte programmer og aktiver ATP-modellen.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 10 Velg Avinstaller (Uninstall). På spørsmål Er du sikker på at du vil avinstallere ATP-modellen? (Are you sure you want to uninstall ATP-modellen?) klikk Ja (Yes). ATP-modellen (beregningsrutinene) avinstalleres. Avinstaller deretter modulen for nettverkskonstruksjon ATP-Nett på samme måte. 1.2 Klargjøre nettverk til bruk i ATP-modellen Data fra Elveg er som oftest brukt som utgangspunkt ved etablering av nye nettverk. Data som skal benyttes i den nye ATP-modellen må ligge i en geodatabase, enten fil- (File Geodatabase) eller personlig geodatabase (Personal Geodatabase). Det gamle shapeformatet har mange begrensninger når det gjelder ytelse og organisering av data, og støttes derfor ikke lenger av ATP-modellen. Data på shape-format må konverteres over til geodatabase for å kunne brukes i ATP-modellen. En geodatabase er i stand til å håndtere større datamengder på en mer effektiv måte. I tillegg er det i geodatabaser mulig med flerbruker editering, lange feltnavn, forbedret linjetopologi, sette topologi regler, attributt validering (domener, null verdier), objekt undertyper, relasjoner (referanseintegritet) og skalerbare løsinger. Ved å bruke geodatabase som format på dataene unngår man mange potensielle problemer! Det anbefales også å ha alle dataene i samme geodatabase, både nettverk, andre grunnlagsdata og data som er etablert gjennom beregninger med modellen. 1.3 Opprette en personlig geodatabase (PGDB) i ArcCatalog Personlige geodatabaser opprettes i ArcCatalog. For å opprette en personlig geodatabase må ArcCatalog først startes om nødvendig. Deretter gjennomføres følgende steg: Naviger til aktuell mappe (i dette eks. c:\data\arcgis\samling\byggenettverk) Høyreklikk på ByggeNettverk mappen og klikk New->Personal Geodatabase
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 11 Gi PGDB et navn (i dette tilfellet Bilnett)
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 12 PGDB (i dette tilfellet Bilnett) er nå opprettet! 1.4 Opprette feature datasett Nettverksdataene må ligge i et Feature Dataset for å kunne brukes med Network Analyst. Et Feature Dataset er en samling med en eller flere feature klasser (tema). Datasettet opprettes på følgende måte: Start ArcCatalog om nødvendig Naviger deg frem til ønsket PGDB (i dette tilfellet Bilnett.mdb) Høyreklikk på Bilnett geodatabasen og klikk New->Feature Dataset Dialogen for New Feature Dataset kommer fram. Skriv inn navnet på datasettet for eksempel Nettverksdata og klikk Next
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 13 Velg et koordinatsystem for XY koordinater og klikk Next Velg et koordinatsystem for Z koordinater (som oftest none) og klikk Next Angi toleranser for x, y, z og m. Aksepter de foreslåtte verdiene og klikk Finish.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 14 Feature Datasettet Nettverksdata er nå opprettet! 1.5 Importere shapefil med nettverk til PGDB Neste steget i prosessen er ofte å importere shape-filen med nettverket inn i den nye personlige geodatabasen. For å gjøre dette gjennomføres følgende steg: Start ArcCatalog dersom nødvendig Naviger frem til ønsket PGDB (i dette tilfellet Bilnett.mdb) og feature datasettet Nettverksdata Høyreklikk feature datasettet Nettverksdata og klikk Import->Feature Class (single). Angi plassering til aktuell shapefil (i dette tilfellet bilnett.shp), navn på Output Feature Class og evt. alternativer.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 15 Klikk OK knappen. Sluttdialogen kommer fram når alle data er ferdig importert. Klikk Close (krysset) for å lukke dialogen. Featureklassen bilnett er nå opprettet under Feature Dataset Nettverksdata. Samme framgangsmåte kan benyttes for å hente inn andre nettverk, både grunnlag for nye nettverk og nettverk som er ferdig etablert. Under Feature Dataset Nettverksdata kan det også legges inn flere nettverk som egne featureklasser. Etter featureklassen bilnett er etablert ser skjermbildet i ArcCatalog ut som under.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 16 1.6 Opprette nettverksdatasett (Network Dataset) manuelt For å kunne gjøre beregninger i Network Analyst og ATP-modellen må det etableres et nettverksdatasett (Network dataset). Nettverksdatasett definerer innholdet i nettverket det skal kjøres beregninger på. Det består av minst en kilde (Source) av typen edge (linje featureklasse) som utgjør lenkene i nettverket, angivelse av konnektivitet mellom de ulike kildene, alternativt en eller flere turn featureklasser (turntabeller) som angir kostnad ved å gå fra en lenke til en annen (brukt til å angi ventetider i kollektivnett), attributter av typen kostnad (Cost) som for eksempel Meters og Minutes, attributter av typen restriksjon (Restriction) som for eksempel Oneway (envegskjøring) og alternativt angivelse av kjørerute (driving directions). Når data er overført fra shape til PGDB, kan det opprettes et Network dataset til bruk i Network Analyst med følgende framgangsmåte: Start ArcCatalog dersom nødvendig Naviger deg frem til ønsket PGDB (i dette tilfellet Bilnett.mdb) og feature datasettet Nettverksdata Høyreklikk feature datasettet Nettverksdata og klikk New->Network Dataset
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 17 Navnedialogen kommer fram Gi Network Datasettet et passende navn (her Bilnett_ND). Det kan være lurt å bruke et fast suffiks for disse datasettene for eksempel ND. Klikk Next og angi hvilke featureklasser som skal være med. Her er det bilnett og derfor er det bare en. Et kollektivnett kan inneholde både en featureklasse med kollektivlenker og en featureklasse med ganglenker. Klikk Next og Turn Feature dialogen kommer fram. Modellerer svinger eller ventetider i et kollektivnett ved bruk av Turn Feature Classes tidligere benevnt som turntabeller (turntable).
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 18 Dialogen for konnektivitet kommer fram. Ikke nødvendig i her siden vi bare har et nett. Klikk Next og Elevation dialogen kommer fram. Her kan man modellere over- og underganger. Dette gjøres ved for eksempel å koble de endene som har samme høyde. Velg None i dette tilfellet. Klikk Next og Attributt dialogen kommer fram. Her angis attributter for nettverket. Attributtene har ulike typer, de mest vanlige er kostnad (Cost) og restriksjon
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 19 (restriction). Eksempel på kostnadsattributter er Meters og Minutes. Eksempel på restriksjonsattributt er Oneway (enveiskjøring). Man kan definere et ubegrenset antall attributter. Attributtene får sin verdi fra felt i nettverkstabellen i geodatabasen. Det er også mulig å definere matematiske/logiske uttrykk. Klikk Next og dialogen om kjøreretningsinformasjon kommer fram. Nødvendig for å vise kjøreruter i Network Analyst. Må ha avstandsfelt i meter eller en annen enhet og felt med gatenavn eller liknende i nettverkstabellen for å få til dette. Meters (Meter) og Minutes (minutter) angis for lengde og tid. Valgt felt Gatenavn gjør at gatenavn vises i vegvalgs-beskrivelser.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 20 Datasettet er klart til å bli opprettet. Klikk Finish for å lage Network datasettet. Klikk Yes for å bygge nettverksdatasettet. Network datasettet bygges.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 21 Network datasettet Bilnett_ND er klart til bruk i Network Analyst og ATP-modellen. Det er også etablert en rutine i ATP-modellen som etablerer Network Dataset automatisk, se Kapittel 2.2.4 for en nærmere beskrivelse av hvordan dette gjøres.