SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET

NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET LØRENSKOG KOMMUNE September 2005 Utført av Nina Neset

INNHOLD 1 BAKGRUNN... 3 2 FORMÅL MED GJENNOMGANGEN... 3 3 KRITERIER FOR GJENNOMGANGEN... 3 3.1 HOVEDPRINSIPPER FOR BEREGNING AV SELVKOST INNEN VANN- OG AVLØPSSEKTOREN... 3 4 REVISJONENS KONTROLL... 5 4.1 HVORDAN ER SELVKOST PRAKTISERT I LØRENSKOG FØR 2003?... 5 4.2 ER DE NYE RETNINGSLINJENE OM BEREGNING AV SELVKOST TATT I BRUK OG TILFREDSSTILLENDE PRAKTISERT FOR 2003?... 7 4.3 ER OVERSKUDD AVSATT TIL FOND?... 8 5 REVISJONENS VURDERING OG ANBEFALINGER... 9 5.1 HVORDAN ER SELVKOST PRAKTISERT I LØRENSKOG FØR 2003?... 9 5.2 ER DE NYE RETNINGSLINJENE OM BEREGNING AV SELVKOST TATT I BRUK OG TILFREDSSTILLENDE PRAKTISERT FOR 2003?... 9 5.3 ER OVERSKUDD AVSATT TIL FOND?... 10 5.4 ANBEFALINGER... 10 2

1 BAKGRUNN Revisjonen gjennomførte et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot praktisering av selvkost for vann- og avløpsområdet i alle våre kommuner i 2003/2004. For Lørenskog kommune viste gjennomgangen at kommunen har gode rutiner og kontroll med beregning av selvkost for vannog avløpsområdet. Gjennomgangen ble av den grunn ikke oppsummert i en rapport. I sak 22/05 oversendte kommunestyret et forslag til kontrollutvalget om å undersøke hvordan selvkostbestemmelsene er praktisert i Lørenskog for VAR-områdene, herunder oppbygging av fond. Kontrollutvalget behandlet forslaget i møte 23.6.2005, og vedtok å be om en slik oppsummering. For å etterkomme kommunestyrets ønske om en vurdering av om selvkostprinsippet er ivaretatt innen vann- og avløpsområdet, har vi utarbeidet en oppsummering av den undersøkelsen vi gjennomførte i 2003/2004. Selvkostområdene i kommunen blir i tillegg årlig fulgt opp av revisjonen i forbindelse med revisjon av kommuneregnskapet. Revisjonen har dessuten gjennomført en sammenligning av kostnader og gebyrenes størrelse i 8 kommuner på Romerike. For nærmere informasjon om dette viser vi til forvaltningsrevisjonsrapporten Vurdering av KOSTRAtall for VAR-området. 2 FORMÅL MED GJENNOMGANGEN Vann- og avløpssektoren er et område som det er og har vært knyttet mye oppmerksomhet til, både fra politisk hold og fra medienes side. Dette fordi det er et selvkostområde, der kommunene ikke har anledning til å beregne høyere gebyrer enn det kostnadene tilsier. Det er derfor viktig at inntekter og utgifter innen vann- og avløpssektoren behandles på en korrekt måte. Selvkost defineres som den merkostnaden kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Det betyr at vann- og avløpsgebyrene ikke skal kunne brukes til å finansiere andre deler av kommuneforvaltningen. Kommunen har imidlertid anledning til å subsidiere vann- og avløpsområdet fra andre deler av kommunebudsjettet. Med virkning fra og med 2003, kom det nye og mer spesifiserte retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Formålet med gjennomgangen er å kvalitetssikre kommunens arbeid med overgang til de nye selvkostbestemmelsene. Om gebyrberegningen er i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og vedtak som gjelder på området, vil således være sentralt i denne gjennomgangen. For å få et bilde av helheten, har vi også foretatt en vurdering av hvordan selvkostprinsippet har vært praktisert i Lørenskog frem til 2003. Følgende problemstillinger vurderes i gjennomgangen: 1. Hvordan er selvkost praktisert i Lørenskog før 2003? 2. Er de nye retningslinjene om beregning av selvkost tatt i bruk og tilfredsstillende praktisert fra og med 2003? 3. Er overskudd avsatt til fond? Når det gjelder avfallsområdet er det kun problemstilling 3 som er belyst i denne gjennomgangen. 3 KRITERIER FOR GJENNOMGANGEN 3.1 Hovedprinsipper for beregning av selvkost innen vann- og avløpssektoren Vi vil i denne rapporten vise til følgende regelverk på vann- og avløpsområdet: Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 nr. 17. Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar 1995, med endringer av 27. september 1996 og 13. juli 2000, samt kommentarene til forskriften. 3

