Kilen sjøflyhavn Planmessige forutsetninger for fortsatt drift Asplan Viak AS Juni 2006
FORORD Kilen sjøflyklubb driver opplæring, drift og vedlikehold av sjøfly i Østlandsområdet i tilknytning til sjøflyplassen i Lilløykilen. Dette området har vært benyttet til flyging med sjøfly siden 1925, og allerede i 1934 ga politiet i Bærum tillatelse til slik virksomhet. I tilknytning til Luftfartstilsynets fornyelse av konsesjonen for fortsatt drift av sjøflyplassen, har Fylkesmannen frarådet konsesjon under henvisning til at fortsatt drift av sjøflyhavna er i konflikt med verneformålet for Storøykilen naturreservat. Samferdselsdepartementet har avvist fylkesmannens klage og sjøflyklubben har fått konsesjon for fortsatt drift frem til 1. august 2007. Bærum kommune skal nå utarbeide kommunedelplan for Fornebu og i forbindelse med dette arbeidet skal sjøflyenes fremtid i Storøykilen gis en planmessig avklaring før Storøya formelt åpnes for publikum. I den forbindelse har Kilen sjøflyklubb kontaktet Asplan Viak AS for å få en kortfattet sammenstilling av planmessige forhold knyttet til fortsatt drift av sjøflyhavna. Denne rapporten gir en oversikt over virksomheten i sjøflyhavna og en sammenfatning av konsesjonssaken. Det er utførte separate støymålinger for å avklare støykonsekvensene og som grunnlag for en planmessig avklaring er det er gitt en samlet vurdering av konsekvensene av fortsatt drift av sjøflyhavna. Kilen sjøflyklubb ved Tore Kinnerød og Tom Bergesen har dokumentert dagens bruk og bidratt med opplysninger om virksomheten ved sjøflyhavna. Hos Asplan Viak er arbeidet utført av sivilingeniør Bjørn Tronstad og cand.agric Jan Martin Ståvi. Asplan Viak As Juni 2006 2
INNHOLD 1 Kilen sjøflyklubb... 4 1.1 Historisk utvikling...4 1.2 Dagens bruk av sjøflyhavna...4 2 Konsesjonssaken... 5 2.1 Fylkesmannen fraråder konsesjon...5 2.2 Bærum kommune anbefaler konsesjon...5 2.3 Kystverket ønsker en offisiell sjøflyhavn...6 2.4 Luftfartstilsynets vurdering av fylkesmannens klage...6 2.5 Samferdseldepartementets vurderinger...7 2.6 Vedtak...7 3 Planmessig forankring... 9 3.1 Sikkerhetsmessige forhold...9 3.2 Naturreservatet...9 3.3 Bolig- og friluftsliv...10 3.4 Støymålinger...11 4 Andre forhold... 13 4.1 Adkomstforholdene...13 4.2 Bryggeforholdene...13 4.3 Annen sjøtrafikk...13 5 Sammenfatning... 14 6 TILRÅDING... 15 3
1 KILEN SJØFLYKLUBB Sjøfly har landet i Holtekilen og Lilløykilen siden 1925 Fra 1934 har virksomheten vært drevet med grunnlag i tillatelser og senere konsesjon Kilen sjøflyklubb ble stiftet i 1968 1.1 Historisk utvikling Holtekilen og Lilløykilen har vært benyttet til flyging med sjøfly siden 1925. Flyger Alf Gunnestad og kaptein Feiring startet og drev Fornebo Flyselskap med 2 fly fra Holtekilen, på ski om vinteren og flottører om sommeren. I juni 1934 ble det for første gang gitt tillatelse fra politiet i Bærum. Etter krigen ble sjøflyaktiviteten flyttet til nåværende lokalitet i Lilløykilen og det ble bygget hangar i området. Sjøflygerne i Oslo Flyveklubb dannet i 1968 en egen ski- og sjøflygruppe. Flyparken talte den gang 10 fly, og dette økte etter hvert til 20 fly. Ca 1970 overtok Oslo Lufthavn Fornebu som eier av området. Nytt klubblokale ble bygget i 1978, og ny hangar ble oppført våren 1985. I dag omfatter anlegget i alt 10 utliggere og det er mellom 10-15 samtidige fly i havna. Gitt konsesjon tillater 90 flybevegelser pr uke, dvs 45 avganger og landinger pr uke Alle flybevegelser loggføres 1.2 Dagens bruk av sjøflyhavna Sjøflyhavna har i henhold til konsesjonsbetingelsene rett til å foreta 90 flybevegelser pr. uke. Som en flybevegelse regnes 1 landing eller 1 avgang. Det betyr at en flytur fra kilen med påfølgende retur registreres som to bevegelser. Konsesjonsbetingelsene forutsetter videre at alle flybevegelser skal loggføres. Dette betyr at alle flyturer er registrert og loggført. En gjennomgang av loggboken for årene 2003, 2004, 2005 og 2006 viser at bruken av sjøflyhavna ligger under konsesjonsgrensen på 90 