Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass i Kongsberg kommune. Næringsparken skal etter planene tilrettelegge for lager, logistikk og industri og vil ha et areal på 80 100 000 m 2. I gjeldene kommuneplan for Kongsberg kommune er planområdet avsatt til næringsformål og ligger i tilknytning til planlagt planskilt kryss på ny E134. Figur 1: Planområdet for næringsparken er ved Diseplass, sentralt i kartbildet. Kongsberg til venstre. Kilde: www.norgeskart.no 2016-12-17 Side 1 av 8
Figur 2: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 2013-2025. Figur 3: Planområdet for tiltaket 2016-12-17 Side 2 av 8
Registrerte verdier i området Området er dominert av bærlyngfuruskog med blåbærgranskog i fuktige forsenkninger og langs små bekkedrag som går gjennom området. De fattige vegetasjonstypene har sitt opphav i berggrunnen, som består av gabbro, amfibolitt, gneis og granitt i planområdet. Dette er harde, næringsfattige bergarter som normalt gir opphav til lite krevende vegetasjon, se figur 4 nedenfor. Figur 4: Berggrunnen i planområdet består av 1: Gabbro, metadiabas og amfibolitt, 2: Båndet amfibolitt og gneis og 3: Granitt til monzonitt. Kilde: www.ngu.no Det foreligger ikke registrerte verdifulle naturtyper i planområdet for tiltaket, se figur 5 nedenfor. Figur 5: Det er ikke registrert verdifulle naturtyper i influensområdet for tiltaket. Kilde: www.naturbase.no 2016-12-17 Side 3 av 8
Det er heller ikke registrert truede arter i området, med unntak av en overflygende krykkje, observert fra Åskafeen. Dette er en marin art og observasjonen omtales derfor ikke nærmere. Figur 6: Utsnitt av Artsdatabankens artskart viser ingen registrerte truede arter i området, med unntak av en overflygende krykkje (EN) observert fra Åskafeen. Kilde: www.artsdatabanken.no Befaring av området 7. september 2015 Området ble befart 7.9.2015 av naturforvalter Eirik Bjerke Thorsen. Området består i sin helhet av fattige barskogsutforminger med vekslende fuktighetspåvirkning. På de tørreste høydedragene står det godt skjøttet og tynnet furuskog, som best føres til vegetasjonstype A3a, røsslyng-blokkebærfuruskog innlandsutforming. Feltsjiktet er artsfattig og utgjøres i hovedsak av røsslyng, blåbær, blokkebær og tyttebær, med stort innslag av lys og grå reinlav i de mest grunnlendte områdene. Småtrær av rogn, gran og bjørk står spredt imellom, se figur 7 nedenfor. 2016-12-17 Side 4 av 8
Figur 7: Røsslyng-blokkebærfuruskog på de tørreste områdene. Som det fremgår av figur 7 er skogen ensaldret, uten sjikting. Skogen er heller ikke særlig storvokst, diameter i brysthøyde er typisk 30 40 cm. Mange småstubber rundt om vitner om at det er gjennomført tynning og dette dreier seg om godt skjøttet furuskog på mark med lav bonitet. I lavereliggende og fuktigere områder går røsslyng-blokkebærskogen over i ren blåbærskog, noen steder med svært skarpe skiller, som figur 8 under tydelig viser. Figur 8: I fuktige områder overtar blåbærskogen brått og tresjiktet domineres brått av gran og bjørk. 2016-12-17 Side 5 av 8
Noen mindre bekker renner gjennom planområdet. Det dreier seg om svært små vannforekomster som drenerer mot Fiskumelva i nordøst. Bekkene vurderes å føre for liten vannføring for fisk, spesielt vinterstid. Langs breddene står det gran og gråor, og feltsjiktet innehar mere fuktkrevende arter, som skogburkne, gjøkesyre, stjernestarr, gulstarr, myrsnelle og myrfiol. Figur 9: Noen små bekker drenerer området mot utløp i Fiskumelva i nordøst. Bekkene vurderes ikke å inneha verdi for fisk, da de vil bunnfryse vinterstid. En stor del av planområdet viste seg å være hogd ut allerede, det dreier seg om en større del av planområdets østre del. Figur 10: En stor del av planområdets østre del er nylig hogd. Bildet er tatt mot øst, E134 går til venstre for bildet. 2016-12-17 Side 6 av 8
Utpå hogstflaten lå det også små myrområder, hvor arter som grønnstarr, bleikstarr, rundsoldogg, torvmyrull, myrhatt og bukkeblad kom inn. Også her manglet krevende arter fullstendig. I en forsenkning stod det noe vann, her ble det observert svært sent utviklede larver av buttsnutefrosk. Små individer av både frosk og padde ble ellers sett rundt i planområdet. Figur 11: En svært liten, grunn dam i nærheten av hogstflaten. Her ble det sett store, men svært sent utviklede larver av buttsnutefrosk, noe som ofte forekommer i vannforekomster med lite næring. 2016-12-17 Side 7 av 8
Figur 12: Noen årsunger av buttsnutefrosk ble observert i terrenget. Frosken krever dype vannforekomster som ikke fryser for å overvintre, slike ble imidlertid ikke funnet i området. Konklusjon Planområdet domineres av hogstflater, godt skjøttet furuskog og ung granskog i fuktige områder. Dette er vanlige, vidt utbredte naturtyper. Potensialet for forekomst av truede arter vurderes som svært begrenset. Eirik Bjerke Thorsen Sandvika, 2015-10-01 2016-12-17 Side 8 av 8