Borgeskogen - KU naturmangfold

Transkript

1 Borgeskogen - KU naturmangfold Sammendrag/konklusjon Kaupang Prosjekt AS ønsker å igangsette regulering for utvidelse av Borgeskogen næringsområde øst for fylkesvei 560 i Sandefjord kommune, Vestfold. Området som ønskes omregulert har en størrelse på 201 daa. Området som søkes omregulert vurderes å inneha middels verdi for naturtyper og vegetasjon, liten verdi for akvatisk økologi og middels verdi for vilt og trekkveier. En utvikling av området som planlagt vurderes å medføre middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon, mens akvatisk økologi samt vilt og trekkveier vurderes å bli lite berørt av tiltaket. Dersom foreslåtte avbøtende tiltak følges og den registrerte verdifulle naturtypen nordøst i området ikke berøres, vurderes tiltakets konsekvens for naturtyper og vegetasjon også som liten negativ. J KU naturmangfold eibth lesim eibth J KU naturmangfold eibth lesim eibth J Borgeskogen industriområde - KU naturmangfold eibth lesim lesim Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent n:\517\58\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapp_borgeskogen - ku natur endelig ii.docx Side 1 av 12

2 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 1 Innledning og beskrivelse av tiltaket 1.1 Bakgrunn Kaupang Prosjekt AS ønsker å igangsette regulering for utvidelse av Borgeskogen næringsområde øst for fylkesvei 560 i Sandefjord kommune, Vestfold. Området som ønskes omregulert har en størrelse på 201 daa. Av dette vil gang- og sykkelvei langs Gryteveien utgjøre 22 daa, mens skogsarealer og eksisterende deponiarealer utgjør 179 daa. Figur 1: Geografisk plassering av tiltaksområdet. 1.2 Beskrivelse av tiltaket Grensene for planområdet fremgår av figur 2 nedenfor. I vest følger plangrensen fylkesvei 560, men den i øst er lagt langs Gryteveien. I sørøst trekkes grensen ved høyspentledningen og mot nord følges skogsbilveien mellom Gryteveien og Borgeveien med en liten utvidelse mot nord i området der skogsbilveien møter Borgeveien. n:\517\58\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapp_borgeskogen - ku natur endelig ii.docx Side 2 av 12

3 Figur 2: Avgrensning av området som planlegges omregulert til næringsformål nordøst for eksisterende Borgeskogen næringsområde. n:\517\58\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapp_borgeskogen - ku natur endelig ii.docx Side 3 av 12

4 2 Metode og datagrunnlag 2.1 Metode I denne utredningen er metoden for ikke-prissatte temaer i Statens vegvesens håndbok 712 benyttet. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser: Verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Verdien vurderes på en tredelt skala som spenner fra liten til stor verdi. Omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan og i hvilken grad et område påvirkes. Omfanget angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt. Konsekvens. Med konsekvens menes fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til 0-alternativet (dagens situasjon). Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. Metoden i Vegvesenets håndbok v 712 er supplert med fagspesifikke kriterier for verdisetting. For naturmiljø er DN-håndbok 13, Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold benyttet. Kilder som er benyttet for å fremskaffe informasjon er i hovedsak Miljødirektoratets naturbase ( og Artsdatabankens artskart ( Området er befart flere ganger over et lengre tidsrom, idet planområdet er utvidet noe over tid registrering av naturtyper og viltområder 1. november 2006 Befaring av planlagt deponiområde øst for Gryteveien Befaring av deponiområder nord og vest for eksisterende næringsområde Mars 2012 befaring i forbindelse med kunnskapsoppdatering om elgbestand og trekkveier nær Borgeskogen næringsområde 9. februar 2016 Befaring av liten dam vest for eksisterende industriområde 16. februar 2016 befaring av tiltaksområdet slik det fremgår på figur oktober 2017 befaring av mindre utvidelsesområde nordvest for vanntårn 6. november 2017 befaring av mindre område nordvest for eksisterende næringsområde En del av disse befaringene er, som det fremgår av beskrivelsene ovenfor, foretatt utenfor aktuelt tiltaksområde og har omhandlet mindre utvidelser av næringsområdet mot nord og vest. 3 Status og verdivurdering 3.1 Naturgrunnlag Berggrunnen i tidligere Stokke kommune, nå Sandefjord, består i sin helhet av Oslofeltets magmatiske bergarter. Disse er imidlertid ikke kartlagt i detalj i området ( Løsmassene i området består i hovedsak av forvitringsmateriale, med innslag av tykk havavsetning i sentrale deler og tynn morene i sør, se figur 3 nedenfor. n:\517\58\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapp_borgeskogen - ku natur endelig ii.docx Side 4 av 12

