Forslag til plan for biotoptiltak i Nea på strekningen Bogstadhølen til Gresslidammen. Ungfiskundersøkelse, bonitering og forslag til tiltak

Transkript

1 RAPPORT STATKRAFT ENERGI AS Oppdragsnummer Forslag til plan for biotoptiltak i Nea på strekningen Bogstadhølen til Gresslidammen. Ungfiskundersøkelse, bonitering og forslag til tiltak Sweco Norge AS Energi, Trondheim Ole Kristian Haug Bjølstad Solveig Angell-Petersen Bård R. Skatvold Wolf D. Marchand Per Ivar Bergan 1

2 Sammendrag Nea ligger i Selbu kommune i Sør-Trøndelag fylke. Elva er den største tilløpselva til Selbusjøen og er regnet som en viktig gyteelv for stor ørret i Selbusjøen. Nea-vassdraget er kraftig preget av kraftutbygging og det er flere store og små kraftverk i vassdraget. Samlet midlere årsproduksjon i hele Neavassdraget, inkludert Nidelva, er ca. 2,6 TWh, med en samlet ytelse på ca. 670 MW. På grunn av kraftig redusert vannføring i store deler av Nea er det bygd terskler for å opprettholde et visst vannspeil i elva. Etter flommen 16. august 2011 gjennomførte Statkraft et spesialtilsyn av alle tersklene fra Græslidammen ned til Hyttbakken bru. Det ble registrert en god del til dels store skader på flere av tersklene. NVE krevde i 2012 at det skal føres vedlikehold av tersklene i Nea etter gjeldende pålegg. Etter korrespondanse med NVE, høsten 2013, ble det avklart at det kan foreslås tiltak som avviker fra tidligere terskelpålegg, for eksempel i form av fjerning av terskler eller endring av kronehøyde på terskel. Årsaken til dette er at pålagte terskler kan være med på å begrense rekrutteringen av ørret, og at fjerning/senkning av dem kan gjøre forholdene bedre. Elva har også forandret seg siden påleggene ble gitt, blant annet med at ørekyte har kommet inn i vassdraget. En ny vurdering bør derfor legges til grunn. Området som er undersøkt og vurdert i Swecos oppdrag strekker seg fra utløpet av Nedre Nea kraftverk (Bogstadhølen) og opp til Heggsetdammen, og fra utløpet av Gresslifoss kraftverk og opp til Gresslidammen. Hovedleveransen er forslag til plan for biotopforbedrende tiltak i Nea på denne strekningen. Som grunnlag for planen ble det utført ungfiskundersøkelser og bonitering av hele elvestrekningen etter standard metoder. Resultatene fra boniteringen viste at den undersøkte delen av Nea i dag består av lengere strekninger med så godt som stillestående terskelbassenger. Områder med høyere hastighet i elva er stort sett kortere strykstrekninger nedenfor tersklene, sett bort fra noen få lengre stryk. Det som kjennetegner strykstrekningene er store ensformige arealer med svært lav vanndybde. Gode gyteområder er det mangel på i Nea i dag, men de potensielle gyteområdene er relativt jevnt fordelt på hele strekningen. Gode oppvekstområder for ungfisk finnes det en god del av, men store deler av disse er svært grunne og faren for bunnfrysing på vinteren er stor. Resultatene fra ungfiskundersøkelsene viste at det er dårlig rekrutering av ørret i store deler av elva. Den lave tettheten av ørretunger i Nea skyldes flere faktorer. De viktigste er nok konkurranse fra ørekyte, samt svært liten vintervannføring som begrenser både gyte- og oppvekstarealene. I tillegg er nok den kraftige reguleringen av vassdraget negativ for oppvandring av fisk fra Selbusjøen, noe som også er med på å begrense rekrutteringen. I denne rapporten er det foreslått en rekke tiltak som Sweco mener vil være positive for ørreten i Nea. Tiltakene går i hovedsak ut på å forandre tersklene slik at det blir enklere for fisk å passere på lave vannføringer, i tillegg til at strømhastigheten i elva vil øke, noe som vil favorisere ørret framfor ørekyte. Biotopjusterende tiltak som utlegging av steingrupper, graving av dyphøler og tilpasning av elveløp vil være med på bedre oppvekstsvilkårene for ørret i elva. 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Områdebeskrivelse Bakgrunn for oppdraget Beskrivelse av Swecos oppdrag Metode Ungfiskundersøkelse Utsetting av ungfisk Bonitering Grunnlag for anbefaling/prioritering av tiltak Prinsipp for "elv i elv" Prinsipp for dyphøler Prinsipper for ulike tiltak på terskler Resultat Ungfiskeundersøkelser Lengde og alderssammensetning Tetthet av ørret og ørekyte Endring fra tidligere undersøkelser Overordnet resultat bonitering Terskelvise resultater bonitering og anbefalinger om tiltak på strekningen fra utløp av Nedre Nea kraftverk til Heggsetdammen Fra utløp Nedre Nea til Terskel 1a og 1b Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel 12/ Terskel Terskel Terskel

4 Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskel Terskelvise resultater bonitering og anbefalinger om tiltak på strekningen fra utløp av Gresslifoss kraftverk til Gresslidammen Fra utløp Gresslifoss kraftverk til terskel G Terskel G Terskel G Terskel G Terskel G Terskel G Terskel G Diskusjon ungfiskundersøkelse og bonitering Diskusjon ungfiskundersøkelse Diskusjon bonitering Referanser Vedlegg 1: Oppsummeringstabell tiltak Vedlegg 2: Prinsippskisse senkning av mindre parti av terskel Vedlegg 3: Prinsippskisse senkning av større parti av terskel

5 Forord Denne rapporten presenterer et grunnlag til plan for biotoptiltak i Nea på strekningen fra Bogstadhølen til Gresslidammen. Sweco ble bedt om å gjennomføre bonitering og ungfiskundersøkelser på hele denne strekning. Dette skulle danne grunnlag for å foreslå biotoptiltak i Nea. Feltarbeidet ble gjennomført i 2013 og har vesentlig vært utført av Ole Kristian Haug Bjølstad, Solveig Angell-Petersen og Torstein Klausen. Oppdraget er finansiert av Statkraft Energi AS. Trondheim, 28. februar

6 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nea ligger i Selbu kommune i Sør-Trøndelag fylke. Elva er den største tilløpselva til Selbusjøen og er regnet som en viktig gyteelv for stor ørret i Selbusjøen. Nea har et nedbørfelt på ca km2 som strekker seg fra moh. Nea-vassdraget er sterkt preget av kraftutbygging og det er flere både store og små kraftverk i vassdraget. Flere store innsjøer som blant annet Essandsjøen og Nesjøen fungerer som reguleringsmagasiner til kraftverkene. Samlet midlere årsproduksjon i hele Neavassdraget, inkludert Nidelva, er ca. 2,6 TWh, med en samlet ytelse på ca. 670 MW. På grunn av kraftig redusert vannføring i store deler av Nea er det bygd terskler for å opprettholde et visst vannspeil i elva. Tersklene i Nea er bygget etter pålegg av fra Industridepartementet for Gresslifoss kraftverk, og pålegg av fra NVE for Nedre Nea kraftverk. Tersklene i Nea er løsmasseterskler. Det ble bygd terskler mellom Hegset bru v/flora og utløpet fra Heggsetfoss kraftverk i , mens det ble bygd terskler fra utløp Heggsetfoss kraftverk og ned til Bogstadhølen i perioden Det varierer om tersklene er bygd med elvestein eller stein fra steinbrudd og steintipp (tunnelmasser). Spesielt har tersklene som ble bygd i vært gjennom store vedlikeholdsarbeider og ombygginger i perioden , mens de nyere tersklene har stått betydelig bedre. Det er krav om minstevannføring på sommeren (1/5-1/10) lik 1,5 m3/s ved Tuset bru, mens det ikke er noe krav om minstevannføring på vinteren. Overholdelse av minstevannføringen blir målt/overvåket på målestasjonen i Flora. I ble det også bygd seks terskler nedstrøms Græslidammen. Det er krav om et minstevannføringsslipp fra Græslidammen på 3 m3/s på sommeren (15/5-15/10), men ingen minstevannføring om vinteren. Området som er undersøkt og vurdert i Swecos oppdrag strekker seg fra utløpet av Nedre Nea kraftverk (Bogstadhølen) og opp til Heggsetdammen, og fra utløpet av Gresslifoss kraftverk og opp til Gresslidammen. Figur 1-1 viser oversiktskart over prosjektområdet med dagens terskler i elva anvist (nummerering fra Statkraft). 6

7 Utløp Nedre Nea kraftverk Utløp Gresslifoss kraftverk Gressli-tersklene Nea-tersklene Nea-tersklene Gressli-tersklene Heggsetdammen Figur 1-1 Oversiktskart over tiltaksområdet. 7

8 1.2 Bakgrunn for oppdraget Pålegg fra NVE om oppfølging av terskler og biotopjusterende tiltak Etter flommen i 16. august 2011 gjennomførte Statkraft et spesialtilsyn av alle tersklene fra Græslidammen ned til Hyttbakken bru. Det ble registrert en god del til dels store skader på noen av tersklene. NVE krever i brev av at det føres vedlikehold av tersklene i Nea etter gjeldende pålegg. I tillegg blir det tatt opp at pålegg av angående biotopjusteringer i Nea ikke er fulgt opp, og at dette må følges opp nå. Tidligere fiskeundersøkelser Nea har blitt undersøkt ved flere anledninger tidligere. Nea var med i Terskelprosjektet ( ), hvor det ble utført fiskeundersøkelser både i gamle terskelbassenger og på strykstrekninger (Langeland & Haukebø 1979, Langeland 1981a). Undersøkelsene ble fulgt opp av Arnekleiv (1988) i Biotopjusteringsprogrammet, med undersøkelse av fiskebestandenes utvikling og egenskaper på strykstrekninger og i terskelbassenger. I tillegg ble ørretens vandringer undersøkt. I forbindelse med bygging av Nedre Nea kraftverk ble det foretatt både før- og etterundersøkelser av ørretens utvikling i vassdraget (Langeland 1981b, Arnekleiv m.fl. 1997, Arnekleiv 1992, Bongård m.fl. 1994). Det var tidlig kjent at storørret kunne vandre flere mil oppover Nea, og lange gytevandringer ble også dokumentert på 1980-tallet (Arnekleiv 1988). Det har videre i 1992 og 1993 blitt utført vandringsstudier på stor ørret i Nea ved hjelp av radiotelemetri. (Arnekleiv & Kraabøl 1994, Arnekleiv & Rønning 2004). Disse bekreftet at ørreten vandrer langt i Nea. Etter at ørekyte kom inn i vassdraget i løpet av 90-tallet, ble det gjort nye fiskeundersøkelser i Nea i (Arnekleiv m.fl. 2006). Det ble gjennomført både ungfiskundersøkelser ved elektrofiske og garnfiske etter større fisk. Ungfiskundersøkelsene viste at det var lave tettheter av ørret. Ørekyte Spredning av ørekyte har vært stor de siste årene. Ørekyte ble første gang påvist i Neavassdraget i 1974 (Koksvik & Langeland 1975). Deretter har den spredd seg nedover vassdraget og ble påvist første gang i Selbusjøen i Ørekyta har etablert seg i hele elva, og den trives spesielt godt i de stille terskelbassengene. Det ser ut til at ørret og ørekyte har lik preferanse både når det gjelder bunnsubstrat (Hesthagen & Sandlund 1993) og næring (Garnås & Gunnerud 1982), noe som indikerer at det er konkurranse mellom artene både om næring og standplasser i elver og bekker. Ørekyta er antatt å være en konkurransesvak art i rennende vann, mens det i stilleflytende elvepartier er sett store tettheter, blant annet i Glomma (Borgstrøm m.fl. 1975) og i Nea (Arnekleiv m.fl. 2006). Data fra Arnekleiv m.fl. (2006) viser dessuten at ørekyta også etablerer seg i strykområdene i Nea. Effektkjøring Nedre Nea kraftverk Utløpet fra Nedre Nea kommer ut i Bogstadhølen. Kraftverket opererer med en utpreget start- og stoppkjøring til alle årstider, noe som fører til hyppige og raske variasjoner i vannføring med påfølgende tørrlegging av store områder. Som en del av undersøkelsene i forbindelse med denne planen ble det gjort målinger på vannstandsendringer og tørrlegging nedstrøms Nedre Nea kraftverk ved en stans i kraftverket. Resultatene fra dette arbeidet er rapportert til Statkraft i et eget notat og omfattes ikke av denne planen. 8

9 Sweco ble engasjert for å gjøre en helhetlig vurdering med bakgrunn i problemstillingene nevnt over. Sweco skulle foreslå tiltak i Nea for å forsøke å bedre forholdene for ørret. Tiltakene skulle også prioriteres etter en kost-nytte vurdering. 1.3 Beskrivelse av Swecos oppdrag Hovedleveransen fra Sweco er forslag til plan for biotopforbedrende tiltak i Nea. Som grunnlag for planen ble det utført ungfiskundersøkelser og bonitering av hele elvestrekningen. Boniteringen hadde som formål å få kartlagt alle potensielle gyte- og oppvekstområder i elva. Ungfiskundersøkelsen skulle gi et svar på hvordan det står til med rekrutteringen av ørret i elva. Resultatet av boniteringen og fiskeundersøkelsene er sammen med tidligere undersøkelser brukt som grunnlag for å utarbeide forslag til tiltak i elva, på strekningene fra utløpet av Nedre nea kraftverk til Heggsetdammen og fra utløp av Gresslifoss kraftverk til Gresslidammen. Tiltakene er satt i fire hovedgrupper med tanke på prioritering (1-4, der 1 har høyest prioritet og 4 lavest). Prinsipper for hvordan tiltakene kan gjennomføres presenteres også. Etter korrespondanse med NVE ble det avklart at det kan foreslås tiltak som vil kunne føre til endringer i tidligere terskelpålegg, for eksempel fjerning av terskler eller endring av kronehøyde på terskel. Årsaken til dette er at pålagte terskler kan være med på å begrense rekrutteringen av ørret, og at fjerning/senkning av dem kan gjøre forholdene bedre. Elva kan også ha forandret seg siden påleggene ble gitt, slik at en ny vurdering bør legges til grunn. 9

10 2 Metode 2.1 Ungfiskundersøkelse Det er gjennomført ungfiskundersøkelser ved flere anledninger tidligere i Nea. I denne undersøkelsen er fem av lokalitetene som ble fisket i brukt, i tillegg til at det ble fisket på ti nye lokaliteter. Tre av lokalitetene var på strekket mellom Heggsetsjøen og Græslidammen. Det ble elektrofisket på typiske ungfiskhabitater, altså steder i elva med variert substrat og variert strøm. Det ble ikke elektrofisket i de stillestående terskelbassengene. Lokalitetene er vist i Figur 2-1. Figur 2-1 Oversiktskart over Nea med de enkelte elektrofiskestasjonene avmerket. Stasjon 1, 2, 3, 6 og 8 er de samme som i undersøkelsen i (Arnekleiv m.fl. 2006). Elektrofiske er gjennomført etter standardisert metode (jf. NS-EN 14011), det vil si tre gjentatte overfiskinger med minimum 30 minutter mellom hver påbegynte fiskeomgang (Bohlin m.fl., 1989). I tilfeller der metoden gir usikre tall (enten når konfidensintervallet er større enn estimatet eller når det er økning i fangst fra fiskeomgang til fiskeomgang), 10

