Legionella i VVS-anlegg



Like dokumenter
Nytt fra Folkehelseinstituttet

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger

En oversikt over desinfeksjonsmetoder

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Hvordan spres legionellabakterier?

SMITTEKILDER Legionella

Legionellaveilederen:

Legionella risiko og tiltak for

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

SMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Regelverk om legionella

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Legionellaveilederen:

Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem

Legionellaveilederen:

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Sanosil Norge LEGIONELLAKONTROLL

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS

Legionellose i Trondheim

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009

Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres.

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann!

Vannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse Bergen

Oxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:

smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd

Rent vann i Tankene? Presentasjon for Driftskonferansen 2012

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Legionella - Forskriftsendringer-

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Erfaringer fra Ålesund Sykehus

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Vann i røret Legionella, erfaringer fra Telemark

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Praktiske erfaringer fra tilsyn innen MHV Svein G. Drabløs

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å

Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Bassengbadforskriften, moden for endringer?

Inneklima og legionella Temaveiledning

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Svartediket 8.april 2008.

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Legionellaseminar Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Mikrobiologiske analyser i legionellaforebyggende arbeid

Tjenester og produkter 2019

legionellasmitte en veiledning

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Legionella i kommunale dusjanlegg Vurdering av metoder for å

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS

Desinfeksjon med klor

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Bærum kommune kunngjør herved ANSKAFFELSE AV PERMANENTE INSTALLASJONER FOR LEGIONELLA KONTROLL KONKURRANSEGRUNNLAG

Legionella - prosjekt v/storbyene. Gunnar Slinning Østad Seniorrådgiver IK / FDV Undervisningsbygg Oslo KF

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

SMALHANS LEGIO dusjpanel er velegnet både for nyanlegg og ved renovering. Vanntilførsel ovenfra åpen eller skjult.

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO

Legionella pneumophila.

Erfaringer med legionellabekjempende utstyr i hotell

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

i^kapjõqb kñp OMMV 1

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Transkript:

Legionella i VVS-anlegg Smittefare og forebyggende tiltak VA-konferansen i Møre og Romsdal Kristiansund, 12. 13. juni 2007 Jens Erik Pettersen

8.8.2006 (VG) Trondheimskvinne døde av legionella En kvinne fra Trondheim er død etter å ha blitt legionellasmittet i sin egen dusj 12.08.2005 (VG) Fant legionella i dusjanlegg i Kristiansund Det er påvist legionellabakterier i et dusjanlegg ved et sykehjem og i en barnehage i Kristiansund 15.9.2005 (VG) Legionella påvist i Trondheim 12.3.2007 (VG) Tre av 13 dusjanlegg ved kommunale idrettshaller i Trondheim ble torsdag stengt med øyeblikkelig virkning. En 78 år gammel mann ble i januar syk etter at han var blitt utsatt for legionellasmitte i Tastahallen. På tross av at hallen var mistenkt som smittekilde og ble undersøkt, ble den ikke stengt. Rundt 5.600 mennesker ble utsatt for smittefare før hallen ble stengt etter fire dager 5.10.2005 (VG) Mulig legionella etter SPAbesøk Syv kvinner har blitt svært syke etter en bursdagsfeiring i et SPA-anlegg i Arendal. Nå fryktes det at de er legionellasmittet. Det er helt klart brudd på interne rutiner. Det er alvorlig når tjue personer har blitt syke i løpet av 48 timer etter å ha besøkt anlegget, sier Beck.

onsdag, 16.august 2006 21 fotballspelarar smitta av legionella. Etter dusjing på Valdervoll har eit 20 tals fotballspelarar blitt smitta av ei mild form for legionella-sjukdom. - Smitten er ikkje farleg for unge friske folk, opplyser kommunelækjar Eyvind Sommerfelt. Helsestyremaktene har stengt dusjanlegget på Valdervoll etter at 21 fotballspelarar har vorte smitt av legionella der. (Foto: Gry Støre).

Om legionellabakterien Den viktigste arten, Legionella pneumophila, kan for tiden deles inn i 18 serogrupper. Serogruppe 1, (4 og 6) er viktigst for human sykdom, utbrudd Over 40 andre arter er kjent

Om sykdom Legionellose: Legionærsyken (Legionellapneumoni) Alvorlig høy dødelighet Kan ikke klinisk skilles fra andre pneumonier Pontiacfeber Mindre alvorlig - Influensaliknende; uten pneumoni Full restitusjon 2-5 d (<7 d) uten behandling

Smitteforhold Legionella pneumophila Må overføres til ørsmå dråper (aerosoler) som kan pustes inn Kan smitte ved aspirasjon (spesielt på sykehus) Smitter ikke mellom mennesker Laboratoriesmitte ikke rapportert

Vekstbetingelser Kommer fra hvorsomhelst (i lavt antall) Vokser til masseforekomst under gunstige betingelser i biofilm Kan vokse ved 20-50 ºC Størst sjanse for oppblomstring : 40-50 ºC Vokser inne i amøber

Kan være vanskelig å bli kvitt Lukkede systemer vanskelig å behandle Porøs overflate gir godt feste og gjemmesteder for amøber/bakterier Kalkutfellinger og rust har porøse overflater Dette gjør at det er vanskelig å finne sammenheng mellom bakterieforekomst i vannfase og biofilm

Kriterier for et Risikoanlegg Anlegg med soner i utsatt temperaturområde Bakteriemat og skjulesteder Fiberpakninger, hamp, oljerelaterte tettemidler Biofilm, slamdannelse, avleiringer Korrosjon, kalkavsetninger Stillestående/sakteflytende vann Blindledninger Store flater/tanker Aerosoldannelse Vekst 20 20 45 55 o C o

