TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK

Like dokumenter
TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK

TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK

TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK

TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK

KRAGERØ HAVNEVESEN. Betongelementer Steinelementer. Spesialinspeksjon. Øvrige elementer RAPPORT NR: TÅRNBRYGGA

Stavanger kommune. Spesialinspeksjon Betongelementer Øvrige elementer RAPPORT NR: Klubben kai

VEDLEGG B FOTODOKUMENTASJON

Alta kommune. Inspeksjon bruer Tidsrom: til

FORPROSJEKT SJØTORGET BRYGGE, DRØBAK TILSTANDSVURDERING OG ALTERNATIVSTUDIE. Safe Control Engineering AS. Rapport Sjøtorget brygge

visrapport...

Enkel inspeksjon. Side: 2008 Carl Bro as - Anlæg / MNi/SGN. Byggv.nr. 20. K-vej 7007 BUØY KAI, km 0 Brunr. 20 Buøy Kai. Stavanger Kommune.

Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen

Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien

Prisskjema Hovedinspeksjon Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh. pris 88 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BRUER

Fundamentering av nordre hjørne av bygg

Stavanger Kommune. Inspeksjon bruer Tidsrom: til

FRØYA KOMMUNE. KOMMUNESTYRET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya :00. Saksliste. Tilleggssak. Sakliste:

Masfjorden kommune. Inspeksjon bruer Tidsrom: til

KULVERT SLEMMESTAD TILSTANDSKONTROLL

Avtale om bruk av kommunal veg. Mellom Rissa Kommune og Statens vegvesen, Prosjekt Fosenvegene, er det inngått følgende avtale:

HEMNE KOMMUNE HOVEDINSPEKSJON BRUER 2012

SMØLA KOMMUNE VEI HOLMEN BETONGPLATEBRU

Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft. Betongkai ved Tromsø Skipsverft

Tiltak tilstøtende sjøfront og trekai

Bru nr Brandangersundet

DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG

Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

NOTAT. TITTEL Kai 3 Orkanger Tilstandsvurdering

Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Statens vegvesen Region midt D1-1 Fv. 30 Sokna Bru - Rehabiliteringstiltak

SKISSEPROSJEKT NY HAMMEREN BRU

Enkel inspeksjon. Side: 2012 Grontmij Carl Bro / SAZ/LFE. Byggv.nr. 32

Drammen bybru utredning av fremtidige tiltak

Ferjekaidagen 2013 Status håndbokarbeid

Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Tilstandsrapport for eksisterende bru

Prosjekt: Bru Side E1.1

TILSTANDSRAPPORT BRENSHOLMEN SKOLE

WSP Engineering AS RAPPORT. OPPDRAGSNAVN: Tilstandsanalyse kirkebygg. EMNE: Tilstandsanalyse Varteig kirke DOKUMENTKODE: ROT

Finansieringsmodell for utvikling av Vestby sentrum Vedlegg 2: Beskrivelse av kostnadskalkyler for fellestiltak

Storkaiaområdet i Molde

FDV av bruer. Kommunevegdagene Hvordan varetar Statens vegvesen sitt ansvar som eier og forvalter av bruene?

Prosjekt Fredriksten festning - sikringstiltak Inventarnummer 1108 Gyldenløves vestre tenalje

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

HØGSKOLEN I VOLDA SVØMMEHALL

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014

INSPEKSJONSRAPPORT BONTELABO2/BON2 29. Mai 2015

Tilstandsrapport: Trekai på sydside av molo i Sandøsund

Hovedinspeksjon av bruer i Hordland Side E.1 E. Mengde og Prosesskodefortegnelse

Byromskonsept for Møllendal, kostnadsoverslag Vedlegg til byromskonseptet

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG

Brukonferansen Norge rundt - fra region midt

K-129, Rådhusbroen. Bilag 4. Bærum Kommune Vei og Trafikk. Hovedinspeksjon unner vann Pilar 2 og 3. Februar 2010

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

Forfall for kaiar på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane

Tegnings- og fordelingsliste

Vegdirektoratet Bruforvaltning riksveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på riksveg

Prosjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH

Forprosjektrapport side 1 av 11

8093 Kjerringøy 16.oktober Rapport

SANDAKERVEIEN 11 FASADEREHABILITERING

Veirehabilitering. Slottsberget, Dikemark Asker kommune. Beskrivelse

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK

Oppdragsgiver: Kystverket Moholmen Fyr Tilstands- og tiltaksvurdering, galleri Dato:

Vegdirektoratet Bruforvaltning fylkesveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på fylkesveg

MØTEINNKALLING 3 Kommunestyre

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Hovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner

KAIFORLENGELSE Beskrivelse Enh. Mengde Pris Delsum Sum Rigg og drift Rigg (inkl. i %-sats under) Drift % 20 %

Prosjekt: Fv.707 Gang- og sykkelveg Berg-Høstadkorsen

Sweco Norge AS Prosjekt: Våla GS Bru - Grunnarbeider og Landkar A0 FELLESKOSTNADER... A-1

1. SAMMENDRAG 3. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER 2. OM OPPDRAGET. 1.1 Sammendrag. 2.2 Oppdrag for Ose Ingeniørkontor AS. 2.3 Formål med forprosjektet

Tilleggsnotat, juli 2014

INNHOLD. 1. INNLEDNING Side SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader

Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen

BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN Helge Aasli HSH Entreprenør

NOTAT. Oppdrag Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

Inspeksjonsrapport. Tiltak Inspeksjonsplan. Inspeksjonsdata

Avvisning av leverandør. Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav.

Ogndal skole. Steinkjer kommune. Tilstandsanalyse av varmeanlegget. April Ogndal skole- Tilstandsanalyse av varmeanlegget

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R19 PRINSIPPLAN FOR RIVING AV BRUER BERGMOEN AS Sweco. repo002.docx

Bruklassifisering og krav til bæreevne ved forsterkning/ombygging av bruer. Knut A Grefstad, Bruseksjonen, Vegdirektoratet

MS Jøsenfjord REDALSHOLMEN DOKK OG FARTØYVERNSENTER. Rapport fra befaring den Jon Helge Aas

Emne: Utvidet kontroll av inntrukkede balkonger Dato: Notat nr: 01 Ref: Notat01 - Tilstandsvurdering balkonger Vedlegg:

Bæreevneklassifisering av bruer i riks- og fylkesvegnettet

Vedlegg Søknad om arbeider i sjø «Brygge i Hillevågsvannet v/strømsbrua» Vedleggsliste 1. Oversiktskart 2. Foto fra kaien/bryggen 3. Utklipp fra datab

01 Rigging og drift av byggeplass, forsikringer og sikkerhetsstillelse for byggeoppdrag

Katodisk korrosjonsbeskyttelse.

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Kai Sivertsvik fiskerihavn

Generelle tekniske krav Side: 1 av 6

Kontraktsdokumenter for mindre og enkel utførelsesentreprise basert på NS Entreprise Rørosbanen Overgangsbru Åset

Kommer fra garden Mytting i Ringebu, satt opp i Anders Sandvigs hage på Lillehammer i 1897, senere på Maihaugen 1904, byggeår ca 1760.

Kostnadsoverslag etter Anslagmetoden.

Transkript:

Sørevågen Ferjekai TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK Konstruksjonsnr/ navn.: Oppdragsbeskrivelse/ nr.: Oppdragsgiver: Representanter: Oppdragsansvarlig: Representanter: Sørevågen ferjekai Per B. Værland, Ommund hansen Desember 2016

Sørevågen ferjekai 0-1 0 INNHOLDSFORTEGNELSE Rapporten er oppbygget i henhold til struktur for spesialinspeksjon i Statens Vegvesens håndbok V441, og består av følgende dokumenter og vedlegg: 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 0-1 1 SAMMENDRAG... 1-1 2 INNLEDNING... 2-1 2.1 Aktører... 2-1 2.2 Bakgrunn for oppdraget... 2-1 2.3 Målsetning og oppbygging av rapport... 2-1 3 GRUNNLAGSDATA... 3-1 3.1 Beskrivelse av konstruksjonen... 3-1 3.2 Tidligere inspeksjoner... 3-1 3.3 Inndeling... 3-1 4 TILSTANDSBESKRIVELSE... 4-2 4.1 Innledning... 4-2 4.2 Visuelle registeringer... 4-2 4.3 Oppmålinger... 4-4 5 VURDERING AV SKADER OG FORSLAG TIL TILTAK... 5-1 5.1 Generelt skadebilde... 5-1 5.2 Skadevurdering og tiltak for de enkelte elementene... 5-1 6 MENGDER OG KOSTNADER... 6-1 6.1 Mengde og kostnadskalkyle... 6-1 VEDLEGG A FOTODOKUMENTASJON... I

