Norsk kosthold 1950-2011



Like dokumenter
Utviklingen i norsk kosthold

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2015 IS-2382

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

Utviklingen i norsk kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2012 IS-2036

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2016 IS-2558

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 IS-2680

IS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 2008


Vanlig mat som holder deg frisk

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

IS Utviklingen i norsk kosthold 2011

Påbudt merking av matvarer

Den nye saltstrategien. Disposisjon. Saltstrategi Salt, helse, anbefalinger Inntak og kilder Internasjonal saltbølge Hva kan vi gjøre i Norge?

Rett bruk av Nøkkelhullet

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a

Kosthold ved overvekt

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Kostrådene i praksis

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Nasjonale kostholdsanbefalinger.

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Sunn og økologisk idrettsmat

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Utvalgte resultater fra 2007

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Kostholdets betydning

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Næringsstoffer i mat

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021?

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar

Fysisk aktivitet og kosthold

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Kjøttbransjen er under press

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7.

Kosthold Barnas hus barnehage

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Fett, karbohydrater og proteiner

Måltidets mange funksjoner

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Anbefalinger Stor&Sterk

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

«På veien mot voksenlivet med vekt på helsefremmende tiltak» Folkehelsearbeidet m/fokus på kosthold

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Din guide til. Matvalg for god helse. Din mat skal være din medisin!

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Transkript:

Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12

Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger, SSB 1975-2009 Norske spisefakta, Ipsos MMI 2001-11 Norkost 2010-11

Poteter, grønnsaker, frukt. Matforsyning, kg/pers/år

Kjøtt og fisk. Matforsyning, kg/person/år

Kjøtt totalt, rødt (svin, storfe, lam, sau) og hvitt (fjørfe) kjøtt. Matforsyning, kg/person/år

Melk. Matforsyning, kg/person/år.

Fløte, ost og egg. Matforsyning, kg/person/år.

Margarin og smør. Matforsyning. Kg/person/år.

Matolje, omsetning i dagligvarehandelen, millioner liter. ACNielsen.

Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Brød (daglig) og frokostprodukter (1+ ggr/uke). Norske spisefakta, Ipsos MMI.

Sukker, honning og sukkervarer. Matforsyning. Kg/person/år.

Liter/p/år Brus og vann. Liter/innbygger/år. Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Brudd i statistikken 2005-2006. Totalt Sukret Søtet Vann 140 120 100 80 60 40 20 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020

Sjokolade og sukkervarer. Omsetning kg/pers/år. Norske Sjokoladefabrikkers Forening

Matvareforbruk endring 2005-11, %. Matforsyning. Grønnsaker + 18 % Frukt og bær + 5 % Poteter - 3 % Fisk - 4 %? Kjøtt + 5 % Melk fet/mager vridning mot magrere Ost - 4 % Fløte + 7 % Smør + - 0 Margarin - 11 % Matolje + 50 % Sukker o.l. - 15 % Søtsaker + 8 % Brus m sukker - 20 % (2004-11)

Energiprosent Kostens innhold av karbohydrat, fett, protein (E%). Matforsyning 1975-2011 og Forbruksundersøkelser 1976-2009. 60 50 40 Fett Mf Protein Mf 30 20 10 Karbo Mf Fett Fbu Protein Fbu Karbo Fbu 0 1975 1985 1995 2005 2015

Energiprosent Fettsyrer, E%. Matforsyning 1975-2011 og Forbruksundersøkelser 1976-2009. 20 18 16 14 12 Mettet Mf Flerum Mf 10 8 6 4 2 Mettet Fbu Trans Fbu Flerum FBU 0 1975 1985 1995 2005 2015

Tilsatt sukker, kg/person/år. Tilsatt sukker, E%. Matforsyning 1953-2011 og Forbruksundersøkelser 1976-2009.

Forbruk og mål. Matforsyning 1980-2011. 1980 2000 2011 Mål Fett (E%) 38 34 36 25-35 Mettet fett (E%) 16 15 16 < 10 Trans fett (E%) (FBU) 4 1 < 1 < 1 Flerumettet fett (E%) 6 6 5 5-10 Karbohydrat (E%) 50 51 47 50-60 Sukker (E%) 15 17 14 <10 Kostfiber (g/d) 23 25 26 25-35 1 E% mettet flerumettet koronar hjertesykdom > 2-3 % Astrup et al. AJCN 2011;93:684-9.

Befolkningens kosthold et stykke fra kostrådene, Norkost 2010-11: Andel menn og kvinner som tilfredsstiller anbefalt inntak av: Grønnsaker 13 og 15 % Frukt og bær 34 og 41 % Fullkorn 27 og 25 % Fisk 39 og 31 % Fet fisk 24 og 21 % Rødt kjøtt 45 og 67 % 20

Næringsstoffer i Norkost 2010-11, inntak gjennomsnitt for alle. Protein 18 E% Fett 34 E% Mettet fett 13 E% Flerumettet 6 E% Karbohydrat 44 E% Tilsatt sukker 7 E% Kostfiber 24 g/d Salt 7,5 g/d (+1-2 g/d)

Mål: gradvis reduksjon i inntaket til 6-7 g/d 2018 og 5 g/d 2025 Virkemidler: Samarbeid matvarebransjen Bedre merking Samarbeid serveringsnæringen Retningslinjer om saltinnhold for mat i offentlige institusjoner Styrke informasjon Overvåking av saltinnhold og inntak Evaluering Videre arbeid: Hvordan organisere samarbeidet?