bevegelser pr uke. Figuren under viser de registrerte flybevegelsene i disse årene: 60 Kilen sjøflyhavn Antall flybevegelser pr uke 50 Figuren viser registrerte flybevegelser i perioden 2003-2006 Antall flybevegelser ligger godt under konsesjonsgrensen 40 30 20 10 0 15 1617 181920212223242526272829303132333435363738394041424344 2003 2004 2005 2006 Antall flybevegelser er stabilt fra år til år Registreringene viser at antall flybevegelser er forholdsvis stabilt fra år til år. Antall bevegelser var imidlertid noe lavere i 2005 enn i to foregående årene. Sesongen strekker seg fra medio april til utgangen av oktober. 4
45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Kilen sjøflyklubb Antall flybevegelser pr uke, gjennomsnitt for årene 2003-2005 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 Gjennomsnittlig antall flybevegelser ligger mellom 20 og 40 pr uke Figuren over viser gjennomsnittet for alle flybevegelser pr uke for perioden fra 2003 til 2005. Figuren viser at i den mest intensive perioden (mai/juni) ligger antall bevegelser mellom 30 og 40 pr uke. I fellesferien synker antall bevegelser til mellom 25 og 30 pr time. En ny topp på inntil 35 bevegelser pr time kommer i august, før aktiviteten igjen gradvis avtar frem til sesongslutt i oktober. 2 KONSESJONSSAKEN Luftfartstilsynet forlenger konsesjonen for 2 nye år, dvs frem til 1. august 2007 Fylkesmannen fraråder at det gis konsesjon, og klager saken inn for Samferdselsdepartementet Bærum kommune motsetter seg ikke forlenget konsesjon I brev av 5. juli 2005 fra Luftfartstilsynet gis Kilen Sjøflyklubb konsesjon til å anlegge, drive og inneha Oslo sjøflyplass, Lilløykilen i to nye år, dvs. frem til 1. august 2007. Før Luftfartstilsynet vedtok å forlenge konsesjonen med to år, ble søknaden sendt på høring til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Bærum kommune og Akershus fylkeskommune. I tillegg ble søknaden sendt på høring til Kystverket sør-øst. 2.1 Fylkesmannen fraråder konsesjon Fylkesmannen anser at videre drift av Kilen sjøflyhavn er i konflikt med verneformålet for Storøykilen naturreservat. I tillegg anser fylkesmannen at aktiviteten knyttet til sjøflyhavna er i strid med kommunedelplan for Fornebu. En videre drift av sjøflyhavna vil også være lite forenlig med intensjonene bak etableringen av friluftsområdet på Fornebulandet samt forslaget om nye verneområder vest for Fornebulandet. Fylkesmannen fraråder at det gis konsesjon for videre drift av sjøflyhavna og klaget saken inn for Samferdselsdepartementet. 2.2 Bærum kommune anbefaler konsesjon Formannskapet avga sin høringsuttalelse til søknaden i møte den 1. juni 2005: 1. Bærum kommune vil ikke motsette seg at konsesjonen forlenges med inntil 2 år. Antall flybevegelser bør reduseres i rugetiden og når fuglene er på trekk. Det må presiseres at kommersiell drift ikke tillates. 2. Sjøflyenes fremtid i Storøykilen gis en planmessig avklaring før Storøya formelt åpnes for publikum. 5
2.3 Kystverket ønsker en offisiell sjøflyhavn Kystverket uttalte at en sjøflyplass har betydning for sjøverts ferdsel i området, hvilket innebærer at tiltaket krever tillatelse etter havne- og farvannsloven 6. Kystverket ønsker å gi sjøflyhavna en mer offisiell karakter, spesielt av sikkerhetsmessige hensyn Storøykilen naturreservat ble opprettet i 1992, under forutsetning av fortsatt småflyaktivitet Det må etableres et klart skille mellom området for fri ferdsel og området for sjøflyplass før Storøykilen åpnes for publikum i 2007 Av sikkerhetsmessige grunner er det en ubetinget fordel å opprettholde sjøflybasen Det foreligger ingen konkret dokumentasjon på at flyaktiviteten har negative konsekvenser for forvaltningen av naturreservatet Det har aldri oppstått faktiske konflikter mellom båt og fly Med den store og allsidige bruken man har av sjøarealene i dette området, som for øvrig har økt vesentlig i de senere årene, er det etter Kystverkets syn viktig at en eventuell sjøflyhavn her har mer offisiell karakter, spesielt av sikkerhetsmessige grunner. Kystverket ba Luftfartstilsynet underrette søker om at søknad om tillatelse, blir sendt Kystverket Sørøst. 