SELVKJØRENDE BILER FREMTIDEN ER HER NESTEN!

Like dokumenter
AUTONOM NÆRINGSTRANSPORT PÅ VEI - RASKERE, BEDRE OG RIMELIGERE

TRANSPORTLØSNINGER FOR FREMTIDEN

SELVKJØRENDE BILER OG BUSSER VIL DETTE FUNGERE?

INFRASTRUKTUR OG SENSORTEKNOLOGI FOR SELVKJØRENDE BILER MÅ SPILLE PÅ LAG

SATSINGER INNEN TRANSPORT. Roar Norvik Forskningssjef SINTEF

AUTOMATISERING AV TRANSPORTSYSTEMET i et historisk perspektiv

Menneske og maskin-mennesklige begrensinger og kjøretøyteknologi. Dr. Gunnar D. Jenssen, Seniorforsker/Prosjektleder SINTEF ARENDALSUKA 2017

SAMVIRKENDE Samvirkende systemer C-ITS og transportutfordringer SYSTEMER (C-ITS) Terje Reitaas SINTEF. Terje Reitaas. Name Place Month 2016

Forskningsrådet Transport 21 hva skjer nå?

Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Levert: :03 Svartype:

FOU OG BÆREKRAFTIG SAMFERDSELSINFRASTRUKTUR. Hanne Rønneberg, Konserndirektør SINTEF EntreprenørdagenTrondheim 31.mai 2018

Hva gjør Statens vegvesen fremover innen ITS

Transport Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov. Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger. Øke verdiskapningen i næringslivet

muligheter og utfordringer?

Teknologiperspektiver

14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT

Forsknings- og innovasjonsbehov i vegsektoren

Blå mat grønn logistikk Havnesamarbeid og transportutvikling i Midt-Norge. Einar Hjorthol

Insight: mobilitet, person- og varetransport. Oslo, 10. oktober 2018 Frode Kjos, Director Smart Transport

SESJON 3. Stein Helge Mundal Sjefingeniør. Statens vegvesen

SJØ OG LAND HAND I HAND TEKNOLOGIKONFERANSEN Beate Kvamstad-Lervold, Forskningssjef, SINTEF Ocean

ITS Arena Fagseminar. Fremtidens vegtransport med samvirkende ITS i fokus

- Konseptanalyse som grunnlag for demonstrator

Teknologidagene Neste NTP - trender som påvirker forskning og utvikling i årene som kommer.

Jernbanens rolle i byvekstavtalene. Dagfinn Berge Direktør persontrafikkavtaler

Innovasjonskonferansen Autonome tilbringertjenester i Trondheim. Einar Hjorthol

Erik Olsen, Statens vegvesen - ITS Seksjonen Samvirkende ITS systemer / C-ITS

Digitaliseringsledelse betydning og viktige erfaringer. Smartgridkonferansen september 2017, Trondheim Eirik Andreassen

TEKNOLOGITRENDER SOM PÅVIRKER TRANSPORTSEKTOREN. Mats Carlin

FoU og innovasjon. Teknologidagene Forsknings- og innovasjonsbehov i vegsektoren Klimatilpasning, miljø og lavutslipp

Framtidens vegtransport med samvirkende ITS. Løper teknologien fra myndighetene? Har Statens vegvesen skjønt sin rolle?

ITS for trafikksikre biler og førere

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Issuer: Corporate Communications; Company Presentation 2016 version ; Security Class: External/internal usage but not for external

Kjøretøyteknologi og førerstøttesystemer

Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»

Framtidens energiforsyning

Hvis vi erstatter mennesket med automasjon, vil vi da redusere antall ulykker innen maritim shipping?

