Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 21.01.2014 Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post postmottak@namsos.kommune.no eller telefon 941 74 355/74 21 71 00. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 1/14 Dialog om hovedtariffoppgjøret 2014 PS 2/14 PS 3/14 PS 4/14 Betalingssatser 2014 - barnehage - korrigerte satser Permanent fritak fra politiske verv - valg av nytt medlem i formannskap og samkommunestyre Namsos - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune PS 5/14 Budsjettjustering årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 - tilleggssak Orientering: Omstillingsprosjektet v/rådmann Ketil Sørvig Namsos, 14.01.14 Morten Stene/sign. Ordfører Tine Nermark Johnsen møtesekretær
Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 1/14 Dialog om hovedtariffoppgjøret 2014 PS 2/14 PS 3/14 PS 4/14 Betalingssatser 2014 - barnehage - korrigerte satser Permanent fritak fra politiske verv - valg av nytt medlem i formannskap og samkommunestyre Namsos - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune PS 5/14 Budsjettjustering årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 - tilleggssak
Namsos s kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe:2014/206-1 Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Dialog om hovedtariffoppgjøret 2014 Utvalg Namsos formannskap Utvalgssak Møtedato 1/14 21.01.2014 Rådmannens innstilling Bør pensjonsordningenee i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? Det har utviklet seg et sterkt misforhold mellom kommunenes pensjonskostnader og arbeidstakernes egenandel. Tidligere var dette forholdet ca 4:1, nå er det ca 10:1. På bakgrunn av dette, vil det i første omgang være rimelig at man ved tariffoppgjøret i 2014 starter forhandlinger om å øke arbeidstakers egenandel i tjenestepensjonen. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Årets oppgjør bør gjennomføres innenfor en moderat økonomisk ramme. Etter flere år med reallønnsvekst er det ønskelig og nødvendig at lønnsveksten harmoniseres med prisveksten. Samtidig er det viktig at lønnsutviklingen i kommunene ikke blir dårligere enn i staten og det private. Et tiltak for å forhindre dette vil være at både kommunal og statlig sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfagene. Kommunene opplever sterk konkurranse om arbeidskraft fra bl.a. helseforetakene. Det er viktig at lønn ikke blir et moment som skaper rekrutteringsfordel for den ene eller andre parten. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? Lokale lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalen kap. 4 bør begrenses til å være et redskap for å honorere arbeidstakere som tilegner seg etterspurt kompetanse, som påtar seg utfordrende oppgaver eller særskilt ansvar, osv. I tillegg bør lokale lønnsforhandlinger brukes for å utjevne lønnsmessige skjevheter som måtte ha utviklet seg. Lokale lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalen kap. 4 bør ikke være et redskap for å styre den generelle lønnsutviklingen. Derfor må generelle tillegg prioriteres. Lokal pott bør begrenses til ca. 0,5-0,7 % av lønnsmassen. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4?
En fordel med garantert lønnsutvikling i stedet for garantert minstelønn er at lokale lønnstillegg ikke spises opp av minstelønnsøkningen. Forutsetningen for garanterte lønnstillegg er at det fastsettes felles startpunkt på de forskjellige stigene. Minstelønnssystemet har i dag den svakheten at det er beskjedne lønnstillegg på minstelønnsstigene fram til man oppnår en lønnsansiennitet på 10 år, da skjer det et formidabelt hopp oppover, meget større enn det man til sammen har fått de 10 første årene. Dette må utjevnes. Kanskje vil et system med garantert lønnsutvikling være bedre egnet til å håndtere dette problemet. Lokal pott kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Vi ser på omfanget av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse som cirka passe. Yrkesgruppene under bestemmelsene i hovedtariffavtalen kap. 5 bør ikke utvides. Etter vårt syn vil det være ønskelig å ha rådgiverne og jordmødrene under kap 4, ikke under kap 5 som i dag. Vi anser det som nødvendig og riktig at enhetsledere med ansvar for resultat, personal og økonomi kun har lokal lønnsdannelse, slik det er i dag. Hjemmel for vedtaket er: Reglement for delegasjon til formannskapet, kap. 4.6 og 4.7.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 09.01.2014 Dialog om hovedtariffoppgjøret 2014 Saksopplysninger Våren 2014 skal KS forhandle hovedtariffavtalen og sentralt lønnsoppgjør. Medlemmene inviteres derfor til dialog om mål og prioriteringer. Utfordringene vi står overfor rekker lenger frem enn de første årene vi har foran oss. Det bør legges opp til at det blir de viktigste temaene for kommunesektoren som setter sitt preg på forhandlingene. KS spør derfor kommunene om følgende: 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? 3. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? KS ønsker at spørsmålene som reises behandles av den enkelte kommune/fylkeskommune i forkant av strategikonferanser og fylkesmøter. KS i Nord-Trøndelag inviterer til strategikonferanse og fylkesmøte27. og 28. februar 2014 i Namsos. Her vil KS presentere mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for debatt. Etter behandlingen på strategikonferansene, inngår fylkesvise oppsummeringer og vedtak som en viktig del i KS forhandlingsmandat. Vurdering 1. Økonomiske anslag og forutsetninger for 2014 Årene siden 2000 har vært en sammenhengende oppgangsperiode i norsk økonomi. Sysselsettingen har økt vesentlig og arbeidsledigheten har vært stabil lav. De siste 10 årene har lønningene i de største sektorene i Norge (industri, varehandel og offentlig forvaltning) steget årlig med 4,3 % i gjennomsnitt. Den sterke veksten har bidratt til et høyt lønns- og kostnadsnivå i Norge. Konsumprisindeksen (KPI) viser en økende tendens. I perioden august 2012 august 2013 har KPI steget 3,2 %. Regjeringen anslår i nasjonalbudsjettet lønnsveksten til om lag 3,5 % fra 2013 til 2014. Anslaget for prisveksten fra 2013 til 2014 er 1,6 %.
KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet arbeide for at det i 2014 blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør og legger til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret 2014. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Årets oppgjør bør gjennomføres innenfor en moderat økonomisk ramme. Etter flere år med reallønnsvekst er det ønskelig og nødvendig at lønnsveksten harmoniseres med prisveksten. Samtidig er det viktig at lønnsutviklingen i kommunene ikke blir dårligere enn i staten og det private. Et tiltak for å forhindre dette vil være at både kommunal og statlig sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfagene. Kommunene opplever sterk konkurranse om arbeidskraft fra bl.a. helseforetakene. Det er viktig at lønn ikke blir et moment som skaper rekrutteringsfordel for den ene eller andre parten. 2. Pensjon har blitt dyrere Pensjonskostnadene som utgiftsføres i kommunesektorens regnskaper følger forutsetninger gitt av Kommunal- og regionaldepartementet, og kan avvike fra premiebetalingene som hvert år skjer til pensjonsleverandørene. Over tid er det likevel premiene som bestemmer pensjonskostnadene som føres i kommuneregnskapene. En kraftig økning i regnskapsførte kostnader de senere år, reflekterer dermed den økningen det har vært i premiene over mange år etter årtusenskiftet. Høy lønnsvekst i forhold til avkastning på pensjonsmidlene er en viktig årsak til premieøkningen. Premien som andel av fastlønn i kommunesektoren ligger nå på 18 22 %. Premien er mangedoblet siden tidlig på 90-tallet. Arbeidstakernes andel har hele tiden ligget fast på 2 %. I 2014 kan pensjonskostnadene øke med over 10 % eller om lag 2,3 mrd. kroner. Dette betyr en økning i pensjonskostnader på om lag 1 ¼ mrd. kroner utover antatt lønnsvekst. I tjenestepensjonsordningen i kommunal sektor er det innført de to store innsparingene fra folketrygden; levealdersjustering og ny regulering (indeksering) av løpende pensjoner. Isolert sett gir dette en betydelig reduksjon i pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Bakgrunnen for disse endringene er imidlertid at de skal motvirke økningen i pensjonskostnader etter hvert som folk lever stadig lenger. Når man tar begge disse forholdene i betraktning reduserte kostnader som følge av levealdersjustering og endret regulering på den ene siden og økte kostnader som følge av økt levealder på den andre siden anslås kostnadsbildet samlet sette til å være omtrent uendret. Pensjonsordningen i offentlig sektor vil være et sentralt tema framover. Det synes å være behov for en ordning som bygger på samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden,somvil begrense kostnadsveksten. KS legger til grunn at det fortsatt skal være tilnærmet like pensjonsordninger i stat og kommune. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? Det har utviklet seg et sterkt misforhold mellom kommunenes pensjonskostnader og arbeidstakernes egenandel. Tidligere var dette forholdet ca 4:1, nå er det ca 10:1. På bakgrunn av dette, vil det i første omgang være rimelig at man ved tariffoppgjøret i 2014 starter forhandlinger om å øke arbeidstakers egenandel i tjenestepensjonen.