Sørevågen ferjekai 1-1 1 SAMMENDRAG I denne rapporten er ferjekajbrua og områdene rundt som tilhører SVV/ Rogaland fylkeskommune tatt med. Øvrige deler av kaiene i området er kommunale, og vurderes i egen rapport. Tilstand ved kaien er vurdert på bakgrunn av inspeksjon utført i oktober 2016. Etter gjennomgang av skadeomfang og årsakssammenheng er konklusjonen i rapporten at skadene er av en slik karakter at tiltak innen kort tid vil være påkrevd for å ivareta konstruksjonens funksjon og sikkerhet. Det er i rapporten pekt på at den originale konstruksjonen bærer preg av betydelige skader og slitasje på bærende elementer. De mest kritiske skadene er lokalisert på deler av kai understøttet av Jernbaneskinner (stålpilarer). Jernbaneskinnene er generelt kraftig preget av korrosjonsskader, og til dels betydelig tverrsnittsreduksjon og enkelte steder har pilarene brudd eller mangler helt. Tilstanden til denne delen av kaien er slik at det anbefales at området stenges for trafikk med kjøretøy umiddelbart, frem til kaien er utbedret. Konstruksjonsprinsippet med pilarer av stål vil gjøre rehabilitering av eksisterende konstruksjon svært vanskelig, og det vil være mest hensiktsmessig å rive eksisterende konstruksjon og bygge ny betongkai med nye pilarer av stålkjernepeler eller betong til fjell/faste masser. Selve ferjekaien med rampe og tilhørende fenderverk er i bedre stand, og er i senere tid (90 -tallet) opgradert med nye betongpilarer og betongdragere for økt bæreevne. På bakgrunn av funnene er det gjort kostnadsestimater (Anbefalt budsjett inklusive reserver, rigg/drift og mva.) for foreslåtte tiltak, samt en anbefalt tidsplan for vedlikehold ved kaien. Vedlikeholdsplan med tilhørende kostnadsestimat oppsummeres slik: Utføres Beskrivelse av tiltak Entreprise inkl. mva. 0-3 år Redningsstiger, stenge kai for trafikk kr 75 000 3-10 år Riving og bygging av ny kai (300 m 2 ) kr 6 600 000 Vedlikeholdsplanen er en veiledende løsning, konstruksjonseier velger selv hvilken rekkefølge og når de ulike tiltakene skal utføres. I løpet av en periode på noen år bør det planlegges for en utskifting av den eldste delen av kaien. Anbefalt løsning her vil være ny betongkai på pilarer av stålkjerne eller betong.

Sørevågen ferjekai 2-1 2 INNLEDNING 2.1 Aktører Oppdragsgiver: Oppdragsansvarlig: SVV/ Rogaland Fylkeskommune v/per B. Værland og Ommund Hansen 2.2 Bakgrunn for oppdraget Etter oppdrag gitt av SVV/ Rogaland fylkeskommune, har Safe Control Engineering gjennomført spesialinspeksjon med utvidet tilstandsvurdering inkludert forslag til tiltak. Bakgrunn for oppdraget er at oppdragsgivers beslutning om å gjennomføre spesialinspeksjon for å danne grunnlag for en videre rehabilitering og vedlikeholds strategi for konstruksjonen. 2.3 Målsetning og oppbygging av rapport Målsetningen med rapporten er å fastsette nåværende tilstand, og på bakgrunn av dokumenterte funn, finne den mest hensiktsmessige metoden for utbedring av registrerte skader. Resultatene av denne drøftingen skal fungere som beslutningsgrunnlag for videre arbeid. Fremsatte alternativer vil i rapporten beskrives med utbedringstiltak for de enkelte elementene, estimerte mengder og kostnader, samt tilhørende skisser. Rapporten er basert på retningslinjer for innhold i er, fra Statens vegvesens Håndbok V441. Grunnlagsdata for kaien blir presentert i kapittel 3. Registrerte skader og avvik fra utvidet tilstandskontroll kan leses i kapittel 4. Anbefalte tiltak blir beskrevet, mengdeberegnet og kostnadsestimert i rapportens kapittel 5 og 6. Fotodokumentasjon fra tilstandskontroll er vedlagt i vedlegg a.