Utfordringer og muligheter i NTP (kap 3, Fremtidens mobilitet)

SmartCity Bærum - sammen om fremtidens løsninger. Kommunestyremøte Arthur Wøhni, styreleder Unni Larsen, daglig leder

Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo

Volvo Car Group. Øystein Herland

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Hvordan få godkjent et kjøretøy uten ratt og pedaler? Mesh 22. november Frode Kjos, direktør smart mobilitet

Behovsanalyse Nord-Norgebanen 2019

Vinterdrift. Fremtidig satsning

Volvo Car Group. Øystein Herland. twitter

Autonome kjøretøy

Teknologidagene 2015 Gjennomføring av forskning og utvikling (FoU) i Statens vegvesen og sentrale forskningstema. Gina Ytteborg, Vegdirektoratet

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Grønn anleggssektor. Tekna Kursdagene januar Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk

Digitalisering i Forsikring Sprinklerkonferansen Gardermoen, 14. mars 2018 Tor Erik Silset, Direktør Eiendom & Ansvar Norden, Gjensidige

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier

KVU rv. 7/rv. 52 Gol-Voss Mål og krav. Samarbeidsgruppemøte Fretheim Hotel, Flåm David Ramslien

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

Norsk energipolitikk i et langsiktig perspektiv

MELD. ST. 33 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN

Derfor er sjøtransport vegen å gå

Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen NonStop, ITS konferansen

Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen

SESJON 2. Karl Magne Nilssen Prosjektleder Borealisprosjektet. Statens vegvesen

ITS, IoT, Big Data og personvern

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011

Samferdselskonferansen Trondheim Havn og førerløse båter. Einar Hjorthol

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Godsoverføring fra vei til sjø

6. Forskning og utvikling i bilbransjen

Finansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway

SmartCity Bærum - sammen om fremtidens løsninger. Unni Larsen

Dialogmøte om samferdselsutvikling

FRODE NETELAND ADM. DIREKTØR NORSK SCANIA AS. Tungbilbransjen mot 2025

Muligheter og utfordringer

Smartgridkonferansen 2016

Byene i lavutslippssamfunnet

Digital Grid: Powering the future of utilities

Handlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet

Saga Systems Connected Vehicle

Rapportslipp: Solcellesystemer og sol i systemet

Høring - forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg

Risikostyring og digitalisering i transportsektoren

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester

KOLLEKTIVTRAFIKK I UTVIKLING Tematime Grønn mobilitet i kommunestyret. Frode Hvattum og Robert Fjelltun Ruter

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Fremtidens energisystem

Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen

Smartere Transport i Oslo-regionen

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

GRØNN VERDISKAPING: MOBILITET

Digital temperaturmåler for norsk næringsliv siemens.no/digitalisering

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Transkript:

SELVKJØRENDE BILER FREMTIDEN ER HER NESTEN! Terje Moen, seniorrådgiver Borealis workshop Clarion Hotel the Edge, Tromsø, 23. mai 2017 Bakgrunnsbilde: thecoolist.com

Innhold Trender og drivere Automatisering av vegtransporten, selvkjørende biler/kjøretøy SAE J3016 Når "skjer det"? Autonome skip Forskningsutfordringer 2

Trender og drivere Politiske føringer ITS-direktivet Amsterdamerklæringen Lovverket NTP... TeM 2017 Automatisering av kjøretøy/farkoster Sensorer Programvare Fjernoppdatering... Elektrifisering Fordeler Batterikost Fornybar energi... Digitalisering IoT Regnekraft AI Big Data 4G, 5G (ITS-G5)... Samfunn og næringsliv Delingsøkonomien Nye forretningsmodeller Mobility as a Service... 3

AUTOMATISERING AV VEGTRANSPORTEN, SELVKJØRENDE BILER/KJØRETØY

Antatte fordeler knyttet til selvkjørende kjøretøy Selvkjørende biler vil ikke gjøre menneskelige feil som for eksempel å ta høy risiko Færre bli drept og hardt skadd i trafikken Mer effektiv trafikkavvikling Bedre utnyttelse av landarealet Bedre mobilitet - for alle Store gevinster for miljø og klima 5

