1 Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet
Tiltak i regulerte elver Minstevannføring Terskler
Fiskeutsetting Habitatforbedring Har vi i tilstrekkelig grad vurdert biologiske og økologiske faktorer ved utforming av tiltak? Har vi data for å kunne evaluere tiltakene?
Noen FoU- programmer
Evaluering av terskler som et avbøtende tiltak i et utvalg vassdrag i Midt- og Vest- Norge Jo Vegar Arnekleiv, LFI, Vitenskapsmuseet NTNU Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen Tore O. Sandnæs, NVE Region Midt-Norge Arne Fjellheim, LFI, Universitetet i Bergen Taran Fergus, NVE, Oslo Miljøbasert vannføring rapport 26-3.
Kraftutbygging i Nea 19 terskler 3+15 terskler
4 35 3 25 2 15 1 5 Vandring, vannføring og terskler 8 1. Jun 21. Jun 11. Jul 31. Jul 2. Aug 9. Sep 29. Sep 19. Oct 8. Nov 28. Nov 1. Jun 21. Jun 11. Jul 31. Jul 2. Aug 9. Sep 29. Sep 19. Oct Discharge m 3 /s 1 3 9 8 7 6 5 4 3 1992 142 42 142 72 142 12 142 122 142 432 142 452 142 82 142 22 25 2 15 1 Discharge m 3 /s 8. Nov 28. Nov 2 1 5 Date Date 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1993 142 19 142 29 142 42 142 46 142 38 142 2 142 28
9 Resultater fra Nea 75 % av ørreten vandret raskt oppstrøms i perioder med økende/høy vannføring etter hvileperiode i dypere høler. Passerte tunnelutløp og terskler Noen ørret passerte 2-8 terskler på lav vannføring (1-4 m 3 s -1 ), men langsom forflytning Oppvandrende fisk oppholdt seg 2-4 uker nedstrøms tunnelutløpet og terskel på lav vannføring Nedvandring startet etter gyting, men tidlig islegging og minstevann påvirket sannsynligvis nedvandring/overvintring.
1 Resultater fra vandringsstudier i andre elver med terskler Laks, sjøørret og innlandsørret kan bli sterkt forsinket eller hindret i vandring forbi kraftverksutløp der vannføringa er betydelig større enn i elveløpet som fisk må passere (Webb 199, Arnekleiv & Kraabøl 1996, Chanseau & Larinier 1999, Thorstad et al. 23, 25) Minstevannføring og terskler forsinket oppvandring av laks og sjøørret i Mandalselva og Nidelva (Arendal). Stor reduksjon i vannføring senket oppvandringshastigheten hos laks. Antatt ubetydelige hindre (terskler) kunne forsinke oppvandring av laks betydelig (Thorstad & Heggberget 1987, Thorstad et al. 23, 25).
11 I Brummunda stoppet 11 av 34 ørret oppvandringa ved Spinneristreket, en gammel terskeldam. Ørretene som passerte vandret ved høyere temperatur enn de som stanset (Rustadbakken et al.24) Flere peker på et sammensatt samspill av faktorer (vannføring, temperatur, fiskens motivasjon for vandring, hydrauliske forhold, terskelutforming) ved oppvandring i elver. Generelle grenseverdier (vannføring, temp.) for vandring derfor vanskelig å angi. Vi vet lite om betydningen av forsinka oppvandring
12 Litledalselva,, Sunndal Aurautbyggingen 1913-1959, sterkt redusert vannføring, ingen minstevannføring 8 terskler og ett steinfelt ferdig høsten 1997 Gytegroptelling 1991-23, utført av Ove Eide Fylkesmannen i Møre og Romsdal Årlig registrert mellom 39 og 86 gytegroper, sannsynlig vesentlig sjøørret Elva delt i 4 strekninger Hypotese: Ingen forskjell i andel gytegroper i øvr del før/etter bygging av terskler
13 Andel gytegroper på ulike strekninger, Litledalselva Prosent 45 4 35 3 25 2 15 1 I% II% III% IV% 5 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 22 23 T Ingen signifikante forskjeller på andel gytegroper før/etter bygging av terskler på noen strekning. Tyder på at tersklene har hatt liten betydning for fordelingen av gytefisk i elva