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 22 2 ETABLERING AV NETTVERK 2.1 Verktøylinjen ATP-nett Verktøylinjen ATP nett har funksjonalitet for etablering av nettverk til bruk i ATP-modellen. Den inneholder menyen ATP nett og verktøyknappene: Velg rute Velg reisemiddel Velg holdeplasser ATP nett er igjen delt inn i to undermenyer; Generell som inneholder generelle rutiner til bruk ved etablering av alle typer transportnettverk og Kollektiv der funksjonaliteten som er nødvendig for å etablere kollektivnettverk er samlet. Undermenyen Generell har følgende funksjoner: Klargjør nettverkstabellen Oppdater nodenummer Endre hastighet Lage nettverksdatasett Undermenyen Kollektiv har følgende funksjoner: Konverter nettverk fra 3.x Snappe holdeplasser Lag kollektivlenke Legg til flere kollektivlenker Generer kollektivrute Slett kollektivrute Beregne ventetider Velg ventetidstabell Beregn sum frekvens I tilegg inneholder verktøylinjen kombiboksene Nettverkstema, Holdeplasstema, Frekvenstabell og Lenkerute tabell som benyttes for å angi hvilke featureklasser/tabeller som benyttes i beregningene. Figuren på neste side viser innholdet i en personlig geodatabase som har alle nødvendig opplysninger for å gjennomføre beregninger i et kollektivnettverk.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 23 Den etterfølgende tabellen beskriver kombiboksene på verktøylinjen: Navn Nettverkstema Holdeplasstema Frekvenstabell Lenkerute tabell Beskrivelse (navn i kursiv henviser til objekter i geodatabasen avbildet over) Veglenkene (kollektivnett_32 Feature Class) i nettverket. Alle featureklasser i prosjektet av typen polyline kommer automatisk opp i denne listen. Featureklassene må ligge i en geodatabase (kollektivnett32eksempel.mdb) i et featuredatasett (Nettverksdata Feature Dataset). Alle nettverk uavhengig av type inneholder feltene Record_ (unik lenke id), Fjunction (nodenummer i fra delen av lenka), Tjunction (nodenummer i til delen av lenka), fart, lengde (lengde på lenke), minutes (reisetid i minutter) og oneway (tillatt kjøreretning). Nettverkstype Beskrivelse Gang Fart er satt til 5 km/t som standard. Sykkel (uten Fart er satt til 15 km/t som standard. helning) Bil Feltene FT_fart (fart i koderetning), TF_fart (fart mot koderetning), FT_minutes (reisetid i minutter med koderetning) og TF_minutes (reisetid i minutter mot koderetning) er definert dersom ulik hastighet i de forskjellige kjøreretningene. Kollektiv Inneholder i tillegg feltet Reisemdl som angir reisemiddel som kan være Kollektiv, Fiktiv eller Gange. Feltet Sumfrekv angir sum frekvens for kollektiv- og fiktivlenker. Holdeplassene (hpl_trreg Feature Class) i kollektivnettet. Alle featureklasser av typen point i featuredatasettet (Nettverksdata Feature Dataset) til valgt nettverkstema (kollektivnett_32 Feature Class) kommer automatisk opp i denne listen. Må inneholde tekstfeltet navn. Frekvenstabell (frekvens Table) til kollektivnettet. Ligger på rot i geodatabasen til valgt nettverkstema (kollektivnett_32 Feature Class). Må inneholde tekstfeltet Rute som inneholder rutenummer. I tillegg må det finnes et eller flere tallfelt som angir frekvens (for eksempel morgen, dag og ettermiddag). Ny tom frekvenstabell opprettes ved å klikke knappen Ny til høyre for kombiboksen. Lenkerute tabell (Lenke_rute Table) til kollektivnettet. Ligger på rot i geodatabasen til valgt nettverkstema (kollektivnett_32 Feature Class). Må inneholde tallfeltet lenkeid som er referanse til record_ feltet i nettverksteamet og tekstfeltet rute som er referanse til feltet rute i frekvenstabellen. Ny tom lenkerute tabell opprettes ved å klikke knappen Ny til høyre for kombiboksen. Den etterfølgende tabellen beskriver verktøyknappene på verktøylinjen:
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 24 Navn Velg rute Beskrivelse Velger ut en eller flere ruter i nettverkstemaet (setter filter på tema). Nettverkstema, frekvenstabell og lenkerute tabell må være valgt. Velg reisemiddel Velger ut en eller flere reisemiddel i nettverkstemaet (setter filter på tema). Nettverkstema må være valgt. Velg holdeplasser Velger ut holdeplasser til en eller flere valgte ruter (endrer utvalg til holdeplasstema). Nettverkstema, holdeplasstema, frekvenstabell og lenkerute tabell må være valgt.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 25 2.2 Gang- og bilnett 2.2.1 Klargjøring av nettverkstabell For å gjennomføre nettverksanalyser med reisetid som kostnad, trenger tabellen til nettverkstemaet i utgangspunktet bare å inneholde et felt som representerer reisetida langs lenkene. Reisetida er enklere å finne dersom tabellen i tillegg inneholder to felt som representerer hhv lengde og fart slik at reisetida kan beregnes ut fra disse. Nettverkstema på ATP nett verktøylinjen må være valgt. Klikk på menyen ATP Nett - Generell og velg deretter Klargjør nettverkstabellen. Dette vil legge til en del nye felt i tabellen (om disse ikke finnes fra før) og fylle dem ut. Du vil først få spørsmål om hva slags transportmiddel nettet skal representere. Dette for å bestemme hvilken hastighet som skal benyttes på lenkene. Dersom du skal lage et bilnett, vil du også få spørsmål om det skal være ulike hastigheter i de forskjellige kjøreretningene. Ved å svare ja på dette, vil du få spørsmål om hvilken hastighet du ønsker å ha som utgangspunkt i de ulike kjøreretningene. Standardforslaget er 25 km/ t i begge retningene. Dersom du ikke ønsker å variere hastighetene med kjøreretningene på bilnettet, vil hastigheten bli satt til 25 km/ t på alle lenkene. I konstruksjonene av gangnett settes hastigheten på alle lenkene som standard til 5 km/ t. Dette kan endres i ettertid om ønskelig. 2.2.2 Endre hastigheter Hastigheten på utvalgte lenker kan endres ved først å velge de aktuelle lenkene, for så å klikke ATP Nett - Generell og deretter Endre hastighet. Nettverkstema på ATP nett verktøylinjen må være valgt. Dersom man har tilgang på Elveg, der skiltet hastighet ligger inne, og ønsker å sette hastigheten på alle lenkene til eksempelvis 5 km/t under skiltet hastighet, vil det lønne seg å endre hastighetene i egenskapstabellen til nettverkstemaet. Dette gjøres ved å bruke funksjonen Field Calculator under menyen som kommer fram ved å høyreklikke på feltet. Husk å beregne reisetiden (minutes feltet i egenskapstabellen) dersom du endrer lenkehastighetene manuelt i egenskapstabellen. Dette vil ikke være nødvendig dersom man bruker den automatiske funksjonen for oppdatering av lenkehastigheten. 2.2.3 Envegskjørte lenker Det er mulig å legge inn envegskjørte lenker. Dette gjøres ved å legge inn opplysninger i feltet som heter Oneway i egenskapstabellen til nettverket. Dersom det skal være mulig bare å kjøre fra starten av lenka til slutten av lenka, må det skrives inn FT. Skal det bare være mulig å kjøre den andre veien, må du skrive inn TF. Om det ikke skal være mulig å kjøre på lenka legges det inn verdien N. Dersom feltet Oneway er blankt eller har verdien B er det mulig å kjøre begge vegene på lenka.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 26 2.2.4 Lag nettverksdatasett (Network Dataset) automatisk Dersom det ikke allerede er etablert et Network dataset til bruk i ATP-modellen eller Network Analyst etablerer funksjonen Lag nettverksdatasett i menyen ATP nett -Generell et Network datasett automatisk. Følgende dialog kommer opp: Dersom valgt nettverkstema på ATP nett verktøylinjen ikke allerede er knyttet til et nettverksdatasett, velges det automatisk som nettverkstema i dialogen. Ventetidstabell (turns) kan være blank og brukes vanligvis bare i kollektivnett. Dersom nettverkstemaet inneholder felt for ulik hastighet i de forskjellige kjøreretningene, vil det være mulig å hake av for ulik hastighet. Nettverksdatasett navn settes automatisk til navnet på featuredatasettet til nettverkstemaet, i dette tilfellet Nettverksdata, etterfulgt av _ND<neste ledige nummer>. Navnet kan endres til noe annet dersom man ønsker det. Klikk Lag-knappen for å opprette nettverksdatasettet. Nettverksdatasettet opprettes da automatisk med attributtene Meters, Minutes og Oneway ferdig definert. I tillegg blir nettverksdatasettet automatisk bygd. Dette kan ta noen minutter. Under er geodatabasen vist slik den ser ut i ArcCatalog etter opprettelsen av nettverksdatasettet:
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 27 2.3 Kollektivnett 2.3.1 Nødvendige data For etablering av et kollektivnett trengs en geodatabase med følgende opplysninger: Et linjetema (kollektivnett_32 i eksempel) som representerer gangnettet. Må ligge i et Feature Dataset (Nettverksdata i eksempel). Et punkttema som representerer holdeplassene (hpl_trreg i eksempel). Tabellen til holdeplasstemaet må inneholde et tekstfelt som heter Navn. Må ligge i samme Feature Dataset som linjetemaet (Nettverksdata i eksempel). I geodatabasen må det være en tabell som inneholder frekvenser på ulike tider av døgnet for hver enkelt bussrute (frekvens i eksempel). Ligger på roten i geodatabasen ettersom Feature Dataset ikke kan inneholde tabeller. Første felt i tabellen skal hete Rute, og bestå av rutenummer. Feltet må være et tekstfelt. De andre feltene er av type tall og inneholder frekvenser (for eksempel morgen, dag og ettermiddag). Geodatabasen må også ha en lenkerute tabell (Lenke_rute i eksempel). Ligger på roten i geodatabasen ettersom Feature Dataset ikke kan inneholde tabeller. Den inneholder definisjonen av de ulike kollektivrutene, dvs. lenkeid (record_) og rute. En rute består av mange lenkeider og en lenke kan tilhøre en eller flere ruter. Et eksempel på en geodatabase klargjort for kollektivberegninger er vist under: 2.3.2 Klargjøring av nettverkstabell For at det skal være mulig å gjennomføre de rutinene som blir beskrevet senere, er det nødvendig at tabellen til nettverkstemaet inneholder visse felt. Nettverkstema må være valgt på ATP nett verktøylinjen. Klikk på menyen ATP Nett - Generell og velg deretter Klargjør nettverkstabellen. På spørsmål om hva slags nettverk
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 28 dette skal være, velger du kollektivnett. Det vil nå bli sjekket om tabellen til nettverkstemaet inneholder de nødvendige feltene. Om så ikke er tilfelle, vil feltene bli lagt til og det legges inn ny informasjon i enkelte av kolonnene. 2.3.3 Oppdatering av nodenummer For at beregning av vente- og overgangstider skal bli korrekt, er det viktig at nummereringen av noder og lenker i nettverkstabellen stemmer med numrene som Network Analyst har tilordnet nodene og lenkene. Nettverkstema med tilknyttet nettverksdatasett må være valgt på ATP nett verktøylinjen. Tips: Ved å holde muspekeren over valgt nettverkstema går det an å se om nettverksdatasett er opprettet for nettverkstemaet i verktøytipset som kommer fram. Ved å klikke ATP Nett - Generell og Oppdater nodenummer vil nodenumrene (feltene Fjunction og Tjunction) i nettverkstabellen oppdateres. 2.3.4 Snapping av holdeplasser Når det skal legges inn busslenker, er det nødvendig at holdeplassene ligger akkurat i et endepunkt på lenker i nettverket. For å snappe holdeplasser til endepunktene må Nettverkstema og holdeplasstema må være valgt på ATP nett verktøylinjen. Velg en eller flere av holdeplassene ved hjelp av Select features-knappen. Klikk på ATP Nett - Kollektiv og Snappe holdeplasser. Du vil da bli bedt om å oppgi en maksimumsavstand for hvor langt en holdeplass kan bli flyttet. Standardverdien er 10 meter. De valgte holdeplassene vil bli flyttet til en node på den nærmeste ganglenka som ligger innefor maksimumsavstanden. Om noden bare er et knekkpunkt og ikke et endepunkt, vil lenka bli splittet i to i noden, slik at det blir et endepunkt. Om det ikke er noen node i nærheten, vil nærliggende ganglenker bli splittet opp, og ny flytting forsøkes. Feltet snap i holdeplasstemaet får verdien -1 dersom holdeplassen ble snappet. Feltet split i nettverkstemaet får verdien -1 dersom lenka ble splittet. Om snapping fortsatt ikke er foretatt for enkelte av holdeplassene, eller noen holdeplasser er flyttet til feil sted, kan du flytte de aktuelle holdeplassene nærmere ønsket lokalisering, for så å snappe på nytt. Dette gjøres ved å starte editeringen på holdeplasstemaet, zoome inn på ønsket holdeplass, klikke på Edit Tool-knappen, klikke på holdeplassen, flytte litt på musa slik at du får opp et pilkors, holde inne venstre musetast, og flytte holdeplassen dit du vil. Stopp editeringen, og snapp holdeplassen på nytt. Dersom du vet at det ikke finnes noen node i nærheten, slik at ganglenka vil bli splittet, bør du ikke ha en liten maksimumsavstand. Dette kan gi en veldig kort ganglenke tett inntil holdeplassen, som lett kan gjemme seg bort om du skal legge inn de nye busslenkene manuelt etterpå. Du kan eventuelt splitte ganglenka manuelt før du snapper, slik at du har bedre kontroll med hvor holdeplassen havner. 2.3.5 Innlegging av kollektivlenker manuelt
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 29 For å gjøre om gangnettet til et kollektivnett, må det legges inn kollektivlenker i nettverket. Disse lenkene vil gå fra holdeplass til holdeplass, og det er bare på holdeplassen det vil være mulig å komme seg fra ei ganglenke til ei kollektivlenke. Velg delene av gangnettet der bussruta skal gå ved hjelp av Select features-knappen.. Skal du velge flere lenker enn det som allerede er valgt, må du huske å holde inne shiftknappen samtidig som de nye lenkene blir valgt, ellers vil det gamle utvalget bli fjernet. Pga. måten holdeplassene er snappet til gangnettet, kan det være korte ganglenker ved siden av holdeplassen. Det kan derfor lønne seg å zoome inn til holdeplassen for å sjekke at du har valgt riktige ganglenker. Ganglenker som ikke skal være med, velges bort ved å holde shiftknappen inne samtidig som du klikker på (eller drar over) ganglenka med musa. Pass på at de valgte lenkene er sammenhengende og uten avstikkere. Nettverkstema, holdeplasstema, frekvens- og lenkerute tabell må være valgt på ATP nett verktøylinjen. Klikk på ATP Nett -> Kollektiv og Lag kollektivlenke. Velg et rutenummer fra listen. Angi deretter hastigheten lenka skal ha. Standardverdien er 25 km/t. Du kan senere endre hastigheten på utvalgte lenker ved først å velge de aktuelle lenkene, for så å klikke ATP Nett -> Generell og Endre hastighet. Du kan legge inn hele eller deler av ei rute om gangen, men du må alltid begynne og slutte i en holdeplass. Etter en stund vil du få opp et lite vindu med teksten Kollektivlenker er lagt til i nettverket! Det kan da ha blitt lagt til rader i nettverkstemaet og en ny rad for hver kollektivlenke i lenkerute tabellen. Ett eksempel på ei rute der du må legge inn ruta litt etter litt, er dersom ruta tar en avstikker til en holdeplass på en sideveg før den fortsetter. Du må først legge inn kollektivlenker fra det ene endepunktet til holdeplassen på sidevegen, og så fra holdeplassen på sidevegen til det andre endepunktet. Skal du legge inn ei bussrute mellom to holdeplasser der det allerede er lagt inn ei rute, velger du ut de aktuelle kollektivlenkene, og klikker på ATP Nett ->Kollektiv og Legg til flere kollektivruter. Det vil da ikke bli lagt til nye kollektivlenker i nettverkstemaet, men nye lenker i lenkerute tabellen. Lenkerute tabellen etter innlegging av to bussruter:
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 30 Dersom de eksisterende busslenkene dekker deler av den nye lenken, kan det lønne seg å gjøre bare ganglenkene synlige, slik at det er lettere å se om du har fått med deg alle. Nettverkstema må være valgt på ATP nett verktøylinja. Klikk på verktøyknappen Velg reisemiddel. Du vil da få opp et vindu der du kan velge hvilket reisemiddel du ønsker å ha synlig. Når du igjen vil ha alle lenkene synlig, trykker du på Velg reisemiddel <alle>. Alle lenkene i nettverket vil nå bli synlig. og velger Det er også mulig å legge inn envegskjørte kollektivlenker. Da må du gå inn i feltet Oneway i nettverkstabellen. Dersom det skal være mulig bare å kjøre fra Tjunction til Fjunction, må du skrive inn TF. Skal det bare være mulig å kjøre den andre veien, må du skrive inn FT. Enkelte spesialtilfeller Bussruta tar en avstikker med flere holdeplasser. Dersom du legger inn ruta på vanlig måte, vil beregningene bare gå fra A inn til B før den fortsetter videre til F. Dette kan du ordne ved å hindre direkte overgang i holdeplassene. Legg inn ruta først som vanlig fra A til E. Start editeringen, og slå sammen lenkene AB og BC, og CD og DE. Stopp editering. Legg inn ruta på nytt mellom F og E. Start editeringen på temaet, og slå sammen lenkene BC og CD. Stopp editeringen. For å få beregnet lengden og reiselengde, kan du klikke ATP Nett -> Generell og Endre hastighet. En holdeplass ligger bare på den ene siden av vegen. Dette kan ordnes ved først å lege inn ruta på vanlig måte, starte editeringen på nettverkstemaet, for så å slå sammen de to lenkene og sette den nye lenka envegskjørt i riktig retning. Denne lenka vil da ikke stoppe på holdeplassen. Legg inn ruta på nytt, og sett de to nye lenkene envegskjørt i motsatt retning. Lenker som ikke begynner og/eller slutter i en holdeplass, må slettes og legges inn på nytt. Når du skal slette må du passe på at du ikke samtidig sletter underliggende ganglenker. Kontrollere innlagte ruter Du bør kontrollere at ruta er lagt inn ordentlig, og at det ikke finnes hull. Dette kan for eksempel gjøres ved å gjennomføre en enkel nettverksanalyse på bussruta. Nettverkstema, frekvens- og lenkerute tabell må være valgt på ATP nett verktøylinja. Lag et nytt felt som heter tamed i egenskapstabellen til nettverkstemaet. Sett verdien til feltet lik 0 for alle poster. For å sjekke en bestemt rute, klikk verktøyknappen Velg rute. Deretter velger du nummeret på den ruten du ønsker å kontrollere før du trykker OK. Nå vil det bare være den valgte kollektivruten som er synlig. Sett verdien til feltet tamed lik -1 for denne ruta. Gå inn på egenskapene til nettverksdatasettet i ArcCatalog og opprett en ny attributt av typen restriction med navn tamed. Sett uttrykket til attributten (evaluatoren) for nettverkstemaet
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 31 som følger (dobbelklikk på attributten): Pre-Logic VB Script Code: restricted=( [tamed]=0 ) og Value: restricted. Bygg nettverket på nytt, lukk ArcCatalog og gå tilbake til ArcMap. Velg Network Analyst og New route og plasser et stopp i hver ende av den delen av ruta du vil kontrollere. Gå inn i Properties og Analysis Settings, og sett Impedance til Minutes. Hak av for tamed under Restrictions slik at bare den aktuelle ruta blir med. Gjennomfør analysen og sjekk at det blir beregnet en rute hele veien fra start til slutt. Dersom det ikke er tilfelle, er det brudd på lenka. Lenka må da slettes og legges inn på nytt. Når du er ferdig med å teste den utvalgte ruten, får du fram alle lenkene i nettverket ved å klikke på verktøyknappen Velg rute nettverkstemaet vil nå være synlig.. Velg deretter <Ingen> og klikk OK. Alle lenkene i Lenker som ikke begynner og/eller slutter i en holdeplass, må slettes og legges inn på nytt. Når du skal slette må du passe på at du ikke samtidig sletter underliggende ganglenker. Av og til kommer det noen lenker med lengde = 0. Disse må slettes. 2.3.6 Etablere kollektivrute automatisk Som alternativ til å velge ut ganglenkene manuelt, kan man kjøre en korteste ruteberegning langs traseen til ruta. Ruta som etableres kan deretter danne utgangspunktet for en ny kollektivlinje. Ruta som beregnes trenger ikke starte og stoppe eksakt i en holdeplass. Nettverkstema med opprettet nettverksdatasett, frekvenstabell og lenkerute tabell må være valgt på ATP nett verktøylinja. Klikk ATP nett - Kollektiv og Generer kollektivrute. Svar Ja (Yes) på spørsmål om du vil fortsette. Velg en korteste ruteberegning (route) fra lista: Velg et rutenavn (på forhånd definert i frekvenstabellen): Skriv inn hastighet:
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 32 Angi kjøreretning (B for begge, FT for envegskjøring med kjøreretning, TF for envegskjøring mot kjøreretning): Angi deretter om kollektivruta skal splittes på holdeplasser: Kollektivruta genereres. Eventuelle nye kollektivlenker blir lagt til nettverkstabellen og ruta blir definert i lenkerute tabellen. Dersom det allerede finnes en kollektivlenke mellom to holdeplasser i ruta blir det ikke laget noen ny kollektivlenke i nettverkstabellen, men kun lagt til en referanse i lenkerute tabellen. 2.3.7 Sletting av kollektivrute Enkelte ganger kan det være behov for å slette kollektivlenker som er lagt inn. Dersom du skal slette en hel kollektivrute er det utarbeidet en funksjonalitet som skal gjøre det lettere. Nettverkstema, frekvenstabell og lenkerute tabell må være valgt på ATP nett verktøylinja. Klikk ATP nett - Kollektiv og Slett kollektivrute. Velg kollektivruta som skal slettes i dialogboksen som kommer opp. Kollektivruta slettes fra lenkerute tabellen. Kollektivlenker til ruta fjernes fra nettverkstabellen dersom ingen ruter lenger refererer til dem. 2.3.8 Beregne sum frekvens Funksjonen Beregn sum frekvens beregner totalt antall avganger i timen pr. kollektivlenke. Dette er ikke nødvendig for å få beregnet riktig ventetid, men kan være nyttig for å få fram summen av kollektivtilbudet på lenker der det går flere kollektivruter. Nettverkstema, frekvenstabell og lenkerute tabell må være valgt på ATP nett verktøylinja. Klikk ATP nett- Kollektiv og Beregn sum frekvens. Velg tidsperiode i tabellen som kommer opp.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 33 Sumfrekv-feltet i nettverkstabellen nullstilles først. Deretter beregnes nye sum frekvens verdier pr. kollektivlenke som skrives til nettverkstabellen.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 34 2.3.9 Beregning av vente- og overgangstider En buss går som regel ikke akkurat idet en passasjer kommer til holdeplassen. Det må derfor beregnes omtrentlig hvor lenge en passasjer må vente før bussen kommer. Node- og lenkenummer må være oppdatert. Nettverkstema, holdeplasstema, frekvenstabell og lenkerute tabell må være valgt på ATP nett verktøylinja. Klikk ATP nett - Kollektiv og Beregne ventetider. Du blir bedt om å velge et frekvensfelt, velge variabel eller fast ventetid mellom ganglenker og kollektivlenker og til slutt velge en ventetidstabell (Turn Feature Class) som vil inneholde vente- og overgangstider i minutter mellom ulike lenker i nettverket. Variabel ventetid vil si at ventetidene blir beregnet ut fra frekvensen på den aktuelle kollektivlenka, mens ventetidene ved fast ventetid blir satt til en verdi som du oppgir etter at fast ventetid er blitt valgt. Overganger mellom ulike kollektivlenker vil i begge tilfeller bli beregnet ut fra frekvensene til kollektivlenkene. Etter å ha bestemt om det skal brukes fast eller variabel ventetid, blir du bedt om å velge en ventetidstabell eller evt. opprette en ny. Innholdet i ventetidstabellen vil bli slettet dersom du velger en eksisterende. Dersom du oppretter en ny tabell, gi den et fornuftig navn slik at du senere vet hvilke frekvenser som er brukt i beregningene (for eksempel vt_kveld for ventetider om kvelden). Dersom alt går som det skal, vil du få opp et vindu med teksten Vente-/overgangstider beregnet. Ventetidstabell (Turn Feature Class) med vente- og overgangstider: Edge1End indikerer om svingen går gjennom tilnoden til den første lenka (Y betyr at svingen går gjennom tilnoden til den første lenka, N betyr av svingen går gjennom franoden til den første lenka). Edge1FCID er ID til featureklassen til linje objektet som representerer den første lenka i svingen. Edge1FID er feature ID til linje objektet som representerer den første lenka i svingen. Edge1Pos er posisjonen (prosent) langs linje objektet som representerer den første lenka i svingen. Tilsvarende for Edge2 til Edge5, bortsett fra at End ikke er angitt. Minutes angir ventetiden i minutter. Dersom du vil bruke en annen ventetidstabell enn den som ble beregnet, velger du ATP Nett, Kollektiv og Velg ventetidstabell. Velg tabellen som inneholder de aktuelle tidene i listen som kommer opp (hentet fra featuredatasett til valgt nettverkstema). ATP-modellen vil da bruke disse ventetidene helt til en annen ventetidstabell blir valgt.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 35 2.3.10 Lag nettverksdatasett (Network Dataset) automatisk For å kunne gjøre beregninger i ATP-modellen må det etableres et Network Dataset. Dette er tidligere beskrevet i Kapittel 2.2.4. Samme framgangsmåte benyttes for kollektivnettet. 2.3.11 Konvertere kollektivnett fra ArcView 3.x til ArcGIS 10.x I mange byområder er det tidligere etablert kollektivnett til bruk i ATP-modellen på 3- plattformen. Det er utarbeidet funksjonalitet som automatisk kan konvertere disse nettene til bruk i ArcGIS 10.x. Utgangspunktet er et kollektivnett på shape-format brukt med ArcView 3.x. Kollektivnettet må over i en geodatabase for å kunne brukes på ArcGIS plattformen. Lag først en geodatabase (se Kapittel 1.3), deretter et Feature Dataset med riktig koordinatsystem (se Kapittel 1.4) og importer til slutt Shape-fila med kollektivnettet inn i featuredatasettet (se Kapittel 1.5). Shape-fila med holdeplassene må også importeres inn i featuredatasettet. Frekvenstabellen må legges inn i geodatabasen. Åpne deretter ArcMap, opprett et tomt prosjekt og legg nettverket til prosjektet: Nettverkstemaet, holdeplasstemaet og frekvenstabellen velges automatisk i ATP nett verktøylinjen. Opprett en ny tom lenkerute tabell ved å klikke Ny knappen til høyre for kombiboksen. Angi et navn:
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 36 Lenkerute tabellen legges til prosjektet og velges automatisk på ATP nett verktøylinjen: Klikk deretter ATP nett, Kollektiv og Konverter nettverk fra 3.x. Record_ feltet i nettverkstabellen oppdateres med nye unike verdier og rutene blir definert i lenkerute tabellen. Beregn så vente- og overgangstider (se Kapittel 2.3.9). Lag til slutt nettverksdatasettet (Network Dataset) (se Kapittel 2.2.4). Kollektivnettet er nå klart til bruk med ATP modellen på ArcGIS plattformen.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 37 2.4 Sykkelnett 2.4.1 Nødvendige data I sykkelnettet tas det hensyn til helningen i vegnettet. Reisetid/hastighet beregnes som en funksjon av helningen, og er avhengig av hvilken retning man sykler. For etablering av et sykkelnett trengs derfor et tredimensjonalt (3D) linjetema (PolyLineZ) som kan være utgangspunkt for sykkelnettet. Elveg med høydeinformasjon kan brukes til dette formålet. Standard vegnett fra Elveg suppleres med gang/sykkelforbindelser som legges inn ved bruk av 3-D editering i ArcGIS. Terrengmodell i bunn er en fordel ved konstruksjon av lenker. 2.4.2 Bygge sykkelnettverk (klargjøring av nettverkstabellen) For at det skal være mulig å gjennomføre beregninger på et sykkelnettverk, er det nødvendig at tabellen til nettverkstemaet inneholder visse felt. Angi ønsket nettverkstema på ATP nett verktøylinja. Velg ATP nett, Sykkel og Bygg sykkelnettverk på ATP nett menyen. Følgende dialog kommer fram: Endre på parametrene som brukes i formelen for sykkelhastighet dersom ønskelig. Klikk Klargjør for å legge til nye felt i tabellen (dersom disse ikke finnes fra før). Videre beregnes det feltverdier for reisetid, hastighet, node- og lenkenummer felt, dvs. alle felt som ikke er basert på brukerinput. Det tas hensyn til helning i sykkelnettet. Reisetiden og hastigheten beregnes som en funksjon av helningen og er avhengig av hvilken retning man sykler. Nettverkstabellen inneholder felt for reisetid og hastighet i begge kjøreretninger (i koderetning og mot koderetning) og et felt for helning i tillegg til en del andre felt som har med koding av sykkelnettet å gjøre. Alle de nye feltene i tabellen er vist i tabellen på neste side.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 38 Felt i nettverkstabellen etter klargjøring. Feltnavn Kilde Oneway Helning AbsHelning FT_fart TF_fart Fart FT_minutes TF_minutes Minutes1 Record_ Fjunction Tjunction Beskrivelse Beskrivende tekst som angir kilde til lenke. Angis av bruker. Angir tillatt kjøreretning. Mulige verdier er FT, ft, TF, tf, N, n (stengt) eller blank (begge retninger). Angis av bruker. Helning i prosent. Beregningsformel: Helning 100 * Δ z / lenkas lengde. Beregnes automatisk. Absolutt verdi av helning. Beregnes automatisk. Fart i koderetning. Beregnes automatisk. Fart mot koderetning. Beregnes automatisk. Gjennomsnittlig fart begge retninger. Beregnes automatisk. Reisetid koderetning. Beregnes automatisk. Reisetid mot koderetning. Beregnes automatisk. Gjennomsnittlig reisetid begge retninger. Beregnes automatisk. Lenke nr (unikt nr for hver post som brukes i turntabell). Settes automatisk. Nodenr startpunkt på lenke. Settes automatisk. Nodenr sluttpunkt på lenke. Settes automatisk. For å kjøre beregninger i sykkelnettverket må det etableres et Network Dataset for sykkelnettet. Se Kapittel 2.2.4 for hvordan dette gjøres. 2.4.3 Editering av 3D nettverk i ArcMap (legge til ny lenke) Dersom det skal legges til nye lenker i sykkelvegnettet, er det svært viktig at det også legges inn høydeinformasjon på endepunktene til lenka. Dersom dette ikke gjøres vil det ikke etableres en sammenheng i nettverket og stigningsforholdet på lenkene, og dermed vil hastigheten bli feil. For å gjennomføre editeringer i et 3D-nettverk må du gjennom følgende steg: Velg Editor->Start Editing på Editor menyen
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 39 Dersom Snapping Toolbar ikke vises, velg Editor->Snapping->Snapping Toolbar på Editor menyen for å vise den. Aktiver kun End Snapping. I Create Features vinduet, velg malen (template) til nettverkstemaet (her sykkelnett32) og et konstruksjonsverktøy i listen nederst i vinduet (som oftest Line) for å lage en ny veglenke. Lag startpunktet på lenka ved å holde muspekeren mot endepunktet du vil snappe til (hopper automatisk til nærmeste endepunkt) og klikk venstre musknapp. Legg inn eventuelle knekkpunkt ved å klikke med musa
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 40 Lag sluttpunktet på lenka ved å holde muspekeren mot endepunktet du vil snappe til (hopper automatisk til nærmeste endepunkt) og dobbeltklikk venstre musknapp for å avslutte lenka. Den nye lenka er nå lagt inn, men z-koordinater mangler. ArcMap snapper kun til xy og z-koordinatene har alle verdiene 0. Z-koordinatene må derfor legges inn manuelt. Sjekk først z-verdiene til endepunktene på lenkene du snappet til og angi samme verdi i start- og sluttpunktet på den nye lenka. Velg Edit Tool velge den. knappen på Editor menyen og dobbeltklikk på den nye lenka for å Klikk Sketch Properties knappen på Editor menyen slik at Edit Sketch Properties dialogen kommer opp. Koordinatene til lenka kommer opp i vinduet. Velg koordinaten du vil endre i Edit Sketch Properties dialogen Klikk z-koordinaten i tabellen og skriv inn ønsket verdi For å avslutte editeringen, klikk Finish Sketch i Edit Sketch Properties dialogen Lagre endringene i nettet ved å velge Editor->Stop Editing i Editor menyen og svar Yes på om du vil lagre
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 41
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 42 3 BEREGNINGSRUTINER 3.1 Korteste reiserute 3.1.1 Generelt I sin enkleste form kan en beregne korteste reiserute i avstand eller reisetid mellom valgte punkt. Dette benyttes for å finne sannsynlig vegvalg i en reiserute for de aktuelle trafikantene. Vanligvis foretas slike beregninger mellom to valgte punkter, men det kan også beregnes reiseruter mellom flere punkter underveis, for eksempel hvis en vil optimalisere en distribusjonsrute for leveranse av varer til flere kunder. Modellen gir fem muligheter til å beregne korteste reiserute: Beregn gang, sykkel og bilrute (Route) Beregn korteste kollektivrute Finn nærmeste tilbud (Closest Facility) OD kostnadsmatrise (OD Cost Matrix) Flåtestyring (Vehicle Routing Problem) I tillegg finnes to muligheter for beregning av rekkevidde: Reiselengde langs veg (Service Area) Optimal plassering av bygning (Location-Allocation) 3.1.2 Beregn korteste gang, sykkel og bilrute Rutinen krever at det på forhånd er etablert et Network Dataset som beregningene skal kjøres på. Korteste rute rutinen ligger til grunn mange av de andre beregningsrutinene. For å beregne korteste rute mellom to eller flere punkt går man fram på følgende måte: Velg Korteste Rute->Beregn gang, sykkel eller bilrute på ATP-Modellen menyen. Det blir laget et nytt Route Layer (tema).