3. Lønnssystemet i endring Siden 2002 har vi hatt et minstelønnssystem i HTA kapittel 4. Kommuner og fylkeskommuner har oppfordret KS til å vurdere endringer i dagens lønnssystem og har tidligere vurdert at det kan prioriteres å bruke deler av den økonomiske rammen for å få dette gjennomført. Et partssammensatt utvalg har vurdert hvordan minstelønnssystemet kan videreutvikles. KS mener lønnssystemet bør endres fra å sikre garantert lønnsnivå (minstelønn) til å ivareta at alle gis en garantert lønnsutvikling. Et slikt nytt lønnssystem vil stille større krav til den lokale lønnspolitikken. Det er grunn til å anta at forhandlinger om å innføre nytt lønnssystem får konverteringskostnader som i så fall belastes den økonomiske rammen. Dette må tas med i en samlet vurdering av ønsket profil og prioriteringer innenfor disponible økonomiske rammer. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? En fordel med garantert lønnsutvikling i stedet for garantert minstelønn er at lokale lønnstillegg ikke spises opp av minstelønnsøkningen. Forutsetningen for garanterte lønnstillegg er at det fastsettes felles startpunkt på de forskjellige stigene. Minstelønnssystemet har i dag den svakheten at det er beskjedne lønnstillegg på minstelønnsstigene fram til man oppnår en lønnsansiennitet på 10 år, da skjer det et formidabelt hopp oppover, meget større enn det man til sammen har fått de 10 første årene. Dette må utjevnes. Kanskje vil et system med garantert lønnsutvikling være bedre egnet til å håndtere dette problemet. Lokal pott kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4. 4. Sentralt eller lokalt styrt lønnsdannelse? Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? Lokale lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalen kap. 4 bør begrenses til å være et redskap for å honorere arbeidstakere som tilegner seg etterspurt kompetanse, som påtar seg utfordrende oppgaver eller særskilt ansvar, osv. I tillegg bør lokale lønnsforhandlinger brukes for å utjevne lønnsmessige skjevheter som måtte ha utviklet seg. Lokale lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalen kap. 4 bør ikke være et redskap for å styre den generelle lønnsutviklingen. Derfor må generelle tillegg prioriteres. Lokal pott bør begrenses til ca. 0,5-0,7 % av lønnsmassen. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Vi ser på omfanget av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse som cirka passe. Yrkesgruppene under bestemmelsene i hovedtariffavtalen kap. 5 bør ikke utvides. Etter vårt syn vil det være ønskelig å ha rådgiverne og jordmødrene under kap 4, ikke under kap 5 som i dag. Vi anser det som nødvendig og riktig at enhetsledere med ansvar for resultat, personal og økonomi kun har lokal lønnsdannelse, slik det er i dag. Miljømessig vurdering Dersom vår henstilling om moderat lønnsoppgjør får gjennomslag, vil dette medføre reduksjon av forbruk som vil kunne gi positiv miljøgevinst.
Namsos s kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe:2013/8886-3 Saksbehandler: Marthe Hatland Saksframlegg Betalingssatser 2014 - barnehage - korrigerte satser. Utvalg Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 2/14 16.01.2014 2/14 21.01.2014 30.01.2014 Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar å øke foreldrebetalingen for helplass i barnehage til makspris fastsatt av Stortinget. Prisen på de reduserte plassene får tilsvarende prosentvis økning, ca. 3,2 %. Nye betalingssatser gjøres gjeldende f.o.m. 01.02.2014. Hjemmel for vedtaket er: Vedtatt statsbudsjett 2014, jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager Behandling i Namsos Oppvekst, omsorg og kultur - 16.01.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av Oppvekst, omsorg og kultur som innstilling til formannskapet. Innstilling i Namsos Oppvekst, omsorg og kultur - 16.01.2014 Namsos kommunestyre vedtar å øke foreldrebetalingen for helplass i barnehage til makspris fastsatt av Stortinget. Prisen på de reduserte plassene får tilsvarende prosentvis økning, ca. 3,2 %. Nye betalingssatser gjøres gjeldende f.o.m. 01.02.2014. Hjemmel for vedtaket er: Vedtatt statsbudsjett 2014, jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 05.11.2013 Betalingssatser 2014 barnehager U 20.12.2013 Betalingssatser 2014 barnehager Kommunale barnehager - Namsos S 27.12.2013 Betalingssatser 2014 - barnehage - korrigerte satser Saksopplysninger Stortinget innførte for en del år tilbake makspris i barnehagene. De siste årene har maksprisen værtkr. 2330 kroner i måneden for helplass. I statsbudsjettet for 2014 ble det fra regjerningen Stoltenberg foreslått en økning fra kr. 2330 til kr. 2360 per måned. Namsos kommunestyre vedtok i desember 2013 å øke satsene på hel- og reduserte plasser med kr. 30 per måned med virkning f.o.m. 01.01.14, et vedtak basert på regjeringen Stoltenberg s forslag til statsbudsjett. I tidligere forslag til statsbudsjett, var det redegjort for at en økt foreldrebetaling påkr. 30 - medførte en reell reduksjon i betalingen på kr. 45 dersom en tok hensyn til prisstigningen (siden 2005). I vedtatt statsbudsjett fra Solberg-regjeringen, ble den «reelle reduksjonen» tatt inn som makspris. Med virkning f.o.m. 01.01. 2014 er makspris for foreldrebetaling helplass barnehage kr. 2405 per måned og kr. 26455 per år. Det er i dag 317 barn fordelt på de 9 kommunale barnehagene. 262 av disse har heltidsplass. Vurdering Vedtaket fra kommunestyret i desember, meden økning på kr.30 per måned,var basert på tidligere forslag til statsbudsjett. Stortinget har i ettertid besluttet noe høyere foreldrebetaling.rådmannen vurderer at Namsos kommune bør ha satser i tråd med makspris fastsatt fra Stortinget. Den økte foreldrebetalingen vil totalt utgjøre ca. kr. 250.000 sammenlignet med 2013. Forskrift om foreldrebetaling ivaretar regler om reduksjon i foreldrebetalingen for foresatte med flere enn ett barn i barnehage, samt at alle kommuner har plikt til å ha egen friplassordning for de familier som av ulike årsaker ikke har mulighet til å betale for barnehageplass. En økning i foreldrebetalingen på kr. 75 per måned fra 2013- priser,vil ifølge statsbudsjettet ikke være en reell økning for foreldrene dersom man tar i betraktning prisstigningen. Økningen tilsvarer ca. 3,2 % økning for en heltidsplass fra 2013 til 2014. Reduserte plasser koster kommunen forholdsvis mere. Foreldre betaler per dato forholdsmessig mer for disse plassene. Rådmannen foreslår at reduserte plasser økes med samme prosentsats som heltidsplass (ca.3,2%). Ved å vedta nye satser i tråd med vedtatt statsbudsjett,følgerkommunen de sentrale føringene.foresatte vil ikke få en reell økning i betalingen dersom man legger prisvekst og tidligere fastsatt makspris til grunn. Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken.