11 beregnes tettheten ut fra totalt antall fisk og fangsteffektivitet (p) satt til 0,5. Det er i beregningene skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk ( 1+). Feltarbeidet ble gjennomført i perioden juli Stasjonskarakteristika fremgår av tabell 1. UTM-posisjon for stasjonene er angitt. Arealet på prøveflatene varierte fra m². Totalt avfisket areal var 1741 m². Elektrofisket ble gjennomført i skyfritt vær og lite til ingen vind. Ved stasjonene hadde elva moderat vannhastighet (0,1 0,9 m/s), og dyp på inntil ca. 0,6 m. Lufttemperaturen var C og vanntemperaturen varierte fra C, da den varme lufta varmet opp vannet i løpet av dagen. Vannføringen var stabil på minstevannføring for strekningene. Samtlige fiskearter ble registrert og fisk fra hver omgang ble oppbevart levende i bøtte til fisket på stasjonen var avsluttet. Etter lengdemåling ble fiskene sluppet levende tilbake i elva. Materialet består av 53 ørret og 128 ørekyte. Aldersfordelingen er basert på lengdefrekvensfordelingen i materialet. For ørret er det beregnet tetthet av yngel og ungfisk etter Zippin (1958). Tettheten av årsyngel og ungfisk er presentert som antall individ per 100 m² elveareal. Tetthet hos ørekyte er presentert på samme måte, men aldersbestemmelse av ørekyte er svært vanskelig. Det anbefales å bruke gjellelokk og eller otolitter (L'Abee-Lund 1985). En grov fastsettelse av alder kan skje ved å bruke lengdefordeling, men en kan lett overse enkelte årsklasser der veksten er langsom, ved at en får overlapp mellom årsklassene (Nordeng og Jonsson 1978). Det ble ikke observert andre arter enn ørret og ørekyte. Tabell 2-1 Oversikt over elektrofiskestasjoner med UTM-referanser og vanndekt areal av elektrofisket område. Dag Mnd År Lokalitet St UTM-referanse A Utsetting av ungfisk Nr Sb Øst Nord m² Bogstad 1 32 V m Litjevja 2 32 V m Hyttbakken 3 32 V m Utløp Rotla 4 32 V m Rollsetbakken 5 32 V m Gml.heggsetfoss krf.stasjon 6 32 V m Øråsplassen 7 32 V m Langsetenget 8 32 V m Stryk nedstrøms 9 32 V m2 Usma Skogøya, V m2 nedstrøms Bru over elva, FV V m2 705 Nedstrøms V m2 Heggsetdammen Nedstrøms Hynna V m Græsli V m Nedstrøms Greslidammen V m2 Det blir hvert år satt ut fisk i Selbusjøen og i Nea. I Nea blir fisk satt ut på tre stasjoner, henholdsvis ved fabrikken i Ausa, ved Rollset bru og nedenfor Heggsetfoss kraftstasjon. Det blir satt ut ca somrige ørret hvert år til sammen på disse tre stasjonene. De 2- somrige ørretene er ca. 17,5 cm når de blir satt ut. Det ble ikke fanget noen individer som stammer fra utsatt fisk i denne undersøkelsen. 11

12 2.2 Bonitering Med bonitering menes en kartlegging av elvas egnethet for ørret. Registreringen tar utgangspunkt i bunnsubstrat og tilgang til hulrom sammen med vannhastighet/strømningsforhold og vanndyp. I ulike rapporter som omhandler bonitering av vassdrag er det ulikt detaljnivå på registreringene, avhengig av hensikten med boniteringen (se for eksempel Svenning og Johansen 2001, Lamberg m.fl. 2007, Berger og Lehn 2008). I september 2013 kom Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag ut (Forseth og Harby 2013). Denne beskriver en metodikk for kartlegging av fisk hvor det er lagt vekt på klassifisering av gytehabitat og tilgang på skjul (hulrom), samt den romlige fordelingen av egnede lokaliteter. Håndboken er tiltenkt laksevassdrag, men metodikken egner seg også godt til vassdrag uten laks. Boniteringen Sweco har gjennomført av Nea tar utgangspunkt i disse parameterne, men går ikke ned på et så detaljert nivå som beskrives i håndboken. Dette fordi arealet som skal vurderes er stort, og det ansees også som tilstrekkelig med en enklere tilnærming i forhold til hensikten med prosjektet. Feltarbeid for boniteringen pågikk over fire dager, fra 8. til 11. juli Hele prosjektstrekningen ble bonitert. Det gikk minstevannføring i elva hele denne perioden. Det var noe regn de to midterste dagene. Dette resulterte i økt avrenning fra restfeltet, og dermed en liten heving av vannføringen i elva, ved befaring av terskler 12/13 til 33. Forskjellen i vannføring var imidlertid liten, og den vurderes å påvirke registreringene i liten grad. Derimot medførte regnet, sammen med en del vind den 9. juli, at det tidvis var vanskeligere å se bunnen av elva. Dette er en feilkilde spesielt i forhold til registrering av dyphøler på tersklene 12/13 til 23. I felt ble følgende registrert og kartfestet: - Potensielt gyteområde - Potensiell flekkvis gyting - Potensielt gyteområde, men trolig tørt vinter (i den perioden det ikke går minstevannføring i elva) - Gode oppvekstområder - Dyphøler - Tørrfall I vurdering av gytehabitat er det tatt utgangspunkt i arealer hvor kombinasjonen av bunnforhold (substratsammensetning) og hydrologiske forhold (i denne sammenheng vanndyp og vannhastighet) samlet gir forhold som er egnet for gyting av ørret. Potensielle gyteområder for ørret er registrert der dominerende substrat har størrelse 2-7 cm i diameter, og vannhastigheten er 0,2-1 m/s. Potensiell flekkvis gyting er områder der det er små, flekkvise slike områder omkranset av mindre egnet habitat. Det går ikke minstevannføring i Nea om vinteren. Områder av elva som har godt gytehabitat, men som likevel ikke eller i begrenset grad bidrar til produksjon av fisk fordi de trolig er tørrlagte om vinteren, er også registrert. Hvor egnet et område er for oppvekst av ungfisk er avhengig av tilgjengelighet på hulrom. Dette er i denne rapporten vurdert ut fra substrat, der områder med dominerende substrat av størrelse cm, gjerne med innslag av storstein (>35 cm), og vannhastighet <1 m/s, er registrert som oppvekstområder. Ørekyte utkonkurrerer erfaringsmessig ungfisk av ørret i stillestående/sakteflytende vann. Områder med lav vannhastighet (< ca. 0,2 m/s) er derfor ikke tatt med som oppvekstområder i denne rapporten. 12

13 Dype områder i elva er viktige oppholdsområder for stor fisk hele året, og for ungfisk om vinteren. Dyphøler i elva er derfor registrert. Disse er i denne rapporten definert som områder med vanndyp på minimum 1,5 m. Hvor dype disse registrerte områdene er kan være vanskelig og bedømme, da det ikke ble brukt båt. Tørrfall ble registrert for å få et omtrentlig bilde av vanndekt areal ved minstevannføring. I tillegg til de kartfestede registreringene nevnt over, er det for hver strekning av elva mellom to terskler gjort en kort tekstbeskrivelse av substrat, strømhastighet, dybder, gyteområder og oppvekstområder. Areal av potensielle gyte- og oppvekstområder er summert for undersøkelsesområdet, og sammenlignet med totalt elveareal. Betegnelsene brukt i rapporten følger definisjoner gitt under: - Høyre side av elv: høyre side sett med strømretningen (altså nedover elva). - Dyphøler: >1,5 m dypt - Substrat: o Finsubstrat: Diameter <2 cm o Fin grus: Diameter 2-7 cm (gytesubstrat for ørret) o Grov grus: Diameter 8-16 cm o Stein: Diameter cm o Storstein: Diameter >35 cm o Fjell: Fast fjell - Vannhastigheter: o Foss: Markert fallgradient og svært høy vannhastighet o Stritt stryk: Fallgradient og vannhastighet (>1 m/s) ikke så markert som foss o Moderat stryk: Liten fallgradient med variert moderat vannhastighet (0,2 1 m/s) o Sakteflytende: Områder med relativt stillestående vann med liten eller moderat vanngjennomstrømning og lav vannhastighet (0 0,2 m/s) 2.3 Grunnlag for anbefaling/prioritering av tiltak Ved vurdering av aktuelle tiltak og anbefaling og prioritering av disse, er det tatt utgangspunkt i resultatene fra boniteringen og fiskeundersøkelsen. Forekomst og distribusjon av dyphøler, potensielle gyteområder og oppvekstområder er vurdert for mindre deler av elva, for å se hvilke elementer det er mangel på i et område. Tiltakene er vurdert og prioritert ut fra ønske om å oppnå følgende mål for habitatforbedring for ørret i Nea: - Mindre barriereeffekt for ørret av terskler. - Bedre variasjon i elva med tanke på substrat, vannhastighet og vanndyp. - Flere dypere områder. Helst dype områder (>1,5 m dyp) mellom hver terskel for å sikre bedre vinteroverlevelse. - Øke potensielt gyteareal i elva (bare drøyt 1 % av undersøkt elv er registrert som potensielle gyteområder, se kap. 3.2, og gyteareal antas å være en begrensende faktor i elva). 13

14 - Økt strømhastighet i elva (vil favorisere ørret framfor ørekyt og bidra til å øke arealet av potensielle gyte- og oppvekstområder for ørret). Sannsynlighet for at tiltakene gir ønsket effekt, sammen med vurdering av trolig nødvendighet av vedlikehold, omfang/kostnad av tiltak, og tilgjengelighet/adkomst til tiltaksområdene er også inkludert ved utvelgelse og prioritering av tiltak. Generelt gjelder for alle utraste/ødelagte terskler at utraste masser nedstrøms terskel skal få ligge igjen i elva (skal ikke fjernes/ryddes opp med unntak av om massene av praktiske årsaker bør benyttes til reparasjon av terskelen oppstrøms). Generelt gjelder for alle terskler som senkes på et parti, at det lages en like bred renne videre ned gjennom hele terskelen. Generelt for alle treskler som senkes til opprinnelig elvebunn gjelder at bunnen forsterkes/erosjonssikres for å hindre videre graving. Gjenstående terskelsider skal også bygges på/avrundes på en slik måte at de får en mer naturlig og pen visuell framtoning. Det er i liten grad vurdert landskapsmessige forhold i forbindelse med senkning av terskler/midtpartiene av tersklene. Dette vil bli vurdert i videre prioritering og detaljplanlegging av tiltakene. Eventuelle virkninger på øvrig biologisk mangfold vil også bli håndtert i neste fase Prinsipp for "elv i elv" På strekninger med sterkt redusert vannføring vil det naturlige elveløpet ikke lenger være tilpasset vannføringen. Det fysiske miljøet blir endret og vi får typisk lite vanndyp, lav vannhastighet og oppsamling av finstoff. Denne beskrivelsen passer godt for Nea, som mellom terskelbassengene har typiske monotone, brede strykstrekninger der det renner litt vann over alt. Spesielt mangler det dypere områder på disse strekningene, noe som kan kompenseres ved bruk av "elv i elv". Et slikt prinsipp er godt oppsummert i Forseth og Harby (2013). I korte trekk går det ut på å gjøre elva smalere, ved å introdusere vekselsvis stryk- og kulpstrekninger. Ved hjelp av bl.a. graving, steinutlegginger og forbygninger kan elva innsnevres slik at vannhastigheten øker og elva svinger mer innenfor elvesenga. Utlegging av grupper av storstein vil også gi skjulmuligheter og større variasjon i substrat Prinsipp for dyphøler I alle terskelbassengene der det ikke er registrert dypere områder er det foreslått og grave ut en dyphøl. Dette for å skape mer variasjon i et grunt basseng, samtidig som det vil være et tiltak for å sikre vinteroverlevelse for større fisk. Alle dyphølene er foreslått plassert like oppstrøms terskler. I mange tilfeller er det foreslått tiltak på selve terskelen også, og det å legge hølene like oppstrøms terskelen er kostnadseffektivt når tiltakene skal gjennomføres. Dyphølene skal ligge rett oppstrøms lavpunktet på terskelen, dette for å sikre at finmasser enklere blir vasket ut av hølen, og dermed redusere sannsynligheten for at hølen raskt fylles igjen. Dyphølene skal ha vanndyp på 2 m, og er foreslått å være ca. 30 m lange (i strømretningen) og 5 m brede. I alle dyphøler skal det plasseres grupper av storstein for å skape skjulplasser for fisk. 14

15 2.3.3 Prinsipper for ulike tiltak på terskler Det er flere eksempler på at bygging av terskler trolig har vært negativt for fiskebestanden i elver. Ved bygging av terskler var tidligere gjerne det å ivareta estetiske hensyn et større fokus enn biologiske forhold. Dette var nok også tilfellet i Nea. Spesielt har tersklene i Nea trolig mer eller mindre fungert som vandringshindre for fisk (på grunn av for bratte tersker eller for flate terskler med bredt overløp) og gyteområder har blitt ødelagt (terskler plasseres gjerne på naturlige brekk og slike har ofte gode gyteforhold). I tillegg har terskler ført til redusert vannhastighet (på grunn av at større elveareal blir bassenger), og redusert skjultilgang (fordi terskelbassengene gjerne fungerer som sedimentfeller). Det er flere eksempler på at fjerning eller senkning av terskler kan være effektive tiltak for å gjenskape bedre gyte- og oppvekstforhold i elva. Dette kan blant annet få i gang den naturlige grustransporten som ofte stopper opp når terskelbassengene virker som sedimentbasseng. Vi har foreslått justeringer på en rekke terskler i Nea, og disse kan deles inn i tre hovedprinsipper: 1) Stabilisering/sikring/forsterking av terskel Flere terskler er ødelagte ved at deler av terskelen har rast ut. Dette er i mange tilfeller en fordel for oppvandrende fisk ettersom vannstrømmen over terskelen har blitt mer konsentrert. Det er da ingen grunn til å bygge opp igjen terskelen til opprinnelig tilstand, men utrast område må stabiliseres/sikres/forsterkes, slik at ikke terskelen ødelegges ytterligere i framtiden. 2) Senke lite parti av terskel Dette tiltaket er foreslått på en rekke terskler for å konsentrere vannstrømmen over terskelen og dermed lette oppgangen for ørret. Tiltaket gjennomføres ved at enkelte stein i terskelen fjernes/flyttes, slik at det blir et lavpunkt i terskelen (med en renne/nedsenkning gjennom hele terskelen nedstrøms). Området rundt de fjernede steinene må stabiliseres, og området nedstrøms senkningen må plastres i bunnen for å hindre undergraving. Se vedlegg 2 for prinsippskisse av et slikt tiltak. Tiltaket må enkelte steder kombineres med å bygge på foten av terskelen for å redusere bratthet, evt. utforme en celleterskelstruktur (se vedlegg 4) på de tersklene med størst høyde. 3) Senkning av et større parti av terskel til "opprinnelig elvebunn" Senkning av deler av en terskel (evt. hele) til opprinnelig elvebunn er foreslått flere steder for å reversere eller redusere negative effekter terskelen trolig har hatt for ørret. Tiltaket vil øke strømhastigheten oppstrøms terskelen, og kan dermed redusere sedimentering, redusere andel sakteflytende/stillestående areal i elva, og bedre forholdene for gyting like oppstrøms terskelen. Det bør vurderes å legge ut gytesubstrat like oppstrøms senket terskel. Vurderingen bør imidlertid gjøres et par år etter at tiltaket er gjennomført, ettersom de endrede hydrauliske forholdene gjerne gjør at gytesubstrat naturlig tilføres slike områder. Se vedlegg 3 for prinsippskisse av et slikt tiltak. 15