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 43 Route laget inneholder fem undertema: Stops som inneholder punkt som det skal beregnes korteste rute mellom, Point Barriers, Line Barriers, Polygon Barriers som er hindringer (Barrierer) som ruta ikke har lov til å krysse eller som fører til ekstra kostnad og Routes som inneholder selve ruta. Klikk på Show/Hide Network Analyst Window knappen for å vise Network Analyst vinduet.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 44 Øverst i NA vinduet er det mulig å velge aktuelt rutetema fra en nedtrekkboks dersom man har flere. Videre vises Stops, Routes, Point Barriers, Line Barriers og Polygon Barriers. Klikk Route Properties knappen til høyre for nedtrekkboksen for rutetema i NA vinduet for å få opp egenskapsvinduet for ruteberegningen. Her kan man sette alle mulige slags parametre, men viktigst er folderen for Analysis Settings. Viktige parametre her er Impedance (kostnadsparameter) som oftest settes til minutt eller meter, U-Turns at Junctions som angir om u-svinger er tillatt, Output Shape Type som angir om geometrien skal være True Shape, Straight Line eller None (gir raskere beregninger dersom geometrien ikke er viktig) og restriksjoner som for eksempel Oneway (enveiskjøring). Videre velger man oppsett for Directions som er rutebeskrivelse. I folderen Network Locations er det mulighet for å angi Search Tolerance (snappetoleranse) for Stops (punktene) og Barriers (barrierene) i ruta. Gjør endringer i oppsettet dersom ønskelig og klikk OK knappen for å lukke egenskapsvinduet. Aktiver Stops i NA vinduet. Klikk deretter på Create Network Location Tool knappen på NA menyen for å sette ut punkter for ruta. Punkt kan også lastes fra fil/pgdb ved å høyreklikke på Stops og velge Load Locations.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 45 Punktene kommer opp under Stops i NA vinduet. De er valgbare, kan slettes og rekkefølgen kan endres ved å flytte dem opp eller ned i listen. Dersom et punkt ligger utenfor nettverket (snapping til nettverk ikke mulig), markeres det med et spørsmålstegn til venstre for det runde symbolet. Klikk Solve knappen på NA menyen for å beregne ruta. Ruta tegnes nå opp på kartet og kommer opp under Routes i NA vinduet Høyreklikk på Routes i NA vinduet og klikk Open Attribute Table for å få opp attributtvinduet til ruta.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 46 Klikk på Directions Window knappen i NA menyen for å få opp rutebeskrivelsen for ruta (Krever at det er gjort oppsett for Driving Directions (kjøreretningsinformasjon) ved oppsett av Network Dataset i ArcCatalog, se pkt. 3.5 Opprette Network Analyst datasett). I utgangspunktet er denne rutinen beregnet for gang, sykkel og bilnett, men den vil også gi riktig resultat for kollektivnett. Dersom man ønsker å få fram de ulike tidskomponentene i en beregning på kollektivnettet bør funksjonen i neste avsnitt benyttes. 3.1.3 Korteste ruteberegning kollektiv Rutinen brukes til å vise reisemiddel og overgangstider i en korteste ruteberegning.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 47 Nettverkstema med tilknyttet nettverksdatasett må være valgt på ATP nett verktøylinjen. Klikk ATP-modellen, Korteste Rute og Beregn kollektivrute. Et nytt Network Analysis Layer (route) legges til prosjektet med navn Kolletivrute<neste ledige nummer>. Network Analyst vinduet kommer automatisk til syne. Sett ut to eller flere punkter og kjør ruteberegning på vanlig måte ved hjelp av Network Analyst verktøylinjen. Et nytt tema som viser ruten med navn Kolletivrute<neste ledige nummer>edges legges til prosjektet. Fiktivlenker er markert med svart, ganglenker med grønt og kollektivlenker med rødt. Eventuelle vente- og overgangstider mellom ulike lenker vises på kartet. 3.1.4 Finn nærmeste tilbud (Closest Facility) Det finnes også en funksjon for å finne nærmeste av flere tilbud til et eller flere punkt. Eksempelvis kan det være snakk om å finne nærmeste dagligvarebutikk eller nærmeste skole fra et bestemt punkt. For å finne nærmeste tilbud fra et eller flere punkt går man fram på følgende måte: Velg Korteste Rute->Finn nærmeste tilbud på ATP-modellen menyen. Det blir laget et nytt Closest Facility Layer (tema) Closest Facility laget inneholder fire undertema: Facilities som er tilpunktene som representerer tilbudene, Incidents som er frapunkt som det skal finnes nærmeste tilbud til, Point Barriers, Line Barriers og Polygon Barriers som er hindringer (Barrierer) som rutene ikke har lov til å krysse og Routes som inneholder selve rutene.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 48 Klikk på Show/Hide Network Analyst Window knappen vinduet. for å vise Network Analyst Øverst i NA vinduet er det mulig å velge aktuelt rutetema fra en nedtrekkboks dersom man har flere. Videre vises Facilities, Incidents, Routes, Point Barriers, Line Barriers og Polygon Barriers. Klikk Closest Facility Properties knappen til høyre for nedtrekkboksen for rutetema i NA vinduet for å få opp egenskapsvinduet for nærmeste tilbud beregningen.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 49 Her kan man sette alle mulige slags parametre, men viktigst er folderen for Analysis Settings. Viktige parametre her er Impedance (kostnadsparameter) som oftest settes til minutt eller meter, Default Cutoff Value som angir maksimal reiselengde, Facilities To Find som angir hvor mange facilities (tilbud) som skal finnes for hver incident (frapunkt), Travel from som angir reiseretning, U-Turns at Junctions som angir om u-svinger er tillatt, Output Shape Type som angir om geometrien skal være True Shape, Straight Line eller None (gir raskere beregninger dersom geometrien ikke er viktig) og restriksjoner som for eksempel Oneway (enveiskjøring). Videre velger man oppsett for Directions som er rutebeskrivelse. I folderen Network Locations er det mulighet for å angi Search Tolerance (snappetoleranse) for Incidents (frapunkt), Facilities (tilpunkt) og Barriers (barrierene) i ruta. Gjør endringer i oppsettet dersom ønskelig og klikk OK knappen for å lukke egenskapsvinduet. Aktiver Incidents i NA vinduet. Klikk deretter på Create Network Location Tool knappen på NA menyen for å sette ut punkter for Incidents (frapunkt). Punkt kan også lastes fra fil/pgdb ved å høyreklikke på Incidents og velge Load Locations Aktiver Facilities i NA vinduet. Klikk deretter på Create Network Location Tool knappen på NA menyen for å sette ut punkter for Facilities (tilpunkt som representerer tilbudene). Punkt kan også lastes fra fil/pgdb ved å høyreklikke på Facilities og velge Load Locations Punktene kommer opp under Incidents og Facilities i NA vinduet. De er valgbare, kan slettes og rekkefølgen kan endres ved å flytte dem opp eller ned i listen. Dersom et punkt ligger utenfor nettverket (snapping til nettverk ikke mulig), markeres det med et spørsmålstegn til venstre for det runde symbolet. Klikk Solve knappen på NA menyen for å beregne nærmeste tilbud.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 50 Nærmeste tilbud rutene tegnes nå opp på kartet og kommer opp under Routes i NA vinduet Høyreklikk på Routes i NA vinduet og klikk Open Attribute Table for å få opp attributtvinduet til rutene til nærmeste tilbud beregningen. Klikk på Directions Window knappen i NA menyen for å få opp rutebeskrivelsene for rutene (Krever at det er gjort oppsett for Driving Directions (kjøreretningsinformasjon) ved oppsett av Network Dataset i ArcCatalog, se Kapittel 1.6 3.1.5 OD kostnadsmatrise OD kostnadsmatrise i Network Analyst er en effektiv måte å beregne kostnader mellom mange fra- og tilpunkt. Ulempen er at geometri for rutene ikke er tilgjengelig og at reiseruter dermed ikke kan illustreres i kartet. Se NA hjelp for mer info.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 51
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 52 3.2 Rekkevidde 3.2.1 Generelt Beregninger av rekkevidde viser hvor langt en kan nå fra et valgt sted innenfor gitte tidsrom ved bruk av et bestemt transportmiddel. Slike beregninger benyttes for eksempel i lokaliseringsanalyser for å se reiselengden til arbeidsplasser, forretninger og servicetilbud. Resultatene kan eksempelvis vise: handelsomland til forretningssenter pendlingsomland for arbeidsreiser betjeningsomland for en jernbanestasjon En kan sammenligne rekkevidden med ulike transportmiddel innenfor samme tidsrom, eller rekkevidden med samme transportmiddel innenfor ulike tids- og avstandsintervall. 3.2.2 Finne reiselengde (rekkevidde) langs veg (Service Area) Tilgjengelighet med et reisemiddel fra et punkt med utgangspunkt i en intervallinndeling finnes på følgende måte: Velg Rekkevidde->Reiselengde langs veg på ATP-modellen menyen. Det blir lagt til et Service Area Layer (tema)
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 53 Service Area laget inneholder seks undertema: Facilities som er frapunkt som det skal beregnes ruter fra, Point Barriers, Line Barriers og Polygon Barriers som er hindringer (Barrierer) som rutene ikke har lov til å krysse, Polygons som er et flatetema som grovt viser områdene til de ulike intervallene og Lines som er selve servicenettet som viser hvor langt man når langs vegnettet innenfor de forskjellige intervallene. Klikk på Show/Hide Network Analyst Window knappen vinduet dersom det allerede ikke er oppe. for å vise Network Analyst Klikk Service Area Properties knappen til høyre for nedtrekkboksen for rutetema i NA vinduet for å få opp egenskapsvinduet for Service Area (rekkevidde) beregningen. Her kan man sette alle mulige slags parametre, men viktigst er folderen for Analysis Settings. Viktige parametre her er Impedance (kostnadsparameter) som oftest settes til minutt eller meter, Default Breaks som er en liste med intervall hvor hvert intervall er adskilt med et mellomrom, Direction som angir reiseretning, U-Turns at Junctions som angir om u-svinger er tillatt og restriksjoner som for eksempel Oneway (enveiskjøring). I folderen Network Locations er det mulighet for å angi Search Tolerance (snappetoleranse) for Facilities (frapunkt) og Barriers (barrierene) i ruta. Gå inn på folderen Line Generation og hak av for Generate Lines for å generere linjer (servicenett). Du har bruk for dette i funksjonen Reiselengde til områder (beskrevet senere i denne dokumentasjonen). Skriv inn intervallene i Default Breaks for eksempel 5 10 15 (minutter), gjør evt. andre endringer i oppsettet dersom ønskelig og klikk OK knappen for å lukke egenskapsvinduet. Aktiver Facilites i NA vinduet.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 54 Klikk deretter på Create Network Location Tool knappen på NA menyen for å sette ut Facilities (frapunkt) for rekkeviddeberegningen. Punkt kan også lastes fra fil/shape/pgdb ved å høyreklikke på Facilities og velge Load Locations... Punktene kommer opp under Facilities i NA vinduet. De er valgbare og kan slettes. Dersom et punkt ligger utenfor nettverket (snapping til nettverk ikke mulig), markeres det med et spørsmålstegn til venstre for det runde symbolet. Klikk Solve knappen intervallene. på NA menyen for å beregne rekkevidden i de angitte
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 55 Servicepolygonene og servicenettet tegnes opp på kartet og kommer opp under henholdsvis Polygons og Lines i NA vinduet Høyreklikk på Polygons i NA vinduet og klikk Open Attribute Table for å få opp attributtvinduet til ruta. I attributt-tabellen ligger en post med polygon for hvert intervall og frapunkt (facility).