Namsos s kommune Servicetorg Namsos Saksmappe:2014/238-2 Saksbehandler: Tine Nermark Johnsen Saksframlegg Permanent fritak fra politiske verv - valg av nytt medlemm i formannskap og samkommunestyre Utvalg Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 3/14 21.01.2014 30.01.2014 Rådmannens innstilling 1. Olav Andreas Larsen trer inn som fast medlem i Namsos kommunestyre 2. Stein Tore Wolff velges som nytt medlem til Namsos formannskap 3. Stein Tore Wolff velges som nytt medlem til Midtre Namdal samkommunestyre 4. Magnus Wester rykker opp til 1. vara i Namsos formannskap og Midtre Namdal samkommunestyree 5. Olav Andreas Larsen trer inn som 2. vara i Namsos formannskapog Midtre Namdal samkommunestyree Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 15 og 16
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 26.12.2013 Søknad om permanent fritak fra politiske verv grunnet flytting S 10.01.2014 Permanent fritak fra politiske verv - valg av nytt medlem i formannskap og samkommunestyre Marika Aakervik Pedersen Saksopplysninger Marika Aakervik Pedersen er valg som representant for Fremskrittspartiet og har søkt fritak fra sine politiske verv grunnet flytting til annen kommune. Pedersen er medlem av kommunestyret, formannskapet og Midtre Namdal samkommunestyre. Fra kommuneloven 15, 1. ledd vedrørende uttreden siteres: 1. Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. Fra kommuneloven 16 vedrørende opprykk og nyvalg siteres 2., 3., 5. og 6. ledd: 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Når det gjelder Pedersens plass i kommunestyret, trer 1. vara Olav Andreas Larsen automatisk inn, jfr. 16, 2. ledd.
Når det gjelder Pedersens plass i formannskapet, har Fremskrittspartiet fremmet ønske om at Stein Tore Wolff skal velges som nytt medlem (jfr. 16, 6. ledd) Når det gjelder Pedersens plass i Midtre Namdal samkommunestyre, er det naturlig at det følger valget av medlem i formannskapet. Namsos kommune har valgt formannskapet som medlemmer til Midtre Namdal samkommunestyre. Som følge av valg av nytt medlem i formannskapet, må også varalista til formannskapet suppleres (jfr. 16, 5. ledd). For å være vara i formannskapet må man ha fast plass i kommunestyret. Vurdering Fremskrittspartiets ønske om at Stein Tore Wolff velges til formannskapet, bør etterkommes. Derav følger også plass i Midtre Namdal samkommunestyre. Olav Andreas Larsen bør velges til 2. vara til formannskapet, der Magnus Wester rykker opp til 1. vara (forutsatt at Stein Tore Wolff velges som medlem). Den samme rekkefølgen vil da gjelde for varalista til Midtre Namdal samkommune.
Namsos s kommune Rådmannn i Namsos Saksmappe:2013/8334-15 Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Namsos - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Utvalg Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 4/14 21.01.2014 30.01.2014 Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune med følgende endringer som anbefalt i Midtre Namdal samkommunestyre 15.11.2013: 1. 3.4 Pensjonsordning Ansatte i samkommunen Namsos kommune. for ansatte i MNS skal være knyttet til egen pensjonsordning tilsvarende den i 3 1- Samkommunens administrasjon Samkommunens administrasjon ledes av en administrasjonssjef i 100 % stilling ansatt av samkommunestyret selv. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet i samkommunestyret reguleres av kommuneloven 23. Det oppnevnes en stedfortreder blant virksomhetslederne. Som følge av dette tas 7-1, b ut av samarbeidsavtalen. 2. Komitestrukturen videreføres. Arbeidsgruppa (ordførere) med komplettering av komitélederne får i oppdrag å utarbeide et forslag til eventuell nyorganisering av komiteene med tanke på politiske fagområder og dimensjon. Forslaget framsettes for samkommunestyret på nyåret 2014.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 21.10.2013 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune S 18.11.2013 Fosnes - Samarbeidsavtale for Midtre Namdals samkommune X 20.11.2013 Særutskrift - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune N 20.11.2013 Samarbeidsavtale for Midtre Rønnaug Aaring m.fl. Namdal samkommune S 25.11.2013 Namdalseid - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune X 20.12.2013 Særutskrift - Fosnes - Samarbeidsavtale for Midtre Namdals samkommune U 30.12.2013 Fosnes - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Midtre Namdals samkommune I 30.12.2013 Saksfremlegg - Samarbeidsavtale for Overhalla kommune Midtre Namdal Samkommune X 30.12.2013 Særutskrift - Namdalseid - Tor Brenne m.fl. Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune X 30.12.2013 Særutskrift - Overhalla - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune I 30.12.2013 Samarbeidsavtale for Midtre Fosnes kommune Namdals samkommune - Melding om vedtak X 06.01.2014 Samarbeidsavtale gjeldende fera 01.01.2014 S 10.01.2014 Namsos - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Vedlegg 1 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune 2 Særutskrift - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Saksopplysninger Alle 4 kommunestyrer har nå vedtatt at samkommune skal være den permanente organisasjonsformen for de interkommunale virksomhetene. Det vises til utredning og sak om dette i samkommunestyresak 34/13. Samkommuneorganiseringen er nå hjemlet i kommunelovens kap 5 B. Det må lages en ny samarbeidsavtale basert på denne hjemmelen. Forslaget til samarbeidsavtale er basert på forsøksforskriften og den nåværende samarbeidsavtalen som sammen med utredningen finnes på MNS sin hjemmeside.
Forslagene i samarbeidsavtalen er basert på innstillingen fra utvalget som vurderte samkommunen og på drøftinger i rådmannsforum og ordførerkollegiet. Under presenteres de punkter der det er gjort endringer og vurderinger: 1. Alle henvisninger til forsøksforskrift er tatt ut. Bestemmelser nedfelt i lov er ikke gjentatt. 2. Målstrukturen nedfelt i 1-3 er forenklet i og med at de tidligere formuleringene var knyttet opp til tidsavgrensede målsettinger i et prosjekt. De mer kortsiktige og konkrete målsettingene behandles årlig i handlingsprogram. 3. Bestemmelsen i forsøksforskriften om klagenemnd tas ut. Denne var knyttet til den gamle kommunehelseloven. Bestemmelsene om miljørettet helsevern er nå flyttet over i folkehelseloven og klageinstans er fylkesmannen. 4. Formuleringen i 3-1 om samkommunens administrasjon følger flertallsinnstillingen til utvalget. De anbefalte at «ordningen med administrasjonssjef på turnus mellom rådmennene videreføres, men med endring i åremålsperioden til 3 år» (i forsøksperioden 1 år). En formulering som er mindretallsinnstillingen er benevnt som Alt. 3-1 i forslaget. Mindretallsforslaget ble beskrevet på følgende måte i utredningen: «Det opprettes en fast stilling som administrasjonssjef og det foreslås at det ansettes en egen administrasjonssjef i 100 % stilling i MNS. Stillingen som ass. administrasjonssjef trekkes inn og det oppnevnes en stedfortreder blant virksomhetslederne. Det avsettes i tillegg ressurs til lederstøtte.»dersom forslaget fra mindretallsinnstillingen blir fremmet i samkommunestyret og får flertall, må formuleringen i 7-1, pk. b tas ut. For argumentasjon om de to forslagene vises til saksutredning til sak 34/13 i samkommunestyret og utredningen pk 8.2.1. 5. Formuleringene i 3-2 er en tydeliggjøring av rådmannsgruppens rolle i MNS. Formuleringen kan stå uavhengig om hvilket alternativ i 3-1 som velges. 6. 3-5 om lokalisering er endret og vedtaket om lokalisering av eventuelle nye virksomhetsområder knyttes nå til kommunestyrenes vedtak om overføring av ansvar for et saksfelt. 7. 5-2 om låneopptak er endret. Tidligere betinget låneopptak vedtak i alle kommunestyrer. Dette har vist seg å være unødvendig byråkratisk og tungvint. Forslaget nå er at det gis en ramme tilsvarende 10 % av samkommunens samlede driftsinntekter. Forslaget tilsvarer formuleringen i Innherred samkommune. 8. 6-3 f om ervervmessig dyrehold er ny. Denne bestemmelsen ble glemt i forsøksforskrifen, men var med i delegasjonsreglementet. MNS skal kun uttale seg til fylkesmannen som beslutningsorgan i slike saker. Utredningen hadde følgende anbefaling vedr. utvalg, nemnder og komiteer: «Det opprettes et formannskap som innstillende organ overfor samkommunestyret. Organet sammensettes med 7 representanter fordelt med tre representanter fra Namsos kommune, to representanter fra Overhalla kommune og en representant fra hver av kommunene Fosnes og Namdalseid.» Forslaget ble kommentert av flere representanter under behandlingen av utredningen i samkommunestyret. Forslaget til samarbeidsavtale behandler ikke dette spørsmålet direkte, men forholdet er regulert i samarbeidsavtalens 2-3 (tilsvarende formulering som i nåværende avtale). Det er dermed opp til samkommunestyret selv å vedta opprettelse og nedleggelse av utvalg, nemnder og komiteer. Det vil derfor ikke fra administrasjonssjefens side bli initiert en behandling av dette spørsmålet i forbindelse med samarbeidsavtalen.