2.4 Luftfartstilsynets vurdering av fylkesmannens klage I sin vurdering av klagen fra fylkesmannen peker Luftfartstilsynet på at da Storøykilen naturreservat ble opprettet i 1992 ønsket fylkesmannen å innlemme hele området. Grensene ble den gang satt i forhold til eksisterende aktivitet, inkl. med sjøfly. Fylkesmannen frarådet likevel fornyelse av sjøflyplassens konsesjon da spørsmålet var oppe i 2002, og anser det fortsatt som aktuelt å utvide reservatets grenser. Videre vises det til at området er avsatt som grøntareal i kommunedelplanen for Fornebu, og at det nå legges til rette for omfattende boligbygging på Fornebulandet. Vest for den tidligere flyplassen er det dessuten avsatt store arealer til friluftsområde, bl.a. badeplass, og slik Luftfartstilsynet forstår Fylkemannen foreligger det forslag om å etablere flere verneområder i nærheten. Dessuten sier Fylkesmannen at Bærum kommune har uttrykt negative erfaringer om nærheten mellom det eksisterende naturreservatet og lufthavnen. Luftfartstilsynet er kjent med den omfattende aktiviteten i området de senere årene, og er enig i at hensynet til friluftsliv og bomiljø er sentralt. Det er dessuten viktig at det etableres et klart skille mellom området for fri ferdsel og det som eventuelt skal avsettes til fortsatt drift av en sjøflyplass før deler av Storøykilen åpnes for publikum i 2007. Dette har også Bærum kommune påpekt i sin høringsuttalelse som ellers støtter fortsatt drift, og er bakgrunnen for at gjeldende konsesjon er begrenset til august 2007. Med tanke på at Lilløykilen allerede er blitt benyttet til sjøflyging i åtti år, er det vanskelig å se at resten av gjeldende konsesjonsperiode på under to år vil skape vesentlige nye problemer. Siden starten har aktiviteten knyttet til sjøflyplassen utviklet seg til et miljø for opplæring og drift og vedlikehold av sjøfly for hele østlandsområdet. Det er derfor i manges interesse å opprettholde basen, og av sikkerhetsmessige grunner er dette en ubetinget fordel. Luftfartstilsynet vil miste muligheten til å føre tilsyn og bidra til å skape trygge forhold dersom flygerne i stedet må bruke private brygger og andre tilfeldige landingsplasser spredt over store områder. Luftfartstilsynet understreker videre at konsesjonen ikke medfører noen ny aktivitet på vannet, og det foreligger ingen konkret dokumentasjon på at flyaktiviteten har negative konsekvenser for forvaltningen av naturreservatet. Tilsynet har vært i kontakt med de ansvarlige ved Kilen sjøflyklubb, som viser til en positiv dialog med Bærum kommune, og at båtfolket er godt kjent med flyenes flygemønster. Etter det tilsynet kjenner til har det heller aldri oppstått faktiske konflikter mellom båt og fly. Flyklubben opplyser for øvrig at den nå har gitt Kystverket en omfattende beskrivelse av virksom- 6
heten. Luftfartstilsynet anbefaler at klagen fra Fylkesmannen avvises Luftfartstilsynet anbefaler at klagen fra Fylkesmannen avvises. For øvrig viser tilsynet til det som er sagt over om at sjøflyenes fremtid i Storøykilen må gis en planmessig avklaring før Storøya åpnes for publikum. Det er viktig å tilrettelegge for at sjøflyaktiviteten i østlandsområdet kan drives på en sikker og god måte også i fremtiden. Landingsplassen har en teknisk og operativ godkjenning fra Luftfartstilsynet og tilsynet har derfor vurdert den bruk som foregår til å være sikker nok. Operative begrensninger fremgår av denne. Konsesjonsperiodens lengde er normalt 10 år Grensene for Storøykilen naturreservat ble tilpasset slik at fortsatt kunne være drift ved sjøflyhavna Bærum kommune motsetter seg ikke forlenget konsesjon, men krever planmessig avklaring SD avkorter ikke konsesjonsperiodens lengde SD stadfester konsesjonen for 2 nye 2.5 Samferdseldepartementets vurderinger Konsesjon skal gis for bestemt tid og konsesjonsperiodens lengde har i de senere år normalt vært