Sørevågen ferjekai 3-1 3 GRUNNLAGSDATA 3.1 Beskrivelse av konstruksjonen Sørevågen ligger i sydlig del av Utsira, og har blant annet ferjekai for anløp av rutebåt. Lengst ut på bryggen er det beliggende bygninger med ulike formål. (Koordinater: N 59 17.840, E 4 53.577) 1 Selve kaianleggene består av steinmolo mot sjøsiden (sør), og Ferjekai i betong (Kai nr. 2) betongkai med stålpilarer (Kai nr. 3) og pilarer av betong (Kai nr. 1) inn mot bukta (Nord). I bakkant av betongkaier er det asfaltert veg som benyttes til bilkjøring ut på kaia. Denne rapporten omhandler i 2 3 Figur 1: Flyfoto over området (Norgeskart.no) Ferjekaien med nærliggende arealer. Ferjekaien består av 2 ulike deler, hvorav delen øst for selve ferjekaibrua er eldre betongkai på pilarer av jernbaneskinner, mens delen rundt ferjekaibrua er oppgradert med nye betongpilarer og ny bæring på slutten av 1990 tallet. Dokumentasjon fra ombygging/ forsterking av selve ferjekaibrua fra 1996 er fremlagt i forbindelse med rapporten. 3.2 Tidligere inspeksjoner Det er tidligere utført hovedinspeksjoner ved kaien, inspeksjonene er registrert i Brutus. 3.3 Inndeling Kaien er ved registrering delt inn etter vedlikeholdsansvar/ eier og konstruksjonstype. Ferjekaien (Markert med grønt) er Figur 2: Inndeling Oversiktskart Sørevågen (Norgeskart.no) SSV/Fylkeskommunens ansvar og behandles i denne rapporten.

4 TILSTANDSBESKRIVELSE 4.1 Innledning Sørevågen ferjekai 4-2 Målsetting for inspeksjonen er å fastslå tilstanden kvaliteten på bæresystemet og øvrige elementer, samt å utarbeide et forslag til tiltak. Beslutning om gjennomføring av inspeksjonen er basert på oppdragsgivers egne observasjoner av tilstand, og bekymring for eventuelt skadeomfang. Tilstandskontrollen ble utført 11. oktober 2016. Kontrollen ble utført av Per B. Værland og Ommund Hansen,. Utstyr som ble benyttet var vanlig utstyr for fotografering og oppmåling. Det ble benyttet gummibåt for tilkomst under kaiene. Ved behov/mistanke om skader under vannlinje eller i skvalpesone ble det benyttet undervannskamera på stang. Identifiserte skader er listet opp i dette kapittelet med henvisning til relatert fotodokumentasjon i vedlegg B. Skadevurdering, mulige tiltak og våre anbefalinger følger i kapittel 5. Kostnader er estimert i kapittel 6. 4.2 Visuelle registeringer Statens Vegvesens Håndbok V441, Inspeksjonshåndbok for bruer, er lagt til grunn for den etterfølgende visuelle registrering og skadevurdering. Definisjon av skadegrad: 1: Liten skade/mangel Ingen tiltak nødvendig 2: Middels skade/mangel Tiltak innen 4 10 år 3: Stor skade/mangel Tiltak innen 1 3 år 4: Kritisk skade Tiltak straks eller innen ½ år Definisjon av skadekonsekvens: B: Skade/mangel som truer Bæreevnen T: Skade/mangel som truer Trafikksikkerheten V: Skade/mangel som kan øke Vedlikeholdskostnadene M: Skade/mangel som kan påvirke miljø/estetikk Følgende inndeling av elementer er benyttet: ElementB4/C 1 - Fylling/Landkar Element C 2 - Pilar