Terskler = godt ørrethabitat? Foto: LFI/Unifob, B. Barlaup
Modalsvassdraget, Hordaland (Kirkhorn m.fl. 25) Antall fisk 14 12 1 8 6 4 Ensomrig aure, median = 8, n = 215 Tosomrig aure, median = 9, n = 338 Eldre aure, median = 1, n = 412 Antall observerte fisk 6 5 4 3 2 1 163 114 171 276 565 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 Substratklasse 1999 2 21 22 23 År % 8 7 6 5 4 3 2 1 Egnet areal Før Etter Vannhastighet Vanndyp Substrat
Teigdalselva (Hordaland),Nea (Sør-Tr.lag) (Arnekleiv m.fl. 26, Fjellheim m.fl. 1998, 23) Terskelbasseng Forvoren Bestandsutvikling aure og laks ± SE Nea terskler, garnutbytte 3 25 2 15 1 5 Aure Laks 1996 1997 22 Antall fisk/garnnatt 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Ørret Lake 1977 1985 1992 24 3 25 Bassenger, N=157 Nea terskel 24, n=66 2 Stryk, N=721 3, 25, Antall 15 1 Prosent 2, 15, 1, 5 5,, 1,1-15 15,1-2 2,1-25 25,1-3 3,1-35 35,1-4 >4,1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 21 22 Lengdegrupper cm Lengde, mm
17 Hva med andre fiskearter? 77 225 468 14 12 1 8 6 4 2 Ørret Ørekyte Antall / 1 m² Ausa 1 Selbu krk. 2 Kulsetbrua 3 Bogsradhølen 3B Litjevja 4 Hyttbakken str 4B Hyttbakken te 7 Heggsetfoss str 7B Heggsetf. te 9 Langsmoen Redusert vannføring og økt andel terskelbassenger fremmet sannsynligvis nedvandring og spredning av ørekyte i Nea
18
19
2 Vannføring før-etter Dalåa 199, unregulated Dalåa 1994, regulated 6 6 5 5 4 4 m³/s 3 m³/s 3 2 2 1 1 1 24 47 7 93 116 139 162 185 28 231 254 277 3 323 346 1 24 47 7 93 116 139 162 185 28 231 254 277 3 323 346 Day number Day number Gjennomsnittlig årlig vannføring er redusert ca. 8 %
21 4.5
23 4.2 4.3 4.4
24 4.6
25 4.6 4.7 4.8
Utsettingsprogram 1993-25 Stocked at Test area Approx. density Year YOY (+) One Year (1+) N/m² 1993 5 1,3 1994 182 4 1,5 1995 8 2, 1996 11 2,8 1997 5 3 2, 1998 9 2,3 1999 9 2,3 2 1 2,5 21 8 2, 22 7 1,8 23 1 2,5 24 11 2,8 25 1 2,5 SUM 1482 7 2,2
27
Tettheter (N/1 m²) av settefisk (laks, alle aldersgrupper) i april-mai 4 N/1 m² 35 3 25 2 15 1 5 1995 1996 1997 1998 1999 25 26 St. 4.2 St. 4.3 St. 4.4 St. 4.5 ref St. 4.6 ref St. 4.7 St. 4.8 St. 4.9 ref
29 Tettheter (N/1 m² ± 95 % c i.) av settefisk (laks) på tiltaksfelter og ref. i ulike perioder 18 16 14 12 N/1 m² 1 8 6 4 2 Enhanced 95-99 Reference 95-99 Enhanced 95-99 Enhanced 25-6 Reference 25-6
Årsaker til nedgang i ungfisktetthetene
Endringer (%) i tetthet mellom høst og vår 1995-1996 1996-1997 4 2 Mean -25.7 % 4 2 Mean - 59.9 % Percent change -2-4 Percent change -2-4 -6-6 -8-8 -1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8-1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 1998-1999 25-26 4 2 Mean - 44.8 % 4 2 Mean - 39.8 % Percent change -2-4 Percent change -2-4 -6-6 -8-8 -1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8-1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8
Sammenheng mellom tetthet om høsten og tapsrate 1,,8,6 Loss rate,4,2,, 1, 2, 3, 4, 5, 6, -,2 N/1 m²
33 Konklusjon Habitat-tiltakene har virket og resultert i en signifikant høyere tetthet av settefisk av laks sammenlignet med tetthetene på referansefelter uten tiltak. Merkeforsøk viste forholdsvis korte forflytninger, og sannsynligvis er substratets beskaffenhet (embeddednes) en nøkkelfaktor for bæreevnen Tolv og tretten år etter konstrueringen var tetthetene på tiltaksfeltene signifikant redusert, men fortsatt høyere enn på referansefeltene. Sannsynligvis skyldes tetthetsreduksjonen i hovedsak sedimentering av substratet på tiltaksfeltene. Habitattiltak må vedlikeholdes
34 Takk for oppmerksomheten!