H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet i januar 2003. (Betegnes her H-2140, 2003.) H-2095 Veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, utgitt av Kommunal- og arbeidsdepartementet i desember 1996. H- 2095 ble erstattet med H-2140 i januar 2003. (Betegnes her H-2095, 1996.) Rundskriv T-9/86 fra Miljødepartementet: Retningslinjer for beregning av avgiftsgrunnlaget for kommunale vann- og kloakkavgifter. Dette rundskrivet ble opphevet i forbindelse med innføringen av retningslinjene i H-2140 i januar 2003. (Betegnes her T-9/86.) Hva inkluderes i en selvkostkalkyle? Av forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer 1, første ledd, fremgår det: Vann- og avløpsgebyrer skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vannog avløpssektoren.. Kommunens nødvendige kostnader skal beregnes med utgangspunkt i selvkostprinsippet. Selvkost skal defineres som den merkostnaden kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste 1. Bare kostnader som har en direkte, normal sammenheng med en forsvarlig forretningsdrift av vann- og avløpssektoren, skal legges inn i gebyrgrunnlaget. Vann- og avløpsgebyrene skal ikke kunne brukes til å finansiere andre deler av kommuneforvaltningen. I veilederen fra 2003 2 er det valgt en modell der ytelsen splittes i tre delkomponenter kjerneprodukt, tilleggsytelser og støttefunksjoner. Når det gjelder indirekte kostnader (tilleggsytelser og støttefunksjoner), så gir de nye retningslinjene for beregning av selvkost detaljerte føringer på hvordan tilleggsytelser og støttefunksjoner skal beregnes fra og med 2003 3. I selvkostkalkylen inngår også kapitalkostnader. Denne kostnaden representerer den årlige andelen av investeringskostnader som kan belastes brukerne. Investeringer i anleggsmidler kan ikke lengre finansieres direkte av selvkostfond (endret fra 2003). 4 Kapitalkostnadene i gebyrgrunnlaget kalles også kalkulatoriske kostnader. Begrepet kalkulatorisk indikerer at dette er en beregnet størrelse. Årlige kapitalkostnader består her av to elementer: - Avskrivningskostnader, dvs. forringelsen av et driftsmiddels verdi ut fra slitasje og elde. - Alternativkostnaden, dvs. den avkastning kommunen alternativt kunne oppnå ved å plassere penger tilsvarende investeringsbeløpet i markedet. 5 Videre er generasjonsprinsippet sentralt innenfor selvkostområdene, det vil si: - Dagens brukere betaler dagens kostnader. - Morgendagens brukere betaler morgendagens kostnader. Behandling av overskudd og underskudd avsetning til og bruk av fond Dersom avgiftsnivået er satt for høyt, vil det oppstå overskudd innen vann- og avløpssektoren. Før 1996 ble selvkost vanligvis vurdert ved å se flere år i sammenheng. Kravet var da at vannog avløpsområdene ikke skulle gi overskudd i en 5 års periode. 6 Det er først fra 1996 at kravet om å avsette eventuelle overskudd innen vann- og avgiftsområdet ble regulert i veiledende retningslinjer 7. Dette ble videreført i retningslinjene som gjelder fra 2003 8. 1 H-2095, 1996 og H-2140, 2003, s. 7. 2 H-2140, 2003. 