Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 21.01.2010 Tid: 12.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Arbeidet med kommuneplanen fortsetter. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 2/10 10/4 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE 3/10 08/110 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE 4/10 09/498 SØKNAD OM REGULERING TIL ALLSPORTSENTER M.M. PÅ HALSETMOEN - GNR 22/4 5/10 09/183 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Klæbu, 18.01.10 Jarle Martin Gundersen ordfører
Sak 2/10 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 2/10 Formannskapet 21.01.2010 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden 05.11.2009 14.01.2010 2. Dokumentliste over journalposter i tiden 05.11.2009 14.01.2010 Side 2 av 13
Sak 3/10 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 3/10 Formannskapet 21.01.2010 62/09 Formannskapet 18.06.2009 54/08 Formannskapet 24.04.2008 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-14 vedtar Klæbu formannskap å sende forslag til Energi- og klimaplan for Klæbu kommune, Visjon, mål og tiltak, på høring og legge det ut til offentlig ettersyn i 6 uker. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Energi- og klimaplan, 2010-2020, Visjon, mål og tiltak. 2. Energi- og klimaplan, 2010-2010, Faktadel. Saksopplysninger: Forslag til Energi- og klimaplan legges nå fram for formannskapet med innstilling om å sende utkastet på høring og legge det ut til offentlig ettersyn. Etter høringsfristen vil administrasjonen vurdere mottatte uttalelser, og eventuelle endringer/tilføyelser tas inn i planforslaget som vil bli lagt fram for formannskapet. Formannskapet kommer med innstilling til kommunestyret som skal foreta endelig godkjenning av planen. Et delmål i kap. 7.8 i handlingsprogrammet (2008-2011) tilknyttet kommuneplanen for Klæbu var at Energiøkonomisering prioriteres. Følgende tiltak var prioritert: Det utarbeides en egen energi- og klimaplan. Et viktig element i planen er å utarbeide tiltak for at kommunens virksomheter får fylkets laveste energiforbruk per m2 i sin bygningsmasse. Det vises videre til sak 54/08, fra møte 24.04.2008, i formannskapet med følgende vedtak: 1. Klima- og energiplan for Klæbu får status som kommunedelplan. 2. Arbeidet med utarbeiding av plan organiseres med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Formannskapet er styringsgruppe. 3. Klæbu kommune vedtar å delta i nettverk med tema klima og energi innenfor KSprogrammet Livskraftige kommuner. Som folkevalgt representant deltar Otto Sæterbø ved nettverksamlingene. Rådmannen stiller med en representant. Side 3 av 13
Sak 3/10 I sak 62/09, i møte 18.06.2009, sluttet formannskapet seg til vedlagte faktarapport og forslag til visjon, hovedmål og strategier som et grunnlag for det videre planarbeidet. Se vedlegg. Planen har fått støtte fra Enova som der igjennom har satt krav til innholdet i planen. Her skal nevnes følgende: - Det forutsettes at planen er en integrert del av kommunens sentrale plan- og styringssystem. - Den skal omfatte mål og tiltak innenfor energibruk, energiforsyning og holdningsskapende arbeid i kommunen. - Planen bør også omfatte tiltak knyttet til redusert klimagassutslipp fra annen aktivitet i kommunen som kommunen kan påvirke. - Det skal settes minimumsmål på 10 % redusert energibruk i kommunal bygningsmasse og eventuelt også et mål for klimagassutslippene fra hele kommunen. - Energi- og klimamålene skal tallfestes. Måloppnåelse skal tidfestes. - Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år. Arbeidsgruppa har i sitt arbeid med visjon, mål, strategier og tiltak tatt utgangspunkt i gjeldende kommuneplan, langsiktig del, og handlingsprogram samt konklusjonene fra faktadelen av Energi- og klimaplanen. Føringer fra statlig hold er også lagt til grunn. Faktadelen viste blant annet at: - Det brukes mindre energi i kommunen enn det som produseres. - Det er store muligheter for produksjon av ny energi fra skog og småkraftverk. - Det finnes et stort enøkpotensiale. - For å redusere utslipp av klimagasser må tiltak i hovedsak settes inn mot landbruk og trafikk. - Husholdninger/privatpersoner er viktige mht energibruk og utslipp. Tiltaksdelen er bygd opp rundt følgende innsatsområder/strategier: - Kommunens virksomhet som byggeier og aktør - Transport- og arealplanlegging - Ny fornybar energi - Landbruk - Kampanjer rettet mot husholdninger AF Energi- og miljøteknikk har vært engasjert til sekretærarbeid og utforming av plandokument. Arbeidsgruppa har hatt jevnlige møter. Arbeidsgruppa har avholdt et særmøte med næring og landbruk for å få innspill til tiltak. Her var Klæbu Næringsforening, Klæbu Næringshage, Klæbu Skogeierlag, Klæbu Grunneierlag og ansvarlige for skog- og jordbruk i administrasjonen representert i tillegg til arbeidsgruppa. Det er avholdt 5 møter i kommunenettverket i regi av KS. Dette har vært en arena for kompetansebygging og erfaringsutveksling. Vurdering: Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved framtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energi- Side 4 av 13
Sak 3/10 utbyggingssaker. Energi- og klimaplanen skal også være førende for andre planer i kommunen, som for eksempel kommuneplanen som er under revidering. Planen bør rulleres årlig. Arbeidsgruppa har fokusert på å identifisere realiserbare tiltak hvor Klæbu kommune har virkemidler. Planforslaget setter hovedsakelig søkelys på egen virksomhet. Hva kommunen gjør er viktig som eksempel ovenfor andre innbyggere og næringsdrivende. Kommunens tiltak ut mot innbyggerne, ut over det å være en rollefigur, foreslås i hovedsak gjennom informasjon. Kommunens økonomi gjør at det ikke foreslås vesentlige tiltak utover dette. Side 5 av 13
Sak 4/10 SØKNAD OM REGULERING TIL ALLSPORTSENTER M.M. PÅ HALSETMOEN - GNR 22/4 Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/10 Formannskapet 21.01.2010 Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet vil vurdere søknaden i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. 2. Formannskapet anbefaler at eventuell igangsetting av arbeid med et privat reguleringsforslag avventes til spørsmålet er avklart i kommuneplanen. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Søknad om regulering, dat. 07.12.2009 Saksopplysninger: Grunneier arbeider med å utvikle et senter for rehabilitering, trivsel og velvære. Basisen er kontakt med, og bruk av dyr. Mer konkret ønskes bl.a. etablert haller for ride- og hundesport. Andre brukergrupper og tomter for næringsformål/boliger vurderes også. Området er uregulert, og er i gjeldende kommuneplan avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde. Det grenser mot Rydland boligområde i vest, og sentrumsområdet, med i hovedsak bolig-/nærings- og industriareal, mot sør. Revisjon av kommuneplanen er igangsatt, og forslag til planprogram er ute på høring. Enkelte av de tema som skal gjennomgås i kommuneplanarbeidet, berører søknaden. Ut fra plan- og bygningslovens bestemmelser synes følgende alternative behandlingsmåter aktuelle: - Det fremmes privat forslag til detaljregulering for aktuelt område. - Arealspørsmålet avklares først gjennom revisjon av kommuneplanen før det eventuelt igangsettes arbeid med et reguleringsforslag. Side 6 av 13
Sak 4/10 Vurdering: Rådmannen ser flere positive sider ved tiltaket. Det er positivt at det tas private initiativ til utbygging av anlegg for idrett og aktivitet. Kommunen har et meget begrenset økonomisk handlingsrom. Videre kan det være fordelaktig at slike anlegg er lett tilgjengelig. At det settes i gang næringsvirksomhet, bl.a. for å styrke grunnlaget for gårdsdriften, er også positivt. Rådmannen mener imidlertid at den beste løsningen i dette tilfellet er å behandle saken i kommuneplanen først. Bakgrunnen for dette er at området ligger like nord for sentrum, og er et potensielt areal for framtidige sentrumsfunksjoner og annen virksomhet med behov for nær kontakt med sentrum. I denne sammenheng er det nødvendig å vurdere om hensynet til utvikling av tettstedet er godt nok ivaretatt, om hvem som vil være brukere av allsportsenteret, og i hvilken grad de har behov for den aktuelle plassering. Til en viss grad reiser søknaden også spørsmål som angår grensen mellom utbygging og jordbruk. Søknaden berører med andre ord flere av de tema som nå er tenkt belyst gjennom arbeidet med kommuneplanen. Dette arbeidet skal foregå i nær framtid. For grunneier og de som for øvrig står bak initiativet, kan det være økonomisk risikabelt å legge betydelige ressurser i utarbeidelse og behandling av et privat reguleringsforslag. Klarering gjennom kommuneplanen vil være en opplagt styrke for saken. Side 7 av 13
Sak 5/10 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/10 Formannskapet 21.01.2010 94/09 Formannskapet 17.09.2009 44/09 Utvalg for tjenesteyting 10.09.2009 Formannskapets vedtak: Saken utsettes. Formannskapet behandling 17.09.2009: Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Ved votering ble utsettelsesforslaget vedtatt med 6 mot 1 stemmer (SV). Utvalg for tjenesteytings forslag til vedtak: 1. Formannskapet sidestiller utbygging både i Lauvåsen og på Tanem. 2. Formannskapet forutsetter avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen før det eventuelt igangsettes regulering, jf. vedtak i møte 24.05.2006. Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. Utvalg for tjenesteyting behandling 10.09.2009: Omforent forslag til vedtak: 1. Formannskapet sidestiller utbygging både i Lauvåsen og på Tanem. 2. Formannskapet forutsetter avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen før det eventuelt igangsettes regulering, jf. vedtak i møte 24.05.2006. Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. Først ble votert over alternativ 1 som falt. Så ble votert over alternativ 2 som falt med 1 mot 8 stemmer Side 8 av 13
Sak 5/10 Videre ble votert over omforent forslag som ble vedtatt med 8 mot 1 stemme. Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet har ikke innvendinger til at det startes arbeid med privat forslag til reguleringsplan for barnehagetomt i Lauvåsen. Planen må også omfatte tilgrensende grøntareal som kan bli berørt av tiltak. 2. Formannskapet forutsetter at det parallelt med planarbeidet og behandlingen av planen foretas avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen, jf. vedtak i møte 24.05.2006. Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. Alternativ 2: 1. Formannskapet prioriterer barnehageutbygging på Tanem først, og ser ikke behov for å regulere en barnehagetomt i Lauvåsen nå. 2. Formannskapet forutsetter avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen før det eventuelt igangsettes regulering, jf. vedtak i møte 24.05.2006. Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Søknad dat. 27.04.2009 fra Trygge Barnehager AS 2. Situasjonskart dat. 28.08.2009 3. Gjeldende reguleringsplan for Lauvåsen, vedtatt 30.03.2000 4. Tidligere reguleringsforslag med barnehagetomt (ikke vedtatt) 5. Referat fra møte 17.09.2008 6. Alternative barnehagetomter, Tanem Nye vedlegg pr. 11.01.2010: 7. Tilbakemelding fra Knærten stiftelsesbarnehage, dat. 21.10.2009 8. Trygge Barnehager AS, brev av 08.12.2009. Saksopplysninger: Søknaden Trygge Barnehager AS har søkt om etablering av privat barnehage i Lauvåsen. Det ønskes en barnehage med 4 eller 5 avdelinger. Trygge Barnehager skal stå for etablering, eierskap og drift. Byggestart antydes rundt årsskiftet 2009/2010, og åpning til skolestart 2010. Dersom kommunen ønsker det, kan kommunale barnehager, parker, familiebarnehager eller private som skal legges ned, bli en del av den nye barnehagen. Det spørres bl.a. om kommunen ønsker at barn og ansatte fra en eller flere eksisterende barnehager skal overtas, og når Side 9 av 13
Sak 5/10 kommunen mener at en barnehage bør åpne. Det søkes om kommunal anbefaling overfor Husbanken. Trygge Barnehager anmoder også om kommunens aksept på at det startes arbeid med regulering av barnehage. Forutsetninger i kommuneplanen Retningslinjene i kommuneplanens langsiktige del, kap. 3.6, forutsetter at kommunestyrets vedtak fra 2002 om plan for barnehageutbygging skal legges til grunn. For videre regulering betyr dette bl.a. utvidelse av tomt for Rydland barnehage (nå del av Sletten), ny barnehagetomt på Haugamyra, nye tomter i Gjellan/Trøåsen og at ny egnet tomt skal etableres på Tanem. Retningslinjene legger også vekt på at barnehagene skal sikres god tilgang til grøntområder og at initiativ til private barnehager på andre egnede tomter vil bli vurdert positivt. Kommuneplanens handlingsprogram for 2009-2012, kap. 7.2, forutsetter følgende: Utbygging på Tanem prioriteres. Utbyggingen og drift kan skje i offentlig eller privat regi. Det er ikke avsatt midler til kommunal utbygging i investeringsbudsjettet for 4-årsperioden. Regulering av Lauvåsen tidligere prosesser Gjeldende reguleringsplan for Lauvåsen ble vedtatt av kommunestyret 30.03.2000- se vedlegg 3. I planen er området regulert som friluftsområde og friområde, i tillegg til anlegg for vann og avløp (høydebasseng for vann). Samtidig avviste kommunestyret et alternativt privat forslag som omfattet boligbygging i den sørlige del, og langs vestsiden av åsen. Også et forslag om barnehagetomt ved Lauvåsvegen ble avvist. Utbygging av deler av Lauvåsen har også vært tema ved flere andre anledninger, helt fra slutten av 1980-tallet, bl.a. ved to kommuneplanrevisjoner. De ulike forslagene har ført til stort engasjement og motstand, særlig fra de som bor i områdene rundt åsen. Blant momentene fra tidligere behandlinger kan nevnes: Lauvåsens betydning som frilufts- og aktivitetsområde, trafikk og dominerende bebyggelse. Det kan også nevnes at fylkeskommunen under reguleringsbehandlingen i 2000 satte som vilkår for egengodkjenning at kommunen valgte alternativet uten boligbygging. Ved høring og offentlig ettersyn i 1999-2000 omfattet reguleringsforslaget tomt for barnehage ved Lauvåsvegen, på samme sted hvor det nå foreslås se vedlegg 4. Barnehagetomta medførte mindre motreaksjoner enn forslaget om boligbygging. Offentlige organer kom ikke med sterke innvendinger. Klæbu Idrettslag og velforeningene i området var skeptisk, men ikke like kategorisk avvisende som til boligbygging. Ved sluttbehandlingen av reguleringssaken ble barnehagetomta tatt ut av planen. Etter nye innspill fra grunneier har bl.a. følgende skjedd, jf. vedlegg 5: - I april 2006 ble det åpnet for å ta opp reguleringsspørsmålet på nytt. - Formannskapet fattet i møte 24.05.2006 vedtak som understreket behovet for en helhetlig løsning for Lauvåsen, og at dette måtte løses gjennom en prosess. - I møte 05.06.2007 ble det konkludert med at det er behov for en helhetlig og langsiktig avtale der grunneieren kan gis en økonomisk kompensasjon mot at grøntareal blir sikret. Side 10 av 13
Sak 5/10 - I møte 17.09.2008 ble det avtalt at grunneier skulle rette en henvendelse til kommunen der han presenterer hva han mener med helhet komponenter i en avtale, hvilken reguleringsmessig løsning han foretrekker. Foreløpig har grunneier ikke rettet en ny henvendelse til kommunen slik det er nevnt i siste punkt ovenfor. Status for barnehagene i Klæbu Det er 4 kommunale barnehager i Klæbu: Tanem barnehage som er en del av Tanem oppvekstsenter, Sletten barnehage, Sentrum barnehage og Hesteskoen barnehage. Hesteskoen barnehage ble tatt i bruk 1. februar 2009. Betel og Knærten er ikke-kommunale barnehager, og Jonettaplassen og Tussestua er private familiebarnehager. Pr. 01.09.2009 er det 289 barn i de kommunale barnehagene i Klæbu. Fordelingen mellom barn under 3 år og barn 3 år eller eldre, er 96 og 193 Antall barn i ordinære ikke-kommunale barnehager og private familiebarnehager er 123, fordelingen her 49 og 74. Totalt er det 413 barn som har plass i barnehagene i Klæbu. Antall barn i de kommunale barnehagene er som følger: Barnehage Under 3 år 3 år eller eldre Totalt Sletten 38 80 118 Sentrum 17 41 58 Hesteskoen 26 19 45 Tanem 15 53 68 Totalt 96 193 289 11 barn står i dag på venteliste for plass. Ingen av disse har rett til plass nå, med den begrunnelse at noen ikke har søkt ved hovedopptaket, og noen er for unge. I forhold til den bemanningen som nå er i barnehagene, er det kun en deltidsplass ledig. Ved å øke bemanningen, kan det muligens gis plass til noen barn til. Dette vurderes kontinuerlig. I overkant av 30 barn som har tilhold på Tanem, har i dag barnehageplass i andre barnehager på grunn av allerede fullt belegg på Tanem. Vurdering: Søknaden berører to hovedtema: - Behov for utbygging av barnehager i Klæbu. - Reguleringsmessige forhold Rådmannen vurderer saken til å berøre både Utvalg for tjenesteyting og formannskapets ansvarsområder. Utvalg for tjenesteyting må vurdere behovet for videre barnehageutbygging, og gi en uttalelse om dette. Formannskapet behandler den reguleringsmessige siden av saken, bl.a. med grunnlag i behovet for barnehageutbygging. Behov for utbygging av barnehager Med bakgrunn i foreldrenes ønske om barnehageplass, er behovet for barnehageutbygging størst i Tanemsområdet. Det vises i denne sammenheng til en utredning som ble laget i forbindelse med budsjettprosessen høsten 2008. Utredningen er vedlagt saken. Side 11 av 13
Sak 5/10 I sammenheng med dette private initiativ om å bygge en ny barnehage i Lauvåsenområdet, må det vurderes om salg av Grindvollen barnehage kan realiseres. Det vises her til vedtak om salg av kommunale eiendommer: For Grindvollen barnehage vil salg bli realisert når erstatningsbarnehage er på plass Kommunens myndighet ved etablering av en ny privat barnehage er knyttet til godkjenning av planer for bygging og drift av barnehagen. Dette vil eventuelt skje senere ut fra en konkret søknad. Dersom utbyggeren disponerer en tomt som er regulert til formålet, kan kommunen ikke gå imot at en barnehage etableres, når planene ligger innenfor rammene i aktuelt lovverk. Reguleringsmessige forhold Den aktuelle barnehagetomta er etter rådmannens oppfatning godt egnet til formålet. Den har en god plassering i forhold til naturområder, ved at den ligger inntil grøntareal som kan benyttes daglig og hele året, og ved at det er et godt stinett videre ut i terrenget. Nærhet til Sørborgen skole og et stort antall boliger gir også klare fordeler. Videre har tomta en god beliggenhet i forhold til vegnettet. Den ligger enkelt til ved inn- og utkjøring fra boligområdene, og det er kort avstand til hovedvegen. Det er også et poeng at det er små muligheter til å finne en like god tomt andre steder i området ved Sørborgen og Haugamyra. Selv om det i utgangspunktet foreligger en konflikt mellom utbygging og vern i dette tilfellet, er barnehage en type formål det er lettere å forsvare enn f.eks. boligbygging. Å opprettholde den delen av lysløypa som går ned forbi den aktuelle tomta og hoppbakken, er en utfordring. Dagens løype og turveg vil fortsatt fungere som adkomster til åsen, men det er fare for at barnehagetomta kommer til å dele opp skiløypa. Om det er mulig å finne fram til tiltak som gir like gode løsninger som før, er vanskelig å si på dette stadiet, men kan heller ikke avvises. Konklusjon Rådmannen tolker behovsvurderingene og tidligere politiske føringer som at det først og fremst er behov for barnehageutbygging på Tanem. Behov vil likevel oppstå også i nærheten av sentrum, som en følge av videre boligbygging og politisk vedtak om salg av Grindvollen. Utbygging i Lauvåsen har vært og er en konfliktfylt sak, som har vært gjenstand for stort engasjement, blant innbyggere og på politisk nivå. Rådmannen ser søknaden først og fremst som et spørsmål om regulering. Følgende to alternative resonnement kan være utgangspunkt for drøfting: 1. Regulering av en barnehagetomt i Lauvåsen kan igangsettes. Manglende behov er ikke et godt argument mot regulering. Det er tidligere åpnet for at reguleringsspørsmålet for Lauvåsen kan tas opp på nytt, med sikte på en forsiktig utbygging. Aktuell tomt er godt egnet. Utfordringene med skiløypenettet vurderes ikke til å være et så stort problem at det er grunn til å gå kategorisk imot. 2. Det er ikke behov for å regulere en barnehagetomt i Lauvåsen nå. Utbygging i Lauvåsen er konfliktfylt, og det foreligger ikke en helhetlig løsning for utnytting og sikring av området ennå. Kommunen prioriterer barnehageutbygging på Tanem. Side 12 av 13
Sak 5/10 Uansett ser rådmannen foreløpig ikke grunnlag for å gi konkrete signaler som støtter opp om en snarlig etablering. Prosessen med politiske drøftinger og avklaringer omkring utbygging av barnehage på Tanem og erstatning for Grindvollen har ikke kommet langt nok. Rådmannen oppfatter ikke den foreliggende henvendelsen som grunneiers svar på hva han betrakter som en helhetlig løsning for Lauvåsen, og dermed som et innspill i den prosessen som formannskapet har forutsatt. Det er behov for å etterlyse et slikt innspill. Nye saksopplysninger og vurderinger pr. 11.01.2010 Formannskapet vedtok i møte 17.09.2009 å utsette saken. Ordførereren inviterte deretter Trygge Barnehager AS til et møte, bl.a. for å drøfte mulighetene for utbygging av barnehage på Tanem. Møtet ble gjennomført 07.10.2009, der også grunneier i Lauvåsen, leder for Utvalg for tjenesteyting og saksbehandler deltok. Trygge Barnehager ga her positive signaler til å vurdere etablering på Tanem, og ga uttrykk for at de kjente til planene for Langmo. Videre kom det fram at Knærten stiftelsesbarnehage vurderte samarbeid med Trygge Barnehager. Knærten stiftelsesbarnehage har i tilbakemelding bekreftet at de har fattet vedtak om å gå inn i Trygge Barnehager (vedlegg 7). De ønsker at kommunen samarbeider med Trygge Barnehager om å få regulert tomt i Lauvåsen til barnehageformål. Trygge Barnehager AS har i brev av 08.12.2009 søkt om etablering og drift av barnehager i Lauvåsen og på Langmo (vedlegg 8). De har inngått avtale med Langmo AS om kjøp av tomt. Det foreligger også avtale med grunneier Kjell Ulstad om kjøp av tomt i Lauvåsen. Av brevet framgår videre en bekreftelse på at styret i Knærten stiftelsesbarnehage har vedtatt å bli en del av den nye barnehagen i Lauvåsen. Dessuten framgår at Trygge Barnehager har vært i dialog med Jonettaplassen barnehage, og at det er uttrykt ønske om å legge driften av denne inn under barnehagen på Lauvåsen. Reguleringsforslaget for Langmo ble behandlet av formannskapet i møte 10.12.2009. Forslaget ble avvist inntil ny kommuneplan foreligger. Forslagsstiller og deres oppdragsgiver har i ettertid signalisert at de vil be om å få reguleringsspørsmålet lagt fram for kommunestyret. På Tanem foreligger det for øyeblikket ikke større barnehagetomter som er klarert for utbygging. Revisjon av kommuneplanen er igangsatt. I forslaget til planprogram, som nå er ute på høring, er det bl.a. forutsatt at areal til offentlige bygg og anlegg skal bli et viktig tema i arbeidet (tema nr. 12). Areal til kirke, gravlund, skoler, barnehager og omsorgsfunksjoner er nevnt spesielt i denne forbindelse. Det har gått relativt lang tid siden søknaden om etablering av barnehage i Lauvåsen forelå. Rådmannen ser behov for at det gis et svar på henvendelsen, og ser det også som viktig å ta godt vare på det initiativet som Trygge Barnehager har tatt. Side 13 av 13
Klæbu kommune HOVEDUTSKRIFT FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 21.01.2010 Tid: 12.00 Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 2/10 10/4 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE 3/10 08/110 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE 4/10 09/498 SØKNAD OM REGULERING TIL ALLSPORTSENTER M.M. PÅ HALSETMOEN - GNR 22/4 5/10 09/183 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Klæbu, 17.02.17
Sak 2/10 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 2/10 Formannskapet 21.01.2010 Formannskapets forslag til vedtak: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling 21.01.2010: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden 05.11.2009 14.01.2010 2. Dokumentliste over journalposter i tiden 05.11.2009 14.01.2010 Side 2 av 14
Sak 3/10 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 3/10 Formannskapet 21.01.2010 62/09 Formannskapet 18.06.2009 54/08 Formannskapet 24.04.2008 Formannskapets vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-14 vedtar Klæbu formannskap å sende forslag til Energi- og klimaplan for Klæbu kommune, Visjon, mål og tiltak, på høring og legge det ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Formannskapet behandling 21.01.2010: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-14 vedtar Klæbu formannskap å sende forslag til Energi- og klimaplan for Klæbu kommune, Visjon, mål og tiltak, på høring og legge det ut til offentlig ettersyn i 6 uker. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Energi- og klimaplan, 2010-2020, Visjon, mål og tiltak. 2. Energi- og klimaplan, 2010-2010, Faktadel. Saksopplysninger: Forslag til Energi- og klimaplan legges nå fram for formannskapet med innstilling om å sende utkastet på høring og legge det ut til offentlig ettersyn. Etter høringsfristen vil administrasjonen vurdere mottatte uttalelser, og eventuelle endringer/tilføyelser tas inn i planforslaget som vil bli lagt fram for formannskapet. Formannskapet kommer med innstilling til kommunestyret som skal foreta endelig godkjenning av planen. Et delmål i kap. 7.8 i handlingsprogrammet (2008-2011) tilknyttet kommuneplanen for Klæbu var at Energiøkonomisering prioriteres. Følgende tiltak var prioritert: Det utarbeides en egen energi- og klimaplan. Et viktig element i planen er å utarbeide tiltak for at kommunens virksomheter får fylkets laveste energiforbruk per m2 i sin bygningsmasse. Side 3 av 14
Sak 3/10 Det vises videre til sak 54/08, fra møte 24.04.2008, i formannskapet med følgende vedtak: 1. Klima- og energiplan for Klæbu får status som kommunedelplan. 2. Arbeidet med utarbeiding av plan organiseres med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Formannskapet er styringsgruppe. 3. Klæbu kommune vedtar å delta i nettverk med tema klima og energi innenfor KSprogrammet Livskraftige kommuner. Som folkevalgt representant deltar Otto Sæterbø ved nettverksamlingene. Rådmannen stiller med en representant. I sak 62/09, i møte 18.06.2009, sluttet formannskapet seg til vedlagte faktarapport og forslag til visjon, hovedmål og strategier som et grunnlag for det videre planarbeidet. Se vedlegg. Planen har fått støtte fra Enova som der igjennom har satt krav til innholdet i planen. Her skal nevnes følgende: - Det forutsettes at planen er en integrert del av kommunens sentrale plan- og styringssystem. - Den skal omfatte mål og tiltak innenfor energibruk, energiforsyning og holdningsskapende arbeid i kommunen. - Planen bør også omfatte tiltak knyttet til redusert klimagassutslipp fra annen aktivitet i kommunen som kommunen kan påvirke. - Det skal settes minimumsmål på 10 % redusert energibruk i kommunal bygningsmasse og eventuelt også et mål for klimagassutslippene fra hele kommunen. - Energi- og klimamålene skal tallfestes. Måloppnåelse skal tidfestes. - Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år. Arbeidsgruppa har i sitt arbeid med visjon, mål, strategier og tiltak tatt utgangspunkt i gjeldende kommuneplan, langsiktig del, og handlingsprogram samt konklusjonene fra faktadelen av Energi- og klimaplanen. Føringer fra statlig hold er også lagt til grunn. Faktadelen viste blant annet at: - Det brukes mindre energi i kommunen enn det som produseres. - Det er store muligheter for produksjon av ny energi fra skog og småkraftverk. - Det finnes et stort enøkpotensiale. - For å redusere utslipp av klimagasser må tiltak i hovedsak settes inn mot landbruk og trafikk. - Husholdninger/privatpersoner er viktige mht energibruk og utslipp. Tiltaksdelen er bygd opp rundt følgende innsatsområder/strategier: - Kommunens virksomhet som byggeier og aktør - Transport- og arealplanlegging - Ny fornybar energi - Landbruk - Kampanjer rettet mot husholdninger AF Energi- og miljøteknikk har vært engasjert til sekretærarbeid og utforming av plandokument. Arbeidsgruppa har hatt jevnlige møter. Arbeidsgruppa har avholdt et særmøte med næring og landbruk for å få innspill til tiltak. Her var Klæbu Næringsforening, Klæbu Næringshage, Klæbu Skogeierlag, Klæbu Grunneierlag og ansvarlige for skog- og jordbruk i administrasjonen representert i tillegg til arbeidsgruppa. Det er avholdt 5 møter i Side 4 av 14
Sak 3/10 kommunenettverket i regi av KS. Dette har vært en arena for kompetansebygging og erfaringsutveksling. Vurdering: Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved framtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Energi- og klimaplanen skal også være førende for andre planer i kommunen, som for eksempel kommuneplanen som er under revidering. Planen bør rulleres årlig. Arbeidsgruppa har fokusert på å identifisere realiserbare tiltak hvor Klæbu kommune har virkemidler. Planforslaget setter hovedsakelig søkelys på egen virksomhet. Hva kommunen gjør er viktig som eksempel ovenfor andre innbyggere og næringsdrivende. Kommunens tiltak ut mot innbyggerne, ut over det å være en rollefigur, foreslås i hovedsak gjennom informasjon. Kommunens økonomi gjør at det ikke foreslås vesentlige tiltak utover dette. Side 5 av 14
Sak 4/10 SØKNAD OM REGULERING TIL ALLSPORTSENTER M.M. PÅ HALSETMOEN - GNR 22/4 Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/10 Formannskapet 21.01.2010 Formannskapets vedtak: 1. Formannskapet vil vurdere søknaden i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. 2. Formannskapet anbefaler at eventuell igangsetting av arbeid med et privat reguleringsforslag avventes til spørsmålet er avklart i kommuneplanen. Formannskapet behandling 21.01.2010: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet vil vurdere søknaden i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. 2. Formannskapet anbefaler at eventuell igangsetting av arbeid med et privat reguleringsforslag avventes til spørsmålet er avklart i kommuneplanen. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Søknad om regulering, dat. 07.12.2009 Saksopplysninger: Grunneier arbeider med å utvikle et senter for rehabilitering, trivsel og velvære. Basisen er kontakt med, og bruk av dyr. Mer konkret ønskes bl.a. etablert haller for ride- og hundesport. Andre brukergrupper og tomter for næringsformål/boliger vurderes også. Området er uregulert, og er i gjeldende kommuneplan avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde. Det grenser mot Rydland boligområde i vest, og sentrumsområdet, med i hovedsak bolig-/nærings- og industriareal, mot sør. Revisjon av kommuneplanen er igangsatt, og forslag til planprogram er ute på høring. Enkelte av de tema som skal gjennomgås i kommuneplanarbeidet, berører søknaden. Side 6 av 14
Sak 4/10 Ut fra plan- og bygningslovens bestemmelser synes følgende alternative behandlingsmåter aktuelle: - Det fremmes privat forslag til detaljregulering for aktuelt område. - Arealspørsmålet avklares først gjennom revisjon av kommuneplanen før det eventuelt igangsettes arbeid med et reguleringsforslag. Vurdering: Rådmannen ser flere positive sider ved tiltaket. Det er positivt at det tas private initiativ til utbygging av anlegg for idrett og aktivitet. Kommunen har et meget begrenset økonomisk handlingsrom. Videre kan det være fordelaktig at slike anlegg er lett tilgjengelig. At det settes i gang næringsvirksomhet, bl.a. for å styrke grunnlaget for gårdsdriften, er også positivt. Rådmannen mener imidlertid at den beste løsningen i dette tilfellet er å behandle saken i kommuneplanen først. Bakgrunnen for dette er at området ligger like nord for sentrum, og er et potensielt areal for framtidige sentrumsfunksjoner og annen virksomhet med behov for nær kontakt med sentrum. I denne sammenheng er det nødvendig å vurdere om hensynet til utvikling av tettstedet er godt nok ivaretatt, om hvem som vil være brukere av allsportsenteret, og i hvilken grad de har behov for den aktuelle plassering. Til en viss grad reiser søknaden også spørsmål som angår grensen mellom utbygging og jordbruk. Søknaden berører med andre ord flere av de tema som nå er tenkt belyst gjennom arbeidet med kommuneplanen. Dette arbeidet skal foregå i nær framtid. For grunneier og de som for øvrig står bak initiativet, kan det være økonomisk risikabelt å legge betydelige ressurser i utarbeidelse og behandling av et privat reguleringsforslag. Klarering gjennom kommuneplanen vil være en opplagt styrke for saken. Side 7 av 14
Sak 5/10 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/10 Formannskapet 21.01.2010 94/09 Formannskapet 17.09.2009 44/09 Utvalg for tjenesteyting 10.09.2009 Formannskapets vedtak: Formannskapet har ikke innvendinger til at det startes arbeid med privat forslag til reguleringsplan for barnehagetomt i Lauvåsen. Planen må også omfatte tilgrensende grøntareal som kan bli berørt av tiltak. Formannskapet behandling 21.01.2010: Ordføreren fremmet følgende forslag: Formannskapet har ikke innvendinger til at det startes arbeid med privat forslag til reguleringsplan for barnehagetomt i Lauvåsen. Planen må også omfatte tilgrensende grøntareal som kan bli berørt av tiltak. Medlem Otto Sæterbø SV fremmet følgende forslag: Utvalg for tjenesteytings forslag til vedtak, med tillegg: Formannskapet går mot utlegging av barnehagetomt i Lauvåsen. Ved votering ble ordførerens forslag vedtatt med 4 mot 3 (AP/SV) stemmer. Formannskapets vedtak: Saken utsetttes. Formannskapet behandling 17.09.2009: Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Ved votering ble utsettelsesforslaget vedtatt med 6 mot 1 stemmer (SV). Side 8 av 14
Sak 5/10 Utvalg for tjenesteytings forslag til vedtak: 1. Formannskapet sidestiller utbygging både i Lauvåsen og på Tanem. 2. Formannskapet forutsetter avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen før det eventuelt igangsettes regulering, jf. vedtak i møte 24.05.2006. Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. Utvalg for tjenesteyting behandling 10.09.2009: Omforent forslag til vedtak: 1. Formannskapet sidestiller utbygging både i Lauvåsen og på Tanem. 2. Formannskapet forutsetter avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen før det eventuelt igangsettes regulering, jf. vedtak i møte 24.05.2006. Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. Først ble votert over alternativ 1 som falt. Så ble votert over alternativ 2 som falt med 1 mot 8 stemmer Videre ble votert over omforent forslag som ble vedtatt med 8 mot 1 stemme. Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet har ikke innvendinger til at det startes arbeid med privat forslag til reguleringsplan for barnehagetomt i Lauvåsen. Planen må også omfatte tilgrensende grøntareal som kan bli berørt av tiltak. 2. Formannskapet forutsetter at det parallelt med planarbeidet og behandlingen av planen foretas avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen, jf. vedtak i møte 24.05.2006. Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. Alternativ 2: 1. Formannskapet prioriterer barnehageutbygging på Tanem først, og ser ikke behov for å regulere en barnehagetomt i Lauvåsen nå. 2. Formannskapet forutsetter avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen før det eventuelt igangsettes regulering, jf. vedtak i møte 24.05.2006. Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. Side 9 av 14
Sak 5/10 SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Søknad dat. 27.04.2009 fra Trygge Barnehager AS 2. Situasjonskart dat. 28.08.2009 3. Gjeldende reguleringsplan for Lauvåsen, vedtatt 30.03.2000 4. Tidligere reguleringsforslag med barnehagetomt (ikke vedtatt) 5. Referat fra møte 17.09.2008 6. Alternative barnehagetomter, Tanem Nye vedlegg pr. 11.01.2010: 7. Tilbakemelding fra Knærten stiftelsesbarnehage, dat. 21.10.2009 8. Trygge Barnehager AS, brev av 08.12.2009. Saksopplysninger: Søknaden Trygge Barnehager AS har søkt om etablering av privat barnehage i Lauvåsen. Det ønskes en barnehage med 4 eller 5 avdelinger. Trygge Barnehager skal stå for etablering, eierskap og drift. Byggestart antydes rundt årsskiftet 2009/2010, og åpning til skolestart 2010. Dersom kommunen ønsker det, kan kommunale barnehager, parker, familiebarnehager eller private som skal legges ned, bli en del av den nye barnehagen. Det spørres bl.a. om kommunen ønsker at barn og ansatte fra en eller flere eksisterende barnehager skal overtas, og når kommunen mener at en barnehage bør åpne. Det søkes om kommunal anbefaling overfor Husbanken. Trygge Barnehager anmoder også om kommunens aksept på at det startes arbeid med regulering av barnehage. Forutsetninger i kommuneplanen Retningslinjene i kommuneplanens langsiktige del, kap. 3.6, forutsetter at kommunestyrets vedtak fra 2002 om plan for barnehageutbygging skal legges til grunn. For videre regulering betyr dette bl.a. utvidelse av tomt for Rydland barnehage (nå del av Sletten), ny barnehagetomt på Haugamyra, nye tomter i Gjellan/Trøåsen og at ny egnet tomt skal etableres på Tanem. Retningslinjene legger også vekt på at barnehagene skal sikres god tilgang til grøntområder og at initiativ til private barnehager på andre egnede tomter vil bli vurdert positivt. Kommuneplanens handlingsprogram for 2009-2012, kap. 7.2, forutsetter følgende: Utbygging på Tanem prioriteres. Utbyggingen og drift kan skje i offentlig eller privat regi. Det er ikke avsatt midler til kommunal utbygging i investeringsbudsjettet for 4-årsperioden. Regulering av Lauvåsen tidligere prosesser Gjeldende reguleringsplan for Lauvåsen ble vedtatt av kommunestyret 30.03.2000- se vedlegg 3. I planen er området regulert som friluftsområde og friområde, i tillegg til anlegg for vann og avløp (høydebasseng for vann). Samtidig avviste kommunestyret et alternativt privat forslag som omfattet boligbygging i den sørlige del, og langs vestsiden av åsen. Også et forslag om barnehagetomt ved Lauvåsvegen ble avvist. Side 10 av 14
Sak 5/10 Utbygging av deler av Lauvåsen har også vært tema ved flere andre anledninger, helt fra slutten av 1980-tallet, bl.a. ved to kommuneplanrevisjoner. De ulike forslagene har ført til stort engasjement og motstand, særlig fra de som bor i områdene rundt åsen. Blant momentene fra tidligere behandlinger kan nevnes: Lauvåsens betydning som frilufts- og aktivitetsområde, trafikk og dominerende bebyggelse. Det kan også nevnes at fylkeskommunen under reguleringsbehandlingen i 2000 satte som vilkår for egengodkjenning at kommunen valgte alternativet uten boligbygging. Ved høring og offentlig ettersyn i 1999-2000 omfattet reguleringsforslaget tomt for barnehage ved Lauvåsvegen, på samme sted hvor det nå foreslås se vedlegg 4. Barnehagetomta medførte mindre motreaksjoner enn forslaget om boligbygging. Offentlige organer kom ikke med sterke innvendinger. Klæbu Idrettslag og velforeningene i området var skeptisk, men ikke like kategorisk avvisende som til boligbygging. Ved sluttbehandlingen av reguleringssaken ble barnehagetomta tatt ut av planen. Etter nye innspill fra grunneier har bl.a. følgende skjedd, jf. vedlegg 5: - I april 2006 ble det åpnet for å ta opp reguleringsspørsmålet på nytt. - Formannskapet fattet i møte 24.05.2006 vedtak som understreket behovet for en helhetlig løsning for Lauvåsen, og at dette måtte løses gjennom en prosess. - I møte 05.06.2007 ble det konkludert med at det er behov for en helhetlig og langsiktig avtale der grunneieren kan gis en økonomisk kompensasjon mot at grøntareal blir sikret. - I møte 17.09.2008 ble det avtalt at grunneier skulle rette en henvendelse til kommunen der han presenterer hva han mener med helhet komponenter i en avtale, hvilken reguleringsmessig løsning han foretrekker. Foreløpig har grunneier ikke rettet en ny henvendelse til kommunen slik det er nevnt i siste punkt ovenfor. Status for barnehagene i Klæbu Det er 4 kommunale barnehager i Klæbu: Tanem barnehage som er en del av Tanem oppvekstsenter, Sletten barnehage, Sentrum barnehage og Hesteskoen barnehage. Hesteskoen barnehage ble tatt i bruk 1. februar 2009. Betel og Knærten er ikke-kommunale barnehager, og Jonettaplassen og Tussestua er private familiebarnehager. Pr. 01.09.2009 er det 289 barn i de kommunale barnehagene i Klæbu. Fordelingen mellom barn under 3 år og barn 3 år eller eldre, er 96 og 193 Antall barn i ordinære ikke-kommunale barnehager og private familiebarnehager er 123, fordelingen her 49 og 74. Totalt er det 413 barn som har plass i barnehagene i Klæbu. Antall barn i de kommunale barnehagene er som følger: Barnehage Under 3 år 3 år eller eldre Totalt Sletten 38 80 118 Sentrum 17 41 58 Hesteskoen 26 19 45 Tanem 15 53 68 Totalt 96 193 289 11 barn står i dag på venteliste for plass. Ingen av disse har rett til plass nå, med den begrunnelse at noen ikke har søkt ved hovedopptaket, og noen er for unge. I forhold til den Side 11 av 14
Sak 5/10 bemanningen som nå er i barnehagene, er det kun en deltidsplass ledig. Ved å øke bemanningen, kan det muligens gis plass til noen barn til. Dette vurderes kontinuerlig. I overkant av 30 barn som har tilhold på Tanem, har i dag barnehageplass i andre barnehager på grunn av allerede fullt belegg på Tanem. Vurdering: Søknaden berører to hovedtema: - Behov for utbygging av barnehager i Klæbu. - Reguleringsmessige forhold Rådmannen vurderer saken til å berøre både Utvalg for tjenesteyting og formannskapets ansvarsområder. Utvalg for tjenesteyting må vurdere behovet for videre barnehageutbygging, og gi en uttalelse om dette. Formannskapet behandler den reguleringsmessige siden av saken, bl.a. med grunnlag i behovet for barnehageutbygging. Behov for utbygging av barnehager Med bakgrunn i foreldrenes ønske om barnehageplass, er behovet for barnehageutbygging størst i Tanemsområdet. Det vises i denne sammenheng til en utredning som ble laget i forbindelse med budsjettprosessen høsten 2008. Utredningen er vedlagt saken. I sammenheng med dette private initiativ om å bygge en ny barnehage i Lauvåsenområdet, må det vurderes om salg av Grindvollen barnehage kan realiseres. Det vises her til vedtak om salg av kommunale eiendommer: For Grindvollen barnehage vil salg bli realisert når erstatningsbarnehage er på plass Kommunens myndighet ved etablering av en ny privat barnehage er knyttet til godkjenning av planer for bygging og drift av barnehagen. Dette vil eventuelt skje senere ut fra en konkret søknad. Dersom utbyggeren disponerer en tomt som er regulert til formålet, kan kommunen ikke gå imot at en barnehage etableres, når planene ligger innenfor rammene i aktuelt lovverk. Reguleringsmessige forhold Den aktuelle barnehagetomta er etter rådmannens oppfatning godt egnet til formålet. Den har en god plassering i forhold til naturområder, ved at den ligger inntil grøntareal som kan benyttes daglig og hele året, og ved at det er et godt stinett videre ut i terrenget. Nærhet til Sørborgen skole og et stort antall boliger gir også klare fordeler. Videre har tomta en god beliggenhet i forhold til vegnettet. Den ligger enkelt til ved inn- og utkjøring fra boligområdene, og det er kort avstand til hovedvegen. Det er også et poeng at det er små muligheter til å finne en like god tomt andre steder i området ved Sørborgen og Haugamyra. Selv om det i utgangspunktet foreligger en konflikt mellom utbygging og vern i dette tilfellet, er barnehage en type formål det er lettere å forsvare enn f.eks. boligbygging. Å opprettholde den delen av lysløypa som går ned forbi den aktuelle tomta og hoppbakken, er en utfordring. Dagens løype og turveg vil fortsatt fungere som adkomster til åsen, men det er fare for at barnehagetomta kommer til å dele opp skiløypa. Om det er mulig å finne fram til tiltak som gir like gode løsninger som før, er vanskelig å si på dette stadiet, men kan heller ikke avvises. Side 12 av 14
Sak 5/10 Konklusjon Rådmannen tolker behovsvurderingene og tidligere politiske føringer som at det først og fremst er behov for barnehageutbygging på Tanem. Behov vil likevel oppstå også i nærheten av sentrum, som en følge av videre boligbygging og politisk vedtak om salg av Grindvollen. Utbygging i Lauvåsen har vært og er en konfliktfylt sak, som har vært gjenstand for stort engasjement, blant innbyggere og på politisk nivå. Rådmannen ser søknaden først og fremst som et spørsmål om regulering. Følgende to alternative resonnement kan være utgangspunkt for drøfting: 1. Regulering av en barnehagetomt i Lauvåsen kan igangsettes. Manglende behov er ikke et godt argument mot regulering. Det er tidligere åpnet for at reguleringsspørsmålet for Lauvåsen kan tas opp på nytt, med sikte på en forsiktig utbygging. Aktuell tomt er godt egnet. Utfordringene med skiløypenettet vurderes ikke til å være et så stort problem at det er grunn til å gå kategorisk imot. 2. Det er ikke behov for å regulere en barnehagetomt i Lauvåsen nå. Utbygging i Lauvåsen er konfliktfylt, og det foreligger ikke en helhetlig løsning for utnytting og sikring av området ennå. Kommunen prioriterer barnehageutbygging på Tanem. Uansett ser rådmannen foreløpig ikke grunnlag for å gi konkrete signaler som støtter opp om en snarlig etablering. Prosessen med politiske drøftinger og avklaringer omkring utbygging av barnehage på Tanem og erstatning for Grindvollen har ikke kommet langt nok. Rådmannen oppfatter ikke den foreliggende henvendelsen som grunneiers svar på hva han betrakter som en helhetlig løsning for Lauvåsen, og dermed som et innspill i den prosessen som formannskapet har forutsatt. Det er behov for å etterlyse et slikt innspill. Nye saksopplysninger og vurderinger pr. 11.01.2010 Formannskapet vedtok i møte 17.09.2009 å utsette saken. Ordførereren inviterte deretter Trygge Barnehager AS til et møte, bl.a. for å drøfte mulighetene for utbygging av barnehage på Tanem. Møtet ble gjennomført 07.10.2009, der også grunneier i Lauvåsen, leder for Utvalg for tjenesteyting og saksbehandler deltok. Trygge Barnehager ga her positive signaler til å vurdere etablering på Tanem, og ga uttrykk for at de kjente til planene for Langmo. Videre kom det fram at Knærten stiftelsesbarnehage vurderte samarbeid med Trygge Barnehager. Knærten stiftelsesbarnehage har i tilbakemelding bekreftet at de har fattet vedtak om å gå inn i Trygge Barnehager (vedlegg 7). De ønsker at kommunen samarbeider med Trygge Barnehager om å få regulert tomt i Lauvåsen til barnehageformål. Trygge Barnehager AS har i brev av 08.12.2009 søkt om etablering og drift av barnehager i Lauvåsen og på Langmo (vedlegg 8). De har inngått avtale med Langmo AS om kjøp av tomt. Det foreligger også avtale med grunneier Kjell Ulstad om kjøp av tomt i Lauvåsen. Av brevet framgår videre en bekreftelse på at styret i Knærten stiftelsesbarnehage har vedtatt å bli en del av den nye barnehagen i Lauvåsen. Dessuten framgår at Trygge Barnehager har vært i dialog Side 13 av 14
Sak 5/10 med Jonettaplassen barnehage, og at det er uttrykt ønske om å legge driften av denne inn under barnehagen på Lauvåsen. Reguleringsforslaget for Langmo ble behandlet av formannskapet i møte 10.12.2009. Forslaget ble avvist inntil ny kommuneplan foreligger. Forslagsstiller og deres oppdragsgiver har i ettertid signalisert at de vil be om å få reguleringsspørsmålet lagt fram for kommunestyret. På Tanem foreligger det for øyeblikket ikke større barnehagetomter som er klarert for utbygging. Revisjon av kommuneplanen er igangsatt. I forslaget til planprogram, som nå er ute på høring, er det bl.a. forutsatt at areal til offentlige bygg og anlegg skal bli et viktig tema i arbeidet (tema nr. 12). Areal til kirke, gravlund, skoler, barnehager og omsorgsfunksjoner er nevnt spesielt i denne forbindelse. Det har gått relativt lang tid siden søknaden om etablering av barnehage i Lauvåsen forelå. Rådmannen ser behov for at det gis et svar på henvendelsen, og ser det også som viktig å ta godt vare på det initiativet som Trygge Barnehager har tatt. Side 14 av 14
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/4-1 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden 05.11.2009 14.01.2010 2. Dokumentliste over journalposter i tiden 05.11.2009 14.01.2010
REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: 05.11.2009-14.01.2010 Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 06/96-62 14.12.2009 NUT/NUT/FSO GNR 17 1 7492/09 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag KOPI AV BREV: KONTROLLAKSJON DEPONI 2009 - FORSET GRUS AS - KONTROLLRAPPORT - VARSEL OM KONTROLLGEBYR 07/299-45 14.12.2009 NUT/NUT/FSO GNR 39 37 7493/09 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag KLAGEBEHANDLING - VEDTAK OM DISPENSASJON FOR MIDLERTIDIG ATKOMSTVEI GNR 39/37 09/375-30 15.12.2009 RÅD/RÅD/SLI U63 7523/09 Rådhuskantina SVAR - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING 09/459-10 16.12.2009 HJT/HJT/MST 440 H12 7531/09 Helsetilsynet SVAR - AD. NEDLEGGING AV DEMENTENHETEN I VIKINGVN 18 09/98-10 17.12.2009 HEL/HEL/HTO 474 7585/09 Helsetilsynet i Sør-Trøndelag UTTALELSE - INNSPARING VED HELSESØSTERTJENESTEN 07/77-21 17.12.2009 RÅD/RÅD/JNI 020 7595/09 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag FYLKESMANNENS KOMMUNEBESØK I KLÆBU 8. DESEMBER 2009 09/388-24 18.12.2009 RÅD/RÅD/FHA 151 7599/09 Klæbu Idrettsråd KOMMENTARER TIL BUDSJETT/ØKONOMIPLAN 09/375-32 21.12.2009 RÅD/RÅD/SLI U63 7660/09 Klæbu mannskor SVAR - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING 09/151-181 21.12.2009 RÅD/RÅD/LKR 411 7679/09 Klæbu ungdomsskole MELDING OM DELEGERT VEDTAK - STILLINGER SOM LÆRERE 2009/2010 09/382-11 21.12.2009 RÅD/RÅD/LKR 411
REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: 05.11.2009-14.01.2010 Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 7684/09 Tanem oppvekstsenter MELDING OM DELEGERT VEDTAK - STILLING SOM ASSIS... TANEM OPPV.SENTE INTERN UTLYSNING 09/449-7 29.12.2009 RÅD/RÅD/LKR 411 7779/09 Parter KONSULENTBISTAND I FORBINDELSE MED TILSETTING AV NY RÅDMANN KLÆBU KOMMUNE 09/1-47 05.01.2010 RÅD/RÅD/FST 061 25/10 Ingvar Sund MØTE I PUB.NET 24.11.09 07/84-14 11.01.2010 RÅD/RÅD/JNI 064 141/10 Informasjon til politikerne fra Det Digitale Trøndelag 10/27-2 13.01.2010 RÅD/RÅD/LKR 401 189/10 KS Melding om delegert - Uravstemming vedrørende forslag til ny Hovedavtale for tidsrommet 2010-2013 I tillegg refereres også: Korrigert svar skjenkebevilling Moen gård 05.11.2009 Møtereferat kommunalt råd for funksjonshemmede,20.10.2010 13.11.2009 Svar tilleggssøknad skjekebevilling Moen gård 13.11.2009 Svar på søknad om ambulerende skjenkebevilling Klæbu gammeldansforening 23.11.2009 Klagebehandling reguleringsplan for næringsområde Tulluan Klæbu 36/84 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 25.11.2009 Melding om politisk vedtak AMU 2010 Valg av leder og nestleder 26.11.2009 Nedleggelse av demensenheten i Vikingveien 18 Helsetilsynet 02.12.2009 Møtereferat fra arbeidsgruppe for å komme med forslag til ny rådmann 02.12.2009 Møteprotokoll fra Kontrollutvalgets møte 03.12.2009 Melding om politisk vedtak Klæbu sykehjem Arbeidsmiljø 07.12.2009 Møteprotokoll eldrerådet 07.12.2009 Kommunalt råd for funksjonshemmede uttalelse 14.12.2009 Kommunalt råd for funksjonshemmede møtereferat, 7.12.2009 14.12.2009
Delegerte vedtak Dato: 05.11.2009-14.01.2010 Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 09/311 05.01.2010 DS DEL 1/10 NUT/NUT/HHE GNR 36 9 Rolf Buvik DELINGSSAK - JOLAND - GNR 36/9 10/1 06.01.2010 DS DEL 4/10 NUT/NUT/HHE GNR 27 16 Claus Brøttem DELINGSSAK - BRØTTEM - GNR 27/16-08/408 06.11.2009 DS 194/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2009 08/382 13.11.2009 DS 195/09 KUL/KUL/KUT K01 Ola Jonassen og Anne Irene Hagen MOTORFERDSEL (BRUK AV SNØSCOOTER O.L.) I UTMARK OG PÅ VASSDRAG 2009-08/408 20.11.2009 DS 196/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2009 08/408 20.11.2009 DS 197/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2009 08/382 01.12.2009 DS 198/09 KUL/KUL/KUT K01 10. Trondheim speidergruppe MOTORFERDSEL (BRUK AV SNØSCOOTER O.L.) I UTMARK OG PÅ VASSDRAG 2009-09/421 04.12.2009 DS 201/09 NUT/NUT/FSO GNR 20 247 Terje Leer BYGGESAK - VALSTADMYRV 8 A - GNR 20/247 - OPPSETT AV ILDSTED/PIPE 09/423 08.12.2009 DS 202/09 NUT/NUT/FSO GNR 21 163 Geir Sommrevold BYGGESAK -ORDF. J. NERVIKSV 14 -GNR 21/163 -FASADE- OG BRUKSENDRING 09/403 08.12.2009 DS 203/09 NUT/NUT/FSO GNR 3 20
Delegerte vedtak Dato: 05.11.2009-14.01.2010 Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold Christina Barrabes BYGGESAK - SELLESBAKKEN - GNR 3/20 - TILKOBLING OFFENTLIG VANN 09/408 09.12.2009 DS 204/09 NUT/NUT/FSO GNR 39 27 B. Skottvoll as BYGGESAK - GNR 39/27 - TANEMSFLATA - SANITÆRABONNEMENT 09/408 09.12.2009 DS 205/09 NUT/NUT/FSO GNR 39 27 Trygve Hansen BYGGESAK - GNR 39/27 - TANEMSFLATA - SANITÆRABONNEMENT 08/408 18.12.2009 DS 206/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2009 08/408 18.12.2009 DS 207/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2009 09/266 18.12.2009 DS 208/09 NUT/NUT/FSO GNR 39 177 Jan Erik Strøm BYGGESAK - FLATHEIMV 25 C - GNR 39/177 - TAK OVER PLATTING 08/408 22.12.2009 DS 209/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2009 09/409 29.12.2009 DS 212/09 NUT/NUT/FSO GNR 39 26 B. Skottvoll as BYGGESAK - GNR 39/26 - TANEMSFLATA - SANITÆRABONNEMENT 09/409 29.12.2009 DS 213/09 NUT/NUT/FSO GNR 39 26 Helge Aune BYGGESAK - GNR 39/26 - TANEMSFLATA - SANITÆRABONNEMENT 08/382 06.01.2010 DS 2/10 KUL/KUL/KUT K01 Lasse Stenskrog MOTORFERDSEL (BRUK AV SNØSCOOTER O.L.) I UTMARK OG PÅ VASSDRAG 2009 -
Delegerte vedtak Dato: 05.11.2009-14.01.2010 Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 09/519 06.01.2010 DS 3/10 KUL/KUL/KUT K01 Svenn-Inge Sellesbakk MOTORFERDSEL (BRUK AV SNØSCOOTER O.L.) I UTMARK OG VASSDRAG 2010 09/519 06.01.2010 DS 5/10 KUL/KUL/KUT K01 Rolf H Sellesbakk MOTORFERDSEL (BRUK AV SNØSCOOTER O.L.) I UTMARK OG VASSDRAG 2010 09/519 06.01.2010 DS 6/10 KUL/KUL/KUT K01 Ole A Tømmervold MOTORFERDSEL (BRUK AV SNØSCOOTER O.L.) I UTMARK OG VASSDRAG 2010 08/408 14.01.2010 DS 7/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2009
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: K20 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/110-15 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-14 vedtar Klæbu formannskap å sende forslag til Energi- og klimaplan for Klæbu kommune, Visjon, mål og tiltak, på høring og legge det ut til offentlig ettersyn i 6 uker. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Energi- og klimaplan, 2010-2020, Visjon, mål og tiltak. 2. Energi- og klimaplan, 2010-2010, Faktadel. Saksopplysninger: Forslag til Energi- og klimaplan legges nå fram for formannskapet med innstilling om å sende utkastet på høring og legge det ut til offentlig ettersyn. Etter høringsfristen vil administrasjonen vurdere mottatte uttalelser, og eventuelle endringer/tilføyelser tas inn i planforslaget som vil bli lagt fram for formannskapet. Formannskapet kommer med innstilling til kommunestyret som skal foreta endelig godkjenning av planen. Et delmål i kap. 7.8 i handlingsprogrammet (2008-2011) tilknyttet kommuneplanen for Klæbu var at Energiøkonomisering prioriteres. Følgende tiltak var prioritert: Det utarbeides en egen energi- og klimaplan. Et viktig element i planen er å utarbeide tiltak for at kommunens virksomheter får fylkets laveste energiforbruk per m2 i sin bygningsmasse. Det vises videre til sak 54/08, fra møte 24.04.2008, i formannskapet med følgende vedtak: 1. Klima- og energiplan for Klæbu får status som kommunedelplan. 2. Arbeidet med utarbeiding av plan organiseres med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Formannskapet er styringsgruppe. 3. Klæbu kommune vedtar å delta i nettverk med tema klima og energi innenfor KSprogrammet Livskraftige kommuner. Som folkevalgt representant deltar Otto Sæterbø ved nettverksamlingene. Rådmannen stiller med en representant. I sak 62/09, i møte 18.06.2009, sluttet formannskapet seg til vedlagte faktarapport og forslag til visjon, hovedmål og strategier som et grunnlag for det videre planarbeidet. Se vedlegg. Planen har fått støtte fra Enova som der igjennom har satt krav til innholdet i planen. Her skal nevnes følgende: - Det forutsettes at planen er en integrert del av kommunens sentrale plan- og styringssystem. - Den skal omfatte mål og tiltak innenfor energibruk, energiforsyning og holdningsskapende arbeid i kommunen.
- Planen bør også omfatte tiltak knyttet til redusert klimagassutslipp fra annen aktivitet i kommunen som kommunen kan påvirke. - Det skal settes minimumsmål på 10 % redusert energibruk i kommunal bygningsmasse og eventuelt også et mål for klimagassutslippene fra hele kommunen. - Energi- og klimamålene skal tallfestes. Måloppnåelse skal tidfestes. - Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år. Arbeidsgruppa har i sitt arbeid med visjon, mål, strategier og tiltak tatt utgangspunkt i gjeldende kommuneplan, langsiktig del, og handlingsprogram samt konklusjonene fra faktadelen av Energi- og klimaplanen. Føringer fra statlig hold er også lagt til grunn. Faktadelen viste blant annet at: - Det brukes mindre energi i kommunen enn det som produseres. - Det er store muligheter for produksjon av ny energi fra skog og småkraftverk. - Det finnes et stort enøkpotensiale. - For å redusere utslipp av klimagasser må tiltak i hovedsak settes inn mot landbruk og trafikk. - Husholdninger/privatpersoner er viktige mht energibruk og utslipp. Tiltaksdelen er bygd opp rundt følgende innsatsområder/strategier: - Kommunens virksomhet som byggeier og aktør - Transport- og arealplanlegging - Ny fornybar energi - Landbruk - Kampanjer rettet mot husholdninger AF Energi- og miljøteknikk har vært engasjert til sekretærarbeid og utforming av plandokument. Arbeidsgruppa har hatt jevnlige møter. Arbeidsgruppa har avholdt et særmøte med næring og landbruk for å få innspill til tiltak. Her var Klæbu Næringsforening, Klæbu Næringshage, Klæbu Skogeierlag, Klæbu Grunneierlag og ansvarlige for skog- og jordbruk i administrasjonen representert i tillegg til arbeidsgruppa. Det er avholdt 5 møter i kommunenettverket i regi av KS. Dette har vært en arena for kompetansebygging og erfaringsutveksling. Vurdering: Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved framtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Energi- og klimaplanen skal også være førende for andre planer i kommunen, som for eksempel kommuneplanen som er under revidering. Planen bør rulleres årlig. Arbeidsgruppa har fokusert på å identifisere realiserbare tiltak hvor Klæbu kommune har virkemidler. Planforslaget setter hovedsakelig søkelys på egen virksomhet. Hva kommunen gjør er viktig som eksempel ovenfor andre innbyggere og næringsdrivende. Kommunens
tiltak ut mot innbyggerne, ut over det å være en rollefigur, foreslås i hovedsak gjennom informasjon. Kommunens økonomi gjør at det ikke foreslås vesentlige tiltak utover dette.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/498-3 SØKNAD OM REGULERING TIL ALLSPORTSENTER M.M. PÅ HALSETMOEN - GNR 22/4 Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet vil vurdere søknaden i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. 2. Formannskapet anbefaler at eventuell igangsetting av arbeid med et privat reguleringsforslag avventes til spørsmålet er avklart i kommuneplanen. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Søknad om regulering, dat. 07.12.2009 Saksopplysninger: Grunneier arbeider med å utvikle et senter for rehabilitering, trivsel og velvære. Basisen er kontakt med, og bruk av dyr. Mer konkret ønskes bl.a. etablert haller for ride- og hundesport. Andre brukergrupper og tomter for næringsformål/boliger vurderes også. Området er uregulert, og er i gjeldende kommuneplan avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde. Det grenser mot Rydland boligområde i vest, og sentrumsområdet, med i hovedsak bolig-/nærings- og industriareal, mot sør. Revisjon av kommuneplanen er igangsatt, og forslag til planprogram er ute på høring. Enkelte av de tema som skal gjennomgås i kommuneplanarbeidet, berører søknaden. Ut fra plan- og bygningslovens bestemmelser synes følgende alternative behandlingsmåter aktuelle: - Det fremmes privat forslag til detaljregulering for aktuelt område. - Arealspørsmålet avklares først gjennom revisjon av kommuneplanen før det eventuelt igangsettes arbeid med et reguleringsforslag. Vurdering: Rådmannen ser flere positive sider ved tiltaket. Det er positivt at det tas private initiativ til utbygging av anlegg for idrett og aktivitet. Kommunen har et meget begrenset økonomisk handlingsrom. Videre kan det være fordelaktig at slike anlegg er lett tilgjengelig. At det settes i gang næringsvirksomhet, bl.a. for å styrke grunnlaget for gårdsdriften, er også positivt. Rådmannen mener imidlertid at den beste løsningen i dette tilfellet er å behandle saken i kommuneplanen først.
Bakgrunnen for dette er at området ligger like nord for sentrum, og er et potensielt areal for framtidige sentrumsfunksjoner og annen virksomhet med behov for nær kontakt med sentrum. I denne sammenheng er det nødvendig å vurdere om hensynet til utvikling av tettstedet er godt nok ivaretatt, om hvem som vil være brukere av allsportsenteret, og i hvilken grad de har behov for den aktuelle plassering. Til en viss grad reiser søknaden også spørsmål som angår grensen mellom utbygging og jordbruk. Søknaden berører med andre ord flere av de tema som nå er tenkt belyst gjennom arbeidet med kommuneplanen. Dette arbeidet skal foregå i nær framtid. For grunneier og de som for øvrig står bak initiativet, kan det være økonomisk risikabelt å legge betydelige ressurser i utarbeidelse og behandling av et privat reguleringsforslag. Klarering gjennom kommuneplanen vil være en opplagt styrke for saken.
X 7021500 Y 573000 Y 573500 Y 574000 Y 574500 Y 575000 X 7021000 X 7020500 X 7020000 X 7019500 X 7019000 X 7018500 X 7018000 X 7017500
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet har ikke innvendinger til at det startes arbeid med privat forslag til reguleringsplan for barnehagetomt i Lauvåsen. Planen må også omfatte tilgrensende grøntareal som kan bli berørt av tiltak. 2. Formannskapet forutsetter at det parallelt med planarbeidet og behandlingen av planen foretas avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen, jf. vedtak i møte 24.05.2006. Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. Alternativ 2: 1. Formannskapet prioriterer barnehageutbygging på Tanem først, og ser ikke behov for å regulere en barnehagetomt i Lauvåsen nå. 2. Formannskapet forutsetter avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen før det eventuelt igangsettes regulering, jf. vedtak i møte 24.05.2006. Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Søknad dat. 27.04.2009 fra Trygge Barnehager AS 2. Situasjonskart dat. 28.08.2009 3. Gjeldende reguleringsplan for Lauvåsen, vedtatt 30.03.2000 4. Tidligere reguleringsforslag med barnehagetomt (ikke vedtatt) 5. Referat fra møte 17.09.2008 6. Alternative barnehagetomter, Tanem Nye vedlegg pr. 11.01.2010: 7. Tilbakemelding fra Knærten stiftelsesbarnehage, dat. 21.10.2009 8. Trygge Barnehager AS, brev av 08.12.2009. Saksopplysninger: Søknaden
Trygge Barnehager AS har søkt om etablering av privat barnehage i Lauvåsen. Det ønskes en barnehage med 4 eller 5 avdelinger. Trygge Barnehager skal stå for etablering, eierskap og drift. Byggestart antydes rundt årsskiftet 2009/2010, og åpning til skolestart 2010. Dersom kommunen ønsker det, kan kommunale barnehager, parker, familiebarnehager eller private som skal legges ned, bli en del av den nye barnehagen. Det spørres bl.a. om kommunen ønsker at barn og ansatte fra en eller flere eksisterende barnehager skal overtas, og når kommunen mener at en barnehage bør åpne. Det søkes om kommunal anbefaling overfor Husbanken. Trygge Barnehager anmoder også om kommunens aksept på at det startes arbeid med regulering av barnehage. Forutsetninger i kommuneplanen Retningslinjene i kommuneplanens langsiktige del, kap. 3.6, forutsetter at kommunestyrets vedtak fra 2002 om plan for barnehageutbygging skal legges til grunn. For videre regulering betyr dette bl.a. utvidelse av tomt for Rydland barnehage (nå del av Sletten), ny barnehagetomt på Haugamyra, nye tomter i Gjellan/Trøåsen og at ny egnet tomt skal etableres på Tanem. Retningslinjene legger også vekt på at barnehagene skal sikres god tilgang til grøntområder og at initiativ til private barnehager på andre egnede tomter vil bli vurdert positivt. Kommuneplanens handlingsprogram for 2009-2012, kap. 7.2, forutsetter følgende: Utbygging på Tanem prioriteres. Utbyggingen og drift kan skje i offentlig eller privat regi. Det er ikke avsatt midler til kommunal utbygging i investeringsbudsjettet for 4-årsperioden. Regulering av Lauvåsen tidligere prosesser Gjeldende reguleringsplan for Lauvåsen ble vedtatt av kommunestyret 30.03.2000- se vedlegg 3. I planen er området regulert som friluftsområde og friområde, i tillegg til anlegg for vann og avløp (høydebasseng for vann). Samtidig avviste kommunestyret et alternativt privat forslag som omfattet boligbygging i den sørlige del, og langs vestsiden av åsen. Også et forslag om barnehagetomt ved Lauvåsvegen ble avvist. Utbygging av deler av Lauvåsen har også vært tema ved flere andre anledninger, helt fra slutten av 1980-tallet, bl.a. ved to kommuneplanrevisjoner. De ulike forslagene har ført til stort engasjement og motstand, særlig fra de som bor i områdene rundt åsen. Blant momentene fra tidligere behandlinger kan nevnes: Lauvåsens betydning som frilufts- og aktivitetsområde, trafikk og dominerende bebyggelse. Det kan også nevnes at fylkeskommunen under reguleringsbehandlingen i 2000 satte som vilkår for egengodkjenning at kommunen valgte alternativet uten boligbygging. Ved høring og offentlig ettersyn i 1999-2000 omfattet reguleringsforslaget tomt for barnehage ved Lauvåsvegen, på samme sted hvor det nå foreslås se vedlegg 4. Barnehagetomta medførte mindre motreaksjoner enn forslaget om boligbygging. Offentlige organer kom ikke med sterke innvendinger. Klæbu Idrettslag og velforeningene i området var skeptisk, men ikke like kategorisk avvisende som til boligbygging. Ved sluttbehandlingen av reguleringssaken ble barnehagetomta tatt ut av planen. Etter nye innspill fra grunneier har bl.a. følgende skjedd, jf. vedlegg 5: - I april 2006 ble det åpnet for å ta opp reguleringsspørsmålet på nytt.