Antatte utfordringer knyttet til selvkjørende kjøretøy Bevisstgjøring, brukeraksept og tillit Sikkerhet og personvern Lovgivning og systemsikkerhet Konkurranse med person,- og varetransport Nye typer ulykker vil oppstå når teknologien feiler Å etablere en smart "virtuell sjåfør" Å etablere gode sensorsystemer som fungerer under alle forhold 6

Nasjonal transportplan (NTP) 2018 2029, mål Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet Redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser 7

Norsk lovendring på gang som tillater selvkjørende kjøretøy Samferdselsdepartementet har sendt ut en høring på forslag til lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg sendt ut 13. desember 2016 med frist 1. mars 2017 Tar utgangspunkt i Amsterdamerklæringen Ny lov snart klar, sannsynligvis innen utløpet av juni 2017 8

9 SAE J3016 Taxonomy and Definitions for Terms Related to Driving Automation Systems for On-Road Motor Vehicles

Føreren overvåker kjøreomgivelsene Automatikken overvåker kjøreomgivelsene Automatisering Fører Føreren har kontinuerlig kontroll over styring og hastighet Ingen systemer i bilen er aktivert for å gripe inn Føreren har kontinuerlig kontroll over styring eller hastighet Den andre delen av kjøreoppgaven er automatisert Føreren må overvåke kjøringen og må være forberedt på å gripe inn Bilen har kontroll over styring og hastighet under forutbestemte betingelser Føreren må ikke overvåke kjøringen hele tiden, men må være forberedt på å kunne ta over kjøringen Bilen har kontroll over styring og hastighet under forutbestemte betingelser. Systemet kjenner sine begrensninger og ber føreren overta innenfor en tilstrekkelig tidsmargin når det trengs Fører trengs ikke under forutbestemte betingelser Bilen har kontroll over styring og hastighet under forutbestemte betingelser Bilen har har full kontroll til enhver tid. Bilen trenger ingen fører Kilde: SAE J3016, tilpasset av SINTEF Graden av automatisering Nivå 0 Ingen automatisering Nivå 1 Førerstøtte Nivå 2 Delvis automatisering Nivå 3 Betinget automatisering Nivå 4 Høy automatisering Nivå 5 Full automatisering

SAE J3016, Dynamic Driving Task (DDT) Object and Event Detection and Response DDT Operational functions Tactical functions 11 Strategic functions Kilde: SAE J3016, tilpasset av SINTEF

Utfordringer rundt automatisering TeM 2017 Graden av automatisering Ingen automatisering Førerstøtte Delvis automatisering Betinget automatisering Høy automatisering Full automatisering

SAE J3016, Operational Design Domain (ODD) De spesifikke forholdene som det selvkjørende kjøretøyet er laget for å fungere under Kan beskrives av blant annet Geografisk begrensninger Type veg Omgivelser inkl vær og føre Trafikkforhold Hastighetsbegrensning Tidsmessig begrensning 13

14 NÅR "SKJER DET"?

Historisk tilbakeblikk Hest og vogn fra 1890 Carl Benzs patenterte motorkjøretøy fra 1886

New York påsken 1900, hvor er bilen? 16 US National Archives

New York påsken 1913, hvor er hesten? 17 George Grantham Bain Collection

Moon vehicle - 1969

Hyperion Carnegie Mellon 2004 DARPA Grand Challenge Most did not get to the start lineup

Evolution or revolution? Kilde: Adresseavisen

Kilde: McKinsey & Company 2016

Utviklingen av selvkjørende biler Mind off (level 4) Eyes off (level 3) Hands off (level 2) Feet off (level 1) Kilde: Autoliv AB

Oppsummering automatisering av transport Færre drepte og hardt skadd i trafikken. Førerfeil er historie Mer effektiv trafikkavvikling, også mer effektivt utnyttelse av arealet 23 Bedre mobilitet, også for reisende med spesielle behov. Større fleksibilitet for den reisende Klare miljø og klimagevinster. Mindre CO 2 utslipp, men også et langt lavere energiforbruk Utviklingen skjer svært raskt, og det er noen utfordringer, men Norge har både et sterkt næringsliv, engasjerte offentlige myndigheter samt en god fagkompetanse til å løse disse