3 Det er også beskrevet hvilke aktiviteter som ikke bør tas med i selvkostanalysen. Strategisk ledelse og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for strategisk ledelse skal ikke være med, og heller ikke kostnader til mellomledere når disse leder tjenesteledere. Dette anses å være aktiviteter som retter seg mot kommuneorganisasjonen som et hele, og ikke er nødvendige for å framstille betalingstjenestene. Dette er en innskjerping i forhold til tidligere retningslinjer. 4 H-2140, 2003, s. 29. 5 H-2140, 2003, s. 17. 6 Jf. punkt 1.3 i rundskriv T-9/86. 7 I henhold til Kommunaldepartementets veiledende retningslinjer gjeldende fra 1996, bør dette skje ved at kommunen fremfører et overskudd fra selvkosttjenesten til et senere år. I praksis vil dette måtte skje gjennom avsetning til et selvkostfond/bundet fond på bakgrunn av en etterkalkulasjon dersom kommuneregnskapet skal være fullstendig. 8 H-2140, 2003. 4

Det kan også oppstå underskudd innen vann- og avløpsområdet, fordi kommunen ikke er pålagt å dekke alle kostnader innen området gjennom gebyrer. 9 Dersom underskuddet ikke dekkes inn gjennom bruk av fond eller fremføres/overføres til kommende år, blir deler av kostnadene på vann- og avløpsområdet finansiert av andre deler av kommunebudsjettet. For at underskudd skal kunne fremføres, kreves det at kommunestyret har fattet et prinsippvedtak om egenbetaling ut fra selvkost året forut for inntektsåret. 10 Kommunen har imidlertid anledning til å dekke underskudd med tidligere avsetninger til fond, selv om det ikke foreligger vedtak om full kostnadsdekning. Kommunene bør kompensere brukerne for det rentetapet som påføres ved å binde kapital i kommunen, ved å renteberegne fondene 11. Det skal videre skilles mellom gebyr for vann og gebyr for avløp på grunnlag av kommunens kostnader forbundet med hver av disse sektorene 12. Bruk av og avsetning til vann- og avløpsfond må av den grunn behandles særskilt. Krav til budsjettoppstillinger og selvkostregnskap: Forskriftens 13 1, tredje ledd inneholder krav til saksfremlegg før vedtak om gebyrenes størrelse fastsettes. Det skal foreligge overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de kommende 4 årene. Det skal også foreligge overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Når det gjelder krav til regnskapsføring, var retningslinjene gjeldende før 2003 uklare. I retningslinjene fra staten gjeldende frem til 2003 (H-2095, 1996), var det blant annet ikke klart presisert at kostnadene skulle beregnes på grunnlag av regnskapstall. I de nye retningslinjene gjeldende fra 2003 er det nå klart at kommunen skal foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de reelle kostnadene innenfor vann- og avløpssektoren 14. 4 REVISJONENS KONTROLL 4.1 Hvordan er selvkost praktisert i Lørenskog før 2003? Med bakgrunn i regelverk og retningslinjer for vann- og avløpsområdet gjennomførte vi følgende kontroller: Om kostnadene som er belastet vann- og avløpsområdet hører hjemme der, slik at brukerne ikke blir belastet med for store utgifter. Om kapitalkostnader er beregnet riktig, og om indirekte kostnadene fremstår som rimelige. Perioden 1989-1996 Lørenskog har belastet VA-sektoren fullt ut for kapitalkostnader og indirekte kostnader tilbake til 1989, og dette er i samsvar med Miljøverndepartementets rundskriv T-9/86. Fylkesmannen gjennomførte kontroll av avgiftsgrunnlaget i november 1992 i Lørenskog, og hadde ingen bemerkninger. Før 1996 ble selvkost vanligvis vurdert ved å se flere år i sammenheng. Kravet var da at vann- og avløpsområdene ikke skulle gi overskudd i en femårsperiode. 