Ørland kommune Opphaug skole postmottak@ørland.kommune.no Dato: 19.05.2017 Sak 17/523 Arkiv: 05 Ørland Opphaug skole Inneklimamålinger 27.04.2017 Kommune Ørland Byggeår Deltakere Ragnhild S. Nilsen Rektor Kari Bjerkestrand Renholdsleder Runar Steen Ørland kommune Roger Altø Verneombud Eli M. Mælan Folkehelse Fosen Vær 6 o C, regn, sludd, sol Folkehelse Fosen Postadresse: Pb 401, 7129 Brekstad Besøksadresse: Råkvågveien 63, 7113 Husbysjøen eli.maelan@folkehelsefosen.no Tlf. 2277 9196 / 990 44 047
Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OMFANG INNEKLIMA... 3 3. GRUNNLAG... 3 4. MÅLEUTSTYR... 3 5. OPPHAUG SKOLE... 3 5.1 MÅLESTED... 3 5.1.1 Ventilasjonsanlegg og oppvarming... 3 6. RESULTATER... 4 6.1 LUFTUTSKIFTNING, CO2... 4 6.1.1 Bakgrunn og metode... 4 6.1.2 Måleresultat luftutskiftning (CO2)... 4 6.1.3 Kommentar... 4 6.2 LYS... 4 6.2.1 Bakgrunn og metode... 4 6.2.2 Generelt om lys... 4 6.2.3 Måleresultat lys... 5 6.2.4 Kommentar og tiltak... 5 6.3 TEMPERATUR... 6 6.3.1 Bakgrunn og metode... 6 6.3.2 Måleresultat temperatur... 6 6.3.3 Kommentar og tiltak... 6 6.4 RELATIV LUFTFUKTIGHET... 6 6.4.1 Bakgrunn og metode... 6 6.4.2 Måleresultat... 7 6.4.3 Kommentar... 7 6.5 SVEVESTØV... 7 6.5.1 Bakgrunn og metode... 7 6.5.2 Måleresultat og kommentar... 7 6.5.3 Kommentar... 7 6.6 STØY... 8 6.6.1 Bakgrunn og metode... 8 6.6.2 Støy i kantina - avvik... 8 6.6.3 Kommentar og tiltak støy... 8 6.6.4 Generelt om materialer og støy... 8 7. KONKLUSJON... 9 Folkehelse Fosen Side 2/9
1. Innledning Det ble foretatt målinger av inneklimaet ved Opphaug skole 27. april 2017. Samtidig ble det gjort en vurdering av internkontrollsystemet ved skolen. Se rapport 17/524. Revisor og måletaker var miljøhygieniker Eli M. Mælan fra Folkehelse Fosen. 2. Omfang inneklima Det ble foretatt måling av CO2 (luftutskiftning), relativ luftfuktighet, lys, temperatur og svevestøv. 3. Grunnlag Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. desember 1995 nr. 928 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni 2011 nr 29 Opplæringslova 9a Anbefalte faglige normer for inneklima 2015 Luxtabell 2012. Lyskultur. 4. Måleutstyr CO2-måler Kistock 200 Luftfuktighetsmåler Kistock 200 Termometer Kistock 200 Lysmåler Hagner EC1 Støvmåler DustTrak 8520 5. Opphaug skole Opphaug skole er en barneskole med 1. 7. klasse. Den eldste delen av skolen er fra 1921. Skolen er påbygd, og etter hvert renovert, på begynnelsen av 60-tallet, slutten av 70-tallet og fra 2007. Det er pr i dag 177 elever ved skolen. 5.1 Målested Det ble gjort målinger av inneklima i rom 125 (3. klasse) og rom 108/109 (6. klasse). Måleutstyret sto fremst i klasserommet. Det gjøres målinger av inneklima i to klasserom, og det er skolens ansvar å sørge for at tiltak gjøres i alle klasserom hvor dette er nødvendig. 5.1.1 Ventilasjonsanlegg og oppvarming Opphaug skole har balansert ventilasjon som styres og reguleres ved SD-anlegg, Sentral Driftsovervåking. Det er ikke automatisk styring ved CO2 - og temperaturfølere. Alle klasserom har minst ett vindu som kan åpnes. For effektiv lufting må man lufte med gjennomtrekk. Det er flere oppvarmingskilder ved skolen, både gulvvarme, radoatorer og panelovner. Gymsalen oppvarmes kun ved hjelp av ventilasjonssystemet. Folkehelse Fosen Side 3/9