16 Ved senkning av parti av terskel til opprinnelig elvebunn må bunnen forsterkes for å hindre at elva graver seg ytterligere ned i området. Det er viktig å se terskeltiltakene i sammenheng med prinsippene for "elv i elv" og utgraving av dyphøler for å få et best mulig resultat. Det er viktig å presisere at tiltakene nevnt ovenfor kun er prinsipper. For å optimalisere de foreslåtte tiltakene vil hydraulisk modellering basert på terreng- og vannføringsdata være svært nyttig, og dette bør vurderes i detaljfasen for prosjektering av tiltakene. Det kan også være nødvendig med detaljerte oppmålinger for å ha et best mulig utgangspunkt for å forutse hvordan situasjonen vil bli etter at et tiltak er utført. Det er spesielt fallet i elva og vannføring i de ulike delene av elva som må vurderes i hvert enkelt tilfelle, i tillegg til hvilke landskapsmessige påvirkninger tiltakene vil få. Dette er spesielt viktig for de tiltakene der det er foreslått senkning av deler av terskel til opprinnelig elvebunn, og "elv i elv". 16

17 Antall 3 Resultat En oppsummering av foreslåtte tiltak med prioritering vises i tabell i vedlegg 1. Tiltakene beskrives mer utfyllende i kapittel. 3.3 (sammen med resultatene fra boniteringen). 3.1 Ungfiskeundersøkelser Ørret: Det var tre stasjoner hvor det ikke ble fanget ørret, henholdsvis stasjon 1, 2 og 3. Dette er de tre nederste stasjonene (Figur 2-1). Sett bort fra disse tre stasjonene ble det fanget ungfisk av ørret på de resterende stasjonene, mens årsyngel kun ble fanget på stasjon 4, 10 og 12. Ørekyte: Det ble fanget ørekyte på alle stasjoner sett bort fra stasjon 7, 8, 11, 12 og Lengde og alderssammensetning Lengdefrekvensfordeling for hele materialet er presentert for ørret (Figur 3-1) og ørekyte (Figur 3-2). Vurdert på bakgrunn av lengdefrekvensfordelingen består den fangede ørreten av minst fire årsklasser (0+, 1+, 2+ og 3+). Ørekyta består av et ukjent antall årsklasser, men trolig ligger materialet i aldersklassene 3-10 år og flest i alderen 5-8 år. Rådataen fra elektrofisket, samt lengdefrekvensfordelingene (Figur 3-1) er benyttet for å sette skiller mellom aldersklassene for ørret. For ørekyte er det ikke gjort noe forsøk på å skille årsklasser, da dette krever grundigere undersøkelser i form av avlesning av gjellelokk og eller otolitter Lengdefrekvensfordeling ørret, Nea Lengdegrupper (mm) Figur 3-1 Lengdefrekvensfordeling og aldersgruppering for ørret i Nea

18 Antall Lengdefrekvensfordeling ørekyte, Nea Lengdegrupper (mm) Figur 3-2 Lengdefrekvensfordeling for ørekyte i Nea Tetthet av ørret og ørekyte Ørret: Tetthet av årsyngel av ørret i Nea er beregnet til 0,2 individer per 100 m 2, og tetthet av ungfisk er beregnet til 3,9 individer per 100 m 2 (Figur 3-3). Tettheten av ungfisk og spesielt årsyngel av ørret vurderes på bakgrunn av dette som svært lav i Nea. På de tre nederste stasjonene (stasjon 1-3) ble det ikke fanget ørret. Årsyngel av ørret ble kun fanget på tre stasjoner i elva (stasjoner 4, 10 og 12). Det ble imidlertid kun fanget et individ på hver av stasjonene, noe som gir svært lave tettheter. Tettheten av eldre ørretunger varierer mye mellom stasjonene og de høyeste tetthetene var ved stasjon 10 og 11 med hhv. 11,6 og 13,7 ungfisk per 100m 2. De andre stasjonene hadde lavere tettheter. Estimatene for tetthet er usikre på grunn av få individer. Ørekyte: Tetthet av ørekyte i vassdraget er beregnet til 10,6 individer per 100 m 2 (Figur 3-4). Dette regnes som høy tetthet med tanke på at det ikke er fisket på gode habitater for ørekyte (ikke stillestående områder). Det ble observert store stimer med ørekyte i terskelbassengene på hele den undersøkte strekningen. På strekningen nedstrøms Heggsetdammen er det høyere tettheter langt nede i vassdraget enn det er i de øvre delene opp mot dammen. På fire av de seks øverste stasjonene (stasjon 7, 8, 11 og 12) ble det ikke fanget ørekyte. På den øvre strekningen, mellom Heggsetsjøen og Græslidammen er det høyest tetthet på den nederste stasjonen (stasjon 13), med 61,7 ørekyt per 100 m 2. Estimatene på ørekyte er noe mer tilfeldig enn hos ørret, da ørekyte er en typisk stimfisk og det vil være tilfeldig om det oppholder seg en stim eller ikke på elektrofiskestasjonen. 18

19 Estimert tetthet per 100m2 Ørret i Nea, N = Ungfisk Årsyngel, Tot Stasjoner Figur 3-3 Beregnet tetthet av årsyngel og ungfisk av ørret på de enkelte stasjonene og totalt i Nea Ørekyte i Nea, N = 128 Estimert tetthet pr.100 m Tot Stasjoner Figur 3-4 Beregnet tetthet av ørekyte på de enkelte stasjonene og totalt i Nea

20 Estimert tetthet pr 100 m Endring fra tidligere undersøkelser Det er fem stasjoner som kan direkte sammenlignes med undersøkelsene fra 2002 og 2003 (Figur 3-5 og Figur 3-6). Ørret: Når det gjelder ørret er det en betydelig nedgang i fangstene (Figur 3-5). Dette vises spesielt på tre nederste stasjonene (stasjon 1-3), hvor det ikke ble fanget ørret i På stasjon 8 ved Langsetenget var tettheten i 2013 høyere enn i 2003, men betydelig lavere enn i Tetthet over år ørret Nea Bogstad st.1 Litjevja st.2 Hyttbakken st. 3 Gml. Stasjoner Heggsetfoss krf. st. 6 Langsetenget st. 8 Figur 3-5 Beregnet tetthet over år hos ørret (alle aldre) på fem ulike stasjoner. Ørekyte: Når det gjelder tettheter av ørekyte er det vanskelig å lese noen trend, men det ser ikke ut til at det er mer ørekyte på stasjonene i 2013 enn det var i (Figur 3-6). 20

21 Estimert tetthet per 100m2 140 Tetthet over år ørekyte Nea Bogstad st.1 Litjevja st.2 Hyttbakken st. 3 Gml. Langsetenget st. Heggsetfoss krf. 8 st. 6 Stasjoner Figur 3-6 Beregnet tetthet over år hos ørekyte på fem ulike stasjoner. 3.2 Overordnet resultat bonitering Boniteringen viser at det er små andeler potensielt gyteareal på undersøkt strekning av Nea, mens det er større andel potensielt godt oppveksthabitat (spesielt på strekningen for Gresslifoss kraftverk), se Tabell 3-1. Tabell 3-1 Totalt potensielt gyte- og oppvekstareal på boniterte strekninger av Nea. Totalt elveareal er beregnet ut fra vannlinjene i FKB-kartgrunnlaget for området. Fra utløp av Nedre Nea kraftverk til Heggsetdammen Fra utløp av Gresslifoss kraftverk til Gresslidammen Areal (m 2 % av totalt ) Areal (m 2 % av totalt ) elveareal elveareal Totalt elveareal Potensielle gyteområder , ,1 Potensiell flekkvis gyting , ,6 Potensielle gyteområder ,4 0 0 som trolig er tørre om vinteren Gode oppvekstområder , ,2 Strekningen fra utløp av Nedre Nea kraftverk til Heggsetdammen Samlet på strekningen fra utløpet av Nedre Nea kraftverk til Heggsetdammen er ca. 27 % av arealet registrert som gode oppvekstområder for ungfisk av ørret. Disse områdene er imidlertid ikke jevnt fordelt på strekningene. Det er relativt få og små egnede oppvekstområder fra utløpet og opp til terskel 5, fra terskel 17 og opp til terskel 24, og spesielt fra terskel 26 og opp til terskel 32. Når det gjelder potensielle gytearealer er disse små og dels kun flekkvise, men de er relativt jevnt fordelt på hele strekningen fra utløpet av Nedre Nea og opp til terskel

22 Generelt framstår hele elvestrekningen nedstrøms terskel 24 som forholdsvis variert med tanke på innslag av både dyphøler, potensielle (dels flekkvise) gyteområder og oppvekstområder for ørret. Strekningen mellom terskel 24 og 25 skiller seg spesielt ut fordi det her ikke er bygd terskler på en lang strekning. Elva renner med moderat strømhastighet i et bredt og stort sett ganske grunt elveløp, med gode oppvekstområder og små flekkvise gytearealer innimellom. Strekningen fra terskel 26 til terskel 32 skiller seg også ut fra resten av elva mellom utløp Nedre Nea og Heggsetdammen, ettersom det her er svært homogene, sakteflytende og grunne (små/få dyphøler) terskelbasseng som går nesten helt opp til terskelen over. Dette er en strekning av elva med svært lite fall. Det er vurdert om terskler på denne strekningen (sammen med "elv i elv"-prinsippet) burde vært senket til opprinnelig elvebunn, evt. fjernet helt, for å få høyere strømhastighet i elva. Usikkerheten rundt hvordan dette ville sett ut etterpå er imidlertid stor. Spesielt på vinteren har denne strekningen av elva svært lite vann, og fjerning av terskler kan føre til at vanndekt areal blir minimalt, og i verste fall gjøre forholdene for ørret verre enn de er i dag. Fra øverste terskel (terskel 33) og opp til Heggsetdammen er det en lang variert elvestrekning, med flere dyphøler og store arealer med oppvekstområder. Strekningen har også desidert størst andel av potensielt gytesubstrat mellom utløp av Nedre Nea og Heggsetdammen. Det går imidlertid ikke minstevannføring her på vinteren, noe som trolig er svært begrensende for produksjon av yngel. Strekningen fra utløp av Gresslifoss kraftverk til Gresslidammen På strekningen fra utløpet av Gresslifoss kraftverk opp til Gresslidammen er det stor andel gode oppvekstområder. Det er mest oppvekstområder i nedre del, men alle strekninger mellom tersklene har egnede oppvekstområder. Gyteområder er mer ujevnt fordelt, og ligger i hovedsak nedstrøms utløpet av Hynna (nedstrøms terskel G1). Ca. halvparten av terskelbassengene er grunne og mangler dyphøler. 3.3 Terskelvise resultater bonitering og anbefalinger om tiltak på strekningen fra utløp av Nedre Nea kraftverk til Heggsetdammen I dette kapittelet gis en beskrivelse av hver terskel og elvepartiene mellom tersklene med tanke på substrat, strømhastighet, dybder, gyteområder og oppvekstområder. I tillegg beskrives hvilke tiltak som Sweco anbefaler at gjennomføres. Elva er delt i delstrekninger som er omtalt i egne underkapittel. Hver delstrekning tar for seg en terskel og elvestrekningen videre opp til neste terskel. Når det gjelder tiltak kan enkelte tiltak (eks. "elv i elv") ligge like nedstrøms en terskel det også anbefales tiltak på. Det er da naturlig å se dem i sammenheng og utføre tiltakene samtidig. Slike tiltak er derfor beskrevet i kapittelet for terskelen rett oppstrøms. 22

23 3.3.1 Fra utløp Nedre Nea til Terskel 1a og 1b Området er bonitert mens Nedre Nea kraftverk går. Vannstanden vil være vesentlig lavere når kraftverket står. Terskel Det er ingen terskel på delstrekningen. Substrat Det er mye grus (2-16 cm), og litt finere substrat enkelte stillestående steder. Stein/storstein finnes kun i området fra terskel 1b og ca. 10 m nedstrøms. Strømhastighet Strømhastigheten er sakteflytende, med unntak av opp mot tersklene 1a og 1b hvor det er moderat strømhastighet. Gyteområder Meget gode potensielle gyteområder fra ca. 10 m nedstrøms terskel 1b og ca. 30 m nedover. Nedstrøms terskel 1a er det en drøyt 100 m lang strekning med godt gytesubstrat og egnet strømhastighet. Området er imidlertid trolig tørrlagt om vinteren. På tross av mye egnet gytesubstrat er det ellers på strekningen for sakteflytende/stillestående vann. Oppvekstområder Nedstrøms terskel 1b i ca. 10 m. Dybder Det er én dyphøl på strekningen. Vanndybden er ellers for en stor del rundt 0,2-1 m. I sideløp nedstrøms terskel 1a er det <0,5 m og enda grunnere opp mot terskelen. Tiltak Ingen tiltak. Bilder Figur 3-7 Gyteområde nedstrøms terskel 1b. 23

24 Figur 3-8 Sideløp nedstrøms terskel 1b. Utløp fra Nedre Nea kraftverk skimtes på venstresiden av elveløpet langt nede. Figur 3-9 Sideløp nedstrøms terskel 1a 24

25 Figur 3-10 Bonitering nedstrøms terskel 1a og 1b. Utløp fra Nedre Nea kraftverk er markert med rød pil. 25

26 3.3.2 Terskel 1 Terskler - 1a: Svært lav terskel med lite vanngjennomstrømming. Vannet går samlet over på midten av terskel. Terskelen vurderes som grei å passere for fisk. - 1b: Middels høy terskel. Terskelen er ganske slak og vannet går samlet over på midten. Terskelen vurderes som grei å passere for fisk. Substrat Det er mye finsubstrat opp til der Litlelva kommer inn. Herfra og opp til terskel 2 er det i hovedsak grus (2 10 cm), og stein/storstein helt opp mot terskel 2. I sideløp opp til terskel 3c er det mest grus (2-16 cm) og noe stein. Strømhastighet Elva er sakteflytende med unntak av opp mot terskel 2, hvor strømmen øker jevnt (moderat vannhastighet). Øvre deler av sideløp mot terskel 3c har mer variert strømhastighet med partier med moderat stryk, men mest sakteflytende. Gyteområder Det er flekker med potensielle gyteområder i sideløp nedstrøms terskel 3c. Her er det bra substrat og strømforhold, men trolig i stor grad for grunt til at det ikke tørrlegges om vinteren. Oppvekstområder Øverste ca. 10 m mot terskel 2. Dybder Det er en liten dyphøl på ca. 5*5 m like oppstrøms terskel 1b, og en større på ca. 10*30 m like nedstrøms terskel 2. I sideløp er det 0,1 0,3 m dypt, mens det dels er dypere (1-1,5 m) i hovedelva. Tiltak Ingen tiltak. Bilder Figur 3-11 Terskel 1b. 26