15 9 Lov eller forskrift hjemler ikke noe krav om full kostnadsdekning innen vann- og avløpsområdet på samme måte som for renovasjon, jf. kommentarer til 1, første ledd i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kommunene har av den grunn anledning til å subsidiere VA-området. 10 Jf. H-2095, 1996, s. 32. 11 H-2095, 1996 og H-2140, 2003. 12 Jf. kommentarer til 1, tredje ledd i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer. 13 Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar 1995. Paragrafen ble endret den 13. juli 2000, og trådte i kraft 1. januar 2001. 14 H-2140, 2003, side 5. 15 Jf. punkt 1.3 i rundskriv T-9/86. 5

Revisjonen har foretatt en oppsummering av inntekter og utgifter innen vann- og avløpsområdet i perioden 1989-1996 for å se om kommunen har hatt overskudd på områdene i denne perioden. Vår kontroll viser at både vann- og avløpsområdet gikk med underskudd i denne perioden, vannområdet med ca. 8 mill., avløpsområdet med ca. 4 mill. mens avfallsområdet gikk ut omtrent i balanse. På lik linje med de øvrige kommunen i vårt distrikt subsidierte Lørenskog vann- og avløpssektoren fra andre deler av kommunebudsjettet frem til midten av nittitallet. Revisjonen har ikke gjennomført nærmere kontroll av kostnadene før 1996, siden gebyrene ikke var kostnadsdekkende. Fylkesmannens kontroll i 1992 gir også holdepunkter for at daværende retningslinjer for hvilke kostnader som kunne tas med i en selvkostkalkyle ble praktisert riktig. Perioden 1996-2002 Tabellen under viser at gebyrene overskred kostnadsnivået for avløpsområdet i nesten hele perioden, mens vannområdet har overskudd de første årene og underskudd fra 1999. Ifølge retningslinjene fra 1996 skulle eventuelle overskudd settes av til fond. Dette er gjennomført i Lørenskog i hele perioden. For nærmere kommentarer viser vi til oppsummering av problemstilling 3 (bruk av og avsetning til fond). Tall i Vann Avløp 1000 kr Inntekter Utgifter Over/underskudd Inntekter Utgifter Over/underskudd 1996 26 076 24 077 1 999 22 781 22 190 591 1997 28 396 25 389 3 007 25 839 25 344 495 1998 25 050 21 930 3 120 24 395 24 931-536 1999 26 887 30 057-3 170 25 796 28 632-2 836 2000 29 879 32 378-2 499 29 139 27 554 1 585 2001 29 871 33 379-3 508 28 141 26 982 1 159 2002 28 413 31 707-3 294 29 482 27 688 1 794 Kostnadene varierer en del fra det ene året til det andre i Lørenskog, og dette har sammenheng med at rehabilitering av ledningsnettet stort sett er bokført i driftsregnskapet. Før 2003 hadde ikke dette reell betydning, fordi overskudd på områdene kunne overføres til investeringsregnskapet for å finansiere investeringer. Dette er endret fra 2003. Selvkostregnskapene for vann- og avløpsområdet for disse årene er gjennomgått. Vår kontroll har ikke avdekket vesentlige feil. Vi har kontrollert beregnede kapitalkostnader (renter og avdrag på investeringer). Kontrollen viser at Lørenskog har beregnet disse kostnadene i tråd med rundskriv T-9/86 frem til 2002. 16 Indirekte kostnader 17 er sammenlignet med Rælingen og Skedsmo for årene 1997, 1999 og 2001. Indirekte kostn. Rælingen, Skedsmo og Lørenskog i kr. pr. innbygger, vann og avløp. Rælingen Skedsmo Lørenskog År VANN AVLØP VANN AVLØP VANN AVLØP 1997 151 149 80 90 57 67 1999 133 130 103 103 54 54 2001 127 124 110 110 68 68 16 I perioden 1996-2002 eksisterte det to regelsett for hvordan kapitalkostnader for vann- og avløpssektorens skulle beregnes. Begge metodene må aksepteres. 17 Indirekte kostnader er et anslag av vann- og avløpssektorens andel av kostnader for administrasjon, regnskap, fakturering og husleie o.l. I tillegg blir vann- og avløpsområdet andel av netto kostnad driftsavdeling inne og ute ført som indirekte kostnad. 6

Hvor stor andel av administrative kostnader kommunene kan belaste vann- og avløpssektoren, har ofte vært et tema som blir gjenstand for diskusjon. Lørenskog har hatt et tilfredsstillende system for dokumentasjon av hvordan disse kostnadene er beregnet. Sammenlignet med Skedsmo og Rælingen er heller ikke nivået høyt i Lørenskog. 4.2 Er de nye retningslinjene om beregning av selvkost tatt i bruk og tilfredsstillende praktisert for 2003? Vi vil vurdere om de nye retningslinjene om beregning av selvkost som trådte i kraft i januar 2003 (H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, Kommunal- og regionaldepartementet januar 2003), ble tatt i bruk og tilfredsstillende praktisert i Lørenskog. Med bakgrunn i regelverk og retningslinjer for vann- og avløpsområdet gjennomførte vi følgende kontroller: Om kostnadene som er belastet vann- og avløpsområdet hører hjemme der, slik at brukerne ikke blir belastet med for store utgifter. Om de veiledende retningslinjene for fastsettelse av indirekte kostnader er lagt til grunn (justert i 2003). Kapitalkostnader skal fastsettes etter lineære avskrivninger (endret i 2003). Ny åpningsbalanse skal fastsettes til netto anskaffelseskost for investeringene de siste 20 årene, fratrukket tidligere avskrivninger. Selvkost defineres som den merkostnaden som kommunen påføres ved å levere vann- og avløpstjenester til innbyggerne. Kostnadene som føres direkte på ansvar for vann og avløp, defineres som kjerneprodukt. Dette vil være lønnsutgifter, ordinære driftsutgifter og kjøp av vann- og avløpsrensing. I tillegg belastes vann- og avløpsområdet med tilleggsytelser, støttefunksjoner og kapitalkostnader (indirekte kostnader). Tabellen under viser fordelingen av kostnader på vann- og avløpsområdet i 2002 og 2003, samt kostnadsfordelingen i prosent for 2003. Tall for 2002 er tatt med for å vise virkningene av de nye selvkostbestemmelsene. Kostnadsnivået i 2004 ligger på omtrent samme nivå som 2003. Avløp (tall i 1000 kr) 2002 2003 Endring %-fordeling 2003 Lønn og andre driftsutgifter 5 125 4 688 437 17 % Rehabilitering 2 732 4 164-1 432 15 % Indirekte kostnader 3 866 3 518 348 12 % Kjøp av tjenester RA-2 15 233 15 255-22 54 % Kapitalkostnader 732 599 133 2 % Sum 27 688 28 224-536 100 % Vann (tall i 1000 kr) 2002 2003 Endring %-fordeling 2003 Lønn og andre driftsutgifter 5 560 4 900 660 16 % Rehabilitering 3 733 4 456-723 15 % Indirekte kostnader 3 803 3 517 286 11 % Kjøp av vann 18 393 17 581 812 57 % Kapitalkostnader 218 172 46 1 % Sum 31 707 30 626 1 081 100 % Kilde: Kommuneregnskapene. Negativt fortegn betyr utgiftsøkning Lønn og andre driftskostnader (eks. vedlikehold og kjøp av vann- og avløpstjenester) Driftskostnadene i Lørenskog ble redusert noe fra 2002 til 2003 både på vann- og avløpsområdet. Endringen har ikke sammenheng med de nye veiledende retningslinjene. For 2004 økte disse kostnadene noe igjen. Revisjonen har kontrollert kostnader bokført på vann- og avløpsområdet ved stikkprøver i 2003, uten å finne kostnader som ikke kan henføres disse områdene. 7