6. Resultater 6.1 Luftutskiftning, CO2 6.1.1 Bakgrunn og metode CO2 måles ved 110 cm. Dette gir et bilde av luftutskiftningen i rommet og brukes som en indikator på inneluftkvaliteten. Når luftutskiftningen er for dårlig, kan også mer helsefarlige stoffer enn CO2 hope seg opp. Høyt innhold av CO2 kan også i seg selv gi negative effekter som dårlig konsentrasjon og hodepine. I rom med høyt CO2-innhold kjennes lufta ofte tung og ufrisk. Kapasiteten til ventilasjonsanlegget, lufterutiner, antall personer i rommet og aktiviteten vil påvirke CO2 forholdene. Grenseverdi for maksimalnivå i offentlige bygg som skoler og barnehager er 1000 ppm. Dette nivået vil normalt gi en følelse av tung luft, men forholdene er ikke ansett som helseskadelige. Anbefalt grense er 700 ppm. (Normalnivået ute er ca 380 ppm). 6.1.2 Måleresultat luftutskiftning (CO2) Se vedlegg 1 Norm CO2 Under 1000 ppm. 3. klasse Rom 125 15 elever 700 ppm Pause 400 ppm Faller til utenivå i løpet av 10 minutter 6. klasse Rom 108/109 23 elever 750 ppm Pause 400 ppm Faller til utenivå i løpet av 10 minutter 6.1.3 Kommentar Nivået for CO2 er jevnt, faller raskt ved pause og stiger raskt i neste økt. Nivået stabiliserer seg ved 700-800 ppm, som ligger omtrent på anbefalt grense. 6.2 Lys 6.2.1 Bakgrunn og metode Når man skal finne lysstyrken, er det den kunstige belysningen som skal måles. Derfor måles lysstyrken både med lyset på og med lyset skrudd av. Deretter beregnes lysstyrken ved å trekke fra dagslysbidraget. Lyset blir målt på flere steder i rommene, før det beregnes et gjennomsnitt. Tavlelys måles horisontalt på tavla. 6.2.2 Generelt om lys Lysarmatur og møbler må være plassert slik at det ikke faller skygge på enkeltplasser, men at alle arbeidsplasser får godt lys. Lysrør bør vaskes ved hovedrengjøring, for å hindre tilsmussing og dårligere lys over tid. Folkehelse Fosen Side 4/9
6.2.3 Måleresultat lys Norm Pulter 300 lux Tavle 500 lux Garderobe, WC 200 lux Gymsal 300 lux Korridor 100 lux Sløydsal, maskinrom 500 lux Rom 125 Pulter 220 630 lux Varierende lys. Se på møblering. Pulter Snitt: 410 lux Bra gjennomsnitt Tavle 500 1300 lux Snitt. 820 lux. Varierende, men over kravet. Oppslagstavle 1 175 1420 lux Varierende lys. Oppslagstavle 2 200 750 lux Varierende lys. Rom 108/109 Pulter 800 lux Bra Tavle 2300 lux Bra Gang utenfor 125 500 lux Bra Rom? 2. klasse Pulter 370 580 lux Bra Whiteboard 130 lux For dårlig lys på tavla 2 lysrør har gått System for å sikre at lysrør skiftes? Rom? 1. klasse (2. etg) Pulter 750 lux Tavle 180 lux For dårlig lys på tavla Lesekrok 100 lux For dårlig lys Rom? Grupperom 140 lux For dårlig lys Rom? Datarom/Fellesrom småtrinn (2. etg) For dårlig lys på datamaskiner 6.2.4 Kommentar og tiltak Lyset varierer en del innen samme rom. Når et rom ommøbleres, er det viktig å kontrollere at alle pulter får tilstrekkelig lys. Oppslagstavler som brukes aktivit i undervisning, må ha tilsvarende lys som tavler. Tavlebelysning var også kommentert som et behov i 2003. Det anbefales likevel en ny gjennomgang av alle klasserom, for å sikre god nok tavlebelysning og for å gjøre en vurdering av møblering i forhold til plassering av lysarmatur. Det må finnes et system som sikrer at lysrør skiftes når de går, eller helst før de går. (Dette avhenger av typen lysrør). Folkehelse Fosen Side 5/9