5 Figur 3: Løsmassefordeling i tiltaksområdet. Kilde: Havavsetninger kan gi opphav til rik og krevende vegetasjon. I området der dette forekommer i tiltaksområdet er det imidlertid plantet granskog, noe som gjør at området innehar liten verdi for biologisk mangfold i dag. 3.2 Naturtyper og vegetasjon Det foreligger en registrert viktig naturtype i tiltaksområdet ( nov. 2017). Det dreier seg om en forekomst av rik edellauvskog (Id BN ), med utforming lågurt bøkeskog. Området har fått verdivurdering viktig (B) på grunn av funn av sjeldne sopparter i lokaliteten. Befaringer som er foretatt i området har ikke avdekket flere verdifulle lokaliteter i influensområdet for tiltaket. n:\517\58\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapp_borgeskogen - ku natur endelig ii.docx Side 5 av 12

6 Figur 4: Registrerte naturtyper i og i nærheten av tiltaksområdet. Som det fremgår av figuren er det et område med lågurt bøkeskog som ligger innenfor tiltaksgrensen, som er angitt med rødt. Kilde: Artsdatabankens artskart viser en stor mengde registrerte arter i området, de aller fleste innenfor edelløvskogen i nordøst. Alle registreringene er av sopp, med unntak av en registrering av nordflaggermus og en av grevling. Som det fremgår av figur 5 nedenfor er alle de truede artene registrert innenfor området med edelløvskog, med unntak av en rød markering midt i figuren rett ved fylkesveien. Der er det registrert rosakjøttriske (VU) i Områdebeskrivelsen sier imidlertid at lokaliteten var i bøkeskog, mens det fremgår av flyfoto at det aktuelle området var planert og utfylt med masser allerede i Det er derfor rimelig å anta at det dreier seg om en feilmarkering og at denne også hører til edelløvskogen i nordøst. Det er ikke registrert viktige naturtyper i området ut over det som finnes i Naturbase. Avgrensningen av naturtypen vurderes som riktig, på bakgrunn av befaring foretatt i Den avgrensede lokaliteten, med lågurt bøkeskog er registrert med følgende rødlistede sopparter: Sinoberslørsopp (VU), rosakjøttriske (VU), rosamelriske (NT), flekkremle (NT) og vedkorallsopp (NT). n:\517\58\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapp_borgeskogen - ku natur endelig ii.docx Side 6 av 12

7 Figur 5: Registrerte arter i tiltaksområdet, omgitt med blått polygon. Grønne markereringer er vanlig forekommende arter, mens oransje og røde prikker representerer henholdsvis nær truede (NT) og sårbare (VU) arter. Kilde: Bøkeskoglokaliteten nordøst i tiltaksområdet er relativt småvokst i nordre og østre del, men står høyreist og relativt grov i den sørlige skråningen. Grove ospetrær står spredt rundt i lokaliteten og bidrar til at området også på sikt blir verdifullt for hullrugende fugl. Feltsjiktet er nesten fraværende, noe som er vanlig i lokaliteter med såpass stor dominans av bøk. Figur 6: Så å si ren lågurt bøkeskog i sørlige del av edellauvskoglokaliteten. n:\517\58\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapp_borgeskogen - ku natur endelig ii.docx Side 7 av 12