Vurdering Rådmannen ser det ikke som naturlig å gjøre særskilte vurderinger av samkommunestyrets forslag til samarbeidsavtale. Rådmennene har tidligere gitt synspunkter til prosessen og innholdet i forslagene fra utvalget. I samarbeidsavtalens 3-1 om samkommunens administrasjon gikk samkommunestyret inn for mindretallsinnstillingen til utvalget, og dermed at det skal ansettes egen administrasjonssjef i 100 % stilling. Som en del av mindretallsinnstillingen ble det også da vedtatt at det skal oppnevnes en stedfortreder blant virksomhetslederne i MNS. Dette ble ikke diskutert i samkommunestyremøtet. Etter at samkommunestyrets vedtak var fattet har ordførerne drøftet dette punktet i samarbeidsavtalen nærmere, og kommet til at en ser det som en mer naturlig løsning at stedfortreder for administrasjonssjefen oppnevnes blant rådmennene. En mulighet da er at stedfortrederfunksjonen går på omgang blant rådmennene etter samme turnus som ordførerne har. Kommunestyrene bør finne en omforent løsning for dette.
Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Samarbeidsavtale mellom Fosnes kommune, Namdalseid kommune, Namsos kommune og Overhalla kommune 01.01.2014 Samarbeidsavtalen vedtatt av Fosnes kommunestyre xx.xx.xxxx, Namdalseid kommunestyre xx.xx.xxxx, Namsos kommunestyre xx.xx.xxxx og Overhalla kommunestyre xx.xx.xxxx.
Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Innhold Kap. 1. Allmenne bestemmelser... 1 Kap. 2. Politisk organisering... 1 Kap. 3. Administrativ organisering... 3 Kap. 4. Samordning, underretning og rapportering... 4 Kap. 5. Finansiering og budsjettering... 4 Kap. 6. Oppgaver og myndighet... 6 Kap. 7. Andre bestemmelser... 8 Kap. 1. Allmenne bestemmelser 1-1 Deltakerkommuner, navn og administrasjonssenter Midtre Namdal samkommune er opprettet av deltakerkommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Når Midtre Namdal samkommune omtales som en enhet i samarbeidsavtalen brukes forkortelsen MNS. MNS har sitt administrasjonssenter i Namsos og har organisasjonsnummer 995 012 766. 1-2 Rettsgrunnlag MNS er opprettet med hjemmel i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, nr. 107, kap. 5 B. MNS er et eget rettssubjekt med myndighet til å treffe vedtak i saker som framgår av denne samarbeidsavtalen eller der ansvar er overført etter vedtak i de 4 kommunestyrene. 1-3 Samkommunenes formål og hovedmål Formålet med samarbeidet er to-delt: 1. Sikre tjenester med riktig kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggerne i Midtre Namdal 2. Etablere en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid i Midtre Namdal. Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: - Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet. - Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal - Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne - Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene - Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler - Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid - Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagmiljøer - Ha beredskap for å møte nye utfordringer. Kap. 2. Politisk organisering 2-1 Samkommunestyret Samkommunestyret er MNS s øverste organ på de saksområder som fremkommer i denne avtalen og vedtak i kommunestyrene. Samkommunestyret skal bestå av 23 representanter. Deltakerkommunene er representert med følgende antall medlemmer i samkommunestyret: 1 av 9
Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune - Namsos: 11 representanter - Overhalla: 5 representanter - Namdalseid: 4 representanter - Fosnes: 3 representanter Valg til samkommunestyrets medlemmer og varamedlemmer gjøres av og blant kommunestyrets medlemmer. Ordførerne i deltakerkommunene tar plass som en av sin kommunes representanter og velges på sitt partis kvote. Samkommunestyrets representanter skal velges så snart som mulig etter kommunevalget. Samkommunestyret konstituerer seg selv. Ett kjønn skal ikke være representert med mindre enn 40 % av medlemmene i samkommunestyret. Deltakerkommunenes administrasjonssjefer har møte og talerett i samkommunestyret. 2-2 Politiske ledelse Samkommunestyrets politiske ledelse er ordfører og varaordfører som skal velges blant deltakerkommunenes ordførere. Vervet som ordfører innehas etter en ettårig turnus. Namsos skal ha varaordfører i de periodene de ikke har ordføreren. Turnus for ledelse av samkommunestyret skal være som følger: - År 1: Namsos (ordfører), Overhalla (varaordfører), med oppstart første gang 01.01.2014 - År 2: Overhalla (ordfører), Namsos (varaordfører), med oppstart første gang 01.10.2014 - År 3: Fosnes (ordfører), Namsos (varaordfører), med oppstart første gang 01.10.2015 - Ar 4: Namdalseid (ordfører), Namsos (varaordfører), med oppstart første gang 01.10.2016 2-3 Utvalg, nemder og komiteer Samkommunestyret kan selv opprette utvalg, nemnder og komiteer etter kommuneloven 10, 10 a og institusjonsstyrer etter kommuneloven 11 utover det som er fastsatt i denne samarbeidsavtalen. Medlemmene i utvalg og komiteer velges blant samkommunestyrets medlemmer om ikke annet framgår av denne avtale. 2-4 Kontrollutvalg Samkommunestyret velger selv kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med samkommunens forvaltning på egne vegne. Utvalget skal bestå av 4 representanter med personlig vararepresentant. Kontrollutvalget sammensettes med en representant og en vararepresentant fra hver av deltakerkommunenes egne kontrollutvalg. Kontrollutvalget konstituerer seg selv. Samkommunen fastsetter sekretariatsløsing for kontrollutvalget etter avtale. 2-5 Hasteutvalg Det opprettes et hasteutvalg bestående av deltakerkommunenes ordførere som har myndighet til å treffe vedtak som skulle vært avgjort i annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragrafen skal forelegges dette organet i neste møte. 2-6 Partssammensatte organ Samkommunestyret skal opprette partssammensatte utvalg etter kommunelovens 25 for behandling av saker som gjelder forholdet mellom samkommunen som arbeidsgiver og samkommunens ansatte. 2-7 Samkommunens beslutningsregler Samkommunestyret skal utarbeide beslutningsregler for folkevalgt organ i eget reglement. 2 av 9
Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune 2-8 Delegasjon Samkommunestyret kan delegere ansvar og oppgaver til samkommuneordføreren etter kommunelovens bestemmelser. Samkommunestyret og/eller ordføreren kan delegere oppgaver og ansvar til administrasjonssjefen etter kommunelovens bestemmelser. Samkommunestyret skal utarbeide eget delegasjonsreglement. Kap. 3. Administrativ organisering 3-1 Samkommunens administrasjon Samkommunens administrasjon ledes av en administrasjonssjef ansatt av samkommunestyret selv. Administrasjonssjefen skal være en av de fire kommunenes rådmenn. Stillingsandelen skal utgjøre 20 prosent av hel stilling. Stillingen som administrasjonssjef skal gå på omgang mellom rådmennene med en turnus på 3 år. Turnus for administrasjonssjefen skal være Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid med oppstart av første 3 årsperiode 01.01.2014. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet i samkommunestyret reguleres av kommuneloven 23. Samkommunestyret ansetter også selv en assisterende administrasjonssjef som skal bistå administrasjonssjefen i ledelsen og koordineringen av samkommunestyrets arbeid. Vedkommende ansettes i hel stilling og er stedfortreder til administrasjonssjefen Alt. 3-1 Samkommunens administrasjon 1 Samkommunens administrasjon ledes av en administrasjonssjef i 100 % stilling ansatt av samkommunestyret selv. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet i samkommunestyret reguleres av kommuneloven 23. Det oppnevnes stedfortreder blant virksomhetslederne. 3-2 Deltakerkommunenes administrasjonssjefer og rådmannsgruppen Deltakerkommunenes administrasjonssjefer har møte- og talerett i samkommunestyret og dets politiske underutvalg. Rådmannsgruppen skal ivareta en koordinerende funksjon i forhold til den enkelte kommune og en rådgivende funksjon for administrasjonssjefen. Innstillinger til samkommunestyret skal drøftes i rådmannsgruppen og det skal tilstrebes konsensus. Ved ev. uenighet skal denne tilkjennegis i saksutredningen. Administrasjonssjefen leder rådmannsgruppen. Administrasjonssjefen kaller inn til orienterings- og drøftingsmøter før hvert samkommunestyremøte og ellers ved behov. 3-3 Arbeidsgiverløsning for ansatte under administrasjonen i MNS MNS skal være arbeidsgiver for alle ansatte i samkommunale virksomheter. 3-4 Pensjonsordning for ansatte i MNS Ansatte i samkommunen, skal være knyttet til pensjonsordningen i Namsos kommune 3-5 Lokalisering 1 Mindretallsinnstilling fra utredningsutvalg. 3 av 9
Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Samkommunestyret bestemmer hovedstruktur for lokalisering av personell i MNS-ordninger. Dersom nye oppgaver skal overføres til MNS, skal lokalisering vedtas av kommunestyrene som en del av vedtaket om overføring av ordningen. 3-6 Samkommunen som vertskommune Samkommunen kan være vertskommune etter kommunelovens 28-1 b (administrativt vertskommunesamarbeid), eller annet avtalebasert samarbeid uten organisatorisk overbygning. Kap. 4. Samordning, underretning og rapportering 4-1 Samordning MNS s virksomhet skal så langt det er formålstjenlig samordnes med deltakerkommunenes øvrige tjenesteproduksjon og ressursinnsats. 4-2 Underretning MNS plikter å underrette deltakerkommunene om alle vedtak som treffes av samkommunestyret og som har betydning for deltakerne. Protokoll fra møter i samkommunestyret og evt. politiske underutvalg skal oversendes kommunestyrene i deltakerkommunene så snart den foreligger. 4-3 Rapportering Samkommunestyret skal årlig orientere om sin virksomhet til deltakerkommunene. Plikten til å rapportere til nasjonale informasjonssystemer påhviler den enkelte deltakerkommune. MNS skal systematisk registrere informasjon om ressursbruk og tjenesteyting slik at deltakerkommunene kan oppfylle sine forpliktelser etter lov og forskrift. Kap. 5. Finansiering og budsjettering 5-1 Økonomiplan og budsjett Samkommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Planen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over samkommunens samlede gjeldsbyrde og utgifter til renter og avdrag i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Samkommunestyret skal vedta samkommunens budsjett for det kommende kalenderår. Budsjettet skal inkludere evt. vederlag til deltakerkommunene for ytelser med administrative støttefunksjoner etter fastsatte beregningsprinsipper. Samkommunestyret vedtar selv endringer i årsbudsjettet. Kommunestyrene vedtar den årlige samlede rammen for tilskudd fra deltakerkommunene til finansiering av samkommunens budsjett og den kommunevise fordelingen av tilskuddet etter forslag fra samkommunestyret om tilskuddsbehov. Den kommunevise fordelingen av tilskudd skal samsvare med deltakeransvaret dersom ikke annet er nedfelt i denne avtalen. Samkommunens årsbudsjett er endelig når deltakerkommunenes årsbudsjett er vedtatt. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som innebærer vesentlige endringer i utgifter i forhold til budsjettet, skal samkommunestyret gi melding til deltakerkommunene. Får deltakerkommunene melding om vesentlige endringer, kan deltakerkommunenes kommunestyrer vedta nødvendige endringer i den samlede budsjettrammen for tilskudd til samkommunestyret. 5-2 Årsregnskap og årsberetning 4 av 9
Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Samkommunen skal hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med kommunelovens 48. 5-3 Deltakeransvar Den enkelte deltakerkommune hefter ubegrenset for en prosentdel av MNS s forpliktelser. Prosentdelene beregnes ut fra kommunenes andel av samlet årlig tilskudd fra deltakerkommunene til finansiering av MNS s driftsbudsjett. Deltakeransvaret skal justeres årlig pr 01.01. slik at det samsvarer med den innbyrdes fordeling av det samlede tilskuddet som kommunestyrene vedtar ved behandling av årsbudsjettet. Bestemmelsene om beregning og justering av kommunenes andel av deltakeransvaret i første ledd kan endres dersom det skjer endringer i samkommunestyrets oppgaver, eller dersom kommunene blir enige om en annen beregningsmåte. Endring i bestemmelsene om beregning og justering av deltakernes ansvar krever tilslutning fra kommunestyrene i alle deltakerkommunene. 5-4 Finansiering Deltakerkommunene er ansvarlig for å finansiere MNS gjennom tilskudd. Det samlede tilskudd fra deltakerkommunene skal dekke driftsutgiftene som ikke finansieres gjennom samkommunestyrets øvrige inntekter. Den kommunevise fordelingen av samlet tilskudd til finansiering av MNS samsvarer med deltakeransvaret og fastsettes hvert år ved budsjettvedtak i kommunene. Deltakerkommunenes samlede tilskuddsandel fordeles etter følgende nøkkel basert på tilskuddsbehovet for de enkelte utgiftsområdene i MNS (andeler i %): Utgiftsområde Fordeles i like andeler Utgiftsandel som fordeles Fordeles etter innbyggertall pr 01.07. Fordeles etter antall aktive bruk i jordbruket pr 01.07. Fordeles etter elevtall Utgift finansieres av den enkelte deltakerkommune der innbygger er hjemmehørende Politikk og administrasjon 50 50 Utvikling 50 50 Skatteoppkreveren 10 90 Barnevern administrasjon 10 90 Barnevern tiltak 100 Miljø- og landbruk 25 75 Legevakt 40 60 Kommuneoverlegen 40 60 IT 50 50 5 av 9
Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune NAV administrasjon 10 90 NAV tiltak 100 Lønn og regnskap 25 75 Sentralbord 25 75 PPT 10 90 Samkommunestyret skal evaluere finansieringssystemet og prinsippene for beregning av tilskuddsandeler og fremme forslag til justeringer. Justeringer krever tilslutning fra kommunestyrene i alle deltakerkommunene. 5-5 Låneopptak Samkommunestyret har anledning til å ta opp lån i tråd med 50 i kommuneloven. Eventuelle låneopptak skal ligge innefor en øvre ramme som utgjør maksimalt 10 prosent av samkommunestyrets sum driftsinntekter. 5-6 Revisjon Som revisjonsordning for MNS velges samme løsning som gjelder for Namsos kommune. Kap. 6. Oppgaver og myndighet 6-1 Forholdet til særlovgiving Bestemmelsene i særlovgivingen gjelder med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av samarbeidsavtalen i dette kapitlet. 6-2 Miljøvern Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter følgende lover med tilhørende forskrifter overføres til samkommunen: a. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold b. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt c. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk d. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag e. lov 28. juni 1957 nr. 6 om friluftslivet 6-3 Landbruk Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter følgende lover med tilhørende forskrifter overføres til samkommunen: a. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord b. lov 27. mai 2005 om skogbruk og skogvern c. lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten d. lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom e. lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting f. lov 13. juni 1975 nr. 46 om ervermessig dyrehold 6-4 Barnevern Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 17. juli 1992 nr 100 om barnevernstjenester overføres til samkommunen og leder av barneverntjenesten i samkommunen. 6-5 Smittevern 6 av 9
Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 5. august 1994 nr 55 om vern mot smittsomme sykdommer overføres til samkommunen. Kommunelegens oppgaver og myndighet i medhold av smittevernlovens 7-2 legges til kommuneoverlegen i samkommunen. 6-6 Kommunelege medisinskfaglig rådgiving Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 5-5 overføres til samkommunen. Ansvar for kontroll av dødsmeldinger tillegges også kommuneoverlegen. 6-7 Miljørettet helsevern Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid, kapittel 3 om miljørettet helsevern overføres til samkommunen og legges til kommuneoverlegen i samkommunen. 6-7 Psykisk helsevern Kommunelege i deltakerkommunene etter lov av 2. juli 1999 nr 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, 1-3, er kommuneoverlegen i samkommunen. 6-8 Skatteoppkreving Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 17.juni 2005 nr.67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav, overføres til samkommunen. Skatteoppkreverens oppgaver og myndighet i medhold av skattebetalingsloven legges til skatteoppkreveren i samkommunen. Skatteoppkreveren i samkommunen har myndighet til å foreta anmeldelse og begjære påtale etter straffelovens 79, 5.ledd, ved straffbare handlinger mot deltakerkommunene i saker etter skattebetalingsloven. 6-9 Sosialtjenesten i NAV Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltingen, overføres samkommunen. Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 29. mai 2009 nr 30 om Husbanken, 10 og rett til statlig bustønad overføres til samkommunen. 6-10 Pedagogisk psykologisk tjeneste Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven), 5-6 om pedagogisk psykologisk tjeneste, overføres til samkommunen. 6-11 Utviklingskontor Samkommunen har ansvar for organisering av felles utviklingskontor for deltakerkommunene. Forvaltning av regionalt næringsfond tillegges tjenesten. Det skal utarbeides egne retningslinjer for forvalting av dette fondet. 6-12 Informasjon og kommunikasjonsteknologi Samkommunen har ansvar for organisering av en felles IKT-tjeneste for deltakerkommunene herunder eierskap og drift av infrastruktur og programvare. 6-13 Lønn og regnskap Samkommunen har ansvar for organisering av felles lønn- og regnskapstjeneste for deltakerkommunen. MNS bemyndiges til på vegne av deltakerkommunene å inndrive 7 av 9
Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune utestående fordringer etter bestemmelser i lov av 13. mai 1988 in inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) 6-14 Sentralbord Samkommunen har ansvar for organisering av felles sentralbord for deltakerkommunene. Kap. 7. Andre bestemmelser 7-1 Endring av samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes av minst en av deltakerkommunene. Endringer krever godkjenning av samtlige kommunestyrer. Samkommunestyret kan likevel med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitt stemmer vedta følgende endringer av avtalen: a. pkt. 2-2, 2.ledd, vedrørende turnus for ledelse av samkommunestyret b. pkt. 3-1, 1.ledd, vedrørende stillingsandeler for administrasjonssjef og assisterende administrasjonssjef c. pkt. 5-4 vedrørende valg av revisjonsordning d. tillegg til avtalen som ikke står i motstrid med avtalens øvrige bestemmelser 7-2 Uttreden En deltakerkommune kan med ett år skriftlig varsel si opp sin deltakelse i samkommunen og kreve seg utløst fra den. Oppsigelsen tar til å løpe fra 1. januar det påfølgende år uttreden er blitt varslet, dersom det ikke er en situasjon som beskrevet i kommuneloven 28-2t, punktene 2 og 3. Utløsingssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. 7-3 Ikrafttreden Denne samarbeidsavtalen trer i kraft fra 01.01.2014. 8 av 9
Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2013/8334-1 Saksbehandler: Tor Brenne Saksfr amlegg Samarbeidsavtalefor Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommunesty re 42/13 15.11.2013 Administrasjonssjefensinnstilling Samkommunesty ret anbefalerat kommunestyrenei Fosnes,Namdalseid,Namsosog Overhalla fatterfølgendevedtak: Samarbeidsavtale for Midtre Namdalsamkommunevedtas. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommunestyre- 15.11.2013 Administrasjonssjefenendreti møtetsin innstilling. Ny innstilling: Samkommunesty ret anbefaleratkommunestyrenei Fosnes,Namdalseid,Namsosog Overhallafatterfølgendevedtak: Samarbeidsavtale for Midtre Namdalsamkommunevedtasmedfølgendeendringi 3-4: 3.4Pensjonsordningfor ansattei MNS Ansattei samkommunenskalværeknyttet til egenpensjonsordningtilsvarendedeni Namsoskommune. Forslagfra repr.tyldum om nytt pkt. 2. Komitestrukturenvidereføres.Arbeidsgruppa(ordførere)medkompletteringav komitéledernefår i oppdragå utarbeideet forslagtil eventuellnyorganiseringav komiteenemedtankepåpolitiskefagområderog dimensjon. Forslagetframsettesfor samkommunesty ret pånyåret2014. Forslagfra repr.tommelstadsomalternativtil administrasjonssjefens innstilling til 3-1: 3 1- Samkommunensadministrasjon
Samkommunensadministrasjonledesav enadministrasjonssjef i 100% stilling ansattav samkommunesty ret selv.administrasjonssjefensoppgaverog myndigheti samkommunesty ret reguleresav kommuneloven 23. Det oppnevnesenstedfortrederblantvirksomhetslederne. Somfølgeav dettetas 7-1, b ut av samarbeidsavta len. Forslagfra repr.tommelstadom nytt pkt. 3. Midtre Namdalsamkommunesty ret vedtarå beadministrasjonssjefenutredeorganisering av - et brukerutvalgog - et administrasjonsutvalg. Det ble votertoveradministrasjonssjefens innstilling i 3-1 og detalternativeforslagetfra repr. Tommelstad. Forslagetfra Tommelstadenstemmigvedtatt. Deretterble innstillingentil samarbeidsavtale for Midtre Namdalsamkommune,med tilleggsforslagfra representantentommelstadenstemmigvedtatt.punktetblir rubrisertsom pkt. 1 i vedtaket. Forslagfra repr.tyldum om nytt pkt. 2 ble enstemmigvedtatt. Forslagfra repr.tommelstadom nytt pkt. 3 ble enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommunestyre- 15.11.2013 1. Samkommunesty ret anbefalerat kommunestyrenei Fosnes,Namdalseid,Namsosog Overhallafatterfølgendevedtak: Samarbeidsavtale for Midtre Namdalsamkommunevedtasmedfølgendeendringi 3-4: 3.4Pensjonsordningfor ansattei MNS Ansattei samkommunenskalværeknyttettil egenpensjonsordningtilsvarendedeni Namsoskommune. 3 1- Samkommunensadministrasjon Samkommunensadministrasjonledesav enadministrasjonssjef i 100% stilling ansattav samkommunesty ret selv.administrasjonssjefensoppgaverog myndigheti samkommunesty ret reguleresav kommuneloven 23. Det oppnevnesenstedfortrederblantvirksomhetslederne. Somfølgeavdettetas 7-1, b ut av samarbeidsavtalen. 2. Komitestrukturenvidereføres.Arbeidsgruppa(ordførere)medkompletteringav komitéledernefår i oppdragåutarbeideetforslagtil eventuellnyorganiseringav komiteenemedtankepåpolitiskefagområderog dimensjon.forslagetframsettesfor samkommunesty ret pånyåret2014.