- Formannskapet fattet i møte 24.05.2006 vedtak som understreket behovet for en helhetlig løsning for Lauvåsen, og at dette måtte løses gjennom en prosess. - I møte 05.06.2007 ble det konkludert med at det er behov for en helhetlig og langsiktig avtale der grunneieren kan gis en økonomisk kompensasjon mot at grøntareal blir sikret. - I møte 17.09.2008 ble det avtalt at grunneier skulle rette en henvendelse til kommunen der han presenterer hva han mener med helhet komponenter i en avtale, hvilken reguleringsmessig løsning han foretrekker. Foreløpig har grunneier ikke rettet en ny henvendelse til kommunen slik det er nevnt i siste punkt ovenfor. Status for barnehagene i Klæbu Det er 4 kommunale barnehager i Klæbu: Tanem barnehage som er en del av Tanem oppvekstsenter, Sletten barnehage, Sentrum barnehage og Hesteskoen barnehage. Hesteskoen barnehage ble tatt i bruk 1. februar 2009. Betel og Knærten er ikke-kommunale barnehager, og Jonettaplassen og Tussestua er private familiebarnehager. Pr. 01.09.2009 er det 289 barn i de kommunale barnehagene i Klæbu. Fordelingen mellom barn under 3 år og barn 3 år eller eldre, er 96 og 193 Antall barn i ordinære ikke-kommunale barnehager og private familiebarnehager er 123, fordelingen her 49 og 74. Totalt er det 413 barn som har plass i barnehagene i Klæbu. Antall barn i de kommunale barnehagene er som følger: Barnehage Under 3 år 3 år eller eldre Totalt Sletten 38 80 118 Sentrum 17 41 58 Hesteskoen 26 19 45 Tanem 15 53 68 Totalt 96 193 289 11 barn står i dag på venteliste for plass. Ingen av disse har rett til plass nå, med den begrunnelse at noen ikke har søkt ved hovedopptaket, og noen er for unge. I forhold til den bemanningen som nå er i barnehagene, er det kun en deltidsplass ledig. Ved å øke bemanningen, kan det muligens gis plass til noen barn til. Dette vurderes kontinuerlig. I overkant av 30 barn som har tilhold på Tanem, har i dag barnehageplass i andre barnehager på grunn av allerede fullt belegg på Tanem. Vurdering: Søknaden berører to hovedtema: - Behov for utbygging av barnehager i Klæbu. - Reguleringsmessige forhold Rådmannen vurderer saken til å berøre både Utvalg for tjenesteyting og formannskapets ansvarsområder. Utvalg for tjenesteyting må vurdere behovet for videre barnehageutbygging, og gi en uttalelse om dette. Formannskapet behandler den reguleringsmessige siden av saken, bl.a. med grunnlag i behovet for barnehageutbygging. Behov for utbygging av barnehager
Med bakgrunn i foreldrenes ønske om barnehageplass, er behovet for barnehageutbygging størst i Tanemsområdet. Det vises i denne sammenheng til en utredning som ble laget i forbindelse med budsjettprosessen høsten 2008. Utredningen er vedlagt saken. I sammenheng med dette private initiativ om å bygge en ny barnehage i Lauvåsenområdet, må det vurderes om salg av Grindvollen barnehage kan realiseres. Det vises her til vedtak om salg av kommunale eiendommer: For Grindvollen barnehage vil salg bli realisert når erstatningsbarnehage er på plass Kommunens myndighet ved etablering av en ny privat barnehage er knyttet til godkjenning av planer for bygging og drift av barnehagen. Dette vil eventuelt skje senere ut fra en konkret søknad. Dersom utbyggeren disponerer en tomt som er regulert til formålet, kan kommunen ikke gå imot at en barnehage etableres, når planene ligger innenfor rammene i aktuelt lovverk. Reguleringsmessige forhold Den aktuelle barnehagetomta er etter rådmannens oppfatning godt egnet til formålet. Den har en god plassering i forhold til naturområder, ved at den ligger inntil grøntareal som kan benyttes daglig og hele året, og ved at det er et godt stinett videre ut i terrenget. Nærhet til Sørborgen skole og et stort antall boliger gir også klare fordeler. Videre har tomta en god beliggenhet i forhold til vegnettet. Den ligger enkelt til ved inn- og utkjøring fra boligområdene, og det er kort avstand til hovedvegen. Det er også et poeng at det er små muligheter til å finne en like god tomt andre steder i området ved Sørborgen og Haugamyra. Selv om det i utgangspunktet foreligger en konflikt mellom utbygging og vern i dette tilfellet, er barnehage en type formål det er lettere å forsvare enn f.eks. boligbygging. Å opprettholde den delen av lysløypa som går ned forbi den aktuelle tomta og hoppbakken, er en utfordring. Dagens løype og turveg vil fortsatt fungere som adkomster til åsen, men det er fare for at barnehagetomta kommer til å dele opp skiløypa. Om det er mulig å finne fram til tiltak som gir like gode løsninger som før, er vanskelig å si på dette stadiet, men kan heller ikke avvises. Konklusjon Rådmannen tolker behovsvurderingene og tidligere politiske føringer som at det først og fremst er behov for barnehageutbygging på Tanem. Behov vil likevel oppstå også i nærheten av sentrum, som en følge av videre boligbygging og politisk vedtak om salg av Grindvollen. Utbygging i Lauvåsen har vært og er en konfliktfylt sak, som har vært gjenstand for stort engasjement, blant innbyggere og på politisk nivå. Rådmannen ser søknaden først og fremst som et spørsmål om regulering. Følgende to alternative resonnement kan være utgangspunkt for drøfting: 1. Regulering av en barnehagetomt i Lauvåsen kan igangsettes. Manglende behov er ikke et godt argument mot regulering. Det er tidligere åpnet for at reguleringsspørsmålet for Lauvåsen kan tas opp på nytt, med sikte på en forsiktig utbygging. Aktuell tomt er godt egnet. Utfordringene med skiløypenettet vurderes ikke til å være et så stort problem at det er grunn til å gå kategorisk imot.
2. Det er ikke behov for å regulere en barnehagetomt i Lauvåsen nå. Utbygging i Lauvåsen er konfliktfylt, og det foreligger ikke en helhetlig løsning for utnytting og sikring av området ennå. Kommunen prioriterer barnehageutbygging på Tanem. Uansett ser rådmannen foreløpig ikke grunnlag for å gi konkrete signaler som støtter opp om en snarlig etablering. Prosessen med politiske drøftinger og avklaringer omkring utbygging av barnehage på Tanem og erstatning for Grindvollen har ikke kommet langt nok. Rådmannen oppfatter ikke den foreliggende henvendelsen som grunneiers svar på hva han betrakter som en helhetlig løsning for Lauvåsen, og dermed som et innspill i den prosessen som formannskapet har forutsatt. Det er behov for å etterlyse et slikt innspill. Nye saksopplysninger og vurderinger pr. 11.01.2010 Formannskapet vedtok i møte 17.09.2009 å utsette saken. Ordførereren inviterte deretter Trygge Barnehager AS til et møte, bl.a. for å drøfte mulighetene for utbygging av barnehage på Tanem. Møtet ble gjennomført 07.10.2009, der også grunneier i Lauvåsen, leder for Utvalg for tjenesteyting og saksbehandler deltok. Trygge Barnehager ga her positive signaler til å vurdere etablering på Tanem, og ga uttrykk for at de kjente til planene for Langmo. Videre kom det fram at Knærten stiftelsesbarnehage vurderte samarbeid med Trygge Barnehager. Knærten stiftelsesbarnehage har i tilbakemelding bekreftet at de har fattet vedtak om å gå inn i Trygge Barnehager (vedlegg 7). De ønsker at kommunen samarbeider med Trygge Barnehager om å få regulert tomt i Lauvåsen til barnehageformål. Trygge Barnehager AS har i brev av 08.12.2009 søkt om etablering og drift av barnehager i Lauvåsen og på Langmo (vedlegg 8). De har inngått avtale med Langmo AS om kjøp av tomt. Det foreligger også avtale med grunneier Kjell Ulstad om kjøp av tomt i Lauvåsen. Av brevet framgår videre en bekreftelse på at styret i Knærten stiftelsesbarnehage har vedtatt å bli en del av den nye barnehagen i Lauvåsen. Dessuten framgår at Trygge Barnehager har vært i dialog med Jonettaplassen barnehage, og at det er uttrykt ønske om å legge driften av denne inn under barnehagen på Lauvåsen. Reguleringsforslaget for Langmo ble behandlet av formannskapet i møte 10.12.2009. Forslaget ble avvist inntil ny kommuneplan foreligger. Forslagsstiller og deres oppdragsgiver har i ettertid signalisert at de vil be om å få reguleringsspørsmålet lagt fram for kommunestyret. På Tanem foreligger det for øyeblikket ikke større barnehagetomter som er klarert for utbygging. Revisjon av kommuneplanen er igangsatt. I forslaget til planprogram, som nå er ute på høring, er det bl.a. forutsatt at areal til offentlige bygg og anlegg skal bli et viktig tema i arbeidet (tema nr. 12). Areal til kirke, gravlund, skoler, barnehager og omsorgsfunksjoner er nevnt spesielt i denne forbindelse.