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 56 3.2.3 Reiselengde til områder For å få beregnet et mer nøyaktig flatetema, kan man bruke funksjonen Reiselengde til områder. Funksjonen tar utgangspunkt i servicenettet som ble laget ved bruk av rutinen Reiselengde langs veg, og legger en buffer rundt de aktuelle veglenkene. For å kunne bruke funksjonen må Reiselengde langs veg være beregnet Velg Rekkevidde->Reiselengde til områder på ATP-modellen menyen for å vise dialogen med parametre. I dialogen velges et tidligere beregnet Service Area (her Service Area), bufferbredde dvs. hvor bred bufferen skal være til hver side av lenkene (100 meter er et godt utgangspunkt) og hvor det nye buffertemaet skal lagres (her C:\Data\ArcGIS\gangnett32.gdb\ Nettverksdata\buffer100m) Klikk Beregn knappen for å starte beregningen. Dersom innstillingene for det valgte Service Area ikke er korrekte, kommer det fram en melding om dette og spørsmål om du vil endre til korrekte innstillinger. Svar evt. Yes. Beregning av buffer går i gang.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 57 Spørsmål om du vil tegne laget (bufferen) på kartet kommer fram. Svar Yes. Bufferen tegnes opp i kartet og egenskapstabellen til bufferen vises. Bufferlaget vil være et godt utgangspunkt for å beregne hvor mange personer som har tilhold i de ulike intervallene. 3.2.4 Antall personer i områder Denne rutinen gir to hovedresultat: Antall personer i områder.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 58 En tabell som viser gjennomsnittlig reiselengde/-tid til målpunktet(ene), og antall personer som er med i beregningen. For å gjøre denne beregningen er det nødvendig å ha et flatetema som består av reiselengdeintervaller (for eksempel flatetemaet fra Reiselengde langs veg beregningen eller Reiselengde til områder beregningen) og et punkttema som inneholder opplysninger om antall individer i hvert punkt. Velg Rekkevidde->Antall personer i områder på ATP-Modellen menyen for å vise dialogen med parametre. Velg buffertema (her buffer100m), punkttema (her befolkning_32), individfelt (her antall) og tabell som resultatet (reiselengdene) skal lagres i (her persiomraader). Klikk Beregn knappen for å starte beregningen. Svar Yes på spørsmål om du vil legge tabellen med resultatet til i prosjektet. Tabellen med resultatet vises. Inneholder en rad for hvert fra punkt (site) med gjennomsnittlig reiselengde og hvor mange individer som ble med i beregningen.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 59 Egenskapstabellen til intervalltemaet (buffertemeaet) vises. For hvert intervall er det angitt antall individer i intervallet samt det akkumulerte antallet individer for hvert av intervallene.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 60 3.3 Reiselengde til punkt 3.3.1 Generelt Beregningen viser reiselengden, enten uttrykt i avstand (meter), eller i reisetid (minutter), fra et valgt utgangspunkt til en rekke punkter i et område. Eksempelvis kan en beregne reiselengden til alle gateadressene (GAB-punktene) i en by, og ut fra dette framstille rekkeviddekart som viser hvilke bygninger som kan nås innenfor ulike tidsintervall. Til forskjell fra rekkeviddeberegningene beskrevet tidligere, vil disse rekkeviddekartene vise rekkevidden bare til bebygde områder og ikke til vann og naturområder uten bebyggelse. Resultatene synliggjør reiselengden til boliger når en analyserer tilgjengelighet i forhold til bosetting, og reiselengden til bedrifter når en analyserer tilgjengeligheten i forhold til arbeidsplasser. Dersom en kjenner antall bosatte eller ansatte på hver adresse, er det også mulig å få fram befolkningsgrunnlaget for hvert punkt. Reiselengdeberegningene til punkt er mer nøyaktig enn beregningene av rekkevidde, men de er også mer tidkrevende. I reiselengdeberegningene lagres også informasjonen om reiselengden som egenskaper i punktene. Dette gir fleksibilitet til å endre intervallene i ettertid og mulighet til å benytte resultatene videre i andre beregninger, for eksempel til å beregne transportbehov, gjennomsnittlig reisetid og trafikkmønster. Funksjonen Reiselengde til målpunkt gir også mulighet for å finne folks gjennomsnittlige reisetid til et bestemt sted. Dette er i mange sammenhenger et godt uttrykk for et områdes tilgjengelighet. Slike beregninger danner også basis for framstilling av transportstandardkart. Kartene lages med utgangspunkt i en serie beregninger av gjennomsnittlig reisetid fordelt over store områder. Disse kartene tegnes enten opp manuelt eller ved hjelp av andre programvarer som for eksempel Spatial Analyst. Under menyen Reiselengde til punkt er det også mulig å finne nærmeste målpunkt. Her beregnes hvilket punkt, av flere, som er nærmest i reisetid eller avstand. Eksempelvis kan en tilordne alle boliger til nærmeste tilbud (forretning, skole eller lignende). 3.3.2 Reduser antall punkt For å redusere beregningstiden, kan du slå sammen punkt med opplysninger om antall individ som ligger innenfor en nærmere angitt avstand. Gjøres på følgende måte: Velg Reduser antall punkt på ATP-Modellen menyen for å vise dialogen med parametre.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 61 Angi et punktlag (her befolkning_32) som inneholder antall individ, felt med antall individ (her antall), punktradius i meter dvs. hvor stor minimumsavstand det skal være mellom punktene og hvor det nye punkttemaet skal lagres (her gangnett32.gdb\punktredusert) Klikk Lag tema knappen for å starte beregningen. Spørsmål om du vil tegne punktlaget på kartet kommer fram. Svar Yes. Punktlaget tegnes opp i kartet og egenskapstabellen vises.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 62 Det nye punktlaget kan brukes som utgangspunkt for andre beregninger for å redusere beregningstiden. 3.3.3 Reiselengde til målpunkt For beregning av gjennomsnittlig reiselengde til målpunkt, trengs i tillegg til nettverksdatasettet, et frapunkttema (individtema), et tilpunkttema (beregningspunkttema) og en beregningsmatrise med antall individer for angitte fra- og tilpunktkombinasjoner. I tillegg legges resultatet av beregningene, dvs. reisekostnadene, inn i beregningsmatrisen. Beregningen gjøres på følgende måte: Velg Reiselengde til punkt->reiselengde til målpunkt på ATP-modellen menyen for å vise dialogen med parametre.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 63 Under Nettverksdatasett velg et nettverksdatasett (her Gange_ND), angi kostnad (for eksempel minutes eller meters, her minutes) og om det skal tas hensyn til envegskjøring. Under Punkdatasett angi frapunkttema (individtema) (her bef_utvalg) og tilhørende entydig ID felt (her id). Angi tilpunkttema (beregningspunkttema) (her tilpunkt) og tilhørende entydig ID felt (her id). Angi snappetoleranse i meter (her 100 m). Under Beregningsmatrise har man to muligheter: Angi en allerede eksisterende beregningsmatrise. Den må inneholde følgende felt: Felt med Fra id som er referanse til entydig ID i frapunkttema, felt med Til id som er referanse til entydig ID i tilpunkttema og et individfelt med antall individ (for eksempel personer). Navn på felt er valgfritt, bare man passer på å angi riktig i parametervinduet. Dersom beregningsmatrise ikke finnes fra før, lag en ny ved å velge <Lag ny beregningsmatrise > øverst i nedtrekkboksen for beregningsmatrise. Dette er avhengig av at det finnes et felt med individer i frapunkttemaet som kan kopieres over til beregningsmatrisen. Når du velger <Lag ny beregningsmatrise > kommer en dialog opp som ber deg velge et individfelt for frapunkttemaet (persontemaet). Velg et felt (her antall) og klikk OK. En ny dialog kommer opp og ber deg angi navn og lagringssted (her gangnett.gdb\beregningsmatrise). Beregningsmatrisen blir deretter generert, lagt til i prosjektet og valgt i parametervinduet. Klikk Beregn for å starte reiselengde til målpunkt beregningen. Dersom nettverket ikke er bygd, kommer et spørsmål om du vil bygge nettverket. Svar Yes for å bygge nettverket. Et beregningsvindu med estimert totaltid, forbrukt og gjenstående tid kommer fram: Når beregningen er fullført kommer dialog om dette fram:
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 64 Klikk OK for å fullføre beregningen. Tilpunkttemaet (beregningspunkttemaet her tilpunkt) inneholder etter beregningen gjennomsnittsverdier (vektet på antall individer) for de definerte kostnadsfeltene i nettverket (her Minutes og Meters) og totalt antall individer (personer) som ble med i beregningen (her Antpers) Beregningsmatrisen (her beregningsmatrise) inneholder eksakte kostnadsverdier (her T_minutes og T_meters) for hver enkelt fra- og tilpunktkombinasjon. 3.3.4 Inndeling i intervall Funksjonen Inndeling i intervall summerer antall personer i intervall angitt av brukeren. For å gjøre en opptelling, er det nødvendig med en beregningsmatrise (her beregningsmatrise) som inneholder opplysninger om antall individer og reisekostnad for hvert fra- og tilpunkt. Gjør følgende for å starte opptellingen:
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 65 Velg Reiselengde til punkt->inndeling i intervall på ATP-modellen menyen for å vise dialogen med parametre: Under Arbeidsreisematrise velg Beregningsmatrise (her beregningsmatrise), Fra id (her FraID), Til id (her TilID), Individfelt (her antpers) og Kostnadsfelt (her T_Minutes). Under Intervall skriv inn intervall adskilt med mellomrom (her 0 5 10 15 20). Maks reisekostnad for angitt beregningsmatrise vises i parentes i overskriften. Under Lagre resultat, angi navn og plassering til resultattabellen (her gangnett32.gdb\inndelingintervall). Klikk Beregn for å starte beregningen. Beregningsvinduet kommer fram. Du får spørsmål om å lagre resultattabellen i prosjektet. Svar Yes. Resultattabellen lagt til i prosjektet:
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 66 Resultattabellen inneholder i alt seks felt: OBJECTID som er intern id for postene i tabellen Site_id som er id-en til beregningspunktet F_cost og T_cost som er nedre og øvre grense for et intervall Personer som er antall personer i intervallet akkperson som er akkumulert antall personer Resultatet i tabellen kan for eksempel framstilles i et søylediagram i Excel. 3.3.5 Finn nærmeste målpunkt For å finne nærmeste målpunkt for ett eller flere punkter (for eksempel nærmeste holdeplass for et utvalg befolkningspunkt) kan du bruke funksjonen Finn nærmeste målpunkt under Reiselengde til punkt i ATP-Modellen menyen. Det kreves ett nettverkstema (her Gange_ND), et startpunkttema som inneholder startpunktene (her bef_utvalg) og et målpunkttema som inneholder målpunktet(ene) (her hpl_trreg_ny). Det er viktig at både startog målpunkttemaet inneholder ett entydig ID-felt for hvert av punktene. Beregningen gjøres på følgende måte: Velg Reiselengde til målpunkt->finn nærmeste målpunkt på ATP-Modellen menyen for å vise dialogen med parametre:
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 67 Under Startpunkt, angi Startpunkttema (her bef_utvalg) og entydig Id (her id). Under Målpunkt, angi Målpunkttema (her hpl_trreg_ny) og entydig Id (her id). Under Nettverksdatasett velg et nettverksdatasett (her Gange_ND), angi kostnad (for eksempel minutes eller meters, her Minutes) og om det skal tas hensyn til envegskjøring. Under Parametere, angi Maks kostnad målpunkt (blank dersom ingen begrensning), angi Antall målpunkt som skal finnes for hvert startpunkt (her 1) og Snappetoleranse som gjelder start- og målpunkttemaet (her 100m). Under Lagre resultat, angi navn og plassering til resultattabellen (her gangnett32.gdb\naermeste_hld). Klikk Beregn for å starte beregningen. Dersom nettverket ikke er bygd, kommer et spørsmål om du vil bygge nettverket. Svar Yes for å bygge nettverket. Dersom et eller flere målpunkt ikke kan nås på nettverket, kommer en beskjed om dette. Studer meldingen og klikk OK knappen for å gå videre.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 68 Resultattabellen legges automatisk til prosjektet og kobles (join) til startpunkttemaet (her bef_utvalg) ved hjelp av de angitte entydige idene. Punktene i startpunkttemaet klassifiseres ut i fra det nærmeste målpunktet de tilhører og tegnes opp i kartet.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 69 3.4 Trafikk på lenker 3.4.1 Generelt Det er også mulig å beregne trafikkstrømmer langs vegnettet. Et typisk eksempel er en beregning av barns skoleveg. Her beregnes først korteste rute fra elevenes bosted fram til skolen. Dernest summeres antall passeringer på hver veglenke. Resultatet viser da hvor mange skolebarn som går i de enkelte gatene og hvor de krysser trafikkerte veger. Samme framgangsmåte benyttes når en vil beregne trafikkstrømmer som skapes ved lokalisering av ny virksomhet. Da må en først ha en formening om hvor stor trafikk bedriften skaper, og hvor mange som vil benytte ulike reisemiddel. Dernest velger en ut det befolkningsgrunnlaget som genererer trafikken, og beregner f.eks. biltrafikk mellom bolig og arbeidssted. Er det arbeidsplasser i området fra før, kan man eksempelvis ta utgangspunkt i de ansattes bosettingsmønster. 3.4.2 Beregn trafikk på lenker For beregning av trafikk på lenker, trengs i tillegg til nettverksdatasettet (her Sykkel_ND), et frapunkttema (individtema, her bef_utvalg), et tilpunkttema (beregningspunkttema, her punktsykkel) og en beregningsmatrise (her beregningsmatrise) med antall individer for angitte fra- og tilpunktkombinasjoner. I tillegg legges resultatet av beregningene, dvs. reisekostnadene, inn i beregningsmatrisen. Alternativt kan man hake av for bruk av avstandsfunksjon og angi en avstandstabell med prosentandeler som funksjon av avstand som individene skal vektes med. Til slutt angis navn og sted for trafikktabellen (tabell med beregnet trafikk på lenker). Beregningen gjøres på følgende måte: Velg Trafikk->Beregn trafikk på lenker fra ATP-Modellen menyen for å vise dialogen med parametre:
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 70 Under Nettverksdatasett velg et nettverksdatasett (her Sykkel_ND), angi kostnad (for eksempel minutes eller meters, her Minutes) og om det skal tas hensyn til envegskjøring. Under Punkdatasett angi frapunkttema (individtema) (her bef_utvalg) og tilhørende entydig ID felt (her id). Angi tilpunkttema (beregningspunkttema) (her punktsykkel) og tilhørende entydig ID felt (her id). Angi snappetoleranse i meter (her 100 m). Under Beregningsmatrise har man to muligheter: Angi en allerede eksisterende beregningsmatrise. Den må inneholde følgende felt: Felt med Fra id som er referanse til entydig ID i frapunkttema, felt med Til id som er referanse til entydig ID i tilpunkttema og et individfelt med antall individ (for eksempel personer). Navn på felt er valgfritt, bare man passer på å angi riktig i parametervinduet. Dersom beregningsmatrise ikke finnes fra før, lag en ny ved å velge <Lag ny beregningsmatrise > øverst i nedtrekkboksen for beregningsmatrise. Dette er avhengig av at det finnes et felt med individer i frapunkttemaet som kan kopieres over til beregningsmatrisen. Når du velger <Lag ny beregningsmatrise > kommer en dialog opp som ber deg velge et individfelt for frapunkttemaet (persontemaet). Velg et felt (her antall) og klikk OK. En ny dialog kommer opp og ber deg angi navn og lagringssted (her sykkelnett32.mdb\beregningsmatrise). Beregningsmatrisen blir deretter generert, lagt til i prosjektet og valgt i parametervinduet. Alternativt kan man hake av for bruk av avstandsfunksjon og angi en avstandstabell med prosentandeler som funksjon av avstand som individene skal vektes med. Opplysninger om Intervall start og slutt, andels felt (%) og kostand må angis. Til slutt angis navn og sted for trafikktabellen (tabell med beregnet trafikk på lenker, her prlenke). Klikk Beregn for å starte reiselengde til målpunkt beregningen. Dersom nettverket ikke er bygd, kommer et spørsmål om du vil bygge nettverket. Svar Yes for å bygge nettverket. Et beregningsvindu med estimert totaltid, forbrukt og gjenstående tid kommer fram: Når beregningen er fullført kommer dialog om dette fram: Klikk OK for å fullføre beregningen.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 71 Tilpunkttemaet (beregningspunkttemaet her punktsykkel) inneholder etter beregningen gjennomsnittsverdier (vektet på antall individer) for de definerte kostnadsfeltene i nettverket (her Minutes og Meters) og totalt antall individer (personer) som ble med i beregningen (her Antpers). Beregningsmatrisen (her beregningsmatrise) inneholder eksakte kostnadsverdier (her T_minutes og T_meters) for hver enkelt fra- og tilpunktkombinasjon: Tabellen med trafikk på lenker (her prlenke) kobles mot (join) det underliggende nettverkstemaet til nettverksdatasettet (her sykkelnett). Feltet objcount inneholder antall reisende på lenken.
Brukermanual ATP-modellen versjon 10.0 72 Trafikkstrømmene illustreres med breddeproporsjonale lenker på kartet: