Utfordringer i forhold til estetikk og fortetting

Like dokumenter
Suksesshistorier og faktorer

Hva gjør tettsteder attraktiv for mennesker?

Helsefremmende by- og arealplanlegging. Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune

Hvilke trender / utviklingstrekk i samfunnet finnes det som påvirker Vegårshei de neste år?

Helsefremmende byplanlegging

Hva gjør steder attraktive for mennesker?

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?

«Med folkehelsa i sentrum»

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør

Hvordan lykkes med å utvikle attraktive streder?

Fysisk og sosial utfordringer ved fortetting i tettsteder og grend. v/ byplanlegger Michael Fuller-Gee, Arendal kommune

Fysisk utforming som premissleverandør for god folkehelse i stedsutviklingen. Eksempler på hvordan planlegging kan bidra til bedre folkehelse.

Suksesskriterier: Hva kjennetegner attraktiv og gode steder?

Askim byutviklingsverksted

Utvikling av den menneskevennelige by hvorfor og hvordan er det mulig?

Hvordan utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder? Hvorfor utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder?

Bærekraftige byer og sterke distrikter på Agder

Folkehelse som verktøy for bedre samfunnsutvikling.

DET FOLKEVENNLIGE SAMFUNN. STRATEGI - Byplan 2023 Transport, Bolig, Handel- service- og næring, Byrom, Kulturhistorisk stedsanalyse

Hvordan skape attraktive tettsteder Valle og Rysstad sentrum

Hvilke faktorer er viktigst å prioritere for å skape et godt bomiljø?

Utforming av aktive by- og sentrumsområder: del 1

Hvordan skape en attraktiv og levende by?

Utvikling av aktive og attraktive bysentrum i et kortsiktig og langsiktig perspektiv

Planlegging for «Det folkevennlig samfunn»

Helsefremmende by- og arealplanlegging

Et attraktivt sentrum - hva kan kommunen gjøre sett i et byutviklingsperspektiv?

Hva betyr nullvekstmålet (for personbiltrafikken) for folkets trivsel?

Attraktive boliger og boområder for alle:

Fra mulighet til realitet - hvordan kan kursets tanker omsettes i praksis?

Hvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Stedsutvikling og ungdom Hvordan skape aktivitet i sentrum?

Utviklingsprosjektet Den levende bygda

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Paradigmeskifte i mellomstore byer

En bedre start på et godt liv

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk

Det helsefremmende lokalsamfunn

«Utvikling av Otta som regionsenter»

Sentrumsutvikling på Saltrød

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Michael J. Fuller-Gee MNLA. Byplanlegger Arendal kommune er for tiden en av de mest etterspurte foredragsholderne innen samfunnsplanlegging.

Oppnådde resultater i pilotprosjektene per 01 desember 2015

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen?

Bystyrets Bestil ing

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

Fra by til regionfokus i boligpolitikken. Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund

Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009

Vi har en plan Gjennom medvirkning

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

Ing. Arnold om reguleringerne i Arendal, Kristiania 1883

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % år 17,9 % år 56,7 % år og eldre 25,4 %

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

ET LITE NÆRINGSEVENTYR

Rådmann Ragnar Christoffersen

byvekst bykvalitet byplanlegging

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte

Fjerdingby vår aktive møteplass. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Nærøy kommune. Møteinnkalling. kommunestyresalen, Nærøy rådhus. Dato: Tidspunkt: 08:15

Hvordan skape den attraktive fremtidsbyen med enklere hverdag for folk flest?

GARANTI BOLIGAVIS. Utsikt fra Komsatoppen Foto: Robert Baardsen

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Boligpolitikk og planer i Vegårshei - Hvorfor? - Hvordan? - Hva har vi oppnådd? Ole Petter Skjævestad Rådmann Vegårshei kommune

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Oslo kommune Eiendoms- og byfornyelsesetaten Bydelsadministrasjonen EIENDOMS- OG BYFORNYELSESETATEN

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Hvordan påvirker befolkningsvekst og urbanisering jordvernet?

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Attraktive steder for mennesker som ikke kjører bil. Øystein Bull-Hansen arkitekt og byplanlegger MNAL

Opp og fram 10. mars Hvordan skape et levende bysentrum?

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Store byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014

Plan- og bygningslovkonferansen 2012

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

Sentrum sin rolle i fremtidens Hamar

Byutviklingsplan for Lillestrøm Skedsmo kommune Kristin Dale Selvig

Alternative vurderinger- sentrale plangrep

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Dette er. Grandkvartalet

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?

PREIKESTOLEN LANDSKAPS HOTELL

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Transkript:

Grimstad, 11. mars 2011 Utfordringer i forhold til estetikk og fortetting Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 16. mar. 2011 1 16. mar. 2011 1

Byene gjør for dårlig jobbmed å tilrettelegge for et attraktivt og levende sentrum. 16. mar. 2011 2

MÅLMED SENTRUMSUTVIKLING: ET STED MED PULS 16. mar. 2011 3 16. mar. 2011 3

Risør sentrum - Transformasjonsområder Buvika Holmen Kragsgt. 48 Flisvika

Utbyggingen av Holmen: En skog av slike bygninger vil underminere Risørs særegne bykvaliteter. Den manglende interessen for stedsutvikling i Risør har gitt arkitekter og investor alt for frie tøyler. Allgrønn

Risør by Verneplanen (1991)

Identity: Focus on Heritage and Regeneration Renovation and re-use of existing buildings and urban structures. Historic elements and structures fostered as part of cultural heritage.

Mange kommuner (50%) vil få lavere folketall de neste ti år Konsekvensene: Fraflytting Forgubbing Tap av arbeidsplasser og derfor også menneskelige ressurser. Stillstand er og blir stillstand 16. mar. 2011 9

Det er sååå kjedelig her! 16. mar. 2011 10 16. mar. 2011 10

Myemågjøresfor å gjørekongsberg og Buskerud attraktivtfor unge voksne Og når de flytter, flytter de ut av Buskerud. Laagendalsposten, 27. april 2010 16. mar. 2011 11 16. mar. 2011 11

Byutvikling handler om mennesker 16. mar. 2011 12

og utvikling av menneskevenneligebyer: Konsentrere innsatsen på kommunesentrum 16. mar. 2011 13

BEFOLKNINGSVEKST 2010 Lillesand vokser med 2,8% Arendal med 1,3%

Lillesand sentrum 16. mar. 2011 15

Sentrum trenger fastboende Uansett hvor mye vi ruster opp byene, blir det aldri riktig liv uten boliger i sentrum. - Boliger er den eneste sikre garanti for byliv i sentrum etter småforretningenes stengetid. Ordføreren Busterud, Hamar kommune. Konferansen "Sted-Folk-Liv".

Flere folk i bygårdene Fokus på å utnytte de ressursene som tross alt ligger i eldre bygninger og eksisterende infrastruktur i sentrum. Mange unge mennesker, også barnefamilier, vil stortrives i moderne leiligheter i et urbant, sosialt og fargerikt fellesskap. Agderposten 06.02.2010

16. mar. 2011 18

499 5712 483 5986 16. mar. 2011 19

764 1364 16. mar. 2011 20

Eldretsunamien 16. mar. 2011 21

850000 personer bor alene Befolkningsstatistikk. 1. januar 2009 16. mar. 2011 22

Utfordring ifht estetikk og fortetting

16. mar. 2011 24 Askim -Workshop process Group Work, site visit and idea development

Ny bro Sentrumsgater, Næring & leiligheter Vei tiltak: -Ny adkomst v/bro over jernbane -Bedre veiforbindelse direkte til målpunkter i sentrum 16. mar. 2011 25

P P P Parkering: -Nye anlegg under nye bygninger Ny bro P P P P P P - Bedre direkte forbindelse fra veisystem P 16. mar. 2011 26

Den fotgjengerorienterte byen -gir mulighet for møter, samhandling, trygghet og aktivitet og skaper derfor sosiale fellesskap. Det igjen gir trygghet, trivsel og stabilitet i byen.. 16. mar. 2011 27

16. mar. 2011 28 Eidsbergveien_Traffik / biler

16. mar. 2011 29 Eidsbergveien_Gågate

Rådhus,kino, bibliotek Nye bygninger med næring & leilighter: Askimtorget Bad Stasjon 16. mar. 2011 30

Nye bygninger midt i Askim sentrum Inngang til Kiwi 16. mar. 2011 31

Nye bygninger midt i Askim sentrum 16. mar. 2011 32

Byggeskikk eller Byggeshit? 16. mar. 2011 33

OMBYGGING AV INDUSTRIBYGG

National Building Award 2006 Transformasjonsprosjektet Hausmanns gate 16, Oslo. Norwegian Design & Architecture centre. Offices Restaurant. 43 flats (26 76 kvm) Byggherre: Aspelin-Ramm Eiendom As. Arkitekter: A38, Jensen & Skodvin, Arkitektkontor AS, In By AS landskapsarkitekt. Hovedentreprenør: AF Ragnar Evensen AS.

43 new flats built on the roof of a disused industrial building

Transformer Building.

Estetikk og fortetting: behov for mange nye bygninger

Den dansende bygning "Astaire & Rogers Building", oppkalt etter den legendariske danseduoen. Bygningen (1996) er en moderne kontrast til den historiske arkitekturen vi finner ellersi Praha.

Toleranse, Talent, Tecnology and Territory The places that are attracting LOTS of young peopleand therefore new businesses areopenand tolerant.to people and exciting architecture

A Building that shows a lot of Tolerance Guggenheim Museum Bilbao One of the world's most spectacular buildings. -20 million visitors so far

Tønsberg Library Norway

Contrast -New and old buildings, Tønsberg Library Norway

Lindesnes Kulturtovet

Lindesnes Kulturtorvet

Bibliotek i Lillesand

Åmli kommunesenter 1. premie i arkitektkonkurranse våren 2010 Medplan arkitekter og BGO arkitekter 16. mar. 2011 51

16. mar. 2011 52 GRIMSTAD Utvikling som bidra til et pulserende byliv?

Rundt Saulebukt og mot bystanda 16. mar. 2011 53

Biblioteket i Grimstad? 16. mar. 2011 54

Arendal: utvikling fra 41 000 til 51 000? 16. mar. 2011 55 16. mar. 2011 55

MÅL: 100 NYE BOLIGER? 16. mar. 2011 56 16. mar. 2011 56

Arendal: utvikling mellom 1982 og 2010 16. mar. 2011 57 16. mar. 2011 57

Pollen, Arendal 1994 Før 16. mar. 2011 58 16. mar. 2011 58

Pollen, Arendal 1996 Etter Pollen, Arendal Konsept M.J. Fuller-Gee Prosjektering Asplan 16. mar. 2011 Viak 59Sør 16. mar. 2011 59

16. mar. 2011 60 16. mar. 2011 60

Nye bygninger, gammel stil? Arendal Rådhus & Tyholmen Hotel

Tyholmen Hotel 1989

med letthet kan man gjenskape fortidens bygninger. i harmoni med dimensjonen til det eksisterende?

Er dette bedre?

Er dette bedre?

Arendal Bibliotek m/parkeringshus i 7 etj

Arendal Bibliotek i harmoni med dimensjonen til det eksisterende.

Arendal sentrum frem til 2003 busstasjon med pomfrits 16. mar. 2011 68 16. mar. 2011 68

Arendal sentrum 2003 Kutur- og Rådhus + busstasjon med aktiviteter 16. mar. 2011 71 16. mar. 2011 71

16. mar. 2011 73 16. mar. 2011 73

Amfi Arena 100 leiligheter Fra 28 kvm 120 kvm Kultur-& Rådhus 16. mar. 2011 74 16. mar. 2011 74

16. mar. 2011 75 16. mar. 2011 75

Nye bygninger, gammel stil?

Nye bygninger, gammel stil? Farger og form?

Nye bygninger, gammel stil? Farger og form?

BOLIG NÆRING

Arendal: 41 280 innbyggere Befolkningsutvikling 2001: - 6 2002: -68 2003: -33 2004: + 206 2005: 16. mar. 2011 81

Arendal: 41 280 innbyggere Befolkningsutvikling 2001: - 6 2002: -68 2003: -33 2004: + 206 2005: + 150 2006: + 231 2007: + 644 2008: + 579 2009: + 414 16. mar. 2011 82

2 000 nye boliger? 1 km radius fra Rådhus 16. mar. 2011 83

Mer næring/kontor og nye attraksjoner 1 km radius fra Rådhus 16. mar. 2011 84

1 km radius fra Rådhus Transformasjon av Bygning(er) Næringsbygg Planlagt nye leiligheter Transformasjon av områder 16. mar. 2011 Atraksjoner/museum 85

Barbu Barbu & Tollbodkaia Tomt på 70 000 kvm Universitet/ Videregående skoler? Sentrumsnært Folkebad? Nye næring og boliger? Park? Arendal sentrum 16. mar. 2011 86

Havnegården Kunnskapshavn m/vitensenter 16. mar. 2011 87

Barbubukt Lillesand sentrum 16. mar. 2011 88

16. mar. 2011 89

16. mar. 2011 90

Badeland med hotelog park 16. mar. 2011 91

Opera House is helping to transform the old harbour to a waterfront open to the public

16. mar. 2011 93

Nye bygninger, gammel stil

Nye bygninger, gammel stil

Nye bygninger, gammel stil

Nye bygninger, gammel stil

Terneholmen Arendal:1986 From industry To housing: Traditional design 29 houses on 9000 sq m Husbank (PSV) finansiert Urban design & landscape plan Huvestad & Fuller-Gee MNLA Arkitecture: ATEK v/pål Benestad. 16. mar. 2011 100

Trender i byutvikling: NIBR rapport 2010:14 1. Prioritering av sentrum og kjerne 2. Attraktivt og sentrumsnære boliger 3. Sosiale møtesteder for ulike type mennesker 4. Utdanningsinstituasjoner lokalisert i byens sentrum 5. Byutvikling langs sjøsider og elvebredder Kobling av næringsutvikling og stedsutvikling 16. mar. 2011 101

VEGÅRSHEI Nye bygninger = Fortetting 1.På øst og vestsiden av aldersheimen 2. Rundt torget 1 Under opparbeidelse: 3. Hovet 35 boliger 2 3 16. mar. 2011 102 24.02.2008 Tettstedsutvikling Myra Husbanken, Grønn_strek, Asplan Viak 26.02.2008

Tettstedsutvikling Myra Husbanken, Grønn_strek, Asplan Viak 26.02.2008 MANGE nye boliger i Myra sentrum, Vegårshei NYE BOLIGER 16. mar. 2011 103 Tettstedsutvikling Myra Husbanken, Grønn_strek, Asplan Viak 26.02.2008

Vegårshei kommune har i samarbeid med Husbanken definert Hovet boligområde som et pilotprosjekt: med universell utforming, miljø og lav energi. 16. mar. 2011 104

Fase 1 solgt på en dag! 23. August 2008 16. mar. 2011 105

Hele 18 Husbankfinansiert boliger er nå sattopp på Hovet Boligområdet. Et pilotprosjekt i Husbanken når det gjelder utvikling av boligtilbud i små tettsteder. Lindal Hus november 2010 16. mar. 2011 106