Rehabilitering Lørenskog kommune fører tilnærmet alt arbeid de gjør på ledningsnettet som vedlikehold i driftsregnskapet. Grensen mellom vedlikeholdskostnader på den ene side, og nyanskaffelser og rehabiliteringskostnader som skal klassifiseres som investering på den andre side, kan være vanskelig å trekke. Her bør en foreta en nærmere vurdering av de enkelte prosjekter som er gjennomført. Det legges i liten grad nytt ledningsnett i Lørenskog. Rehabilitering skal normalt føres i investeringsregnskapet, slik at praksis i Lørenskog etter vår vurdering ikke er i tråd med gjeldende retningslinjer. (Vi viser til forvaltningsrevisjonsrapport Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området (2005) for nærmere utdyping av dette). Indirekte kostnader Indirekte kostnader består av støttefunksjoner og tilleggstjenester. De nye retningslinjene strammer inn og gir klare rammer for hvordan disse kostnadene skal beregnes, og spesielt gjelder dette tilleggstjenestene. Støttefunksjonene er i hovedsak knyttet til fordeling av netto driftskostnader på driftseksjonen inne og ute (Blåkollen) mellom ansvar for vann, avløp, vei og renovasjon. Fordelingen bygger på skjønn, slik at det er vanskelig å vurdere om den gir et riktig bilde av forbruket mellom disse ansvarsområdene. Vi har imidlertid ikke indikasjoner på at fordelingen er urimelig. Kr pr. tilknyttet innbygger Vann Avløp Nittedal 32 39 Lørenskog 37 39 Skedsmo 51 52 Kilde: KOSTRA Vi har også sammenlignet vann- og avløpssektorens andel av administrasjon, regnskap, fakturering, husleie osv. (tilleggstjenester) i Nittedal, Skedsmo og Lørenskog. Når kostnadene fordeles på antall tilknyttede innbyggere, så ligger Lørenskog omtrent på samme nivå som Nittedal, mens Skedsmo ligger litt høyere. Lørenskog har utarbeidet tilfredsstillende dokumentasjon på hvordan tilleggstjenestene beregnes. Kostnadene som er tatt med ligger innenfor rammene til nye retningslinjene. Kostnadene er redusert for 2002 til 2003, noe som har sammenheng med endringene i de veiledende retningslinjene. Kjøp av vann og behandling av slam Kostnader til kjøp av vann utgjør 57 % av utgiftene på vannområdet. Kostnaden vil variere i forhold til vannforbruk og pris. I tillegg har lekkasje i ledningsnettet betydning for vannkjøp. Lørenskog har prioritert oppgradering av ledningsnettet, noe som gir utslag i reduserte kostnader på vannområdet sammenlignet med de øvrige kommunene i nærområdet (se nærmere om dette i KOSTRA VAR-rapporten). Lørenskog kjøper tjenester fra RA-2 for rensing av avløp, og dette utgjør 54 % av kostnadene på avløpsområdet. Kostnadene til avløpsrensing økte betydelig i 2004, på grunn av at RA-2 investerte i nytt nitrogenrenseanlegg. Kapitalkostnader Fra 2003 skal alle kommuner benytte lineære avskrivninger. Lørenskog kommune benyttet tidligere annuitetsmetoden ved beregning av kapitalkostnadene. I en annuitet skilles det ikke mellom renter og avdrag det enkelte året. Ved overgang til lineær avskrivningsmetode må en finne frem til ny åpningsbalanse, dvs. anskaffelseskostnad korrigert med tidligere avskrivninger. Lørenskog kommune har benyttet regneark fra ANØ Miljøkompetanse for å finne ny åpningsbalanse for beregning av kapitalkostnader. Beregningene er testet av oss og funnet i orden. Vi har også kontrollert investeringer foretatt de siste 10 årene på VA-områdene for å se at dette stemmer overens med de investeringene som inngår i kapitalgrunnlaget, og avvik er ikke registrert. Årlige kapitalkostnader (renter og avdrag) er også kontrollert, og funnet i orden. 4.3 Er overskudd avsatt til fond? I denne gjenomgangen vurderer vi om fondsavsetningen er riktig fra og med 1996. Før 1996 var det ikke krav om å vurdere resultatet innen VA-områdene over en femårsperiode. Som vi tidligere har nevnt, viste både vann- og avløpsområdet samlet en underdekning i perioden 1989-1995. 8