27 Figur 3-12 Terskel 1b. Figur 3-13 Terskel 1a. 27

28 Figur 3-14 Utløp av Litlelva i Nea. Figur 3-15 Sideløp nedstrøms terskel 3c. Flekkvis potensielle gyteområder, i stor grad trolig tørrlagt på vinteren. 28

29 Figur 3-16 Bonitering oppstrøms terskel 1a og 1b. 29

30 3.3.3 Terskel 2 Terskel 2 Flat terskel med bredt overløp. Relativt lav, men noe bratt. Terskelen bremser trolig oppvandring av fisk noe, men fisk kommer opp. Substrat Finsubstrat (der det er stillestående vann) og fin grus (2-7 cm). I sideløpene opp mot terskel 3b er det svært godt gytesubstrat. I hovedløpet opp mot terskel 3a er det mye fin grus (2-7 cm), men også finsubstrat og grov grus. Strømhastighet Elva er sakteflytende oppstrøms terskel 2, og økende til moderat stryk mot terskel 3a. I sideløpene opp mot terskel 3b er det også en del strøm (moderat stryk). Gyteområder Det er gode gyteområder med dominans av fin grus som substrat litt nedstrøms terskel 3a. Rett nedstrøms terskelen er det flekkvis potensiell gyting. Det er svært godt gytesubstrat nedstrøms terskel 3b, samt god strømhastighet, men det er grunt og det meste er trolig tørrlagt om vinteren. Oppvekstområder Oppvekstområder like opp mot terskel 3a. Dybder Det går en dyphøl lans høyrekanten av elva like oppstrøms terskel 2. Tiltak For å samle vannet over terskel 2 mer og lette oppgang for fisk anbefales det å senke et ca. 2 m bredt parti på midten med ca. 0,5 m. Prioritet 4. Tiltaket gis lav prioritet ettersom det vurderes at fisk greit kommer opp med dagens utforming. Bilder 30

31 Figur 3-17 Terskel 2. Figur 3-18 Terskel 2. 31

32 Figur 3-19 Venstre sideløp nedstrøms terskel 3b. Fine potensielle gyteområder, men i stor grad for grunt (trolig tørrlagt på vinteren). Figur 3-20 Hovedløp nedstrøms terskel 3a. Potensielle gyteområder opp mot ør i elva. 32

33 Figur 3-21 Bonitering oppstrøms terskel 2. 33

34 3.3.4 Terskel 3 Terskler - 3a: Lav terskel med bredt overløp. Terskelen vurderes som grei å passere for fisk. - 3b: Lav terskel med bredt overløp. Terskelen vurderes som grei å passere for fisk. - 3c: Lav terskel med bredt overløp. Terskelen vurderes som grei å passere for fisk. Substrat Det er finsubstrat og fin grus (2-7 cm) med økende innslag av grov grus opp til m før terskel 4. Derfra og opp til terskelen er det en blanding av grov grus og stein. Strømhastighet Det er sakteflytende basseng fra terskel 3b og 3c og opp til ca. 150 m nedstrøms terskel 4. Herfra og opp mot terskel 4 er det moderat stryk. Gyteområder Ingen potensielle gyteområder, med unntak av noe flekkvis like nedstrøms oppvekstområdene opp mot terskel 4. Substratet er imidlertid vel grovt. Oppvekstområder Oppvekstområder opp mot terskel 4. Dybder Det er ganske grunt like oppstrøms terskel 3b og 3c. Deretter blir bassenget dypere, med en dyp renne på midten opp til ca. 150 m nedstrøms terskel 4. Opp mot terskel 4 er det grunt. Tiltak Terskel 3a og 3c: Ingen tiltak. Terskel 3b: Det anbefales å senke et parti litt mot høyre side av terskelen til samme høyde som overløp på terskel 3a, slik at ca. 20 % av vannmengden går over terskel 3b ved lave vannføringer (og ca. 80 % over terskel 3a). Dette bør gjøres for å få mer samlet og større vannmengde i sideløp nedstrøms terskel 3b, slik at potensielt gyteområde som i dag i stor grad er tørrlagt om vinteren kan bli produktivt. Prioritet 2. Tiltaket prioriteres relativt høyt fordi det kan gi ørretproduksjon i et meget godt egnet og relativt stort gyteområde. Bilder Figur 3-22 Terskel 3a. 34

35 Figur 3-23 Terskel 3a. Figur 3-24 Terskel 3b høyre (nordre) del. 35

36 Figur 3-25 Terskel 3b venstre (søndre) del. Figur 3-26 Terskel 3c. 36

37 Figur 3-27 Basseng oppstrøms terskel 3a Figur 3-28 Oppvekstområder opp mot terskel 4. 37

39 3.3.5 Terskel 4 Terskel 4 Svært lav terskel med bredt overløp. Tørt ytterst mot sidene. Terskelen vurderes som grei å passere for fisk. Substrat Det er finsubstrat og grus (2-16 cm) i bassenget oppstrøms terskel 4. Opp mot terskel 5 blir det et større innslag av stein og enkelte storstein. Strømhastighet Det er sakteflytende basseng fra terskel 4 og opp til ca. 100 m nedstrøms terskel 5. Herfra og opp mot terskel 5 er det moderat stryk. Gyteområder Strekningen er dårlig egnet. Oppvekstområder Oppvekstområder opp mot terskel 5. Dybder Bassenget er forholdsvis grunt like oppstrøms terskel 4 og nedstrøms terskel 5, med et dypere parti (en dyphøl) på midten. Tiltak Det anbefales å senke et ca m bredt parti på midten av terskel 4 til opprinnelig elvebunn. Fra terskel 3 til terskel 5 er det ingen potensielle gyteområder i dag, og senkning av terskel 4 til naturlig elvebunn kan gjøre at det dannes et gyteområde like oppstrøms terskelen. Dette bør følges opp over tid, og fine grusmasser bør tilføres etter et par år dersom det ikke dannes gytesubstrat her naturlig. Det anbefales å grave "elv i elv" fra terskel 4 og ca. 100 m nedstrøms (jfr. pkt. 1 i pålegg fra NVE i brev datert ). Dette vil konsentrere vannet og gi større variasjon. Prioritet 3. Tiltakene har forholdsvis lav prioritet ettersom terskelen er grei å passere for fisk. Bilder Figur 3-30 Terskel 4. 39

40 Figur 3-31 Ensformig basseng. Figur 3-32 Oppvekstområder opp mot terskel 5 (til venstre for ør i bildet). 40

42 3.3.6 Terskel 5 Terskel 5 Terskelen er middels høy. Den har noe U-form, og vannet er samlet litt mot midten. Terskelen bremser trolig oppvandring av fisk, men fisk kommer opp. Substrat Substratet er blandet fra finsubstrat til stein i nedre del, med mest fin og grov grus. Opp mot terskel 6 er det også noe storstein. Strømhastighet Strekningen er sakteflytende nederst. Det er et strykparti forbi ør ca. midtveis, og videre oppover til terskel 6 er det også for en stor del moderat stryk. Gyteområder Strekningen har ikke utpregede gyteområder, men potensial for flekkvis gyting, særlig på midtpartiet. Oppvekstområder Det er gode oppvekstområder midtveis på strekningen, og på partier nedstrøms terskel 6. Dybder Det er en stor og flere mindre dyphøler. Ellers er det relativt grunt på strekningen. Tiltak For å samle vannet over terskel 5 mer, og lette oppgang for fisk, anbefales det å senke et ca. 2 m bredt parti på midten med ca. 0,5 m. Prioritet 3. Tiltaket gis forholdsvis lav prioritet ettersom det vurderes at fisk kan komme opp med dagens utforming. I brev datert har NVE gitt pålegg (pkt. 2) om å grave en dyphøl oppstrøms terskel 5. Det er i dag en dyphøl her, og pålegget vurderes derfor som utført/ikke relevant. Bilder Figur 3-34 Terskel 5. 42

43 Figur 3-35 Strykparti med oppvekstområder og flekkvis potensiell gyting ca. midtveis. Figur 3-36 Nedstrøms terskel 6. 43

44 Figur Bonitering oppstrøms terskel 5. 44

45 3.3.7 Terskel 6 Terskel 6 Terskelen er middels høy og forholdsvis utstrakt i nedkant (ikke spesielt bratt). Den har bredt overløp, med noe mer vann mot høyre side. Terskelen vurderes som forholdsvis vanskelig å passere for fisk. Substrat Substratet består av en blanding av finsubstrat, grus og stein. Opp mot terskel 7 er det også større innslag av storstein. Strømhastighet Det er et strømdrag i vannet på hele strekningen (moderat stryk). Sterkest er strømmen under brua og opp mot terskel 7. Gyteområder Substratet er generelt for grovt, og strekningen har ikke utpregede gyteområder. Det er potensial for flekkvis gyting enkelte steder rundt brua. Oppvekstområder Hele strekningen har gode oppvekstområder. Dybder Det er en liten dyphøl like oppstrøms terskel 6 på venstre side av elva. Ellers er elva forholdsvis grunn hele veien (ca. 0,3-1 m). Tiltak For å samle vannet over terskel 6 mer, og lette oppgang for fisk, anbefales det å senke et ca. 2 m bredt parti på midten med ca. 0,5 m. Dyphølen oppstrøms terskelen er svært liten og det anbefales å grave en ca. 30 m lang, 5 m bred og 2 m dyp dyphøl i tillegg rett oppstrøms terskelen. Prioritet 2. Tiltakene gis forholdsvis høy prioritet ettersom det vurderes at fisk har vanskelig for å komme opp terskelen med dagens utforming. Bilder Figur 3-38 Terskel 6. 45

46 Figur 3-39 Terskel 6. Figur 3-40 Ved brua. 46

48 3.3.8 Terskel 7 Terskel 7 Terskelen er forholdsvis lav høy. Med unntak av på midten er den utstrakt i nedkant. Mest vann går på midten og mot høyre. Terskelen vurderes som grei å passere for fisk. Substrat Substratet består av en blanding av grus og stein, samt litt storstein. Det er også noe finsubstrat, mest på nedre del like oppstrøms terskel 7. Strømhastighet Det er strøm i elva på hele strekningen: Sakteflytende nærmest terskel 7, og økende til moderat stryk mot øya og terskel 8 og 9. Gyteområder Noe flekkvis potensiell gyting opp mot terskel 8. Dårlig med mulige gyteområder i hovedløpet mot terskel 9. Oppvekstområder Fra gammelt brukar og opp til terskel 8 og 9. Dybder Opp mot 1 m dypt fra terskel 7 og ca. 150 m oppstrøms. Grunt videre oppover til terskel 8 og 9. Tiltak Det anbefales å senke et ca m bredt parti på midten av terskel 7 til opprinnelig elvebunn. Fra terskel 7 til terskel 10 er det svært lite potensielle gyteområder i dag, og senkning av terskel 7 til naturlig elvebunn kan gjøre at det dannes et gyteområde like oppstrøms terskelen. Dette bør følges opp over tid, og fine grusmasser bør tilføres etter et par år dersom det ikke dannes gytesubstrat her naturlig. Prioritet 3. Tiltaket har forholdsvis lav prioritet ettersom terskelen vurderes som grei å passere for fisk. Bilder Figur 3-42 Terskel 7. 48

49 Figur 3-43 Terskel 7. Figur 3-44 Nedstrøms terskel 9. 49

51 3.3.9 Terskel 8 Terskel 8 Terskelen er middels høy. Mest vann går på midten. Terskelen vurderes som forholdsvis grei å passere for fisk. Substrat Det er mest fin og grov grus og stein på strekningen. Det er også noe finsubstrat ned mot terskel 8. Strømhastighet Sideløpet er sakteflytende i nedre del mot terskel 8. Strømmen øker til moderat stryk opp mot terskel 9. Gyteområder Noe flekkvis potensiell gyting opp mot terskel 9. Oppvekstområder Øvre del av strekningen mot terskel 9. Dybder En dyphøl like oppstrøms terskel 8. Grunt i øvre del. Tiltak Ingen tiltak. Bilder Figur 3-46 Terskel 8. 51

52 Figur 3-47 Terskel 8. Figur 3-48 Opp mot terskel 9. 52

54 Terskel 9 Terskel 9 Terskelen er middels høy og middels bratt. Over høyre del av terskel (oppstrøms sideløp) går det bredt overløp. Det er et tørt parti rett oppstrøms øya. Den venstre delen av terskelen (oppstrøms hovedløpet) er litt høyere og dels brattere enn høyre del. Vannet går her samlet mot venstre side. Terskelen vurderes som forholdsvis vanskelig å passere for fisk. Dette gjelder spesielt venstre del over hovedløpet av elva. Substrat Substratet er varierende fra finsubstrat til storstein. På et midtparti er det svært mye finsubstrat. Mot terskel 10 dominerer grov grus og stein, men det er også en del fin grus og storstein. Strømhastighet Elva er et sakteflytende basseng oppstrøms terskel 9 og opp til sving. Vannhastigheten øker fra svingen, og opp mot terskel 10 er det moderat stryk. Gyteområder Ingen potensielle gyteområder. Oppvekstområder Øvre del av strekningen mot terskel 10. Dybder Det er relativt grunt på strekningen, med unntak av en lang, dyp renne i yttersving. Tiltak For å samle vannet over terskel 10 mer, og lette oppgang for fisk, anbefales det å senke et ca. 10 m bredt parti på venstre side (oppstrøms hovedløpet) og et ca. 2 m bredt parti på høyre side (oppstrøms sideløpet) med ca. 0,5 m. Det anbefales også å stenge av mellom løpene mellom terskel 9 og øy rett nedstrøms. Det anbefales å grave "elv i elv" i hovedløpet fra terskel 9 og ca. 300 m nedstrøms (jfr. pkt. 3 i pålegg fra NVE i brev datert ). Dette vil konsentrere vannet og gi større variasjon. Prioritet 2. Tiltakene gis forholdsvis høy prioritet ettersom det vurderes at fisk har vanskelig for å komme opp terskelen med dagens utforming. Bilder 54

55 Figur 3-50 Venstre del av terskel 9 (oppstrøms hovedløpet). Figur 3-51 Høyre del av terskel 9 (oppstrøms sideløpet). 55