fastsatt til 10 år. For Kilen sjøflyklubb vil utfallet av klagesaken ha den betydning at konsesjonen eventuelt opphører å gjelde på et tidligere tidspunkt enn 1.8.07. SD vurderer begrunnelsene for klagen i dette tidsperspektiv, og opp mot gjeldende plansituasjon for Fornebuområdet, og de begrensinger naboskapet til Storøykilen naturreservat legger på virksomheten ved landingsplassen. Storøykilen naturreservat ble opprettet i 1992 og reservatgrensene ble den gang, ifølge fylkesmannen, tilpasset forholdene slik at det fortsatt kunne være drift ved sjøflyhavna. Fylkesmannens intensjoner var den gang som nå å innlemme området i Storøykilen naturreservat. MD har senere delegert til Bærum kommune å forvalte naturreservatet i samarbeid med fylkesmannen. SD anser ikke at forslagene til nye verneområder endrer rettstilstanden i området i dag i forhold til tidligere. Hvis og når naturreservatet utvides til å omfatte landingsplassen, vil vedtaket avgjøre om virksomheten ved landingsplassen eventuelt må opphøre på et tidligere tidspunkt enn konsesjonen ellers forutsetter. Videre fremfører fylkesmannen at aktiviteten knyttet til sjøflyhavna er i strid med kommunedelplan for Fornebu, mens Bærum kommune i sin uttalelse ikke vil motsette seg at konsesjonen forlenges med inntil to år. Kommunen forutsetter i vedtaket at sjøflyenes fremtid i Storøykilen må gis en planmessig avklaring før Storøya formelt åpnes for publikum. SD viser til at fylkesmannen ikke har kommentert Bærum kommunes uttalelse, men derimot påklaget konsesjonsvedtaket LT har gjort med grunnlag i uttalelsen fra kommunen. SD har etter en samlet vurdering ikke villet avkorte konsesjonsperiodens lengde til ugunst for Kilen sjøflyklubb uten at planavklaringen, som Bærum kommune legger opp til i området, har funnet sted. SD har lagt vekt på at konsesjonsinnehaver uansett ikke kan drive i strid med lover og forskrifter, jf. eventuell forskrift om nytt naturreservat. Konsesjonen som gjelder til 1.8.07 vil også kunne opphøre på et tidligere tidspunkt som følge av vedtak etter plan- og bygningsloven med gjennomføringsdato tidligere enn konsesjonsperiodens utløp. 2.6 Vedtak Med hjemmel i luftfartsloven 7-5, jf. 7-6 og midlertidig forskrift av 10. desember 2001 nr. 1397 (BSL E 1-1), stadfester Samferdselsdepartementet hermed Luftfartstilsynets vedtak av 5. juli 2005 og innvilger Kilen sjøflyklubb fornyet konsesjon til å anlegge, drive og inneha Oslo sjøflyplass, Lilløykilen. Konsesjonen gis for 2 år, frem til 1. august 2007. Landingsplassen er angitt på kart merket Luftfartstilsynet 8. juli 2002. Vilkår for konsesjonen følger vedlagt. 7
år frem til 1. august 2007 Dette vedtaket kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens 28. 8
3 PLANMESSIG FORANKRING Gjennom behandlingen av konsesjonssaken er mange sider av virksomheten ved sjøflyhavna er grundig vurdert. Følgende forhold synes dokumentert: 3.1 Sikkerhetsmessige forhold Lilløykilen har vært benyttet benyttet til sjøflyging i åtti år. Politiet i Bærum ga allerede i 1934 tillatelse til sjøflyging her. Senere har Luftfartstilsynet gitt konsesjon for denne virksomheten, normalt for perioder på 10 år av gangen. På grunn av det pågående arbeidet med utarbeidelse av kommuneplan for denne delen av Fornebu er siste fornyelse av konsesjonen kun gitt for en periode på to år. En nedleggelse av sjøflyhavna vil få sikkerhetsmessige konsekvenser Alternative havner er vurdert, men ingen er funnet tilfredsstillende Luftfartstilsynet og Kystverket anbefaler at sjøflyhavna opprettholdes Etableringen av naturreservatet forutsatte at sjøflyhavna skulle opprettholdes Sjøflyhavna sjenerer ikke fuglelivet I denne perioden har det utviklet seg et miljø for opplæring, drift og vedlikehold av sjøfly for hele Oslo området. Det er derfor i manges interesse å opprettholde basen, og av sikkerhetsmessige grunner er dette en ubetinget fordel. En nedleggelse av denne plassen uten å kunne tilby en alternativ plassering vil medføre at pilotene blir henvist til for eksempel private brygger. Dette er en situasjon som er lite ønskelig ut fra et flysikkerhetshensyn, da Luftfartstilsynet ville miste muligheten til å føre tilsyn med virksomheten. Kilen sjøflyklubb har gjennom årene søkt å finne alternative landingsplasser, men dette har ikke lykkes. Det er en rekke forhold som må være oppfylt, av både vind, bølger og terrengmessige forhold. I så henseende er Lilløykilen en tilnærmet ideell lokalisering. Landingsbanen er godt skjermet og konfliktene med annen maritim virksomhet er små. Det har da heller aldri vært rapportert om uhell eller hendelser som har sin årsak i konflikter mellom sjøfly og annen virksomhet på sjøen. Luftfartstilsynet anbefaler derfor fortsatt drift i Lilløykilen og hvor det sikkerhetsmessige aspektet er tillagt stor betydning. Kystverket støtter et slikt syn og ønsker at sjøflyhavna skal få et mer offisielt preg, også dette under henvisning til sikkerhetsmessige årsaker. 3.2 Naturreservatet Da naturreservatet ble vedtatt ved kgl. res. i 1992, var det under den klare forutsetning at sjøflyhavna var etablert i området og at den fortsatt skulle kunne drives. Det er videre viktig å være klar over at i 1992 var Fornebu fortsatt Oslos hovedflyplass. Det ble ikke ansett som noe problem for reservatet og de interesser som skulle vernes at det ikke var vedtatt hvorvidt Fornebu skulle nedlegges eller om den skulle fungere som en hovedflyplass ved siden av Gardermoen. Det er videre en kjent sak at de fleste flyplasser er plaget av at fugler etablerer seg og hekker i flyplassens nærområde. Dette indikerer at fugler meget raskt oppfatter at fly og flystøy ikke representerer noen fare, i motsetning til de fleste former for menneskelig aktivitet. Naturvårdsverket i Sverige har i en rapport 1 vurdert virkninger fra flystøy for fuglelivet. Det vises der blant annet til amerikanske studier som viser at overflyginger med et støynivå over 80 dba hadde svært liten innvirkning på fuglelivet. Et forsøk med militære overflyginger over hekkende jaktfalker ga samme resultat. Sitat: Inte ens vid upprepande störningar på nära håll (>100 1 Naturvårdsverket: Effekter av störningar på fåglar en kunskapssammanställning för bedömning inverkan på Natura 2000-objekt och andra områden, rapport 5351-april 2004 9
dba, >10 ggr/dag) påverkades häckningsframgången, eller ledde till at området övergavs till nästa häckningssesong. Sjøflyhavna verner reservatet mot uønsket menneskelig aktivitet Begrensning av båttrafikk i Kilen vil være en fordel for fuglelivet Sett fra naturreservatets side vil derfor fortsatt sjøflyvirksomhet kunne være en fordel, idet dette begrenser allmennhetens ferdsel i kontaktflaten mellom sjøflyhavna og naturreservatet. Fuglelivet i naturreservatet synes ikke å være påvirket av virksomheten i sjøflyhavna, men dersom denne virksomheten skulle opphøre, ville belastningen fra allmennheten kunne påføre området varige skader. Det har hittil ikke vært konflikter med båter og annen bruk av vannet. Men man har nå registrert etter hvert som folk oppdager området at det blir flere kajakker innover i Kilen og mer båtliv i nærområdet. Kommunen legger opp til vannsportområder nedover mot Vertitas. Ved bedre merking av flyplassen og ved at vannspeilet i Kilen forbeholdes fly og fugler vil konflikter minimeres. Begrensning eller utestenging av båttrafikk i Kilen vil være en fordel for fuglelivet. En slik begrensning er absolutt mulig fordi Kilen er enkel å avgrense naturlig. Sjøflyhavna representerer derved en buffersone mot naturreservatet og hindrer derved uønsket menneskelig aktivitet i dette området. 3.3 Bolig- og friluftsliv Området er avsatt som grøntareal i kommunedelplanen for området og det legges nå til rette for en omfattende boligbygging på Fornebulandet. Vest for den tidligere flyplassen er det dessuten avsatt store arealer til friluftsområde, bl.a. badeplass. Det bør etableres et klart skille mellom området for fri ferdsel og området for sjøflyhavn Sjøflyhavna har ingen negativ innvirkning på dyreliv, fugleliv eller biotoper Kilen sjøflyklubb er kjent med den omfattende aktiviteten i området de senere årene, og er enig i at hensynet til friluftsliv og bomiljø er sentralt. Klubben støtter tanken om å etablere et klart skille mellom området for fri ferdsel og det som eventuelt skal avsettes til fortsatt drift av en sjøflyplass før deler av Storøykilen åpnes for publikum i 2007. Klubben anser ikke at virksomheten ved sjøflyhavna legger noen begrensninger hverken på bruken av friluftsområdene eller at den har negativ innvirkning på dyreliv, fugleliv eller biotoper. Derimot innser klubben at støyforholdene vil kunne påvirke både friluftsliv og bomiljø. Klubben har derfor tatt initiativ til og gjennomført støymålinger for å kunne dokumentere hvor støyende sjøflyaktiviteten er. 10
3.4 Støymålinger L i l l e ø y a Støymålinger er gjennomført i fire målepunket: Odden Bryggen Bryggen Odden Verneområdet Tårnet Avgangs/landingsbane S t o r ø y k i l e n Tårnet Forn Verneområdet Figur 1:Figur 2:Målepunkter for støy Det er gjennomført støymålinger i fire målepunkter for å fastlegge støyforholdene knyttet til avgang/overflyging og landing. De fire målepunktene er vist på flybildet over: Bryggen er selve opplagshavnen for småflyene. Odden er den ytterste odden av Lilleøya, mens Verneområdet er nord for den planlagte badeplassen på sydsiden av Storøykilen. Tårnet er fugletittertårnet på syd/øst siden av Storøykilen. Målingene ble gjennomført i to omganger. Målingene på nordsiden av Kilen ble foretatt den 19. mai i overskyet vær, lavt skydekke og lite vind. Målingene på sydsiden ble foretatt den 6. juni i sol, klarvær og lite vind. Målingene ble gjort med en profesjonell støymåler fra Brüel & Kjær, type 2226. Resultatene er samlet i tabellen under. Typiske støynivåer Flystøy måles i enheten dba Flytype Dato Sted Avgang Overflyging Landing Piper 150 19.mai Bryggen 82 65 62 Cessna 206 19.mai Bryggen 64 82/90 62 Cessna 185 19.mai Bryggen 88 74 63 Piper 150 19.mai Odden 82 66 62 Cessna 206 19.mai Odden 96 76 58 Cessna 185 19.mai Odden 88/92 73/79 58/57 Daytona 180 06.jun Verneområde 64 42 30 Cessna 185 06.jun Verneområde 55 42 30 Daytona 180 06.jun Tårnet 38 48 - Cessna 185 06.jun Tårnet 52/54 42 35 Lydtrykknivå og derved også flystøy måles i enheten decibel (dba). Decible-skalaen er logaritmisk. Dette betyr at lydtrykknivået dobles ved en økning på 6 dba, Det menneskelige øret oppfatter imidlertid lyden annerledes. Normalt kan vi si at en økning med 10 dba oppfattes som dobbelt så mye lyd. 11
Maksimal avgangsstøy ved Odden var 82 til 96 dba Ved Verneområdet varierte maks støy mellom 55 og 64 dba Støynivået synker raskt ved økende avstand fra avgangsbanen Ingen nye boligområder på Fornebu vil plages av avgangsstøy Avgangsstøyen var kraftigst ved målepunkt Odden. Her varierte maksimal avgangsstøy (kortvarig) for de tre ulike flytypene fra 82 dba til 96 dba. Ved Bryggen varierte den maksimale og kortvarige avgangsstøyen fra 64 dba til 88 dba. Ved Verneområdet syd for Kilen varierte avgangsstøyen mellom 55 dba og 64 dba for de to flytypene som ble testet. Ved Tårnet varierte avgangsstøyen mellom 38 dba og 54 dba. Til sammenlikning kan nevnes at normal stemme på 1 meters avstand har et lydnivå på ca 60 dba. I dette punktet ble det foretatt målinger for avganger både utover i Kilen og innover mot Fornebu. Støynivået var omtrent det samme for begge retninger. Målingene av avgangsstøyen viste to ting. Varigheten av maksimalt støynivå var svært kortvarig og, støynivået sank betraktelig ved økt avstand fra avgangsplassen. Mens maksimal støy ved odden på Lilleøya var på hele 96 dba, var den i verneområdet nord for badeplassen syd for Kilen ikke høyere enn 64 dba. Ved Tårnet var avgangsstøyen så vidt lav at den ble overdøvet av pågående anleggsstøy fra arbeidene på Fornebulandet. Ingen planlagte boligområder på Fornebu vil ligge så nær sjøflyhavna som dette fugletittertårnet. Målingen her er derfor representativ for de planlagte boligområdene. Vi testet