16. mar. 2011 107 Boligene er godt tilrettelagt for handicappede, og bygges slik at de får et lavt energiforbruk til oppvarming

HOVET - Dette nyetablerte boligområdet er plassert i et meget solrikt området, nær sentrum i Vegårshei kommune. NB! 4 kjøpt av kommune for de vanskeligstilte. 16. mar. 2011 108

Der er barnevennlige omgivelser, med trygg vei til barnehage og barn -og ungdomsskole som ligger i kort gangavstand. 16. mar. 2011 109

Fortetting: Fra låver til boliger 20 leiligheter 4 1 2 4 4 4 4 3 16. mar. 2011 110 24.02.2008 Tettstedsutvikling Myra Husbanken, Grønn_strek, Asplan Viak 26.02.2008

Tre boliger av falleferdig låve Husbanken og «Den levende bygda» støtter plan om å bygge leiligheter i en låve i Myra sentrum. Den falleferdige låvebygningen i sentrum av Myra skal fortsatt se ut som en låve, men likevel romme tre moderne leiligheter. Eierne Håkon og Einar Stebekk har fått Husbanken med på å lage et ganske unikt «låveprosjekt», som de satser på å realisere neste år. Tvedestrandsposten 22.01.2008 16. mar. 2011 111 16. mar. 2011 111

16. mar. 2011 112 16. mar. 2011 112

16. mar. 2011 113

16. mar. 2011 114

Bokollektiv 5 enkefruer på tunet 16. mar. 2011 115

16. mar. 2011 116

Alene 20 år i stort hus Liv Skeimo (76) og Tordis Bråten (80) hadde begge store eneboliger 1 mil utenfor sentrum og bodde alene i 15 og 20 år etter at ektemennene gikk bort. De hadde mange rom og store hager å holde i stand, og de var avhengige av bil for å handle og treffe andre mennesker. 16. mar. 2011 117

Nå bor Liv i i hovedhuset, og Tordis bor i låven. Herfra er det gangavstand til alt de trenger og gode venner. 16. mar. 2011 118

Bokollektiv: Fordeler for den enkelt person 1. Flytte fra en stor enebolig til en mer egnet leilighet som er universelt utformet og har lavt strømforbruk 2. Mer komfort, mindre utgifter og mindre arbeid (oppvarming, vask og vedlikehold) 3. Selge bolig og ordne opp i privat økonomi (arv) og penger til overs 4. Bo sentralt ved butikker, helsestasjon, kulturtilbud 5. Felleskap betyr sikkerhet, trivsel og vennskap 16. mar. 2011 119

Bokollektiv: Fordeler for samfunnet 1. Brukte eneboliger til salgs for familier 2. Beboerne bor lengre hjemme 3. Lettere tilgjengelig for kommunale tjenester 4. Mer miljøvennlig (mindre trafikk, energibruk, mer bruk av eksisterende infrastruktur) 5. Opprusting av bygninger i sentrum 6. Bevaring av Tunet bidra til å styrke lokal stedsidentitet 7. Flere mennesker i sentrum 8. Mindre ensomhet, større trivsel og bedre helse 16. mar. 2011 120

Spar på å bo flere sammen Å bo i bofelleskap: Stadig flere etterlyser felleskapsboliger i en eller annen form. Fædrelandsvennen 17. januar 2006 Bofellesskapet Havstein,Trondheim v/ragnar Enghs arkitektkontor 16. mar. 2011 121

Byen må bli tettere, høyere, mer barnevennlig og full av folk. Tonsberg Blad 4. november 2010 Ordfører Petter Berg (H) skal bygge urbane, klimavennlige Tønsberg. 16. mar. 2011 122

By-& landsbyutvikling = utfordring ifht estetikk og fortetting

Takk for oppmerksomhet & lykke til. 16. mar. 2011 124