56 Figur 3-52 Ca. midtveis på strekningen, sett nedover elva. Figur 3-53 Øvre del mot terskel 10. Oppvekstområde. 56

58 Terskel 10 Terskel 10 Terskelen er forholdsvis høy, men godt utstrakt i nedkant. Vannet er samlet på midten. Terskelen vurderes som forholdsvis grei å passere for fisk, men oppgang bremses trolig noe. Substrat Rett oppstrøms terskel 10 er substratet blandet fra finsubstrat til storstein. Deretter dominerer finsubstrat og fin grus opp til øy. I det høyre sideløpet er det fin og grov grus i nedre del og i hovedsak grov grus og stein i øvre del opp til terskel 11. I det venstre hovedløpet dominerer grov grus og stein, med et varierende innslag av fin grus. Strømhastighet Elva er et sakteflytende basseng oppstrøms terskel 10 og til øy (ca. 50 m opp langs øy i høyre sideløp). Videre opp til terskel 11 er det moderat stryk i begge løp. Gyteområder Det er potensial for svært flekkvis gyting i hovedløpet, substratet her er imidlertid i stor grad for grovt. Det er et lite potensielt gyteområde i nedre del av sideløpet, men det er trolig tørrlagt om vinteren. Oppvekstområder Det er oppvekstområder på begge sider av øya. Dybder Hele terskelen er relativt grunn. Det er dypest nedstrøms øya, men maksimalt ca. 1 m. Tiltak Ingen tiltak på terskel 10. Det er ingen dyphøler mellom terskel 10 og 11, og det anbefales å grave en ca. 30 m lang, 5 m bred og 2 m dyp dyphøl rett oppstrøms laveste parti på terskel 10. Det anbefales å grave "elv i elv" i det venstre hovedløpet fra ca. 150 til ca. 350 m oppstrøms terskel 10 (opp til område med potensiell flekkvis gyting). Dette er i overenstemmelse med pkt. 4 i pålegg fra NVE i brev datert , med unntak av at det ikke anbefales å grave helt opp til terskel 11 for ikke å ødelegge området med mulighet for flekkvis gyting. Graving av "elv i elv" vil konsentrere vannet og gi større variasjon på strekningen. Prioritet 3. Bilder Figur 3-55 Terskel

59 Figur 3-56 Terskel 10. Figur 3-57 Område med lite vann men egnet gytesubstrat i sideløp. 59

60 Figur 3-58 Hovedløp. 60

61 Figur 3-59 Bonitering oppstrøms terskel

62 Terskel 11 Terskel 11-11: Terskelen er middels høy. Den er i noe dårlig forfatning på høyre side (oppstrøms sideløpet). Lite vann går over her. Med unntak av en utrast stor stein er terskel 11 i god stand på venstre side (oppstrøms hovedløp). Vannet går her samlet over terskelen. Den er utstrakt i nedkant på sidene, og brattere der det meste av vannet passerer. Terskelen vurderes som forholdsvis grei å passere for fisk. - 11a: Terskel 11a er ødelagt (så å si borte). Substrat Substratet er en blanding av finsubstrat, grus og stein. Finsubstrat og fin grus dominerer fra terskel 11 og opp mot øy. Videre blir det lite finsubstrat og større andel grov grus og stein langs øy opp til terskel 12a og 12b. I venstre løp er det også noe storstein. Strømhastighet Elva er et sakteflytende basseng oppstrøms terskel 11 og ca. opp til øy. Videre opp til terskel 12a og 12b er det moderate stryk med varierende strømhastighet i begge løp. Gyteområder Det er potensielle gyteområder i nedre del av begge løp, spesielt det høyre. Her er det også flekkvis gode gyteforhold i øvre del (mellom terskel 12 a og dyphøl). I venstre elveløp er det noe flekkvis potensial innimellom, men stort sett for grovt, grunt eller stritt. Ved ør nedstrøms terskel 12b er det fint substrat, men trolig tørrlagt om vinteren. Oppvekstområder Det er gode oppvekstområder på begge sider av øya. Dybder Hele strekningen er relativt grunn (ca. 0,3 0,7 m dyp) med unntak av en dyphøl i det høyre sideløpet. Tiltak Det anbefales ikke å bygge terskel 11 opp igjen til opprinnelig tilstand. Utrast stein på venstre side letter oppvandringen for fisk her. Området rundt utrast stein må imidlertid stabiliseres, slik at terskelen ikke ødelegges mer i framtiden. Det er kun en liten dyphøl i høyre løp, og det anbefales å grave en ca. 30 m lang, 5 m bred og 2 m dyp dyphøl rett oppstrøms terskel 11. Prioritet: 1 Det anbefales ikke å bygge opp igjen terskel 11a. Bilder 62

63 Figur 3-60 Venstre side av terskel 11. Figur 3-61 Venstre side av terskel 11. Figur 3-62 Høyre side av terskel 11. Bilde tatt fra rett oppstrøms øy. 63

64 Figur 3-63 Utrast stein på venstre side av terskel 11. Figur 3-64 Gyteområder nederst ved øy i høyre løp. 64

66 Terskel 12 Terskler - 12a: Relativt lav terskel med relativt bredt overløp. Terskelen vurderes som forholdsvis grei å passere for fisk. - 12b: Relativt lav terskel med relativt bredt overløp. Terskelen vurderes som grei å passere for fisk. Substrat Varierende substrat oppstrøms terskel 12, med dominans av finsubstrat og grus (2-10 cm). Noe grovere substrat opp mot terskel 12/13. I stryket opp mot terskel 12/13 dominerer fin og grov grus (2-16 cm), med innsalg av stein (12-35 cm) siste 50 m opp mot terskel. Strømhastighet Elva er stillestående helt til den svinger noe sørover. Derfra er elva sakteflytende før strømmen gradvis blir sterkere og det er moderat stryk siste del opp mot terskel. Gyteområder Fine gyteområder opp mot terskel 12/13, spesielt i et område fra 20 til 50 m nedstrøms terskelen. Ellers flekkvis over et stort område. En del av området er noe grunt, og er trolig tørrlagt på vinteren. Oppvekstområder Øverste ca. 250 m mot terskel 12/13, der det er større innslag av grovere substrat Dybder Fra terskel 12a og b opp til elva svinger sørover er terskelbassenget delvis 2-3 meter dypt. Det er en liten dyphøl på ca. 5*15 m like nedstrøms terskel 12/13. Tiltak Det anbefales å senke både terskel 12a og b til opprinnelig elvebunn (til nøyaktig samme nivå) i et ca m bredt parti på midten. Dette foreslås fordi det er stor andel egnet gytesubstrat i bassenget oppstrøms terskelen, og ved å senke til opprinnelig elvebunn er det gode muligheter for at det naturlig dannes gyteområder oppstrøms tersklene. Dette bør følges opp over tid, og fine grusmasser bør tilføres etter et par år dersom det ikke dannes gytesubstrat her naturlig. Det er viktig at tersklene senkes samtidig, slik at sideløp ikke tørrlegges. Det anbefales å grave "elv i elv" i hovedløpet fra terskel 12b og ca. 300 m nedstrøms (jfr. pkt. 5 i pålegg fra NVE i brev datert ). Dette vil konsentrere vannet og gi større variasjon. Prioritet 3. Tiltakene gis forholdsvis lav prioritet ettersom det vurderes at tersklene er forholdsvis greie å passere for fisk. Bilder 66

67 Figur 3-66 Terskel 12a Figur 3-67 Terskel 12b. Figur 3-68 Oppvekstområder med flekkvis potensielle gyteområder. 67

68 Figur 3-69 Gyte- og oppvekstområder opp mot terskel 12/13. Figur 3-70 Dyphøl rett nedenfor terskel 12/13. 68

69 Figur 3-71 Bonitering oppstrøms terskel 12a og b. 69

70 Terskel 12/13 Terskelen har fått navn 12/13 ettersom den ikke var nummerert i kart mottatt fra Statkraft, og den ligger mellom terskel 12 og terskel 13. Terskel 12/13 Terskelen er lav og har et relativt bredt overløp. Terskelen vurderes som forholdsvis grei å passere for fisk. Substrat Varierende substrat i den stille delen av terskelbassenget (1-4). I området med strøm er det 2-3 som dominerer før det blir noe mer innslag av 4 siste 100 meter opp mot terskel 13. Strømhastighet Elva er stillestående opp til der kraftlinjen krysser elva. Derfra er elva sakteflytende før strømmen gradvis blir sterkere og er moderat siste del opp mot terskel. Gyteområder Svært fine gyteområder ca. 130 meter nedstrøms terskel 13. Ellers flekkvis over et stort område opp mot terskelen. En del av området er grunt, og er trolig tørrlagt på vinteren. Oppvekstområder Øverste ca. 130 m opp mot terskel 13. Dybder Hele bassenget er grunt uten dypere områder. Tiltak Det anbefales å senke et ca m bredt parti på midten av terskel 12/13 til opprinnelig elvebunn. Dette tiltaket foreslås fordi det er stor andel egnet gytesubstrat i bassenget oppstrøms terskelen, og ved å senke til opprinnelig elvebunn er det gode muligheter for at det naturlig dannes gyteområder oppstrøms tersklene. Dette bør følges opp over tid, og fine grusmasser bør tilføres etter et par år dersom det ikke dannes gytesubstrat her naturlig. Det er ingen dyphøl på strekningen, og det anbefales å grave en ca. 30 m lang, 5 m bred og 2 m dyp dyphøl rett oppstrøms terskel 12/13. Prioritet 3. Tiltakene gis forholdsvis lav prioritet ettersom det vurderes at terskelen er forholdsvis grei å passere for fisk. Bilder 70

71 Figur 3-72 Terskel 12/13. Figur 3-73 Grunt og stille basseng oppstrøms terskel. 71

72 Figur 3-74 Fine gyteområder ca. 130 m nedstrøms terskel 13. Figur 3-75 Fine oppvekstområder med flekkvis gyteområder opp mot terskel

73 Figur 3-76 Bonitering oppstrøms terskel 12/13. 73

74 Terskel 13 Terskel 13 Terskelen er middels høy og godt utstrakt i nedkant. Alt vannet går samlet over venstre side av terskelen. Høyre side er tett. Terskelen vurderes som forholdsvis grei å passere for fisk. Substrat Det er finsubstrat og grus i de stille områdene av bassenget oppstrøms terskel 12/13. I de øvre delene blir det noe mer innslag av stein, spesielt på venstre side nedstrøms terskel 14. Strømhastighet Elva er stillestående opp til ca. 50 meter nedstrøms terskel 14, sett bort fra et område på venstre side hvor det er sakteflytende til ca. 100 m nedstrøms terskelen. Det siste stykket mot terskel 14 er moderat stryk. Gyteområder Det er små flekker med egnet substrat siste 50 m opp mot terskel på høyre side av elva. Oppvekstområder På høyre side av elva øverste drøyt 100 m mot terskel 14. Dybder Strekningen har en større dyphøl rett oppstrøms terskel 13, ellers er det grunt. Tiltak Ingen tiltak. Bilder Figur 3-77 Terskel 13, vann går samlet på venstre side. 74

75 Figur 3-78 Høre side av terskel 13, ingen gjennomstrømning på minstevannføring. Figur 3-79 Dyhøl på venstre side av elv rett oppstrøms terskel

76 Figur 3-80 Stille del av terskelbasseng sett nedstrøms. Figur 3-81 Opp mot terskel 14, oppvekstområder med flekkvise potensielle gyteområder. 76

78 Terskel 14 Terskel 14 Middels høy terskel. Alt vann går samlet over venstre side av terskelen. Høyre side er tett. Terskelen vurderes som forholdsvis grei å passere for fisk. Substrat Substratet er variert fra finsubstrat til stein i de stille områdene av bassenget opp til liten ør midt i elva. Oppstrøms domineres øra av fin og grov grus, med noe innslag av stein. Helt opp mot terskel 15 er det en del storstein som har rast ut fra terskel. Strømhastighet Det er så å si stille mellom terskel 14 og ør, deretter det blir stilleflytende helt opp til ca. 20 m nedstrøms terskel. Her ligger det mye stein fra utrast terskel 15, som delvis danner en ny liten terskel. Dette bremser strømmen nedstrøms denne terskelen. Gyteområder Flere mindre flekkvise områder med egnet gytesubstrat fra øra og opp til utraste masser fra terskel 15. Oppvekstområder Hele strekningen fra øra og opp til terskel 15. Dybder Ingen dypere områder. Tiltak Det anbefales å senke et ca m bredt parti mot venstre side av terskel 14 til opprinnelig elvebunn. Tiltaket foreslås fordi dagens basseng er kort, og en kan med dette tiltaket få bedre gjennomstrømming og bedrede forhold for gyting. Området bør følges opp over tid, og fine grusmasser bør tilføres etter et par år dersom det ikke dannes gytesubstrat oppstrøms terskel 14 naturlig. Prioritet 4. Tiltaket er gitt lav prioritet ettersom terskelen vurderes som grei å passere for fisk, og det er en del gytesubstrat i området fra før. I brev datert har NVE gitt pålegg (pkt. 6) om å grave en dyphøl oppstrøms terskel 14. Vi anbefaler heller å senke terskel 14, men dyphøl (30 m lang, 5 m bred og 2 m dyp) kan være et alternativ til senkning av deler av terskel til opprinnelig elvebunn. Statkraft har selv foreslått å fjerne ør like oppstrøms terskel 14 for å bedre strømningsforholdene. Dette vurderes som unødvendig. Øra bidrar heller positivt for ørret, ved at det blir mer strøm på sidene, hvor det er flekkvis potensiell gyting. Bilder 78

79 Figur 3-83 Terskel 14, vann samlet på venstre side. Figur 3-84 Stille område mellom terskel 14 og øra midt i elva. 79

80 Figur 3-85 Sakteflytende til stryk fra øra og oppstrøms. Fine oppvekstområder med noen fine potensielle gyteområder. Figur 3-86 Område med fint gytesubstrat. Figur 3-87 Utrast storstein opp mot terskel 15. Fungerer som en brems på strømmen ut i bassenget. 80

82 Terskel 15 Terskel 15 Terskelen er lav. Den har rast ut i hele bredden men aller mest mot venstre side. Utraste masser har dannet en liten terskel litt nedenfor. Terskelen vurderes som grei å passere for fisk (slik tilstanden er i dag). Substrat Substratet består av grus og stein, samt noe storstein. Grov grus og stein dominerer i partiene med mest strøm. Strømhastighet Sakteflytende basseng på nedre halvdel. Opp mot øy og forbi øy opp til terskel 16b er strømhastigheten sterkere og mer varierende, hovedsakelig moderat stryk. Gyteområder Det er flekkvis potensielle gyteområder langs nedre halvdel av øy. Oppvekstområder Det er fine oppvekstområder på øvre halvdel av strekningen. Dybder Elva har en dyp renne mot høyre side til ca. 200 m oppstrøms terskel 15. Videre oppover mot øya og terskel 16b er elva grunn (under 0,5 m dyp). Vurdering Det anbefales ikke å bygge terskel 15 opp igjen til opprinnelig tilstand. Utrasing letter oppvandringen for fisk. Utrast område må stabiliseres, slik at terskelen ikke ødelegges mer i framtiden. Utraste masser bør få ligge i elva, men det bør graves "elv i elv" fra terskel 15 og ca. 150 m nedstrøms, mot grusør. Dette for å konsentrere vannet, skape mer variasjon og unngå at utraste masser bremser strømmen. Prioritet 1. Tiltaket er gitt høy prioritet ettersom utrast område bør stabiliseres før det gjøres ytterligere skade på terskelen. Bilder 82