Sørevågen ferjekai 4-3 Element D 21 Element E 1 Element E 2 Element I 1 Element I 15 Element I31 Element I 32 Element I 33 Element I 34 - Hovedbjelke - Kaidekke (sekund. bæresystem) - Slitelag/fuktisolasjon - Ferjekaibru utstyr - Frontbjelke - Kantlist - Fenderverk - Fortøyningsutstyr - Redningsutstyr Kun elementer der det er påvist skader eller mangler er medtatt i den følgende skadebeskrivelsen. Bilder som viser utvalgte detaljer er vist i rapportens vedlegg A, med henvisninger gitt i skadebeskrivelsen. SØREVÅGEN FERJEKAIKAI (K002) Skade Skadebeskrivelse Skadegrad Foto nr. B V T M (Vedl. A) ElementB4/C 1 - Fylling/Landkar C 1-1 Det er observert bevegelse i stein enkelte steder. Foreløpig ikke alvorlig. 1 2 - - 1,2 Element C 2 - Pilar C 2-1 Betydelig korrosjon og groptæring i pilarer av jernbaneskinner, spesielt i topp ved innfestning. Det er observert flere brudd i pilarene. Disse skadene har betydning for bæreevnen, og tiltak som hindrer tyngre trafikk adkomst over denne delen av kaien anbefales utført snarest. 3 3 - - 3,4,5,6 Element D 21 - Hovedbjelke/Frontbjelke D 21-1 Grove tilslag i betong gir inntrengning av klorider. Enkelte steder har dette ført til - 2 - - avskalling og blottlagt armering. Foreløpig ikke kritisk. (Frontbjelke) D 21-2 Innstøpte stålbjelker har kraftig korrosjonsutvikling på synlig underflens, usikkert hvilken betydning dette har for bæreevne. 1 3 - - Element E 1 - Kaidekke (sekund. bæresystem) E 1 1 Avskalling av betong i enkelte punkter, ikke kritisk - 2 - - 7,8,9 Element E 2 - Slitelag/fuktisolasjon E 2-1 Slitelaget er preget av ujevnheter og hull, men foreløpig er tiltak ikke påkrevet. - 2 2-10,11 Element I 1 - Ferjekaibru utstyr I 1-1 Korrosjon på innfestning av ferjekaibom, foreløpig ok. - 2 2 2 Element I31 - Kantlist I 31-1 Korrosjon på jernbaneskinner av stål. - 2 2 2 12,13 Element I 32 - Fenderverk

Sørevågen ferjekai 4-4 SØREVÅGEN FERJEKAIKAI (K002) Skade Skadebeskrivelse Skadegrad Foto nr. B V T M (Vedl. A) I 32-1 Kun mindre forskyvninger av enkelte dekk i fendring, for øvrig ok. - - 2-15 I 32-2 Korrosjon på stålbjelker i fenderverkkonstruksjon. Foreløpig ok, men bør holdes under oppsikt for videre utvikling. - 2 2 2 Element I 33 - Fortøyningsutstyr I 33-1 Betydelig korrosjon med groptæring på pullerter. - 2 2 2 14 Element I 34 - Redningsutstyr I 34-1 Det bør monteres flere redningsstiger langs kaifronten. Redningsbøyer må være tilgjengelig i området nær kaifront. (Det er registrert en redningsbøye på ventebu) - - 3-16 4.3 Oppmålinger Det ble foretatt nødvendige plan og snittmål ved kaien. Hensikten var å få et godt grunnlag for inntegning av konstruksjonen for mengdeberegning og beskrivelse av tiltak.

Sørevågen ferjekai 5-1 5 VURDERING AV SKADER OG FORSLAG TIL TILTAK På bakgrunn av visuelle registreringer og målinger presentert under kapittel 4, vurderes i dette kapitlet skadenes omfang, årsak og eventuelt behov for tiltak. 5.1 Generelt skadebilde Kaien består av en original del hvor bæresystemet består av betongdekke opplagt på pilarer av jernbaneskinner/stål. En del av denne konstruksjonen er i nyere tid (1990 tallet) oppgradert/forsterket med nye betongpilarer og ny rampe av betong tilpasset ferjeankomster. Skader ved kaien er først og fremst knyttet til de eldre delene av kaikonstruksjonen, og i særdeleshet gjelder dette pilarer av JB skinner/ stål, hvor det er påvist kraftig korrosjon, og enkelte steder brudd. Andre skader på kaien er av mindre alvorlig grad, slik som ujevnheter i slitelag, korrosjon på kantlister og fendringsoppheng. Grunnet omfanget av skadene på pilarene er det betydelig usikkerhet knyttet til bæreevnen på denne delen av kaien. 5.2 Skadevurdering og tiltak for de enkelte elementene 5.2.1 B4/C1 Fylling/Landkar Landkar har til oppgave både å stabilisere bakenforliggende fyllmasser, beskytte fylling og fungere Beskrivelse som opplegg for kaioverbygging. Landkar ved ferjekaien er stort sett utført i tørrstablet stein. Fundamenteringsprinsipp er ukjent, men antatt grove steinmasser og/eller fjell enkelte steder. Tilstand Landkarene fremstår uten større skader av umiddelbar betydning for bæreevnen, og ser ut til å være stabile. Ingen tiltak påkrevd foreløpig. Tiltak