Med bakgrunn i regelverk og retningslinjer for vann- og avløpsområdet, gjennomførte vi følgende kontroller: Eventuelle overskudd/underskudd skal overføres til fond. VAR-fond skal godskrives renter. Ved årets slutt bør det utarbeides en etterkalkyle/selvkostregnskap. Lørenskog kommune har regulert overskudd og underskudd ved fondsavsetninger fra 1995 for avløps- og avfallsområdet og fra 1996 for vannområdet, slik retningslinjene fra 1996 krever det. Fondene er renteberegnet hvert år. Vår beregning av hva fondene skulle ha vært pr. 31.12.2004 avviker likevel noe fra det som faktisk er avsatt til fond i regnskapene. Tabellen under viser revisjonens beregning av fond, sammenholdt med saldo fond i regnskapet pr 31.12.2004. Vår beregning av fond for det enkelte året er vist i vedlegg 1. Tall i 1000 kr Vann Avløp Avfall Bokført saldo fond pr 31.12.04 1 578,0 12 970,0 5 080,5 Revisjonens beregning 1 404,4 10 267,5 4 496,2 Avvik 173,6 2 702,5 584,3 Av tabellen ser vi bokført saldo fond samlet er nærmere 3,5 mill. høyere enn vår beregning av fondenes størrelse fra 1996 og frem til 2004. Avviket er størst på avløpsområdet. En av årsakene til dette er at det ble avsatt 840 000 til fond avløpsområdet i 1995. Dette beløpet er ikke med i vår oppstilling, fordi det ikke var krav til slik avsetning da. En annen årsak til avvik mellom vår beregning og kommunens beregning kan være at Lørenskog har brukt en annen rente enn anbefalt i de veiledende retningslinjene fra 1996. I tillegg er det vanskelig å se sammenheng mellom bruk av/avsetning til fond og resultatet som fremkommer i selvkostregnskapet for årene 1996-2000. Siden våre beregninger viser at det er avsatt tilstrekkelig til fond, slik at abonnentene ikke blir belastet med for høye gebyrer, har vi ikke brukt tid på å vurdere disse avvikene nærmere. Lørenskog kommune kan imidlertid se nærmere på dette selv, dersom det er ønske om å foreta en korrigering av mulige feilføringer for tidligere år. Avvikene skriver seg sannsynligvis fra årene 1995-2000. Etter 2000 er avsetning til fond årlig kontrollert av revisjonen. Lørenskog har utarbeidet selvkostkalkyler og etterkalkyler (selvkostregnskap) helt tilbake til 1989. Disse er oppbevart i egen perm, slik at det er enkelt å få oversikt over historikk på området. Selvkostregnskap for 1991 og 1992 manglet imidlertid. Selvkostregnskapet (etterkalkyle) er ikke tatt inn som note regnskapet. Det er imidlertid ikke krav til slik note foreløpig. 5 REVISJONENS VURDERING OG ANBEFALINGER 5.1 Hvordan er selvkost praktisert i Lørenskog før 2003? Revisjonen har ingen merknader til beregning av selvkost innen vann- og avløpsområdet frem til 2003. Vår kontroll viser at dette er gjennomført på en tilfredsstillende måte, med tilstrekkelig dokumentasjon. 5.2 Er de nye retningslinjene om beregning av selvkost tatt i bruk og tilfredsstillende praktisert for 2003? Lørenskog kommune har innarbeidet de nye selvkostbestemmelsene på en tilfredsstillende måte. Endringen i de veiledende retningslinjene får forholdsvis liten betydning i Lørenskog, noe som skyldes at kommunen ikke har kapitalkostnader innen vann- og avløpsområdet. 9