83 Figur 3-89 Terskel 15. Figur 3-90 Terskel 15. Parti som er mest utrast mot venstre. 83

84 Figur 3-91 Opp mot øy. Figur 3-92 Venstre elveløp nedstrøms terskel 16b. 84

86 Terskel 16 Terskel 16-16a: Lav terskel med relativt bredt overløp (litt mer på midten). Terskelen vurderes som grei å passere for fisk. - 16b: Middels høy terskel som er utstrakt i nedkant. Terskelen har rast ut helt til høyre mot øya. Ellers går vannet i hovedsak samlet over venstre del av terskelen. Terskelen vurderes som noe vanskelig å passere for fisk. - 16c: Lav terskel med overløp samlet mot høyre. Terskelen vurderes som grei å passere for fisk. Substrat Mellom terskel 16c og 16a er det grus og stein (grov grus og stein dominerer i øvre del). Oppstrøms terskel 16a og 16b, opp til utløpet fra Heggsetfoss kraftverk, er det mest finsubstrat og fin grus, men også en del grovere grus og stein. Videre oppover til terskel 17 er substratet godt blandet fra finsubstrat til storstein, med overvekt av grovt substrat øverst. Strømhastighet Elva er sakteflytende like oppstrøms terskel 16c, og har moderat stryk siste ca. 100 m opp mot terskel 16a. Det er stille/sakteflytende basseng fra terskel 16a og b til litt oppstrøms utløp fra Heggsetfoss kraftverk. Videre er det moderat stryk opp til terskel 17. Gyteområder Ingen potensielle gyteområder. Oppvekstområder Fine oppvekstområder nedstrøms terskel 16a og terskel 17. Dybder Elva er grunn mellom terskel 16c og 16a. Det er også relativt grunt til ca. 100 m oppstrøms terskel 16a og b (<1 m). Det er en dyprenne langs venstre side av elveløpet midtveis. Øvre del av strekningen er grunnere (under 0,5 m). Tiltak Terskel 16b anbefales å bygges opp igjen i utrast område på høyre side, og senke til opprinnelig elvebunn i et ca m bredt parti på venstre side. Dette kan gi egnede gyteområder oppstrøms, noe som bør følges opp over tid. Fine grusmasser bør tilføres etter et par år dersom det ikke dannes gytesubstrat her naturlig. Terskel 16a må også senkes til opprinnelig elvebunn (samme nivå som terskel 16b) i et ca. 10 m bredt parti litt mot høyre side (slik at mest vann går i hovedløpet over terskel 16b). Dette for å unngå tørrlegging av høyre løp når terskel 16b senkes. Også her må gytesubstrat rett oppstrøms terskel følges opp og evt. tilføres etter et par år. Det anbefales samtidig å grave "elv i elv" fra terskel 16b og ca. 200 m nedstrøms (jfr. pkt. 7 i pålegg fra NVE i brev datert ). Dette vil konsentrere vannet og gi større variasjon. Prioritet 1. Tiltakene over gis høy prioritet ettersom utrast område bør stabiliseres før det gjøres ytterligere skade på terskelen. Terskel 16c anbefales å senkes til opprinnelig elvebunn på høyre halvdel. Dette for å skape bedre gjennomstrømming i sideløpet. Tiltaket gis imidlertid lav prioritet (prioritet 4) ettersom terskelen vurderes som grei å passere for fisk og det er adskilt fra de andre tiltakene. 86

87 Bilder Figur 3-94 Terskel 16a. Figur 3-95 Terskel 16b. Terskel har rast helt ut på høyre side (nærmest på bildet). 87

88 Figur 3-96 Terskel 16c. Figur 3-97 Fra terskel 16a opp mot utløpet på Heggsetfoss kraftverk. Figur 3-98 Opp mot terskel

89 Figur 3-99 Bonitering oppstrøms terskel 16a, b og c. 89

90 Terskel 17 Terskel 17 Terskelen er middels høy og middels bratt. Den har rast ut mot kantene både på høyre og venstre side. Et par store stein har også glidd ut mot midten av terskelen. Vannet har bredt overløp over terskelen, men mest vann går over høyre halvdel. Det har også falt ut en stor stein fra veifyllingen rett ved terskelen. Terskelen bremser trolig oppvandrende fisk noe, men fisk kommer opp. Substrat Det er en blanding av substrat fra fint til storstein på hele strekningen. En stor andel er finsubstrat og fin grus i bassenget. Strømhastighet Stille/sakteflytende basseng hele strekningen med unntak av de øverste ca. 20 meterne opp til terskel 18, som er moderat stryk. Gyteområder Ingen potensielle gyteområder. Oppvekstområder Siste 20 meter opp mot terskel 18. Her er det blanding av substrat fra fin grus til storstein. Dybder Elva er rundt 1 m dyp på det meste av strekningen, med to små dyphøler. Siste m opp mot terskel 18 er det grunt (<0,5 m). Tiltak Det anbefales å bygge opp igjen utrast område på høyre side, og utrast stein i veifyllingen. Mot venstre side anbefales det å senke terskelen til opprinnelig elvebunn på et ca m bredt parti. Det er lite egnede gyteområder fra terskel 16 til terskel 29, og senkning av terskel 17 kan gi egnede gyteområder oppstrøms. Dette bør følges opp over tid, og fine grusmasser bør tilføres etter et par år dersom det ikke dannes gytesubstrat her naturlig. Prioritet 1. Tiltaket gis høy prioritet ettersom utrast område bør stabiliseres før det gjøres ytterligere skade på terskelen og veifyllingen. Bilder Figur Terskel

91 Figur Terskel 17. Terskelen har blant annet rast ut på venstre side (foran i bildet). Figur Utrast stein i veifylling. 91

92 Figur Bonitering oppstrøms terskel

93 Terskel 18 Terskel 18 Terskelen er forholdsvis lav og utstrakt i nedkant. Det har rast ut noe masser som ligger m nedstrøms terskelen. Det er jevnt overløp over hele terskelen. Terskelen vurderes som forholdsvis grei å passere for fisk. Substrat Bassenget har mye finsubstrat (rundt 50 %) de første ca meterne fra terskel 18. Deretter består substratet av mye stein og storstein opp til nederste sving på elva. Herfra og opp til terskel 19 dominerer grov grus og stein, med en del fin grus og innslag av storstein. Strømhastighet Stille/sakteflytende basseng opp til nederste sving. Herfra og opp til terskel 19 er det mer variert vannhastighet, med mye moderat stryk. Gyteområder Substratet er litt grovt, men det er potensielt flekkvis gyting i stryk mellom svinger. Det er også et mindre potensielt gyteområde litt nedstrøms terskel 19. her er det litt vel grovt substrat (rundt 8 cm), men trolig mulig for stor ørret å gyte. Oppvekstområder Nedstrøms terskel 19, og i stryk litt lenger ned. Dybder Bassenget fra terskel 18 opp til nederste sving er relativt dypt. Dybden varierer mye på grunn av at det er mye stor stein på bunnen. Fra nederste sving er det grunt (<0,5 m). Tiltak For å samle vannet over terskel 18 mer, og lette oppgang for fisk, anbefales det å senke et ca. 2 m bredt parti på midten med ca. 0,5 m. Tidligere utraste masser nedstrøms terskel 18 kan med fordel ligge i elva. Prioritet 3. Tiltaket har forholdsvis lav prioritet ettersom terskelen er grei å passere for fisk. Bilder Figur Terskel

94 Figur Oppstrøms terskel 18. Figur Opp mot terskel 19. Øvre del av stryk med oppvekstområder og flekkvis potensiell gyting i forgrunnen. Oppvekstområder og et lite potensielt gyteområde (grusstørrelse ca. 8 cm) i bakgrunnen opp mot terskelen. 94

96 Terskel 19 Terskel 19 Terskelen er middels høy. Den var på befaringstidspunktet ødelagt, men er på høsten 2013 bygd opp igjen ca. til opprinnelig tilstand. Terskelen vurderes i reparert tilstand å være svært vanskelig å passere for fisk. På grunn av lekkasje gjennom terskel går lite vann over terskelkrona. Dette forventes å bedres over tid. Substrat Svært varierende substrat på den stillestående delen av bassenget, mens grov grus og stein dominerer opp mot terskel 20 der det blir høyere strømhastighet. Strømhastighet Stille/sakteflytende opp til ca. 50 m nedstrøms terskel 20. Her ligger det mye utrast storstein fra terskel 20, som bremser strømmen betydelig. Moderat til stridt stryk siste m opp til terskelen. Gyteområder Ingen egnede områder. Oppvekstområder Øverste ca. 100 opp mot terskel 20 er delvis egnet. Dybder Ingen dypere områder. Vurdering For å lette oppgang for fisk anbefales det å senke et ca. 2 m bredt parti på midten av terskel 19 med 0,5 m. Det er ingen dyphøler på strekningen, og det anbefales å grave en ca. 30 m lang, 5 m bred og 2 m dyp dyphøl rett oppstrøms terskel 19. Prioritet 1. Tiltakene gis høy prioritet ettersom fisk vurderes å ha svært vanskelig for å komme opp terskelen etter at den ble reparert, og det forventes å ta tid før dette bedres. Bilder 96

97 Figur Terskel 19 sett oppstrøms. Tydelig brudd i terskelen (senere oppbygd). Figur Ødelagt terskel 19 sett fra høyre side av elva (senere oppbygd). 97

99 Terskel 20 Terskel 20 Terskelen er middels høy. Den var på befaringstidspunktet ødelagt, men er på sensommeren 2013 bygd opp igjen ca. til opprinnelig tilstand. Terskelen vurderes i reparert tilstand å være svært vanskelig å passere for fisk. På grunn av lekkasje gjennom terskel går lite vann over terskelkrona. Dette forventes å bedres over tid. Substrat Det er svært varierende substrat, fra finsubstrat til stein, i hele terskelbassenget. Det er også noe storstein opp mot terskel 21. Strømhastighet Terskelbassenget er stille opp til ca. 50 m nedstrøms tilrettelagt fiskeplass for handikappede. Videre er det sakteflytende på venstre side av elva opp til ca. 100 m nedstrøms terskel 21 hvor det blir moderat stryk. På høyre side av elva er det stille til ca. 100 m nedstrøms terskel. Gyteområder Det er et område med flekkvis potensiell gyting på venstre side av elva, rett over for fiskeplassen for handikappede. Oppvekstområder Fra gyteområdet og opp til terskel 21 er det egnete oppvekstområder på venstre side av elva. De øverste 100 m er egnet i hele bredden av elva. Dybder Det er to dypere renner nederst i terskelbassenget (trolig maksimalt 2 m dype). I tillegg er det en liten dyphøl midt i elva ca. 100 m nedstrøms terskel 21. Tiltak For å lette oppgang for fisk anbefales det å senke et ca. 2 m bredt parti på midten av terskel 20 med 0,5 m. Prioritet 1. Tiltaket gis høy prioritet ettersom fisk vurderes å ha svært vanskelig for å komme opp terskel etter at den ble reparert, og det forventes å ta tid før dette bedres. 99

100 Bilder Figur Terskel 20 med brudd på midten (senere oppbygd). Figur Brudd på terskel (senere oppbygd). 100

101 Figur Terskel reparert høsten Figur Gyteområde rett over for tilrettelagt fiskeplass for handikappede. Figur Oppvekstområder opp mot terskel

103 Terskel 21 Terskel 21 Terskelen er middels høy med bredt overløp. Den virker generelt litt ustabil, og det ser ut til at det har rast ut en del steiner. Terskelen ligger rett oppstrøms en bru. Terskelen vurderes som forholdsvis vanskelig å passere for fisk. Substrat Substratet er svært varierende i den stille delen av terskelbassenget, fra finsubstrat til stein. Det er mye fin og grov grus fra ca. 150 m nedstrøms terskel 22, og større innslag av stein de siste 80 m opp mot terskel 22. Strømhastighet Terskelbassenget er stille opp til ca. 150 m nedstrøms terskel 22. Moderat stryk videre opp til terskel. Gyteområder Et større område med egnet gytesubstrat ble registrert fra ca m nedstrøms terskel 22. Grov grus dominerer med noe innsalg av fin grus. Egnet for større fisk. Oppvekstområder Fra gyteområdet og opp til terskel 22 er det egnete oppvekstområder, men innslaget av stein og storstein er litt lite til at området er svært godt egnet. Dybder Det er en dyphøl på venstre side helt ned mot terskel 21. Ellers er det grunt på strekningen. Tiltak For å lette oppgang for fisk anbefales det å senke et ca. 2 m bredt parti på midten av terskel 21 med 0,5 m. Dette må gjøres midt mellom to brukar for å hindre økt erosjon på disse. Prioritet 2. Tiltaket gis relativt høy prioritet ettersom fisk vurderes å ha vanskelig for å komme opp. Bilder Figur Terskel

104 Figur Terskelbasseng med terskel 22 øverst i bildet. Figur Gyteområde. Figur Oppvekstområder opp mot terskel

106 Terskel 22 Terskel 22 Terskelen er relativt høy. Vannet er godt samlet på midten og terskelen er utstrakt i nedkant. Terskelen vurderes som forholdsvis grei å passere for fisk. Substrat Substratet er en blanding av fin og grov grus og stein. De siste 100 meterne opp mot terskel 23 øker innslaget av stein. Strømhastighet Terskelbassenget er stille til ca. 80 m nedstrøms terskel 23. Herfra er det moderat stryk opp til terskel. Gyteområder Noen mindre flekker siste 80 m opp mot terskel 23. Oppvekstområder Siste 80 m opp mot terskel 23. Dybder Det er et dypere område (2-3 m dypt) midt i elva fra ca. 20 m oppstrøms terskel 22 opp til Langsmoøya, ellers er det svært grunt i øvre del. Vurdering Ingen tiltak på terskel 22. Det anbefales å legge ut gytegrus like oppstrøms lavpunkt i terskel 22 i et ca. 5 m langt (i strømretningen) og 10 m bredt området. Dette for å forsøke å skape et potensielt gyteområde for ørret. Prioritet 3. Bilder Figur Terskel 22. Se også Figur

107 Figur Svært grunt i øvre del av strekningen. Figur Sideløp på venstre side av Langsmoøya. Ingen gjennomstrømning, kun stillestående vann. Figur Flekker med gytesubstrat opp mot terskel

109 Terskel 23 Terskel 23 Terskelen er forholdsvis høy. Den er slak på sidene, men relativt bratt på midten der det meste av vannet går samlet over. Strømmen er meget sterk her. Terskelen vurderes som relativt vanskelig for fisk å passere. Substrat Terskelbassenget har blanding av substrat fra fint til stein. Det er størst andel finsubstrat fra terskel 23 og ca. 200 m oppover. Deretter går det mer over til dominans av grus og stein, med noe storstein, opp til terskel 24. Det høyre løpet har i hovedsak grov grus, mens det i venstre hovedløp også er fin grus i øvre del. Strømhastighet Stille/sakteflytende basseng fra terskel 23 og halvveis opp langs øy i hovedløpet av elva. I høyre sideløp, samt øvre del av venstre hovedløp, er det moderat stryk. Gyteområder Potensiell gyting midt i hovedløpet like nedstrøms terskel 24. Substratet er relativt grovt (ca. 8 cm) og i hovedsak egnet for stor ørret. Oppvekstområder Hele sideløpet og øvre del av hovedløpet har gode oppvekstområder. Sideløpet er antagelig tørt om vinteren. Dybder Dyp renne i midten av basseng fra terskel 23 opp til øy. Øvre del der rennen vider seg ut er dypest (4-5 meter dyp). Det er grunt i sideløp og øvre del av hovedløp forbi øy. Vurdering Terskel 23 bør justeres slik at den blir enklere å passere for fisk. Vi anbefaler at et av følgende alternativ gjennomføres: Alternativ 1: Hele terskel 23 senkes til opprinnelig elvebunn, men slik at det fortsatt er et slakt brekk igjen i elva. Dette kan skape egnede gyteområder. Tiltaket bør følges opp over tid, og fine grusmasser bør tilføres etter et par år dersom det ikke dannes gytesubstrat her naturlig. Alternativ 2: Senke et ca. 10 m bredt parti på midten av terskel 23 med ca. 0,5 m. Prioritet 2. Tiltaket gis relativt høy prioritet ettersom terskelen er vurdert som relativt vanskelig for fisk å komme opp. Bilder 109