24 AUTONOME SKIP

Den fjerde sjøfartsrevolusjonen pågår nå 1800 1900 1970 2010 25 1. Mekanisert fremdrift 2. Masseproduksjon 3. Datastyring 4. Cyber-fysiske systemer +++

milliamper (Plaske) Anropsbasert passasjerferge Max 12 personer + sykler Elektrisk fremdrift, batteri Induktiv ladning på kaien Linking center of Trondheim to seaside and rail station

Autonomous Ship Transport at Trondheimsfjorden (ASTAT) Korte reiser 12-50 TEU Innlandet, fjord / skjermet Lav pris: Venter i havn Etapper på 4-12 timer Portkraner Legger til kai automatisk batteriedrift

Mulige case i Trondheimsfjorden Aquaculture: ACE Containers: Orkanger-Brekstad/Rissa/Vanvikan/Trondheim Timber: Orkanger-Skogn

Hvorfor autonome skip i Norge? Verft og utstyr Sjøfart og tjenester Nye transportsystemer

Fremtiden for autonome skip Autonome skip vil være en disruptiv faktor for korte til middels lange transporter! Dette kan endre balansen mellom sjåtransport og lastebiltransport. De vil også sannsynligvis være en lignende disruptiv kraft i internasjonal frakt. Hvordan vet vi foreløpig ikke. Norge har alle nødvendige forutsetninger for å være den ledende nasjonen i utviklingen av autonome og ubemannede skip. Vi har full fart fremover, og fremtiden blir skapt mens vi snakker! 30

31 FORSKNINGSUTFORDRINGER

Forskningsutfordringer 32 Posisjonerings- og kommunikasjonsteknologi Kunstig intelligens og maskinlæring Dataprosessering og håndtering av store datamengder Økonomi og forretningsmodeller Evalueringsmodeller og analyseverktøy Effektvurderinger og endringer i trafikantatferd Brukeraksept, systemforståelse og tillit Sikkerhet og personvern Lovgivning og systemsikkerhet

Forskningsprosjektet Smart tilbringertjeneste Hvordan kan selvkjørende kjøretøy bidra til et bedre kollektivtilbud? Evaluering av 3 piloter: Fornebu Forus, Stavanger Kongsberg Effekter, brukerkrav, lovgivning, forretningsmodeller Suksesskriterier, barrierer, rammebetingelser (Prosjekteier) (FoU partner)

Laster film

Forskningsprosjektet SAREPTA Sikre overgangen til et grønt, smart, trygt og sikkert automatisert transportsystem Finansiert av Norges Forskningsråds program Transport 2025 Forskerprosjekt ledet av SINTEF med NTNU som partner Varighet 2017-2020 Hovedfokus på veg- og sjøtransport, men henter inn kunnskap fra jernbane og luft der det finnes og er relevant 35

SAREPTA: De viktigste utfordringene i prosjektet 1. Identifisere risiko og risikonivå. 2. Beskrive infrastrukturens sårbarheter og trusler 3. Etablere tekniske, menneskelige og operasjonelle barrierer for å redusere systemrisikoen i automatiserte systemer. 4. Organisatoriske og menneskelige faktorer, samt regulatoriske tiltak for å redusere risiko 36

SAREPTA: De viktigste utfordringene i prosjektet 1. Identifisere risiko og risikonivå. 2. Beskrive infrastrukturens sårbarheter og trusler 3. Etablere tekniske, menneskelige og operasjonelle barrierer for å redusere systemrisikoen i automatiserte systemer. 4. Organisatoriske og menneskelige faktorer, samt regulatoriske tiltak for å redusere risiko 37

SAREPTA: sikkerhetsbarrierer Forebyggende Korrigerende 38

Teknologi for et bedre samfunn terje.moen@sintef.no