Sørevågen ferjekai 5-2 5.2.2 C2 Pilar Beskrivelse Pilarer fungerer sammen med landkar som opplegg for overliggende hovedbjelker/ kaidekke. Kaien er opprinnelig opplagt på pilarer av Jernbaneskinner/stål. I forbindelse med forsterkning av områdene rundt ferjekaibru er det her etablert nye betongpilarer for økt kapasitet. Betongpilarene ved ferjekai er i ok stand. Pilarene av Jernbaneskinner er kraftig preget av korrosjon, Tilstand og påbegynt tverrsnittsreduksjon, og brudd enkelte steder. Tilstanden på pilarer av stål gir usikkerhet knyttet til bæreevnen. Deler av kai som er fundamentert på jernbaneskinner av stål har begrenset gjenstående levetid, og Tiltak det bør planlegges for bygging av ny kai i dette området innen 3-10 år. Rehabilitering av eksisterende konstruksjon vil være lite hensiktsmessig, da dette krever så store inngrep i konstruksjonen at det like gjerne kan etableres ny kai etter dagens standard. Grunnet tilstanden anbefales det at områdene øst for ferjekaibru skiltes med innkjøring forbudt eller fysisk stenges for tyngre kjøretøy grunnet usikkerhet knyttet til bæreevnen. 5.2.3 D 21 Hovedbjelke/Frontbjelke Hovedbjelker utgjør sammen med kaidekke kaiens hovedbæresystem og har til hensikt å understøtte Beskrivelse overliggende konstruksjoners egenlast samt brukslaster som påføres slitelag. Eldre deler av kaien har bjelker av betong/ instøpt stål opplagt på tvers av kaiens lengderetning. Nyere ferjekaibru har betongbjelker opplagt mellom betongpilarer som bæresystem. Tilstand Bjelkene i eldre del av kai er preget av grovt tilslag og steinreir fra støping og enkelte punktavskallinger som følge av liten armeringsoverdekning, men har isolert sett ingen skader med betydning for bæreevnen. Nyere betongbjelker ved ferjekaibru har ingen skader av betydning. Tiltak utføres på eldre kai i forbindelse med øvrige utbedringer. Tiltak

Sørevågen ferjekai 5-3 5.2.4 E 1 Kaidekke Kaidekke fungerer som sekundært bæresystem og fordeler laster som påføres kaien til underliggende Beskrivelse elementer. Kaidekket består av plasstøpt plate av betong, støpt over underliggende hovedbjelker og pilarer. Dekket har varierende tykkelse. Blottlagt armering og avskalling enkelte steder, men lite eller ingen skader på kaidekket. Tilstand Usikkerhet knyttet til bæreevnen ved området mellom ny og gammel konstruksjon, rett vest for ventebu. I dette området er bæresystemet usikkert, da det tilsynelatende er støpt ny kantdrager over gammelt dekke uten understøttelse. For øvrig ok. Skader repareres i forbindelse med øvrige tiltak/ rehabilitering. Tiltak 5.2.5 E 2 Slitelag Beskrivelse Tilstand Slitelaget skal hindre slitasje på underliggende bærende elementer, og fordele laster fra trafikk og ferdsel på konstruksjonen til øvrige bærende elementer. Slitelaget over kaiene består av betong. Slitelag av betong generelt i ok stand, en del ujevnheter og punktskader men ikke av større betydning foreløpig. Ingen tiltak påkrevd. Tiltak