også støynivået ved lav overflyging av målestasjonene. Støynivået lå generelt i området mellom 42 dba og 75 dba. En enkelt og særlig lav overflyging av Cessna-flyet ga et støynivå på 90 dba da dette igjen akselererte. Som tidligere påpekt viser amerikanske studier at selv hekkende fugler ikke påvirkes i særlig grad av flystøy på dette nivået. Flystøy er punktstøy i motsetning til trafikkstøy fra veier som er kontinuerlig Oppfatning av flystøy varierer fra person til person Klubben opptrer ansvarlig i forhold til miljøet En spredning av småflyaktiviteten vil gi mer støy enn dagens sjøflyhavn Sjenansen grunnet støy er et vanskelig og sammensatt problemkompleks. Selv om avgangsstøyen i selve nærområdet for avgangsbanen i korte perioder (5-10 sekunder) var høyt, oppleves ikke et opphold nær avgangssonen som særlig plagsomt. Maksimalt støynivå varer bare noen sekunder og hyppigheten av antall avganger er svært lav. I motsetning til trafikkstøyen fra motorveien (E18) som er en kontinuerlig støybelastning på opptil 90 dba, er støyen fra småflyhavna kun punktstøy. Det synes derfor klart at i forholdet til støy fra småfly er de såkalte ikke målbare støyulempene (synsinntrykk, oppmerksomhet og konsentrasjon) viktigere enn den målbare støyplagen. De ikke målbare støyulempene er gjenstand for en subjektiv vurdering, og ulempene vil derfor variere mye fra person til person. Mens enkelte forbinder lyden av småfly med ferie og gode minner, opplever andre et enkelt småfly som høyst plagsomt. Vi vil videre hevde at sjøflyklubben tilpasser virksomheten slik at støykonsekvensene for miljøet omkring blir minst mulig. Det er etablert landingsog avgangsruter som i liten grad berører bebygget område, j.fr. at det flys rundt hele Fornebu for å fly inn fra Lysakerfjorden ved landing vestover. Videre drives det ikke landings- og avgangstrening i Kilen, man flytter seg rundt i Oslofjorden og på Tyrifjorden. Vi vil sammenfatningsvis hevde at de eventuelle støyplagene knyttet til småflyaktiviteten i Kilen er konsentrert til et lite område og at de er svært moderate. Vi tror at en spredning av småflyaktiviteten til flere områder totalt sett ville føre til mer støy og mer uforutsett støy enn det som følger av dagens virksomhet. 12
Fornebu-planen gir nye veiføringer Fuel-anlegget krever 6-8 transporter per år Kjørbar trasé til fuel-anlegget er ønskelig 4 ANDRE FORHOLD 4.1 Adkomstforholdene Atkomsten til sjøflyhavna skjer i dag via Oksenøyveien og trafikken er regulert med bom. I tilknytning til planarbeidet vil veisystemet bli omlagt. Etablering av en gravlund på Lilløya vil kunne føre til at dagens permanente kjørevei til sjøflyhavna vil opphøre. Sjøflyklubbens fuel-anlegg ligger i dag i selve havneområdet. Anlegget er sikret i samsvar med gitte retningslinjer og medfører ingen forurensing. Det er foretatt prøver av jordsmonnet rundt anlegget og ingen lekkasjer er funnet. Fuel-anlegget krever 6-8 transporter pr/år for oppfylling. Fremtidig veisystem vil innebære regelmessig trafikk frem til det eksisterende småbåtanlegget på nordsiden av Lilløya. Herfra ønsker sjøflyklubben at det etableres en kjørbar trase (utenfor gravlunden) frem til fuelanlegget. Denne traseen skal kun nyttes for transport av fuel 6-8 ganger pr/år og anses ikke å være i strid med kirkegård eller miljøforhold. Dersom en slik løsning ikke er mulig, er sjøflyklubben villig til å diskutere en flytting av fuel-anlegget til eksisterende småbåthavn. Dette ville i så fall kreve at det etableres en brygge hvor småflyene kan bunkre. Landing i Holtekilen er imidlertid lite aktuelt på dager med stor trafikk, og taksing fra Kilen til Holtekilen med stor båttrafikk er heller ingen god løsning. 4.2 Bryggeforholdene Bryggeanlegget krever vedlikehold og klubben er innforstått med at dette vedlikeholdsarbeidet kunne vært bedre. Usikkerheten rundt fremtidig konsesjon har imidlertid ført til at dette arbeidet er utsatt i påvente av en avklaring. Vedlikehold av bryggeanlegget trappes opp ved ny konsesjon Klubben vil imidlertid allerede nå starte arbeidet med en gradvis oppgradering/utskifting av bryggeanlegget. Hvis konsesjonen blir ytterligere forlenget vil dette arbeidet bli akselerert. Klubben viser for øvrig til at den er i direkte dialog med Bærum kommune om disse forholdene. 