Permanent regelverk under utarbeidelse Gjeldende regelverk Midlertidig forskrift (12.07.05) (smittevernloven) Retningslinjer fra Sosial- og helsedirektoratet Permanent regelverk (Helse- og omsorgsdep.) Nytt kapittel i forskrift om miljørettet helsevern (kommunehelsetjenesteloven) Høring fristen gikk ut 11. mai Forslag om 3. parts vurdering av høyrisikoanlegg: Kjøletårn, luftskrubbere, boblebad

Smittevern 8 erstattes av ny veileder: Målgrupper: Anleggseiere/driftsansvarlige Tilsynsorganer Evt. Norsk akkreditering Kapitlene legges ut på: www.fhi.no

Planlegging ved bygging av interne distribusjonsanlegg for drikkevann Velg materialer som er motstandsdyktige mot korrosjon Planlegg anlegget slik at kaldtvann ikke varmes opp: Unngå lange rørstrekk i varme områder og nær varmekabler God avstand mellom kaldt- og varmtvannsrør, isoler rørene om nødvendig Unngå stillestående/sakteflytende vann Unngå blindledninger Prosjekter tappepunkter med stort forbruk i enden av ledningsstrekk Dreneringsmulighet i varmtvannsbereder, termometer og evt. sirkulasjonssløyfe Ha mulighet for desinfisering av anlegget

Anbefalte temperaturer i varmtvannssystem Maks. vv. temp til dusj: Barneh./trygdeboliger etc: 38 o C Øvrig: 55 o C

Behandlingsmetoder benyttet på interne vannfordelingsnett Varmebehandling Tilsetning av klorforbindelser Natrium hypokloritt Klordioksid Kloramin Sølv-kopperione tilsetning Ultrafiltrering UV bestråling Ozontilsetning Ingen gode permanente løsninger

Varmebehandling Ulempe: Vanskelig å oppnå tilstr. temp. i hele systemet Nå: minst hver 6. mnd. Ny veileder: Minst hver 3. mnd (?) > 70 oc (?) 70-80 o C >65 o C i minst 5 min.

Automatisk varmebehandling

Tilsetning av fritt klor Kontinuerlig dosering 2-6 mg/l fritt klor benyttet for å kontrollere biofilmutvikling (hindre Legionellavekst) Sjokkbehandling Klortilsetning som gir 20-50 mg/l natriumhypokloritt i hele anlegget. Virketid: 2 1 timer Klorering av dusjhoder og dusjslanger, 1-2 korker klorin i en bøtte vann, virketid ½ -1 time Ulempe: Korrosjon, spesielt på PEX rør

Tilsetning av andre klorforbindelser Klordioksid Mer effektiv overfor Legionella enn fritt klor Lite korrosivt Ulempe: Kan danne kloritt. Ikke godkjent tilsetningsstoff til drikkevann i Norge per i dag Monokloramin Amerikansk undersøkelse indikerer god effekt av å tilsette kloramin på vannverkets behandlingsanlegg Ulempe: Begrenset dokumentasjon utover denne undersøkelsen

Tilsetning av sølv og kopper-ioner Prinsipp: Ione-generator produserer passende konsentrasjoner av sølv (0,04 mg/l Ag + og 0,4 mg/l Cu 2+ ) som frigis til vannet og penetrerer biofilm og binder seg til negativt ladde mikroorganismer. Ionene forstyrrer metabolismen i cellene og fører til a cellene lyserer ( sprekker /dør).

Tilsetning av sølv og kopper-ioner (forts) Forsøk fra sykehus i bla. Canada indikerer at tilsats av kopper og sølvioner til interne vannfordelingsnett kan gi en effektiv Legionella-kontroll etter 1,5 2 måneders dosering. Det hevdes at metoden: Ikke gir korrosjon ikke danner noen farlige kjemiske biprodukter Ulemper Sølv og kopper er ikke ønsket i kloakkslam Sølv er per i dag ikke godkjent som tilsetningsprodukt til drikkevann

Ultrafiltrering Fjerner bakterier og partikler ( bakteriemat ) fra vannet. Selvrensende membraner som spyles etter tidsur Benyttet på enkelte sykehus i utlandet (Danmark) Monteres som oftest på både inntaksvannet (råvannet) og på varmtvannet ut fra bereder Ulempe Begrenset erfaring og dokumentasjon

UV bestråling Legionella er følsom overfor UV bestråling (99,99% inaktivering ved ca 2,8 mj/cm 2 ) Nødvendig å benytte forfiltrering (5 μm) Ulempe ingen resteffekt nedstrøms

Ozonering (O 3 ) Elektrode Dielektrikum O2 O3 Elektrode Sterkt oksiderende, trenger kortere kontakttid for effektiv inaktivering enn klor Ulemper Økt begroing i rørsystemet dersom ikke organisk stoff fjernes Må produseres på stedet=>strenge krav til sikkerhet (eksplosjonsfare), ingen vedvarende effekt på ledningsnettet Begrenset resteffekt nedstrøms

Legionellose forårsaket av legionellavekst i interne fordelingsnett er mer omfattende enn hva vi registrerer Det er sannsynlig at: Helsemyndighetenes fokus på problemet vil føre til økte antall registrerte tilfeller og økt medieoppmerksomhet Mangelfulle rutiner i større grad vil bli fokusert Erstatningskrav fra smittede må forventes