Revisjonen mener at bokføringspraksis i Lørenskog når det gjelder rehabilitering av ledningsnettet bør vurderes, slik at planmessig rehabilitering av ledningsnettet bokføres i investeringsregnskapet. (Se rapport om KOSTRA VAR for nærmere kommentarer og henvisning til regelverk.) Revisjonen mener at opprustning av ledningsnettet normalt vil medføre en forbedring som kommer fremtidige abonnenter til gode. Generasjonsprinsippet 18, som er sentralt innenfor selvkostområdene, tilsier at rehabilitering av ledningsnettet normalt skal fordeles over anleggenes levetid. Dette er også grunnen til at det ikke lenger er tillatt å bruke fond til investeringer på VA-områdene. Selvkostregnskap (etterkalkyle) bør etter vårt syn innarbeides som note til regnskapet, fordi det er nyttig informasjon til brukerne av regnskapet. 5.3 Er overskudd avsatt til fond? Lørenskog har avsatt overskudd til fond og renteberegnet fondene fra 1995/1996. Etter vår vurdering har kommunen satt av mer til fond enn det som har vært gjeldene minimumskrav. Spesielt gjelder dette avløpsområdet. For vann- og avløpsområdet har ikke forskriftene begrensinger i forhold til om en kommune avsetter mer til fond enn overskudd det enkelte år. Når det gjelder avfallsområdet, innebærer prinsippet om full kostnadsdekning etter dagens retningslinjer at det ikke kan avsettes for mye til fond. Administrasjonen i Lørenskog opplyser at Kommunestyret i Lørenskog fattet et prinsippvedtak om at full kostnadsdekning skulle gjelde for VA-områdene i 1996. Dette vedtaket er imidlertid ikke forelagt revisjonen. Dersom dette medfører riktighet innebærer det at Lørenskog kommune ikke kan subsidiere VA- områdene fra og med 1997. Dersom kommunen har avsatt for mye til fond etter 1997, bør dette etter revisjonens syn rettes. Lørenskog har oppsparte midler tilbake til 2001 for avløpsområdet. Fondsmidler fra 2001 må senest avikles i 2006. Generelt sett er det etter revisjonens syn ikke lenger noe grunn til å opparbeide VAR-fond i kommunene, utover det å unngå for store svinginger i gebyrene. 5.4 Anbefalinger På bakgrunn av den gjennomførte undersøkelsen blir revisjonens anbefalinger: 1. Selvkostregnskap for VAR-områdene bør presentere som note til regnskapet. 2. Administrasjonen bør foreta en vurdering av om praksis knyttet til bokføring av vedlikehold/rehabilitering av ledningsnettet er i tråd med gjeldende bestemmelser på området. 3. Oppsparte midler på avløpsfond fra 2001 må disponeres i 2006. 4. Kommunen bør vurdere om det er avsatt for mye til fond for årene 1997-2004. Skedsmo, 5. september 2005 Nedre Romerike Distriktsrevisjon Nina Neset Konst. revisjonssjef 18 Generasjonsprinsippet innebærer at dagens brukere betaler dagens kostnader, morgendagens brukere betaler morgendagens kostnader. 10

VEDLEGG 1 FOND Revisjonens beregning ( tall i 1000) Avløp ÅR IB fond Over/underskudd Renter UB fond 1996 0 591 38,2 629,2 1997 629,2 495 49,2 1 173,4 1998 1 173,4 (536) 57,2 694,6 1999 694,6 (2 836) -46,2-2 187,6 2000-2 187,6 1 585-106,2-708,8 2001-708,8 1 159-9,6 440,6 2002 440,6 1 794 98,8 2 333,5 2003 2 333,5 740 145,2 3 218,6 2004 3 218,6 6 787 261,8 10 267,5 Vann 1996 0,0 1 999,0 129,1 2 128,1 1997 2 128,1 3 007,0 203,8 5 338,9 1998 5 338,9 3 120,0 436,0 8 894,9 1999 8 894,9-3 170,0 467,1 6 192,1 2000 6 192,1-2 499,0 376,1 4 069,2 2001 4 069,2-3 508,0 172,2 733,4 2002 733,4-3 294,0-67,5-2 628,1 2003-2 628,1-2 413,0-205,9-5 247,0 2004-5 247,0 6 726,0-74,6 1 404,4 Avfall 1996 0 1 363,0 44,0 1 407,0 1997 1 407,0 481,0 92,3 1 980,3 1998 1 980,3 25,0 125,9 2 131,3 1999 2 131,3-948,0 105,9 1 289,2 2000 1 289,2-1 368,0 46,1-32,8 2001-32,8-650,0-26,6-709,4 2002-709,4 104,0-48,6-654,0 2003-654,0 2 444,0 30,5 1 820,5 2004 1 820,5 2 553,0 122,6 4 496,2 Revisjonens beregning sammenholdt med saldo fond pr 31.12.2004 Vann Avløp Avfall Bokført saldo fond pr 31.12.04 1 578,0 12 970,0 5 080,5 Revisjonens beregning 1 404,4 10 267,5 4 496,2 Avvik 173,6 2 702,5 584,3 Bokført saldo på fond er høyere enn revisjonens kontrollberegning både for vann, avløp og renovasjon 11