110 Figur Terskel 23. Figur Basseng fra øy og nedover mot terskel

111 Figur Høyre sideløp nedstrøms terskel 24. Figur Venstre hovedløp nedstrøms terskel

113 Terskel 24 Terskel 24 Lang, middels høy og middels bratt terskel. Over venstre side (oppstrøms hovedløpet av elva) er det bredt overløp. Rett oppstrøms øy er terskelen høyere og nærmest tett. Over høyre side (oppstrøms sideløpet) går vannet samlet helt mot høyre. Terskelen vurderes som vanskelig for fisk å passere. Substrat I terskelbassenget dominerer finsubstrat, mens det blir mer variert substrat oppover det lange stryket mot terskel 25. Her dominerer grov grus og stein, men med en god del innslag av fin grus og storstein. Strømhastighet Det er stille basseng fra terskel 24 og ca. 500 m oppover. Videre er det moderat stryk, og noen få steder med stritt stryk, hele veien opp til terskel 25. Gyteområder Det er flekkvis gytesubstrat på hele strykstrekningen, men det er jevnt over noe grovt substrat kun egnet for større fisk. Fire mindre svært gode gyteområder er markert på kart, to langt nede i stryket og to ganske langt oppe. Oppvekstområder Hele strykstrekningen er godt egnet som oppvekstområde. Dybder I det stille bassenget nederst på strekningen er det en ca. 300 m lang dyp renne. I tillegg er det flere mindre områder med dypere vann i nedre del. Tiltak For å lette oppgang for fisk anbefales det å senke et ca. 2 m bredt parti på midten av terskel 24 med 0,5 m. Det anbefales også å grave "elv i elv" på et ca. 250 m langt strekk av strykstrekningen, mellom "Uthusøya" og utløp av Råna. Dette for å konsentrere vannet og skape mer variasjon. Prioritet 2. Tiltaket gis relativt høy prioritet ettersom terskelen vurderes å være vanskelig å passere for fisk. 113

114 Bilder Figur Terskel 24 høyre side. Figur Terskel 24 venstre side. Figur Stille basseng oppstrøms terskel med flere dypere områder. 114

115 Figur Fine oppvekstområder i stryket. Øverst i bildet er det bygd opp en vold av stein for å hindre vannet i å renne i løpet på venstre side av Uthusøya. Figur Oversiktsbilde av nedre del av stryket. 115

116 Figur Bonitering oppstrøms terskel 24, nedre del av strekning. 116

117 Figur Bonitering oppstrøms terskel 24, øvre del av strekning. 117

118 Terskel 25 Terskel 25 Terskelen er middels høy og relativt utstrakt i nedkant. Vannet er i stor grad samlet mot venstre over terskelen. Terskelen vurderes som relativt grei for fisk å passere. Substrat Substratet er varierende fra fin grus til storstein på det meste av strekningen. Grov grus og stein dominerer de siste 150 m opp mot terskel 26. Strømhastighet Det er stille basseng fra terskel 25 til ca. 100 m nedstrøms utløp av Usma, hvor det er moderat stryk på et parti. Fra utløpet av Usma og opp til ca. 150 m nedstrøms terskel 26 er det også stille/sakteflytende. Deretter er det moderat stryk opp til terskel 26. Gyteområder Ingen potensielle gyteområder. Oppvekstområder Hel stryket opp mot terskel 26 er godt egnet som oppvekstområde, i tillegg til området med strøm nedstrøms utløp Usma. Dybder Sett bort fra ved utløpet av Usma og siste 150 m opp mot terskel 26, er terskelbassenget forholdsvis dypt (1-1,5 m), og et område på høyre side rett oppstrøms utløp Usma er betydelig dypere. Tiltak Ingen tiltak. Bilder Figur Terskel

119 Figur Utløp Usma. Figur Oppvekstområder opp mot terskel

121 Terskel 26 Terskel 26 Terskelen er middels høy og godt utstrakt i nedkant. Det er bredt overløp over terskelen. Terskelen vurderes som grei å passere for fisk. Substrat Terskelbassenget oppstrøms terskel 26 har finsubstrat og grus, fin grus dominerer. Siste 10 meter mot terskel 27 er det grov grus og stein. Strømhastighet Stille/sakteflytende basseng fra terskel 26 til m nedstrøms terskel 27. Moderat stryk det siste stykket opp til terskel. Gyteområder Ingen. Det er for lite strøm på strekningen med fin grus. Oppvekstområder 10 m nedstrøms terskel 27. Dybder Hele terskelen er relativt grunn (0,3 1 m). Tiltak Ingen tiltak på terskel 26. Det er ingen dyphøl på strekningen, og det anbefales å grave en ca. 30 m lang, 5 m bred og 2 m dyp dyphøl rett oppstrøms terskel 26. Prioritet 4. Bilder Figur Terskel

122 Figur Sakteflytende basseng på nesten hele strekningen. Figur Nedstrøms terskel

124 Terskel 27 Terskel 27 Terskelen er middels høy, og relativt bratt. Vannet går i overløp over hele terskelen, med noe større vannmengder mot venstre og litt til høyre for midten. Terskelen vurderes som relativt vanskelig for fisk å passere. Substrat Bassenget oppstrøms terskel 27 har finsubstrat og fin grus det første stykket. Deretter er substratet mer variert (fra finsubstrat til stein) i øvre halvdel av strekningen. Rundt øyene nedstrøms terskel 28 er det mye fin grus. Strømhastighet Stille/sakteflytende basseng på nesten hele strekningen. Litt mer strøm forbi de små øyene lik nedstrøms terskel 28. Gyteområder Flekkvis potensiell gyting på utsiden av øyene nedstrøms terskel 28. Dels litt grovt substrat og/eller for grunt/lite strøm. Bra substrat mellom øyer, men for grunt og stille her. Oppvekstområder Fra terskel 28 og 10 m nedstrøms. Dybder Dybden er rundt en meter på det meste av strekningen (ca. 1,5 m på det dypeste). Rundt øyene like nedstrøms terskel 28, er det grunt. Tiltak For å lette oppgang for fisk anbefales det å senke et ca. 2 m bredt parti på midten av terskel 27 med 0,5 m. Det er ingen dyphøl på strekningen, og det anbefales å grave en ca. 30 m lang, 5 m bred og 2 m dyp dyphøl rett oppstrøms terskel 27. Prioritet 2. Tiltaket gis relativt høy prioritet ettersom terskelen vurderes å være vanskelig å passere for fisk. Bilder Figur Terskel

125 Figur Opp mot terskel 28. Flekkvis potensiell gyting ved øyer. Figur Venstre side av elv nedstrøms terskel 28. Flekkvis potensiell gyting mellom øy og land. 125

127 Terskel 28 Terskel 28 Terskelen er middels høy og relativt bratt. Vannet går i overløp mest samlet mot venstre og høyre. Terskelen vurderes som vanskelig for fisk å passere. Substrat Finsubstrat dominerer bassenget oppstrøms terskel 28, men det er også noe grus og stein, og enkelte storstein. Fra nederst på halvøy (Plassøra) og opp til terskel 29 er det en blanding av grus (2-16 cm) og stein. Strømhastighet Det er stille/sakteflytende basseng med unntak av de øverste 30 meterne mot terskel 29. Gyteområder Det er noen små potensielle gyteområder ved øy like nedstrøms terskel 29. Området rundt øy har generelt bra substrat, men det er i stor grad for grunt eller for lite strøm for gyting. Oppvekstområder Øvre m mot terskel 29. Dybder Det er en dyp renne midt i bassenget (ca. 1,5 m dyp), og en liten dyphøl like nedstrøms terskel 29. Tiltak For å lette oppgang for fisk anbefales det å senke et ca. 2 m bredt parti mot høyre del av terskel 28 med 0,5 m. For å lette oppgangen ytterligere kan det vurderes å legge annen type stein (sprengstein istedenfor elvestein) i bunnen av nedsenkning gjennom terskel. Det å konsentrere strømmen over terskelen mer enn i dag kan også virke positivt for potensiell gyting ved øyer nedstrøms terskel. Det er ingen skikkelig dyphøl på strekningen, og det anbefales å grave en ca. 30 m lang, 5 m bred og 2 m dyp dyphøl rett oppstrøms terskel 28. Prioritet 1. Tiltaket gis høy prioritet ettersom terskelen vurderes å være vanskelig å passere for fisk. Bilder Figur Terskel

128 Figur Terskel 28. Figur Homogent basseng nesten helt opp til terskel 29. Figur Like nedstrøms terskel 29. Potensielt gyteområde foran øy i bildet. 128

130 Terskel 29 Terskel 29 Terskelen er middels høy og relativt bratt. Den er ødelagt på høyre side, hvor det meste av vannet nå passerer. Det går i tillegg litt vann på venstre side, hvor terskelen også har rast noe ut. Terskelen vurderes som vanskelig å passere for fisk. Substrat Substratet varierer fra finsubstrat til stein. Finsubstrat dominerer mye av bassenget nedstrøms stor øy, samt de nederste 2/3 av høyre sideløp. I hovedløpet til venstre, og øvre del av høyre sideløp, er det stor andel grus (2-16 cm). Strømhastighet Det er stille/sakteflytende basseng på det meste av strekningen. Det er noe moderat stryk over og litt nedstrøms en "kjøreterskel" som passerer hovedløpet fra sørsiden av elva over til øy. Det er også litt stryk i øvre del av det høyre sideløpet. Det er minstevannføringsslipp på venstre side av terskel 30, og nedstrøms rennen for det er det et kort stykke med stritt og moderat stryk. Gyteområder Noen små potensielle gyteområder i hovedløpet like nedstrøms kjøreterskel som passerer ut til øy. Et lite område med egnet substrat også i sideløpet, men her er det tørrlagt om vinteren. Oppvekstområder Ikke egnede oppvekstområder (for homogent og mye finsubstrat). Dybder Hele strekningen er grunn (<0,5 m). Høyre sideløp er trolig tørt om vinteren. Tiltak Terskel 29 anbefales å bygges opp igjen i utrast område på høyre side. For å lette oppgang for fisk må terskelen med det samme senkes med ca. 0,5 m på et ca. 2 m bredt parti på midten. For å lette oppgangen ytterligere kan det vurderes å legge annen type stein (sprengstein istedenfor elvestein) i bunnen av nedsenkning gjennom terskel. Det er ingen dyphøl på strekningen, og det anbefales å grave en ca. 30 m lang, 5 m bred og 2 m dyp dyphøl rett oppstrøms terskel 29. Prioritet 1. Tiltaket gis høy prioritet ettersom utrast område bør stabiliseres før det gjøres ytterligere skade på terskelen. Bilder 130

131 Figur Terskel 29. Figur Terskel 29, ødelagt på høyre ende. 131

132 Figur Venstre hovedløp. Kjøreterskel krysser ut til øy (skimtes i bildet). Figur Høyre sideløp sett nedover fra terskel

133 133

134 Terskel 30 Terskel 30 Terskelen brukes til måling av minstevannføring i elva. Den har en renne der minstevannføring går, og ellers et overløp av tre. Terskelen blir stadig ødelagt av is, seinest våren Terskelen er svært lav. Det er sterk strøm gjennom minstevannføringsrenna, men det kan se ut som det er greit for fisk å passere. Substrat Substratet er varierende. Det er grus og stein i den stille delen av terskelen, mens fin og grov grus dominerer siste 30 m opp mot terskel 31. Strømhastighet Strekningen er stille/sakteflytende opp til ca. 30 m nedstrøms terskel 31. Middels stryk helt øverst til terskel. Gyteområder Fint gytesubstrat rett nedstrøms terskel 31, men for lite strøm. Oppvekstområder Nedstrøms terskel 31. Dybder Det er en liten dyphøl rett oppstrøms terskel 30 på venstre side av elva, ellers grunt. Vurdering Ingen tiltak, men det bør tas en nærmere vurdering på hvordan det er å passere måle-renna for fisk. Bilder Figur Terskel 30. Sett fra høyre side av elva. 134

135 Figur Renne for måling av minstevannføring. Figur Stille basseng oppstrøms terskel 30. Liten dyp høl til høyre i bildet. Figur Fint gytesubstrat opp mot terskel

137 Terskel 31 Terskel Middels høy og bratt terskel. Det går noe overløp over stort sett hele terskelen, men mest over høyre side. Terskelen bremser trolig oppvandring av fisk noe, men fisk kommer opp. Substrat Substratet varierer fra finsubstrat til stein i nedre del. Lenger opp går det over til dominans av finsubstrat. Langs breddene er det en god del stein og storstein, som trolig er stein dumpet fra dyrket mark langs elva. Strømhastighet Det er stille/sakteflytende til ca. 30 nedstrøms terskel 32. Derfra er det middels stryk opp til terskel. Gyteområder Ingen egnede områder. Oppvekstområder Begrenset, men fint de øverste 20 m mot terskel 32. Dybder Det er en lang dyp renne midt i elva midtveis på strekningen. Ellers er det store områder med 1-1,5 m dyp. Svært grunt fra brua og opp til terskel 32. Tiltak For å lette oppgang for fisk anbefales det å senke et ca. 2 m bredt parti mot høyre del av terskel 31 med 0,5 m. Det bør også graves litt videre gjennom massene nedstrøms terskelen. Dette vil øke strømmen ut i bassenget nedstrøms og kan virke positivt for potensiell gyting. Prioritet 3. Tiltaket gis relativt lav prioritet ettersom fisk kommer opp. Bilder Figur Terskel 31 sett fra høyre side. 137

138 Figur Stille basseng med bru øverst i bildet. Dypere renne midt i elva. Figur Grunt område fra brua og opp til terskel

140 Terskel 32 Terskel 32 Høy og bratt terskel med bredt overløp og svært dårlig strøm ut i basseng nedstrøms. Terskelen vurderes som svært vanskelig for fisk å passere. Rett oppstrøms terskel 32 ligger en terskel av tre under vann. Substrat På nedre del av strekningen er substratet varierende fra fin grus til stein. Fra dyp kult og opp til terskel 33 dominerer stein og storstein, mens det delvis er fjell på venstre side av elva. Strømhastighet Terskelbassenget er stille/sakteflytende opp til ca. midt på strekket, hvor det er et ca. 200 m langt parti med moderat stryk. Videre oppover er det stille/sakteflytende opp til og med den dype kulpen. Derfra er det moderat stryk opp til brua og delvis stritt stryk siste del opp til terskel 33. Gyteområder Stryket midtveis har flekkvis potensielle gytemuligheter. Oppvekstområder Det er fine oppvekstområder i det midtre og øvre partiet med stryk. Dybder Det er et større dypere område nedstrøms utløpet av bekken Nekkåa. Området er delvis svært dypt (trolig >3 m). Tiltak For å lette oppgang for fisk anbefales det å senke et ca. 2 m bredt parti på midten av terskel 32 med 0,5 m. Eventuelt må også terskelen bygges på litt i nedkant for å redusere brattheten. For å lette oppgangen ytterligere kan det vurderes å legge annen type stein (sprengstein istedenfor elvestein) i bunnen av nedsenkning gjennom terskel. En annen, men betydelig mer kostbar mulighet, er å bygge om terskelen til en celleterskel. Dette vil lokalt skape gode oppvekstområder for ungfisk og lette oppgang forbi terskelen for fisk på gytevandring. Prioritet 1. Tiltaket gis høy prioritet ettersom terskelen vurderes som svært vanskelig å passere for fisk. Treterskelen like oppstrøms terskel 32 bør også fjernes. Bilder 140