Ernæringsråd Hdir HOD. Dagbladet 12.12.11:

Salt - Hva gjøre nå? Helsedirektoratet lager plan for saltarbeidet Matvarebransjen og serveringsnæringen viktig: - fortsatt dialog - mål for saltinnhold i matvaregrupper? Styrket informasjon om salt Monitorering av innhold og inntak av salt Salt - en viktig del av samlet ernæringsarbeid

Norge - salt - en lang og god dialog 1982 - Saltanbefalinger fra Ernæringsrådet 1984 og 1987 Konferanser med matvarebransjen om hvordan vi kan hjelpe forbrukeren til å redusere sitt natriuminntak. 2000 Internasjonal saltbølge: EU, WHO, UK m. fl. 2008 Matvarebransjen og myndighetene diskuterer salt på møter SINTEF Low salt products KMB project 2008-11 NOFIMA PU-nettverk om salt 2010 SALTO 2011-14 Kostråd 2011; NNR 2012 høring 2012 «Små grep, stor forskjell» - nettprat Matinformasjonsforordningen deklarasjon av salt 2012 WHO NCD + Norway monitoring + evaluering HP Na i døgnurin 2012 Nordisk ministerråd 13/12: - Nordisk samarbeid om salt; - Bransjen ønsker mål for saltinnhold i matvaregrupper. Nøkkelhullet 2009 Revidering av kriterier 2014, dialogmøte 14/12

Kriterier for natrium (maks Na)* Ikke kriterier for kjøtt og fiskeprodukter (unntak ferdigretter) Produkt LIVSFS 2005:9 FOR 2009-06-17 nr 665 2014? Magre fløtealternativer/syrnede produkter - 0,1 g/100 g Ferskost Øvrige oster 0,35 g/100 g 0,48 g/100 g 0,35 g/100 g (=) 0,5 g/100 g (=) Margariner (lett og flytende) og oljer 0,6 g/100 g 0,5 g/100 g ( ) Ferdigretter (kjøtt, fisk, supper) 0,4 g/100 g 0,4 g/100 g (=) Piroger, pizza, paier 0,6 g/100 g 0,5 g/100 g ( ) Smørbrød, bagetter, wraps 0,4 g/100 g (ny gruppe) Supper 0,4 g/100 g 0,4 g/100 g (=) Grønnsaker 0,2 g/100 g 0,2 g/100 g (=) Brød, knekkebrød 0,6 g/100 g 0,5 g/100 g ( ) Pasta - 0,04 g/100 g (ny) Kornblandinger 0,5 g/100 g 0,5 g/100 g (=) Grøt og grøtpulver 0,2 g/100 g 0,2 g/100 g (=) *All natrium som er tilstede i næringsmiddelet, uavhengig av kilde (også tilsetningsstoffer)

Når du kjøper mat hva legger du spesielt stor vekt på? Svar: Merket med Nøkkelhull. Norske spisefakta, Ipsos MMI.

Hva av dette vil du helst ikke spise for mye av, %. Norske spisefakta, Ipsos MMI.

Konklusjon kosthold 2005-2011 Grønnsaker og frukt Sukker, drikke med sukker Fisk og kjøtt Fett og mettet fett Grove kornprodukter? Salt? Fortsatt sosiale forskjeller Fortsatt langt fra anbefalt kosthold

Takk for oppmerksomheten!

Når du kjøper mat hva legger du spesielt stor vekt på av følgende? Norske spisefakta, Ipsos MMI.

HP-mål: 20 % endring i andel som spiser: Voksne Norske spisefakta 2005-2011: Grønnsaker, daglig (36 46%) + 28 % Frukt og bær, daglig (40 50%) + 25 % Fisk til middag, 3 ggr/uke (22 24%) + 9 % Makrell i tomat, 1 g/uke (20 27%) + 35 % Unge (15 år) HEVAS 2005-9: Søtsaker, daglig (13 9%) - 31 % Brus/saft med sukker, daglig (18 15%) - 17 %

Brukshyppighet etter utdanning, kort (vgs) og lang (høysk/univ), %. Norske spisefakta, Ipsos MMI.

Matkorn som mel totalt, omsetning via norske møller og import, samt andel sammalt mel. Melforbruk totalt, kg/innbygger 1999 2011 87,1 kg 84,5 kg Matmel salg via norske møller, % 81 % 64 % Import bearb. prod. av korn og mel, % 11 % 26 % Import av ris og maisprodukter, % 7 % 10 % Fordeling på meltyper av omsetningen via norske møller: Sammalt mel (hvete, rug, havre, kli), % 17,3 % 20,6 % Havregryn/havremel, % 2,7 % 5,6 % Sammalt mel, kg/innbygger 12,2 kg 11,1 kg Havregryn/havremel, kg/innbygger 1,9 kg 3,0 kg

Energiinnhold, MJ per person og dag. Matforsyning 1953-2011 og Forbruksundersøkelser 1976-2009.

Mettede, trans og flerumettede fs (E%). Forbruksundersøkelser (arbeiderhushold 1906-58, 1975-2009 gjennomsnittshusholdningen) 25 20 15 10 Mettede Trans Flerum 5 0 1890 1910 1930 1950 1970 1990 2010

Kjøttforbruk etter dyreslag samt grensehandel, Matforsyning, kg per person per år.