8 Ellers domineres området av grandominert ungskog i ulike faser, da store deler av området ble avvirket på begynnelsen av 2000-tallet. Noe litt større granskog står i øst langs Borgeveien og er sannsynligvis år gammel. Sentralt i området tilgrensende Gryteveien i vest er det deponert en del masser, ut fra ortofoto ble dette gjort i På tippen vokser det i dag krattskog dominert av bjørk. Figur 7: Øst i tiltaksområdet står det noe litt større granskog. Dette er i området hvor løsmassene består av marine avsetninger og skogen her har god tilvekst. Området er sterkt hogstpåvirket og skogsbilveier og stier går gjennom området. Lokaliteten med edellauvskog nordøst i tiltaksområdet innehar middels verdi for biologisk mangfold, både som naturtypelokalitet og som levested for flere rødlistede arter. Resten av tiltaksområdet består av granplantefelt og naturlig ungskog og innehar små verdier for temaet. 3.3 Verneområder Det er ingen vernede områder i influensområdet for tiltaket. 3.4 Vannmiljø En liten sidebekk til Borgebekken har sitt opphav i tiltaksområdet og føres under Borgeveien i kulvert før den går videre østover. Det er sannsynlig at bekken har årssikker vannføring, men middelvannføringen vurderes å være liten. På befaringsdagen i februar 2016 ble vannføringen anslått å være 2 5 l/s. Bekken gir ingen treff i databaser som lavvanndatabasen ( eller vann-nett ( Fra ulike kartlesere fremgår det imidlertid at bekken lukkes og går i rør under jordbruksområder på lengere strekninger før samløp med Borgebekken. Det vurderes derfor at denne vannforekomsten er helt uten verdi for fisk, til forskjell fra Borgebekkens nedre deler og hovedvassdraget Aulielva, som Borgebekken renner ut i. n:\517\58\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapp_borgeskogen - ku natur endelig ii.docx Side 8 av 12

9 3.5 Vilt Området Borgeskogen og Ramsum har i lengre tid vært et viktig trekkområde for elg i retning nordøstsørvest. I eldre versjon av naturbase, der viktige viltområder var kartfestet, var det oppgitt et elgtrekk nordøst for Borgeskogen industriområde som krysset E 18 ved Ramsum. Vittrekket nevnes også i Statens vegvesens rapport E18 Gulli Langåker Temarapport Naturmiljø (2007), der områdene på begge sider av E18 beskrives som viktige leveområder for vilt samt at det her er et viktig krysningspunkt, særlig for elg. Vilttrekket blir her verdivurdert som regionalt viktig. Denne trakkruten har imidlertid vært utilgjengelig for elg i mange år på grunn av fysiske sperrer med viltgjerder og senere også midtdeler. Trekket opphørte derfor midlertidig og det har også i en periode vært observert mindre elg i områdene på vestsiden av veien enn hva som var tilfellet tidligere ifølge jaktleder i Ramsum elgjaktlag, Bjarnar Smedsrud (meddelt 2012). Etter 2012 har det blitt bygget to viltoverganger i området, en rett nord for rasteplassene i nærheten av Bakken gård rett øst for Borgeskogen, og en rett øst for Stokke pukkverk, se figur 8 nedenfor. Figur 8: Viltoverganger som er anlagt etter 2012 er her vist med røde piler over E18, mens planlagt utvidelse av Borgeskogen næringsområde er vist med rødt polygon. n:\517\58\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapp_borgeskogen - ku natur endelig ii.docx Side 9 av 12

10 Nå som viltovergangene er etablert antas det at det tidligere vilttrekket er reetablert og at skogområdene rundt Borgeskogen industriområde igjen utgjør viktige funksjonsområder. Dette til tross for at deler av tiltaksområdet er tilført masser fra omkringliggende områder, da disse vil gro til med rikt feltsjikt og ungskog hvis de blir liggende. Ved befaring i tiltaksområdet i februar 2016 ble det observert mye sportegn av elg, i tillegg til spor av rådyr, rev, ekorn, snømus samt en rekke smågnagere. Området vurderes å inneha middels verdi for vilt, særlig på grunn av de omtalte trekkveiene sør og øst for tiltaksområdet. Området innehar også gode funksjonsområder for ulike typer vilt. Elg og rådyr har gode beiteforhold i ungskogområdene og oppholdsplasser i den noe eldre granskogen, mens gode smågnagerbestander i ungskogen gir gode jaktområder for rev og mindre rovdyr. 4 Omfang og konsekvenser Naturtyper og vegetasjon Dersom hele området omreguleres til næringsarealer, også den verdifulle naturtypen i nordøst, vil omfanget for naturmiljø generelt vurderes som stort negativt for naturtyper og vegetasjon. Konsekvensen for naturtyper og vegetasjon vil, med full utnyttelse av området, bli stor negativ. Dette fordi et område med regional verdi for tema som huser flere rødlistede arter vil gå tapt. Dersom dette området tas ut av planområdet blir omfang og konsekvens for temaet nedjustert, mer om dette under kap. 5 avbøtende tiltak. Vannmiljø Det er ikke registrert verdifulle akvatiske miljøer i tiltaksområdet. Den lille bekken vest i tiltaksområdet innehar liten verdi for akvatisk økologi. Ved gjennomføring av tiltaket vurderes konsekvensen for akvatisk miljø å være liten ubetydelig negativ. Vilt Området vurderes å inneha middels verdi for vilt, særlig på grunn av de omtalte trekkveiene sør og øst for tiltaksområdet. Når det gjelder funksjonsområder for næringssøk i ungskog/hogstflater og oppholdssteder i eldre granbestander er dette områder som stadig endres i tid og rom avhengig av hogstsyklus, som i området sannsynligvis ligger på år. Som figur 8 viser ligger tiltaksområdet i relativt god avstand fra nylig etablerte viltoverganger med en avstand på 1,4 km fra overgangen i øst og 2,4 km fra overgangen ved Stokke pukkverk i sør. Disse viltovergangenes egnethet for bruk vurderes ikke å bli forringet av det planlagte tiltaket, til det er den geografiske avstanden for stor. Når en ser området i et mer landskapsøkologisk perspektiv ser det heller ikke ut til at trekkveiene vil bli negativt berørt i stor grad, i den forstand at det fortsatt vil være rikelig med grøntstruktur langs trekkveiene og på vestsiden av E18, se figur 9 nedenfor. n:\517\58\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapp_borgeskogen - ku natur endelig ii.docx Side 10 av 12

11 Figur 9: Oversiktskart over området. Tiltaksområdet er vist med rød markør, mens viltovergangene er angitt med røde piler. Det skal likevel tilføyes at skogsarealer har svært ulik verdi for viltet, særlig avhengig av bonitet/tilvekst. Skogsarealer på høyproduktiv mark, som for eksempel marin leire og marine avsetninger, er langt mer verdifulle enn skrinnere områder på tynn morene og lignende. De rike jordtypene er i stor grad dyrket opp og skogen står i hovedsak igjen på mindre produktiv mark. Figur 10: Oversiktskart der boniteten på skogen er vist med grønt, der mørk farge angir områder med god bonitet mens lys farge angir impediment, - områder med lav tilvekst. Kilde: n:\517\58\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapp_borgeskogen - ku natur endelig ii.docx Side 11 av 12

12 I området rundt Borgeskogen er det imidlertid store arealer med skog på svært produktiv mark, noe som fremgår av figur 11 ovenfor. Det planlagte tiltaket vurderes derfor ikke å medføre noen stor reduksjon i funksjonsområder for viltet i området. Tiltakets konsekvenser for vilt og trekkveier vurderes å medføre liten negativ konsekvens. 5 Avbøtende tiltak Området med registrert verdifull naturtype nordøst i tiltaksområdet bør ut i fra hensyn til naturmiljø ikke utvikles til næringsarealer. Selv om skogsområdet er lite og forholdsvis ungt er det registrert flere truede og nært truede arter i lokaliteten. 6 Referanser Statens vegvesen (2007). E19 Gulli Langåker Kommunedelplan med konsekvensutredning Temarapport Naturmiljø n:\517\58\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapp_borgeskogen - ku natur endelig ii.docx Side 12 av 12