6.3 Temperatur 6.3.1 Bakgrunn og metode Temperaturen måles ved 10 cm (rett over gulvet) og ved 110 cm. Statens helsetilsyn anbefaler at temperaturen skal ligger mellom 19 og 24 C, men hvis temperaturen overstiger 22 o C i fyringssesongen, bør den senkes. Det bør alltid være god nok solavskjerming for å hindre at temperaturen blir for høy på solrike dager. Bekledning brukes til individuell regulering av temperatur. Det bør være en differanse på 0,5 3 C mellom 10 og 110 cm for å gi en god omrøring av lufta. En større differanse vil kunne oppfattes som trekk langs gulvet. Måleapparatet bruker dessverre lang tid på å innstille riktig lufttemperatur (110 cm). Første måling er derfor målt manuelt og tegnet inn. Det gjør også at grafen viser mer utjevnet lufttemperatur. Måler for gulvtemperatur, har en raskere reaksjon på endring i temperatur. 6.3.2 Måleresultat temperatur Se vedlegg 2 Norm 19-22 o C Under 3 o C 110 cm 10 cm Differanse Rom 125 24 o C 23,5 o C 0,5 o C Rom 108/109 24,5 o C 23 o C 1,5 o C Rom? 1. klasse (2.etg) 23,1 o C Manuell måling Rom 125 Ventilasjon 20,5 o C For høy temperatur. Ca 18 o C anbefales. 6.3.3 Kommentar og tiltak Det er for varmt i de klasserommene som er målt. Temperaturen må senkes. Barna som var i klasserom 125 denne dagen, klaget over «dårlig luft». Dette skyldes trolig for høy temperatur, siden CO2-nivået var akseptabelt. Temperatur i ventilasjonsanlegg Temperaturen i tillufta er for høy. Denne skal normalt ligge under den temperaturen man ønsker i rommet. Ca 18 o C er ofte en gunstig temperatur, men dette må tilpasses hvert enkelt anlegg. Andre varmekilder skal varme opp lufta til ønsket temperatur. 6.4 Relativ luftfuktighet 6.4.1 Bakgrunn og metode Luftfuktigheten måles ved 110 cm. Relativ luftfuktighet (RH) er et mål på hvor mye vanndamp lufta inneholder og blir angitt i prosent av full metningsgrad. Det finnes ikke retningslinjer som bestemmer grensene for relativ fuktighet, men det er viktig å holde verdiene under 40 % vinterstid for å unngå mikrobiologisk vekst. Samtidig bør ikke lufta blir for tørr. Er fuktigheten mindre enn 20 % kan dette gi problemer med uttørring av hud og slimhinner. Den relative fuktigheten vil øke hvis temperaturen går ned. Når det ikke skjer en oppvarming av innelufta, som om sommeren, vil luftfuktigheten følge forholdene utendørs. Folkehelse Fosen Side 6/9
6.4.2 Måleresultat Se vedlegg 3 Relativ luftfuktighet Norm: under 40 %, når det er en oppvarming av rommene. Rom 125 26-30 % Bra Rom 108/109 26-30 % Bra 6.4.3 Kommentar Første del av grafen er fjernet. (Luftfuktighet og temperatur henger sammen, og siden temperaturen er feil i begynnelsen av målingene vil luftfuktigheten også være feil). Den relative luftfuktigheten ligger hele tiden under normen på 40 %. Den følger samme kurve som CO2 og luftutskiftet for øvrig. 6.5 Svevestøv 6.5.1 Bakgrunn og metode Svevestøvet i lufta måles ved 110 cm. Støvfraksjonen som måles er støv under 2,5 m, som er den fraksjonen som trekkes helt ned i lungene og dermed er mest skadelig. Støv kan inneholde allergener fra dyr og planter, noe som kan utløse astma/allergi. Kjemiske gasser kan binde seg til støvpartikler og slik transporteres ned i lungene. Det anbefales derfor å holde støvmengden så lav som overhode mulig. Nye retningslinjer tilsier et støvnivå på maksimalt 15 µg/m 3. Stearinlys gir mye svevestøv til lufta. Bruken av dette anbefales derfor å være forbehold spesielle anledninger. Dyre kubbelys gir generelt minst svevestøv til lufta. Billige vanlige stearinlys gir mest støv, og telys kommer i en mellomstilling. 6.5.2 Måleresultat og kommentar Se vedlegg 4 og 5 Svevestøv Norm: < 15 µg/m 3 Rom 125 5 µg/m 3 Bra Rom 108/109 6 µg/m 3 Bra 6.5.3 Kommentar Lavt nivå svevestøv. Folkehelse Fosen Side 7/9