4.3 Annen sjøtrafikk Eksisterende småbåthavn på nordsiden av Lilleøya og Sarbuvollen på fastlandet fører til forholdsvis stor trafikk med hurtiggående småbåter i området utenfor Storøykilen. Sjøflyhavnas avgangs/landingsområde strekker seg fra bryggeanlegget inne i kilen og ut forbi Bjerkholmen. Dette baneområdet er i dag ikke merket hverken med lys eller på annen måte. Ingen konflikter mellom båt og fly er rapportert eller registrert I de 80 årene sjøflyhavna har vært i virksomhet er det ikke registrert uhell eller konflikter med annen sjøtrafikk. Til tross for dette kan sjøflyklubben være villig til å gjennomføre sikring av banen med lys eller andre virkemidler dersom dette blir krevd. 13
5 SAMMENFATNING Kilen sjøflyklubb driver opplæring, drift og vedlikehold av sjøfly i Oslo området i tilknytning til sjøflyplassen i Lilløykilen. Dette området har vært benyttet til flyging med sjøfly siden 1925, og allerede i 1934 ga politiet i Bærum tillatelse til slik virksomhet. I tilknytning til Luftfartstilsynets fornyelse av konsesjonen for fortsatt drift av sjøflyplassen, har Fylkesmannen frarådet konsesjon under henvisning til at fortsatt drift av sjøflyhavna er i konflikt med verneformålet for Storøykilen naturreservat. Samferdselsdepartementet har avvist fylkesmannens klage og sjøflyklubben har fått konsesjon for fortsatt drift frem til 1. august 2007. Konsesjonen åpner for inntil 90 flybevegelser pr uke. Bærum kommune skal nå utarbeide kommunedelplan for Fornebu og i forbindelse med dette arbeidet skal sjøflyenes fremtid i Storøykilen gis en planmessig avklaring før Storøya formelt åpnes for publikum. I regi av Kilen sjøflyklubb har det utviklet seg et miljø for opplæring, drift og vedlikehold av sjøfly for hele østlandsområdet. Det er derfor i manges interesser å opprettholde basen, og av sikkerhetsmessige forhold er dette en ubetinget fordel. Både Luftfartstilsynet og Kystverket anbefaler derfor fortsatt drift av sjøflyhavna, særlig under henvisning til sikkerhet og tilsyn. Etableringen av naturreservatet i 1992 forutsatte fortsatt drift av sjøflyhavna og det foreligger ingen konkret dokumentasjon på at flyaktiviteten har negative konsekvenser for forvaltningen av naturreservatet. Sett fra naturreservatets side vil fortsatt sjøflyvirksomhet kunne være en fordel, idet dette begrenser allmennhetens ferdsel i kontakten mellom sjøflyhavna og naturreservatet. Flystøy kan være et problem og sjøflyklubben har derfor gjennomført støymålinger for å dokumentere støyplagene. Målingene av avgangsstøyen viste to ting. Varigheten av maksimalt støynivå var svært kortvarig og, støynivået sank betraktelig ved økt avstand fra avgangsplassen. Mens maksimal støy på odden ved Lilleøya var på 96 dba, var den ved verneområdet nord for badeplassen syd for Kilen ikke høyere enn 64 dba. Målingene viste at støyplagene knyttet til sjøflyaktiviteten i Kilen er konsentrert til et lite område og at de er svært moderate. En spredning av aktiviteten til flere områder vil totalt sett føre til mer støy og mer uforutsett støy enn det som følger av dagens virksomhet. Fuel-anlegget ved småbåthavna krever kjørbar atkomst for 6-8 transporter pr. år for fylling av tankanlegget. Klubben håper at det kan etableres en atkomst fra småbåtanlegget på nordsiden og frem til fuel-anlegget. Hvis dette ikke er mulig, er klubben villig til å diskutere en flytting av fuelanlegget. I de 80 årene sjøflyhavna har vært i virksomhet er det ikke registrert uhell eller konflikter med annen sjøtrafikk. 14
6 TILRÅDING Kilen sjøflyklubb ønsker at sjøflyaktiviteten i Kilen kan fortsette også i årene som kommer og henstiller til Bærum kommune å innpasse sjøklubbens aktiviteter i det planarbeid som nå pågår på Fornebu. 15