Støtteark Tidsformer (verb) Presens (nåtid): Når vi skriver i presens så bruker vi verbet i sin grunnform, men hvis det er he, she eller it som gjør noe, så føyer vi til en s (-es). Det har altså ikke noen betydning hvis verbet er uregelrett eller ikke. Noen eksempler: Jeg reiser til Spania hver sommer. I travel to Spain every summer. John reiser til England hver sommer. John (he) travels to England every summer. Når vi skriver en spørrende eller nektende setning, så bruker vi do/don t eller does/doesn t. Da bruker vi alltid grunnformen av verbet og føyer ikke til s til tross for om det er he, she eller it som gjør noe. Eksempel: John reiser til England hver sommer. John (he) travels to England every summer. John reiser ikke til England hver sommer. John (he) doesn t travel to England every summer. Reiser John til England hver sommer? Does John (he) travel to England every summer?
Preteritum (fortid): Når vi skriver i preteritum så må vi skille på regelrette og uregelrette verb. Vi bruker den andre av de tre verbformene i preteritum. Hvis verbet er regelrett, så ser den andre og tredje formen helt lik ut, dvs. vi føyer til ed. I preteritum så trenger vi ikke tenke på om det er he, she eller it som gjør noe. Eksempler: Broren min trente fotball hver kveld i fjor. My brother practised football every evening last year. Jeg reiste til Sverige i begynnelsen på ferien. I travelled to Sweden in the beginning of the vacation. Han kom aldri til festen. He never came to the party. (come came come) Han gjømte seg bak sofaen. He hid behind the sofa. (hide hid hidden) Når vi skriver en spørrende eller nektende setning, så bruker vi did/didn t. Da bruker vi alltid grunnformen av verbet. Vi føyer ikke til ed, og vi bruker grunnformen av de uregelrette verbene. Noen eksempler: Broren min trente ikke fotball hver kveld i fjor. My brother didn t practise football every evening last year. Trente broren min fotball hver kveld i fjor? Did my brother practise football every evening last year. Han gjømte seg ikke bak sofaen. He didn t hide behind the sofa. (hide hid hidden) Gjømte han seg bak sofaen? Did he hide behind the sofa? (hide hid hidden)
Perfektum (har-gjort/skjedd noe) Perfektum brukes på samme måte i engelsk som i norsk. Vi bruker verbet have/has som hjelpeverb. Has bruker vi når det er he, she eller it som har gjort noe. Og vi bruker den tredje formen av hovedverbet (-ed som vanlig med de regelrette verbene). I følgende eksempel er hjelpeverbet understreket og hovedverbet i feit skrift: Jeg har bodd i Spania i 25 år. I have lived in Spain for 25 years. Lisa har besøkt Lilly mange ganger. Lisa (she) has visited Lilly many times. Jenny har allerede solgt leiligheten. Jenny (she) has already sold the flat. (sell sold sold) Jeg har skrevet en masse sanger. I have written a lot of songs. (write wrote written) Når vi skal skrive nektende eller spørrende setninger i perfektum, så bruker vi fortsatt den tredje formen av hovedverbet. Eksempel: Jeg har ikke sett Nick i det siste. I have not seen Nick recently. / I haven t seen Nick recently. (see saw seen) Har du sett Nick i det siste? Have you seen Nick recently?
Pluskvamperfektum (hadde-gjort/skjedd noe) Pluskvamperfektum brukes også på samme måte i engelsk som i norsk. Vi bruker verbet had som hjelpeverb, og vi bruker den tredje formen av hovedverbet (-ed som vanlig med de regelrette verbene). I pluskvamperfektum så trenger vi ikke tenke på om det er he, she eller it som hadde gjort noe, vi bruker alltid had. I følgende eksempel er hjelpeverbet understreket og det relevante hovedverbet står i feit skrift: Jeg hadde gått den veien mange ganger før. I had walked that way many times before. Vi hadde besøkt mine foreldre i Paris. We had visited my parents in Paris. Hun hadde betalt regningen før hun forlot restauranten. She had paid the bill before she left the restaurant. (pay paid paid) Jeg hadde allerede sett filmen. I had already seen the film. (see saw seen) Når vi skal skrive spørrende eller nektende setninger i pluskvamperfektum, så bruker vi fortsatt den tredje formen av hovedverbet. Eksempel: Eleven hadde ikke gjort leksen sin. The pupil had not done his homework. / The pupil hadn t done his homework. (do did done) Hadde min søster vært syk lenge? Had my sister been sick for a long time?
Rettskrivningsregler for regelrette verb Presens (nåtid): Sammen med he, she og it får de fleste engelske verb en -s til slutt i presens (like) (ring) You like football but he likes tennis. The phone (it) rings every morning. Verb som slutter på -s, -sh, ch får -es til slutt i presens sammen med he, she og it. (wash) I never wash my car He never washes his car (dress) You always dress quickly. Mary (she) always dresses quickly. (switch) I switch on the radio every morning. He switches on the radio every morning. Verb som slutter på -y etter konsonant får -ies til slutt i presens sammen med he, she og it. (dry) (hurry) I dry my hair after I have showered. I always hurry to school. My hair (it) dries quickly. Pat (he) never hurries to school Hvis verbet slutter med -y som har en vokal foran seg, så føyer vi bare til -s som vanlig sammen med he, she og it (play) I play my favourite CD every evening Maria (she) plays her records in the morning
Preteritum og perfektum(fortid): Når vi bøyer et regelrett verb til fortid, så legger vi til ed til slutt. Hvis verbet allerede ender på en e, så legger vi bare til d: (live) (walk) I lived there for two years. Yesterday I walked to school. Verb som slutter på -y etter konsonant får -ied til slutt i fortid: (dry) (hurry) I dried my hair after I had showered. Pat hurried to school yesterday. Hvis verbet slutter med -y som har en vokal foran seg, så føyer vi bare til -ed: (play) I played my favourite CD too much last week. Om verbet slutter med en enkel konsonant som har en trykksterk vokal foran seg, dobler vi den og føyer til -ed: (stop) I stopped my car when I saw the sign. (prefer) I remember that I preferred pancakes when I was a child. Om verbet slutter med en enkel konsonant som har to vokaler foran seg, dobler vi den ikke: (wait) I waited two hours for the bus. Om verbet slutter med en enkel konsonant som har en ikke trykksterk vokal foran seg, dobler vi den ikke: (enter) He entered the classroom one hour late. Hvis den siste enkle konsonanten er en -l, dobler vi den uansett hvor trykket ligger: (travel) I travelled a lot last year.