6.6 Støy 6.6.1 Bakgrunn og metode Folkehelse Fosen har ikke utstyr til å måle støy, siden dette er svært kompliserte målinger. En tilstedeværende vurdering av lydmiljøet kan gi god vurdering av lydmiljøet i rommet, og lærere og elever har ofte en mening om støyforholdene i eget miljø. Utformingen av et rom gir utgangspunkt for vurderingene. Det bør gis spesiell oppmerksomhet til rom med støyende aktivitet som SFO, musikkrom, gymsal, sløyd mv. 6.6.2 Støy i kantina - avvik Kantina ved Opphaug skole oppleves svært støyende. Forholdene er ikke akseptable, og det må gjøres noe med rommet for å bedre lydforholdene. 6.6.3 Kommentar og tiltak støy Se vedlegg 5A og 5B Skolen og eier må selv avgjøre hvilke tiltak som er nødvendig. På et generelt grunnlag anbefales det, at taket skiftes. Gode lydplater i taket legger grunnlaget for lydforholdene. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, kan det gjøres tiltak på vegger, som lydplater, sprosser e.a. som virker som diffusorer for lyd. 6.6.4 Generelt om materialer og støy I lukket rom er det utformingen av rommet, møblering av rommet og ulike lydkilder, som til sammen skapet et miljø for lyd. Lavfrekvent lyd oppfattes dårlig av vårt øre, men gir likevel stor påvirkning på kroppen vår. Oppholder man seg i rom med lavfrekvent lyd blir man sliten, får lett hodepine og det oppstår spenninger i kroppen. Noen blir svært søvnige. Man hever automatisk stemmen, og den totale støyen øker. Kilder til lavfrekvent støy kan være ventilasjonsanlegg, prosjektorer, kjøleskap o.l. I rom hvor taket ikke er lydtilpasset, vil også vanlig samtale skape støy. For å fjerne lavfrekvent lyd i et rom, må taket lydtilpasses. Lydisoleringen må dekke hele taket, ikke bare deler av det. Isoleringen må være todelt, hvor det ene laget kan være luft eller mineralull (210 mm), i tillegg til lydplater. I tillegg må gulvet ikke være for hardt, både med tanke på lydforhold og av ergonomiske årsaker for elever og lærere. Veggene er med på å skape et lydmiljø for mellomsjiktet av lydbølger. For at veggene skal være gode diffusorer, må de ikke være slette. Uregelmessighet, f.eks. panel, fører til bedre taleoppfattelse i rommet. Møblering i rommet og langs veggene (hyller, bilder, gardinger o.l.) kan også brukes som diffusorer. Først når lavfrekvent lyd er fjernet, har det en hensikt å finne ulike diffusorer for å bedre lydforholdene når det gjelder mellomsjiktet av lydbølger. Hvis man ønsker å måle lydforholdene i et rom, må man først måle lavfrekvent lyd. Da må støymåleren være innstilt på db(c). Vanlig støymåling med innstilling db(a) filtrerer vekk de lange bølgene, for å etterligne øret vårt. Dette er aktuelt å måle først etter man vet at forholdene for lavfrekvent lyd er gode. For øvrig anbefales tiltak mot støy, framfor målinger. Ved å oppfordre brukerne til å være bevisst eget lydmiljø, vil dette gi en like god vurdering av lydforholdene som målinger kan gi. Folkehelse Fosen Side 8/9
7. Konklusjon Vi vil bemerke at vi bevisst har valgt å ha fokus på forbedringspunkter i denne rapporten, og positive sider ved innemiljøet kommer derfor ikke nødvendigvis så tydelig fram. Rapporten er ment å være til hjelp for det videre arbeidet med miljørettet helsevern i virksomheten. Det er områder hvor det er behov for bedring av innemiljøet ved skolen. Se under hvert punkt, kommentar og tiltak. Vedtak og merknader vil være beskrevet i revisjonsrapport 17/ 524. Med vennlig hilsen Arnfinn Seim konstituert overlege Folkehelse Fosen Eli Margrethe Mælan miljøhygieniker Folkehelse Fosen Dette dokumentet har elektronisk godkjenning Vedlegg 1: Luftutskifte, CO 2 Vedlegg 2: Temperaturmåling Vedlegg 3: Relativ luftfuktighet Vedlegg 4: Svevestøv Vedlegg 5A: Støy og montering av støyplater Vedlegg 5B: Støy og montering av støyplater Kopi til: Ragnhild S. Nilsen Kari Bjerkestrand Runar Steen Roger Altø Folkehelse Fosen Side 9/9