3. Midtre Namdalsamkommunesty ret vedtaråbeadministrasjonssjefenutrede organiseringav - et brukerutvalgog - et administrasjonsutvalg.
Vedlegg 1 Samarbeidsavtale for Midtre Namdalsamkommune Saksopplysninger / vurdering Alle 4 kommunestyrer harnåvedtattat samkommuneskalværedenpermanente organisasjonsformen deinterkommunalevirksomhetene.det visestil utredningog sakom dettei samkommunesty resak34/13.samkommuneorganiseringen er nåhjemleti kommunelovenskap5 B. Det målagesenny samarbeidsavtalebasertpådennehjemmelen. Forslagetil samarbeidsavtaler basertpåforsøksforskriftenog dennåværende samarbeidsavtalensomsammenmedutredningenfinnespåmns sin hjemmeside 1. Forslagenei samarbeidsavtal ener basertpåinnstillingenfra utvalgetsomvurderte samkommunenog pådrøftingeri rådmannsforumog ordførerkollegiet.underpresenteresde punkterderdeter gjort endringerog vurderinger. 1. Alle henvisningertil forsøksforskrifter tattut. Bestemmelsernedfelti lov er ikke gjentatt. 2. Målstrukturennedfelti 1-3 er forenkleti og medat detidligereformuleringenevar knyttet opptil tidsavgrensedemålsettingeri et prosjekt.de merkortsiktigeog konkrete målsettingenebehandlesårlig i handlingsprogram. 3. Bestemmelseni forsøksforskriftenom klagenemndtasut. Dennevar knyttet til dengamle kommunehelseloven. Bestemmelseneom miljørettethelseverner nåflyttet overi folkehelselovenog klageinstanser fylkesmannen. 4. Formuleringeni 3-1 omsamkommunensadministrasjonfølgerflertallsinnstillingentil utvalget.deanbefalteat «ordningenmedadministrasjonssjefpå turnusmellområdmennene videreføres,menmedendringi åremålsperiodentil 3år» (i forsøksperioden1 år). En formuleringsomer mindretallsinnstillingener benevntsomalt. 3-1 i forslaget. Mindretallsforslagetble beskrevetpåfølgendemåte i utredningen:«det opprettesenfast stilling somadministrasjonssjefogdetforeslås at detansettesenegenadministrasjonssjefi 100% stilling i MNS.Stillingensomass.administrasjonssjef trekkesinn og detoppnevnes enstedfortrederblant virksomhetslederne. Detavsettesi tillegg ressurstil lederstøtte.»dersomforslagetfra mindretallsinnstillingenblir fremmeti samkommunesty ret og får flertall, måformuleringeni 7-1, pk.b tasut. For argumentasjonom deto forslagene visestil saksutredningtil sak34/13i samkommunesty ret og utredningenpk 8.2.1. 5. Formuleringenei 3-2 er en tydeliggjøringav rådmannsgruppensrolle i MNS. Formuleringenkanståuavhengigom hvilket alternativi 3-1 somvelges. 1 Link til dokumentene:samkommuneforsøket -dokumentsamling
6. 3-5 om lokaliseringer endretog vedtaketom lokaliseringav eventuellenye virksomhetsområder knyttesnåtil kommunestyrenesvedtakom overføringav ansvarfor et saksfelt. 7. 5-2 om låneopptaker endret.tidligerebetingetlåneopptakvedtaki alle kommunestyrer. Detteharvist segå væreunødvendigbyråkratiskog tungvint.forslagetnåer at detgis en rammetilsvarende10 % av samkommunensamlededriftsinntekter.forslagetilsvarer formuleringeni Innherredsamkommune. 8. 6-3 f om ervervmessigdyreholder ny. Dennebestemmelsenble glemti forsøksforskrifen, menvar medi delegasjonsreglementet. MNS skalkun uttalesegtil fylkesmannensom beslutningsorgani slike saker. 9. Utredningenhaddefølgendeanbefalingvedr.utvalg,nemnderog komiteer:«detopprettes et formannskapsominnstillendeorganoverforsamkommunestyret. Organetsammensettes med7 representanterfordelt medtre representanterfra Namsoskommune,to representanter fra Overhallakommuneog enrepresentantfra hverav kommunenefosnesog Namdalseid.» Forslagetble kommentertav flere representanterunderbehandlingenav utredningeni samkommunesty ret.forslagetil samarbeidsavtalebehandler ikke dettespørsmåletdirekte, menforholdeter regulerti samarbeidsavtalens 2-3 (tilsvarendeformuleringsomi nåværendeavtale).det er dermedopptil samkommunesty ret selvå vedtaopprettelseog nedleggelseav utvalg,nemnderog komiteer.detvil derforikke fra administrasjonssjefens sidebli initiert enbehandlingav dettespørsmåleti forbindelsemedsamarbeidsavtalen.
Namsos s kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe:2014/194-1 Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Budsjettjustering årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Utvalg Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 5/14 21.01.2014 30.01.2014 Rådmannens innstilling Kommunestyret i Namsoss vedtar følgende endringer som følge av skatt og rammetilskudd etter Stortingets behandling av Statsbudsjettet 2014, og edringene innarbeides i Namsos kommunes årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017: 2014 Vedtatt Skatt og rammetilskuddd 663.900 Fagområde Felles 48.494 Fagområde Oppvekst 273.225 Fagområde Helse og omsorg 266.678 Redusert avsetning til disposisjonsfond 17.468 2014 Endring 1.600 52-290 -659-703 2014 Ny 2015 Vedtatt 662.300 663.900 48.546 47.657 272.935 270.300 266.019 16.765 263.067 15.540 2015 Endring 4.700 52-652 -659-3.441 2015 Ny 659.200 47.709 269.648 262.408 12.099 2016 Vedtatt Skatt og rammetilskuddd 663.900 Fagområde Felles 47.680 Fagområde Oppvekst 264.800 Fagområde Helse og omsorg 261.867 Redusert avsetning til disposisjonsfond 18.306 2016 Endring 4.700 52-652 -659-3.441 2016 Ny 2017 Vedtatt 659.200 663.900 47.732 48.180 264.148 263.300 261.208 14.865 261.867 19.152 2017 Endring 4.700 52-652 -659-3.441 2017 Ny 659.200 48.232 262.648 261.208 15.711 Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 46
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 09.01.2014 Budsjettjustering årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Vedlegg 1 Beregning av skatt og rammetilskudd 2014-2017 Saksopplysninger I forbindelse med kommunestyrets behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan for 2014-2017, opplyste rådmannen at det ville komme en budsjettrevisjon i januar 2014 med bakgrunn i Stortingets endelig behandling av Statsbudsjettet 2014. Ny regjering hadde signalisert endringer i inntektsrammene for kommunene.for Namsos kommune vil dette medføre endringer i fordeling av budsjettrammer til de ulike fagområdene, som iht. økonomireglementet kun kan endres av kommunestyret. Følgende endringer i inntektsanslag i forhold til vedtatt budsjett for Namsos kommune er beregnet med utgangspunkt i KS inntektsmodell etter vedtatt statsbudsjett. Tekst Fagområde Vedtatt ramme 2014 Rammetilskudd Skatt Sum skatt og rammetilskudd Felles Felles 406.000 257.900 663.900 Statsbudsjett 2014 401.900 260.400 662.300 Vedtatt ramme 2015 406.000 257.900 663.900 Statsbudsjett 2015 398.800 260.400 659.200 Tekst Fagområde Vedtatt ramme 2016 Rammetilskudd Skatt Sum skatt og rammetilskudd Felles Felles 406.000 257.900 663.900 Statsbudsjett 2016 398.800 260.400 659.200 Vedtatt ramme 2017 406.000 257.900 663.900 Statsbudsjett 2017 398.800 260.400 659.200 Dette utgjør en mindre inntekt for Namsos kommune i 2014 på 1,6 mill. kroner, og en mindre inntekt for hvert av årene 2015-2017 på 4,7 mill. kroner. Disse endringene er som følge av endring i statsbudsjettet 2014 og det vil påvirke samlet rammetilskudd. Konsekvensene ved endringen er at Namsos kommune samlet er trukket i total ramme i 2014 med 1,870 mill. kroner, og for hvert av årene i perioden 2015-17 med 3,236 mill. kroner. Disse endringene påvirker rammene for fagområdene. I tillegg er det beregnet noe lavere utgiftsutjevning, ingen kompensasjon for samhandlingsreformen og bortfall av skjønnsmidler vedr. differensiert arbeidsgiveravgift fra 2015 til 2017. Regjeringens endringer til budsjettet som ble vedtatt i Stortinget desember 2013, gir følgende endringer for de ulike fagområdene for perioden 2014-2017:
1. Økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Ikke-kommunale barnehager mottar i dag tilskudd tilsvarende 96 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig støtte. I det vedtatte statsbudsjettet for 2014 er tilskuddet til ikke-kommunale barnehager økt fra 96 til 98 % med virkning fra 01. august 2014. Dette vil utgjøre en halvårsvirkning for 2014 og helårsvirkning fra 2015 og ut planperioden. Tilskuddet for 2014 utgjør 278.000 kroner og for 2015 og ut planperioden 556.000, som allerede er beregnet inn i rammetilskuddet. 2. Maksimalpris for barnehageplass I Gul Bok 2014 er det foreslått å redusere maksimalprisen for en barnehagesats reelt med 45 kroner pr. måned med virkning fra 1.1.2014. Regjeringen foreslo at maksimalprisen videreføres på samme reelle nivå som i 2013. Maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass settes til 2.405 kroner pr. måned og 26.455 pr. år fra 1.1.2014. Dette medfører en økning i inntekt for Namsos kommune tilsvarende 150.000 kroner pr. år i planperioden. 3. Opptrapping mot to barnehageopptak I Gul bok 2014 er det foreslått til sammen 222 mill.kroner til å starte en opptrapping mot innføring av to barnehageopptak, herunder 241 mill.kroner i økt rammetilskudd til kommunene, samt økte utgifter til kontantstøtte. Statsbudsjettet ble vedtatt med at det ikke startes opp en slik opptrapping i 2014. Dette vil ikke påvirke rammen for Oppvekst, ettersom det ikke ble lagt inn noen rammeendringer som følge av dette i det vedtatte budsjettet. 4. Avvikle kulturskoletime i skole/sfo Regjeringen foreslår (som også ble vedtatt i Stortinget)å avvikle ordningen med en uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo på barnetrinnet (1.-4.trinn) med virkning fra skoleåret 2014-2015. Regjeringen Stoltenberg II fremmet 4. oktober 2013 en lovproposisjon om å innføre plikt for skoleeier til å tilby gratis kulturskoletilbud. Regjeringen trekker lovproposisjon. Dette vil utgjøre en reduksjon i rammen for Oppvekst med 189.000 i 2014 og 509.000 i 2015, 2016 og 2017. 5. Avvikle ordningen med gratis frukt og grønt Stortinget vedtok å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på skoler med ungdomstrinn med virkning fra skoleåret 2014-2015. Tiltakene innebærer reduserte utgifter på til sammen 103 mill. kroner, herunder 107,2 mill. kroner i redusert rammetilskudd for kommunen. Dette utgjør for Namsos kommune fagområde Oppvekst en reduksjon i rammen på 229.000 i 2014 og kr. 549.000 videre i planperioden. 6. Økt lærlingetilskudd Stortinget vedtok å øke basistilskuddet med om lag 3.500 kroner pr. lærekontrakt med en anslått budsjetteffekt på 69 mill. kroner. For Namsos kommune utgjør dette for 15 lærlinger en merkostnad på 52.000 kroner. 7. Redusert egenandel for personer på dobbeltrom Stortinget vedtok å innføre redusert egenbetaling for beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunal helse og omsorgsinstitusjon. Det er vedtatt å øke rammetilskuddet med 15 mill. kroner som delvis kompensasjon for halvårsvirkningen. For Namsos kommune utgjør dette en økning på 41 000 kroner i 2014 og 83 000 kroner for den resterende planperioden. Det vil ikke gi noen endring i forhold til inntekten for Helse og omsorgsrammen, ettersom Namsos kommune kun tilbyr enkeltrom i slike institusjoner.
8. Øremerking av midler til kommunalt rusarbeid I statsbudsjettet for 2013 ble midlene i kapasitetsvekst i kommunene over kap.763, post 61, Kommunalt Rusarbeid, innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Så for 2014 vedtok Stortinget i desember at midlene til kommunalt rusarbeid 2014 skulle gis som øremerket tilskudd. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet med 343 mill. kroner på årsbasis. Namsos kommune blir trukket i rammetilskuddet for hvert år i planperioden med kroner 659 000. Helse og omsorgssjef har i eget notat orientert rådmannen om at det ikke har skjedd noen kapasitetsvekst i 2013 innen rusomsorgen, og at det heller ikke er konsekvensjustert for vekst i økonomiplanperioden. For å kunne dekke opp en kapasitetsvekst innen rusarbeid, er regjeringens intensjon med å øremerke tilskuddet at kommunene skal gis muligheter til det gjennom øremerkingen. Rådmannen legger til grunn at det ikke er varslet behov for kapasitetsvekst, og foreslår derfor å redusere rammen til Helse og omsorg reduseres tilsvarende det øremerkede tilskuddet, og at det øremerkede tilskuddet dekker behovet for kommunalt rusarbeid inkl. kapasitetsvekst i 2014 og i den kommende planperioden. Vurdering Endringene i forutsetningene for statsbudsjettet for 2014 vil etter disse beregningene medføre følgende budsjettendringer: Redusert skatt og rammetilskudd i planperioden: Formål 2014 2015 2016 2017 Redusert skatt og rammetilskudd 1.600 4.700 4.700 4.700 Fagområde Oppvekst: Økt likebehandling barnehager 96-98% 278 556 556 556 Redusert makspris barnehage -150-150 -150-150 Opptrapping 2 barnehageopptak 0 0 0 0 Avvikle kulturskoletime/sfo -189-509 -509-509 Avvikle ordning gratis frukt og grønt -229-549 -549-549 Fagområde Felles Økt lærlingetilskudd 15 lærlinger 52 52 52 52 Fagområde Helse og omsorg Øremerket tilskudd rusarbeid -659-659 -659-659 Rådmannen foreslår at salderingen foretas mot redusert avsetning til disposisjonsfond i planperioden.
Dette vil gi følgende endringer i rammer (tall i tusen): Skatt og rammetilskudd Fagområde Felles Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Redusert avsetning til disposisjonsfond 2014 Vedtatt 2014 Endring 663.900 1.600 48.494 52 273.225-290 266.678 17.468-659 -703 2014 Ny 2015 Vedtatt 2015 Endring 662.300 663.900 4.700 48.546 47.657 52 272.935 270.300-652 266.019 16.765 263.067 15.540-659 -3.441 2015 Ny 659.200 47.709 269.648 262.408 12.099 Skatt og rammetilskudd Fagområde Felles Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Redusert avsetning til disposisjonsfond 2016 Vedtatt 2016 Endring 663.900 4.700 47.680 52 264.800-652 261.867 18.306-659 -3.441 2016 Ny 2017 Vedtatt 659.200 663.900 47.732 48.180 264.148 263.300 261.208 14.865 261.867 19.152 2017 Endring 4.700 52-652 -659-3.441 2017 Ny 659.200 48.232 262.648 261.208 15.711 Miljømessig vurdering Ingen vesentlige endringer ut over vedtatt økonomiplan.