141 Figur Terskel 32. Figur Treterskel rett oppstrøms terskel

142 Figur Område med noe strøm midt på strekket. Flekkvis egnet gytesubstrat. Figur Dyp kulp nedenfor utløpet til bekken Nekkåa. 142

144 Terskel 33 Terskel 33 Terskelen er lav og godt utstrakt i nedkant. Vannet går forholdsvis samlet til høyre over terskelen. Terskelen vurderes som grei å passere for fisk. Substrat Det er mye finsubstrat og fin grus i basseng nederst mot terskel 33. Fra ca. 300 m oppstrøms terskelen og videre opp til Heggsetdammen er substratet variert med mye grus, stein og storstein. Det er flere store områder dominert av fin grus. Mellom partier med grus er det partier med stein og storstein. Det er også områder med mer blandet substrat (grus til storstein), spesielt på et parti oppstrøms bassenget i nedre del. Strømhastighet Det er stille/sakteflytende basseng på de nederste ca. 400 meterne oppstrøms terskel 33. Videre oppover er det mer varierende hastighet, men stort sett moderat stryk. Gyteområder Strekningen har de beste og største arealene av potensielle gyteområder på den undersøkte delen av Nea. Strekningen er imidlertid tørrlagt om vinteren og har derfor trolig svært begrenset produksjon. Oppvekstområder Det er mer og mindre egnede oppvekstområder på hele strekningen med unntak av de nedre meterne mot terskel 33. Dybder Det er en liten og en stor dyphøl i bassenget oppstrøms terskel 33. Lenger opp er det en stor og noen få små dyphøler på ca. 1,5 m. Like nedstrøms Heggsetdammen er det flere dyphøler. Ellers er elva stort sett ca. 0,5 m eller grunnere, med unntak av deler av nedre stilleflytende basseng (oppstrøms terskel 33) og enkelte små andre partier av elva som er rundt 1 m dype. Vurdering Ingen tiltak. Bilder 144

145 Figur Terskel 33. Figur Basseng ned mot terskel

146 Figur Ca. midtveis på strekningen. Figur Meget godt egnet gyteområde på øvre del av strekningen. 146

147 Figur Bonitering oppstrøms terskel 33, nedre del av strekning 147

148 Figur Bonitering oppstrøms terskel 33, midtre del av strekning. 148

149 Figur Bonitering oppstrøms terskel 33, øvre del av strekning til Heggsetdammen. 149

150 3.4 Terskelvise resultater bonitering og anbefalinger om tiltak på strekningen fra utløp av Gresslifoss kraftverk til Gresslidammen I dette kapittelet gis en beskrivelse av hver terskel og elvepartiet opp til neste terskel, samt tiltak som anbefales utført. Se kapittel 3.3 for mer detaljert forklaring til innhold i underkapitlene Fra utløp Gresslifoss kraftverk til terskel G1 Terskel Ingen terskler på strekningen. Substrat Strekningen domineres av grov grus, stein og storstein. Det er også partier med mye fin grus nedstrøms utløp av Hynna. Det er noe fjell innimellom, og et parti på ca. 150 m oppstrøms utløpet av Hynna består i hovedsak av fjell. Strømhastighet Strømhastigheten er variert, men stort sett er det moderat stryk. Det er enkelte partier som er sakteflytende eller stritt stryk. 550 m nedstrøms terskel G1 er det også en foss. Tydal grunneierlag ved Solveig Græsli, har informert om at lokale kjentmenn bekrefter at det går fisk forbi fossen på egnet vannføring. Gyteområder Nedstrøms utløpet av sideelva Hynna er det et par potensielle gyteområder, og flere områder med mer flekkvis potensial for gyting. Oppvekstområder Det er gode oppvekstområder på hele strekningen, med unntak av midtpartiet med fjell fra foss til utløpet av Hynna. Dybder Det er to store dyphøler ved utløpet av Hynna. Den ene står navngitt som Plankhølen på kart. Det er også en dyphøl nedstrøms foss litt lenger opp, samt i nedre del mot utløpet av Gresslifoss kraftverk. Det er ellers stort sett under 0,5 m grunt (litt dypere der elva smalner inn i nedre del). Tiltak Ingen tiltak. Bilder 150

151 Figur Elva like oppstrøms utløpet av Gresslifoss kraftverk. Figur Elvestrekning opp mot utløpet av Hynna. Potensiell flekkvis gyting i området foran i bildet. 151

152 Figur Stor dyphøl like oppstrøms utløpet av Hynna. Figur Parti med mye fjell oppstrøms utløpet av Hynna. Foss skimtes øverst i elva på bildet. 152

153 Figur Strekning mellom foss og terskel G1. 153

154 Figur Bonitering nedstrøms terskel G1, nedre del. 154

155 Figur Bonitering nedstrøms terskel G1, øvre del. 155

156 3.4.2 Terskel G1 Terskel Terskelen er middels høy. Vann går relativt samlet over. Terskelen er noe utrast på midten. Terskel vurderes som relativt grei å passere for fisk. Substrat Fra terskelen og oppover dominerer finsubstrat, men det er noe innslag av stein og storstein opp mot brua. Ovenfor brua dominerer grov grus og stein, før det blir større innslag av fin grus og storstein opp mot terskel G2. Strømhastighet Terskelbassenget er stille/sakteflytende opp til ca. 100 m oppstrøms bru. Derfra er det moderat stryk, med noe innslag av stridt stryk siste del opp mot terskel G2. Gyteområder Ingen potensielle gyteområder. Oppvekstområder Fine oppvekstområder på øvre halvdel av strekning, der det er stryk. Dybder Stor dyphøl (1,5-3 m dyp) like oppstrøms terskel G1. Svært grunt oppstrøms brua. Tiltak Terskel G1 må stabiliseres på grunn av en del utrast stein. Lokale kjentmenn informerer om at fisk kan passere fossen ca. 500 m nedstrøms terskelen. For å lette oppgang for fisk videre oppstrøms, må terskel G1 med det samme senkes med ca. 0,5 m på et ca. 2 m bredt parti på midten. Det anbefales også å grave "elv i elv" på en ca. 200 m lang strekning av strykstrekningen nedstrøms terskelen. Dette for å skape mer variasjon for fisk. Prioritet 1. Bilder Figur Terskel G1 156

157 Figur En del stein har rast ut midt på terskelen. Figur Basseng oppstrøms terskel med et dypt område. 157

158 Figur Fine oppvekstområder opp mot terskel G2. 158

159 159

160 3.4.3 Terskel G2 Terskel G2 Terskelen har kollapset mot høyre, og alt vannet går her ved lav vannføring. Terskelen er ellers relativt høy og bratt, og hadde trolig vært svært vanskelig for fisk å passere om det ikke hadde vært for utrast område. Substrat Finsubstrat dominerer i terskelbassenget (ca. 150 m) oppstrøms terskelen. Lenger opp er det grus (2-26 cm) og stein, samt noe innslag av storstein øverst mot terskel G3. Strømhastighet Det er stille/sakteflytende de første ca. 150 m oppstrøms terskel G2 før det veksler mellom moderat- og stridt stryk opp mot terskel G3. Gyteområder Flekkvis potensielt gytesubstrat på høyre side av elva ca. 150 m nedstrøms terskel G3. Oppvekstområder Fine oppvekstområder med unntak av 150 m oppstrøms terskel G2. Dybder Ingen områder dypere enn 1 m på strekningen. Tiltak Utrast område på terskel må stabiliseres for å unngå ytterligere skader på terskel i framtiden. Utrasing er positivt for oppgang av fisk, og terskelen bør ikke bygges opp igjen til opprinnelig tilstand. Det er ingen dyphøl på strekningen, og det anbefales å grave en ca. 30 m lang, 5 m bred og 2 m dyp dyphøl rett oppstrøms terskel G2. Det anbefales også å grave "elv i elv" på et ca. 200 m langt strekk av strykstrekningen, nedstrøms området med potensiell flekkvis gyting. Dette for å konsentrere vannet og skape mer variasjon. Prioritet 1. Tiltakene gis høy prioritet ettersom utrast område av terskel bør stabiliseres før det gjøres ytterligere skade på terskelen. Bilder Figur Terskel G2. 160

161 Figur Fine oppvekstområder på strekningen. Figur Flekkvise områder med gytesubstrat. 161

162 Figur Bonitering oppstrøms terskel G2. 162

163 3.4.4 Terskel G3 Terskel G3 Terskelen er middels høy og middels bratt. Den har rast ut mot venstre side, og nesten alt vennet går i dag der. Terskelen ville trolig vært relativt vanskelig å passere for fisk om det ikke hadde vært for utrast område. Substrat Substratet er varierende på strekningen. Like oppstrøms terskel G3 er det fra finsubstrat til storstein. Finsubstrat dominerer på høyre side av elva ned mot terskel G3, mens det er grovere substrat mot venstre. Det er en del fjellbunn fra liten øy ca. halvveis på strekningen og ca. 40 m oppover. Like nedstrøms øya domineres substratet av grus (2-16 cm). Fra øy og opp mot terskel G4 er det grovt substrat (grov grus og stein) i høyre del av løpet og finere substrat (finsubstrat og fin grus) i venstre del av løpet. Strømhastighet Strømhastigheten er variert. Ned mot terskel G3 og i yttersving ca. midtveis er elva sakteflytende. Det er ellers moderat stryk på strekningen. Gyteområder Det er et potensielt gyteområde litt nedstrøms øy. Substratet består av mye fin grus. I nedre del øker innslaget av finsubstrat. Det er dels litt grunt inntil ørene. Det er også et område med mer flekkvis potensiell gyting her. Oppvekstområder Det er flere oppvekstområder på strekningen. Det nederste er forholdsvis grunt, men med variert substrat av grov grus, stein, og enkelte storstein. På et område på utsiden av øy er det bra med strøm og substrat av fjell, stein og storstein. De øverste ca. 20 m opp mot terskel G4 er det en del utraste grove masser fra terskelen, og fine oppvekstområder. Dybder Dybden er grunnere enn 1,5 m med unntak av én liten dyphøl like utenfor øy ca. midtveis. I stryk nedstrøms øy, samt langs venstre side av elveløpet nesten hele veien, er det grunt (0-0,5 m). Like oppstrøms terskel G3, rundt dyphøl ved øy, og fra øy og opp til terskel G4, er det rundt 1 m dypt. Tiltak Utrast område på terskel må stabiliseres for å unngå ytterligere skader på terskel i framtiden. Utrasing er positivt for oppgang av fisk, og terskelen bør ikke bygges opp igjen til opprinnelig tilstand. Strekningen er variert, men en større dyphøl som kan fungere som standplass for stor fisk mangler (kun en liten dyphøl på strekningen). Det anbefales derfor å grave en ca. 30 m lang, 5 m bred og 2 m dyp dyphøl rett oppstrøms terskel G3. Prioritet 1. Tiltaket gis høy prioritet ettersom utrast område bør stabiliseres før det gjøres ytterligere skade på terskelen. 163

164 Bilder Figur Terskel G3. Figur Potensielt gyteområde like nedstrøms liten øy, ca. 100 m oppstrøms terskel G3. 164

165 Figur Substrat i potensielt gyteområde. Figur Øvre del av strekningen. 165

167 3.4.5 Terskel G4 Terskel G4 Terskelen er middels høy og middels bratt. Den har rast ut mot høyre side, og alt vennet går i dag der. Terskelen ville trolig vært relativt vanskelig å passere for fisk om det ikke hadde vært for utrast område. Substrat Det er dominans av finere masser (finsubstrat og grus) på venstresiden av elva og grovere masser (grov grus, stein og storstein) på høyresiden. I stryket opp mot terskel G5 er det grovere også på venstresiden. Strømhastighet Det er sakteflytende basseng på de 50 første meterne oppstrøms terskel G4, og moderat stryk herfra og opp til terskel G5. Gyteområder Ingen gyteområder. Oppvekstområder Øvre halvdel har oppvekstområder. Dybder Det er dypest (ca. 1 m) på høyresiden fra stryk nedstrøms terskel G5 og ned til terskel G4. Tiltak Utrast område på terskel bør stabiliseres for å unngå ytterligere skader på terskel i framtiden. Utrasing er positivt for oppgang av fisk, og terskelen bør ikke bygges opp igjen til opprinnelig tilstand Det er ingen dyphøler på strekningen, og det anbefales å grave en ca. 30 m lang, 5 m bred og 2 m dyp dyphøl rett oppstrøms terskel G4. Prioritet 3. Bilder Figur Terskel G4. 167

168 Figur Bilde tatt fra terskel G4 og oppstrøms. Figur Øvre halvdel av strekning opp mot terskel G5. 168

170 3.4.6 Terskel G5 Terskel G5 Terskelen er middels høy og middels bratt. Den har rast ut mot høyre side, og nesten alt vannet går i dag der. Terskelen ville trolig vært relativt vanskelig å passere for fisk om det ikke hadde vært for utrast område. Substrat Substratet er meget variert fra finsubstrat til storstein, med vekslende dominansforhold. På sakteflytende partier er det mye fint materiale. I dyphøl dominerer storstein mens stryk opp mot terskel G6 har mye grov grus og stein. Strømhastighet Det er sakteflytende fra terskel G5 nesten opp til øy. På sidene av øy er det moderat stryk, og noe stritt stryk øverst. Gyteområder Det er ingen gyteområder. Oppvekstområder Oppvekstområder på begge sider av øy. Dybder Det er en stor dyphøl midtveis på strekningen. Det er også dypt i sprengt sidekanal like nedstrøms terskel G6. Rundt øy og nedstrøms den store dyphølen er det stort sett grunnere enn 0,5 m. Vurdering Utrast område på terskel må stabiliseres for å unngå ytterligere skader på terskel i framtiden. Utrasing er positivt for oppgang av fisk, og terskelen bør ikke bygges opp igjen til opprinnelig tilstand. Prioritet 1. Tiltaket gis høy prioritet ettersom utrast område bør stabiliseres før det gjøres ytterligere skade på terskelen. Bilder 170

171 Figur Terskel G5. Figur Oppstrøms terskel G6. 171

172 Figur Høyre sideløp like nedstrøms terskel G6. 172

173 Figur Bonitering oppstrøms terskel G5, opp til Gresslidammen. 173

174 3.4.7 Terskel G6 Området fra terskel G6 til dam er ikke bonitert grundig. Det er i hovedsak et dypt basseng. Terskel 6 er ikke vurdert av Sweco, og det foreslås ingen tiltak. For kart, se kapittel Bilder Figur Terskel G6 med Gresslidammen i bakgrunnen. Figur Terskel G6. 174

Vise mer