Sørevågen ferjekai 5-4 5.2.6 Annet kaiutstyr Beskrivelse Kaier er ofte utstyrt med spesielt utstyr for ivaretakelse av trafikksikkerhet for publikum. Dette er utstyr som fenderverk, kantlister, redningsbøyer og stiger. Ferjekaier har i tillegg en del spesialutstyr som bommer og ramper som ferjene kan legge imot. Kaien har kantlister av Jernbaneskinner boltet til betongdekke, samt diverse pullerter av stål. Som fenderverk er det påhengte gummidekk, med kjettingoppheng festet til kantlister. Tilstand Tiltak Kantlister og pullerter har betydelig overflatekorrosjon, men stort sett ingen skader med betydning utover det estetiske. Fenderverk har ingen skader av større betydning. Det er langt imellom redningsstiger og redningsbøyer ved kaiene, samt mangelfull utforming av eksisterende redningsstige. Plassere redningsstiger langs kaifront med maksimal avstand på 50 meter. Redningsbøyer skal til enhver tid være tilgjengelig nær kaifronten. Tiltakene sees i sammenheng med inntilliggende kommunale arealer.

Sørevågen ferjekai 6-1 6 MENGDER OG KOSTNADER 6.1 Mengde og kostnadskalkyle Estimerte kostnader og mengder er summert opp i dette kapitlet. ELEMENT BESKRIVELSE ENHET MENGDE ENHETSP PRIS PLAN MERKNAD LANDKAR Ingen tiltak foreløpig/ avventer rehabilitering RS 0 0 kr 0 3-10 år Bør utføres årlig PILARER Stålpilarer har betydelige skader, ny komplett betongkai på stålkjerne/betongpilarer m 2 300 22 000 kr 6 600000 3-10 år Hold under oppsikt, stenges for trafikk BJELKER Ingen tiltak foreløpig/ avventer m 2 0 1100 kr 0 3-10 år - rehabilitering KAIDEKKE Ingen tiltak foreløpig/ avventer Liter 0 250 kr 0 3-10 år - rehabilitering SLITETLAG Ingen tiltak foreløpig/ avventer m 2 0 500 Kr 0 3-10 år - rehabilitering FENDERV./ Ingen tiltak foreløpig/ avventer m 0 15000 kr 0 3-10 år - KANTLIST rehabilitering REDNING 3 nye stiger monteres langs kaifront Stk. 3 15000 kr 45 000 0-3 år Plasseres med <50 m avstand Anbefalt vedlikehold eks. mva. kr 45 000 0-3 år Innen 3 år Uspesifisert/reserve/prosjektadm. 10 % kr 4500 Rigg og drift 25 % kr 11 250 Sum entreprisekostnad eks. mva. kr 60 750 Sum entreprisekostnad Inkl. mva. 25 % ~ kr 75 000 0-3 år Budsjett NY KAI Sum ny kai, 300 m 2 (Entreprisekost inkl. mva) kr 6 600 000

Sørevågen ferjekai I VEDLEGG A FOTODOKUMENTASJON Bildeliste fra tilstandsvurdering: Bilde 1: Landkar... II Bilde 2: Landkar... II Bilde 3: Pilarer (Eldre del)... III Bilde 4: Pilarer (Eldre del)... III Bilde 5: Pilarer (Ferjekai)... IV Bilde 6: Pilarer (Ferjekai)... IV Bilde 7: Kaidekke (Eldre del)... V Bilde 8: Kaidekke (Eldre del)... V Bilde 9: Kaidekke (Ferjekai)... VI Bilde 10: Slitelag... VI Bilde 11: Slitelag... VII Bilde 12: Kantlist... VII Bilde 13: Kantlist... VIII Bilde 14: Fortøyningsutstyr... VIII Bilde 15: Fenderverk... IX Bilde 16: Redningsutstyr... IX

Sørevågen ferjekai II Bilde 1: Landkar Bilde 2: Landkar

Sørevågen ferjekai III Bilde 3: Pilarer (Eldre del) Bilde 4: Pilarer (Eldre del)

Sørevågen ferjekai IV Bilde 5: Pilarer (Ferjekai) Bilde 6: Pilarer (Ferjekai)

Sørevågen ferjekai V Bilde 7: Kaidekke (Eldre del) Bilde 8: Kaidekke (Eldre del)

Sørevågen ferjekai VI Bilde 9: Kaidekke (Ferjekai) Bilde 10: Slitelag

Sørevågen ferjekai VII Bilde 11: Slitelag Bilde 12: Kantlist

Sørevågen ferjekai VIII Bilde 13: Kantlist Bilde 14: Fortøyningsutstyr

Sørevågen ferjekai IX Bilde 15: Fenderverk Bilde 16: Redningsutstyr