Det har gått relativt lang tid siden søknaden om etablering av barnehage i Lauvåsen forelå. Rådmannen ser behov for at det gis et svar på henvendelsen, og ser det også som viktig å ta godt vare på det initiativet som Trygge Barnehager har tatt.
Lauvåsen 28.08.2009 Målestokk 1:1000
Y 573600 Y 573500 Y 573400 Y 573300 Y 573200 Y 573100 X 7020200 X 7020100 X 7020000 X 7019900 X 7019800 TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL FRIOMRÅDER (PBL 25 1.ledd nr.4) Friområde (park, turveg, lekeplass) SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) STREKSYMBOLER MV. Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense X 7019700 Friluftsområde (på land) Vann- og avløpsanlegg Vann/Avløp/Friluftsområde Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: 1 000 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1:2000 Omriss av planlagt bebyggelse Omriss av eksisterende bebyggelse som inngår Regulert kant kjørebane Regulert kjørefelt X 7019600 Klæbu kommune REGULERINGSPLAN Lauvåsen MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER Kartblad: Kartprodusent: SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKS- NR. DATO SIGN. Revisjon 1. Etter kommunestyrevedtak i sak 0015/00 Kommunestyrets vedtak: 2. gangs behandling i utvalg for kultur, næring og miljø Offentlig ettersyn fra 10.12.99 til 01.02.00 X 1. 7019500 gangs behandling i utvalg for kultur, næring og miljø Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 18.05.00 0015/00 30.03.00 0022/00 09.03.00 0091/99 04.11.99 PLANEN UTARBEIDET AV: Fjellanger Widerøe AS 08.04.1999 PLANNR. K2000001 TEGNNR. SAKSBEH. G.Tørud
+ ~ ~ ~ vw:..,. ~; ~ ~ -. ~~ ~ ~ ~ ~ - 0 -, ~p..
Klæbu kommune Rådmannen Møtereferat Tidspunkt: Onsdag 17. september 2008, kl. 13.00-14.30 Sted: Klæbu rådhus, formannskapssalen Til stede: Kopi til: Referent: Kjell Ulstad, grunneier Rolf Johansson, ROJO arkitekter AS Jarle Martin Gundersen, ordfører Petter Anders Hosen, varaordfører Tore Flatmo, kommunalsjef Geir Magne Sund, plansjef Møtedeltakerne Geir Magne Sund Saks- og dok.nr. Arkivkode Dato 03/395-69 271 19.09.2008 SPØRSMÅL OM REGULERING OG AVTALE - LAUVÅSEN REFERAT FRA MØTE 17.09.2008 Grunneier Kjell Ulstad hadde bedt om møtet. Hensikten var å drøfte videreføring av arbeidet med regulering og avtale for Lauvåsen. Følgende ble gjennomgått i starten av møtet: - Tidligere utarbeidede skisser for regulering alt. A-E. - Adkomst til høydebassenget og behovet for forbedring av denne. - Møte i april 2006 der det ble åpnet for å ta opp reguleringsspørsmålet på nytt. - Formannskapets vedtak 24.05.2006: Formannskapet erkjenner at det gjenstår et viktig arbeid for å komme fram til en helhetlig løsning for Lauvåsen. De gjenstående spørsmål knyttet til Lauvåsen må forsøkes løst gjennom en prosess, der representanter fra Planutvalget/Kommunestyret inviterer grunneier til samtaler om en helhetlig løsning for Lauvåsen. Det inviteres til et første møte med grunneier i løpet av august. - Kontakt mellom Kjell Ulstad og tidligere ordfører Ivar Skei. - Møte 05.06.2007, der Ulstad bl.a. ga uttrykk for fortsatt interesse for en forsiktig utbygging, der resten sikres som grøntareal. Skei mente det var behov for en helhetlig og langsiktig avtale der grunneieren kan gis en økonomisk kompensasjon mot at grøntareal blir sikret. Omforent tenking ble understreket. Ulstad og Johansson hadde her ikke vesentlige innvendinger til dette. Det kom fram at forsiktig utbygging ikke er klart definert, men at en helhetlig løsning er kjernen i saken, og må avklares før det har noen hensikt å ta opp reguleringsspørsmålet.
Ulstad gjentok sitt opprinnelige tilbud om å sikre grøntarealene mot å få bygge ut en liten del av området. Det ble konkludert med at grunneier retter en henvendelse til kommunen der han presenterer hva han mener med helhet : - Et forslag til komponenter i en avtale, som i neste omgang kan være grunnlag for forhandlinger. - Hvilken løsning eller løsninger han foretrekker, med utgangspunkt i foreliggende skisser. Henvendelsen legges fram for formannskapet til behandling. Dette vil i neste omgang være grunnlag for forhandlinger. Geir Magne Sund plansjef
Klæbu kommune Notat Til: Kopi til: Fra: Ruth Astrid Eng Mule Tore Flatmo Ole Folland Geir Magne Sund Saks- og dok.nr. Arkivkode Dato 05/271-161 140 21.10.2008 ALTERNATIVE BARNEHAGETOMTER, TANEM Innledning I handlingsprogrammet for 2008-2011 vedtok kommunestyret at ulike alternativer for flere barnehageplasser på Tanem skal utredes. Kommunalsjefene Tore Flatmo og Ole Folland har sammen med undertegnede gjennomgått muligheter som foreligger. Hensikten med dette notatet er å legge fram et grunnlag for drøfting under høstens arbeid med nytt handlingsprogram, og for videre arbeid med dette spørsmålet for øvrig. Aktuelle kriterier Når det skal velges tomt for barnehage, er det aktuelt å legge vekt på følgende: - Adkomst, tilgang fra veg - Trafikksikkerhet - Tilgang til naturområder - Miljømessige forhold, som støy, støv og klima - Størrelse på tomteareal - Beliggenhet i forhold til boligområder - Terrengforhold/variasjon på tomta - Kostnader - Framdrift, muligheter for rask realisering. Mulige alternativer foreløpige vurderinger På vedlagte kart er en del mulige plasseringer av en ny barnehage skissert. 2 alternativer er knyttet til helt konkrete areal (heltrukne sirkler), mens 5 kun er antydet til bestemte områder (stiplete sirkler). Det er nedenfor gitt en kort, foreløpig beskrivelse og vurdering av alternativene fra nord til sør og uprioritert. Tanem Øvre m.m. Området er i dag ikke regulert. PTL har i forbindelse med kommuneplanarbeidet, på vegne av Søbstad AS og eier av Tanem Øvre, tatt opp spørsmål om utbygging. Forespørselen gjelder areal både nord og sør for Fv 921 mot sentrum. I vedtatt planprogram er dette området, sammen med Langmo og Kleiva, forutsatt vurdert som alternativ for framtidig utbygging. Boliger, service og annen næringsvirksomhet kan være aktuelt i området.
Mulighetene til å finne en lett tilgjengelig, tilstrekkelig stor og bra egnet tomt, er gode. Trafikksikkerhetsmessig bør det også være mulig å få til en god løsning. Sett i forhold til dagens bebyggelse i Tanemsområdet har dette alternativet en mer perifer beliggenhet enn de fleste øvrige, men avstanden er likevel kort. Alternativet kommer også litt dårligere ut enn de andre når det gjelder tilgang til marka. Det vil ta en del tid å avklare nødvendige planer og gjøre området klart for utbygging. Bl.a. vil det være nødvendig å fastlegge hovedvegtraseer som grunnlag for planleggingen. Kleiva Dette området er i likhet med det forrige privat eid, er uregulert, og er tatt opp i forbindelse med kommuneplanarbeidet som et alternativ for framtidig utbygging. Først og fremst boliger er aktuelt, men området er såpass stort at det uansett bør avsettes plass for barnehage her. Det bør uten tvil være muligheter for å finne en godt egnet tomt i området, bl.a. med god tilgang til naturområder. P.g.a. adkomsten er derimot plasseringen mindre god dersom en barnehage her skal betjene Tanemsområdet for øvrig. Kleiva er et stort område som vil kreve ganske omfattende planlegging og forberedelse før det er byggeklart. Tanemsmo Området er for lengst regulert til boliger, og dermed avklart til utbygging. Det er privat eid. Grunneier har hittil ikke tatt initiativ til utbygging. Det bør være mulig å finne et godt egnet areal, og området ligger meget sentralt, og er lett tilgjengelig for de som bor på Tanem. Muligheter for lett tilgang til natur er også til stede. Omregulering vil være nødvendig, men er vesentlig mindre krevende enn i de to forrige alternativene. Klargjøring for utbygging er også ganske enkelt. Tanem oppvekstsenter Kommunen eier eller fester her et område på ca. 35 dekar. Dette er i utgangspunktet et stort areal med potensial for vesentlig utvidelse av både skole- og barnehagekapasiteten. Området er regulert. En del av området ligger på et høyere nivå enn dagens skole og barnehage. Dette medfører utfordringer med hensyn til å koble bygninger og areal sammen, men mulighetene til å få til gode løsninger er likevel til stede. Tilgangen til marka er god. Utbygging av barnehage krever i utgangspunktet ikke omregulering, men må planlegges som en helhet der god framtidig skolekapasitet sikres. Brannåsen Kommunen fester arealet, som i gjeldende reguleringsplan er avsatt til landbruk. Ledig areal er ca. 4 dekar.
Området er lett tilgjengelig fra veg, og har en meget sentral beliggenhet i forhold til gangvegsystemet og Tanemsområdet generelt. Tilgjengeligheten til naturområder er ikke like god, men tilknytningen til gangvegsystemet kompenserer delvis for dette. Utbygging av barnehage forutsetter en ordinær reguleringsendring, men dette vil neppe bli en komplisert og langvarig prosess. Tomta kan gjøres klar for utbygging raskt og enkelt. Skillingsvegen Tomta er i forbindelse med tidligere regulering tiltenkt barnehage. Arealet er på under 2 dekar og er for lite sett i forhold til vanlig størrelse på barnehager i dag. Kommunestyret har i forbindelse med tidligere behandling av plan for barnehageutbygging åpnet for at tomta kan utnyttes til andre formål. Langmo Området eies av Langmo AS som ønsker å regulere eiendommen til boligformål. Utbygger har tilbydd kommunen barnehagetomt i området. Arbeid med privat reguleringsforslag er igangsatt. En barnehage i dette området kan få en relativt grei adkomst og beliggenhet i forhold til bebyggelsen i Tanemsområdet for øvrig. Området er noe eksponert mot grustak og oppfyllingsaktivitet. Det vil være en klar fordel om det etableres en god skjerming mot disse virksomhetene først. Reguleringsprosessen vil ikke nødvendigvis ta lang tid, men det er risiko for at den kan stoppe opp fordi det ikke er foretatt nok kommuneplanmessige avklaringer. Konklusjon Kommunen disponerer to områder som begge er godt egnet til barnehage, og der utbygging kan igangsettes uten omfattende planlegging og store investeringer, jf. kart: - Tanem oppvekstsenter - Brannåsen. På privat grunn fins det også gode alternativer. Mulighetene kan avklares gjennom pågående eller framtidige planprosesser. Prosessenes varighet og kompleksitet vil variere. Geir Magne Sund plansjef Vedlegg: Kart med alternative barnehagetomter, dat. 21.10.2008