Løsningsforslag for 1. obligatoriske oppgave høsten 2014

Like dokumenter
Løsningsforslag til oblig 1 i DM 2018

Løsningsforslag til 1. obligatorisk oppgave i Diskret matematikk, høsten 2016

Kalles p for premissen og q for konklusjonen. Utsagnet kan uttrykkes på mange forskjellige måter:

TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications

Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q

Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Emne 13 Utsagnslogikk

Matematikk for IT, høsten 2016

Løsningsforlag til eksamen i Diskret matematikk. 29. november 2017

Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk)

MAT1030 Diskret Matematikk

Hint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017.

MAT1030 Diskret matematikk

LØSNINGSFORSLAG, SIF 5015, DISKRET MATEMATIKK 12. august 2003 Oppgave 1. La oss begynne med å bygge en ikke-deterministisk maskin:

MAT1030 Forelesning 6

TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning

Matematikk for IT, høsten 2017

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk

Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 11 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn.

MAT1030 Diskret matematikk

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r))

Matematikk for IT, høsten 2015

EKSAMEN. Emne: Emnekode: Matematikk for IT ITF Dato: Eksamenstid: til desember Hjelpemidler: Faglærer:

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 16 oppgaver. Ved sensur vil alle oppgaver telle like mye med unntak av oppgave 6 som teller som to oppgaver.

Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller. MAT1030 Diskret matematikk. Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller

UNIVERSITETET I OSLO

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F.

Løsningsforslag til øving 12

Vi var midt i et eksempel, som vi tar opp igjen her, da tiden var ute.

Matematikk for IT, høsten 2016

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Noen løsningsforslag/fasitsvar

MAT1030 Plenumsregning 5

UNIVERSITETET I OSLO

Innføring i bevisteknikk

Kvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring

MAT1030 Diskret matematikk

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

Oppgaver med et odde nummer har fasit bakerst i læreboken. Her er løsningsforslag med mellomregninger for de gitte øvingsoppgavene.

Oppgave: Avgjør om følgende to mengder er like: 1) (A B) C 2) A (B C)

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

MAT1030 Diskret Matematikk

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 6

Obligatorisk oppgave 2 i MAT1140, Høst Løsninger og kommentarer

MAT1030 Forelesning 5

Matematikk 15 V-2008

MAT1030 Forelesning 8

Matematikk for IT. Prøve 1. Torsdag 17. september Løsningsforslag. 22. september 2015

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

Generell induksjon og rekursjon. MAT1030 Diskret matematikk. Generell induksjon og rekursjon. Generell induksjon og rekursjon.

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

i Dato:

MAT1030 Diskret matematikk

INF1800 Forelesning 4

Eksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag

UNIVERSITETET I OSLO

X X X X X X X X X X X X X X. Generell informasjon - FIL Emenkode: FIL104 Emnenavn: Logikk og argumentasjonslære

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Eksamen MAT H Løsninger

MAT1030 Forelesning 5

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning

Slides til 1.6 og 1.7. Andreas Leopold Knutsen

MAT1030 Diskret matematikk

Matematikk for IT. Prøve 1. Onsdag 18. september Løsningsforslag

EKSAMEN. To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt.

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2016

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

HUMIT 1750 Høsten 2005 Løsningsforslag med utfyllende kommentarer til Obligatorisk oppgave 1

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

Cr) Høgskoleni østfold

MAT1030 Diskret matematikk. Mengder. Mengder. Forelesning 9: Mengdelære. Dag Normann OVER TIL KAPITTEL februar 2008

Løsningsforslag oblig. innlevering 1

Repetisjonsforelesning - INF1080

b) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden

Kapittel 5: Mengdelære

MAT1030 Forelesning 7

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

UNIVERSITETET I OSLO

INF1800 Forelesning 6

MIDTSEMESTERPRØVE I FAG TMA4140 DISKRET MATEMATIKK Mandag 20. oktober 2003 Tid : INSTRUKSJONER:

INF1800. Logikk og Beregnbarhet

EKSAMEN. Emnekode: Emne: Matematikk for IT ITF Eksamenstid: Dato: kl til kl desember Hjelpemidler: Faglærer:

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Transkript:

Løsningsforslag for 1 obligatoriske oppgave høsten 2014 Oppgave 1a) 1) Bruk av sannhetsverditabell: p q p p ( p ) p (( p ) S S U S U S S U U S U S U S S S S S U U S U U S Vi ser at (( p ) er en tautologi, dvs er sant for alle kombinasjoner av p og q 2) Direkte argumentasjon: Den eneste måten utsagnet kan bli usant på er at høyre side av implikasjonen (dvs q ) er usann og venstre side (dvs ( p ) p ) er sann Men hvis q er usann, vil p p og dermed ( p ) p p p og det siste er alltid usant Med andre ord hvis høyre side er usann, må også venstre side være usann 3) Bruk av formler: (( p ) bruker distributiv lov på ( p ) p ((p (q ) bruker at p p U (usann) ( U (q ) bruker at U (q p ( q bruker at ( q (q ( q bruker DeMorgans lov på ( q q p bruker at S (sann) S p S Oppgave 1b) p q r q r p p r p ( q r) ( p ) ( p r) S S S S S S S S S S U U S U U U S U S U U S U U S U U U U U U U U S S S S S S S U S U U S S S S U U S U S S S S U U U U S S S S Vi ser at kolonnene for p ( q r) og ( p ) ( p r) har de samme sannhetsverdiene og de to utsagnene er dermed ekvivalente 1

Oppgave 2 p : Det regner q : Det blåser a) p bare hvis blir: p q eller det kontrapositive: q p b) både p og q blir: p c) verken p eller q blir: ( p ) eller p q d) q hvis ikke p er det samme som hvis ikke p, q og det blir : p e) ikke p og ikke q blir: p q eller ( p ) f) q er tilstrekkelig for p blir: q p g) er nødvendig for p betyr at må være sann for at p skal være sann Med andre ord at hvis er usann, så er p usann Det oversettes til p eller q p Ved kontraposisjon blir det: p q (Hvis det regner er det vindstille) Oppgave 3 P( : x har en bærbar pc Q( : x har en ipad a) «Det er en student som» betyr at «det finnes en x som» Dermed må vi bruke eksistenskvantoren Med andre ord slik: x( P( ) b) Når vi har «Alle» må vi bruke all-kvantoren, dvs slik: x( P( ) c) «Det finnes en» betyr at vi må bruke eksistenskvantoren: x( P( Q( ) d) Dette kan vi skrive slik: For alle studenter gjelder at hvis studenten har en ipad, så har studenten en bærbar pc «For alle» gir at vi må bruke all-kvantoren og hvis at vi har en implikasjon Dette kan settes opp slik: x( Q( P( ) Det er mulig å skrive det annerledes Husk at hvis a og b er to utsagn, så er a b ekvivalent med a b Dermed får vi at x( Q( P( ) er ekvivalent med x( Q( P() som igjen er ekvivalent med (DeMorgans lov) x(q( P() Dette oversettes til: Det er ingen studenter som har ipad uten at de har bærbar pc e) «Det er ingen» betyr at vi må bruke eksistenskvantoren med et ikke foran Dvs slik: x( ( P( )) Det er ekvivalent med (DeMorgans lov): x( P( ) Oppgave 4 a) Usant Hvis for eksempel m = 2, så finnes ingen n slik at n 2 m b) Usant Hvis for eksempel m = 1 og n = 1, så er ikke mn > n 2 c) Sant Vi kan velge m n d) Usant Hvis for eksempel m = 100, så finnes ingen n som oppfyller kravet Oppgave 5 a) Usant siden 4 ikke går opp i 5 b) Sant siden 2 går opp i 4 c) Usant Bruk a) som moteksempel d) Sant Tallet m = 1 går opp i alle tall n e) Sant Alle tall m (forskjellig fra 0) går opp i n = 0 2

Oppgave 6 a) b) Vi ser at ( A B) C til venstre er forskjellig fra A ( B C) til høyre! Oppgave 7 i) A B = {3,4} ii) A B = {1,2,3,4,5,6} iii) A = {5,6,7,8} iv) B = {1,2,7,8} v) A B = {1,2,5,6,7,8} vi) A B = {1,2,5,6,7,8} vii) viii) A B = {7,8} A B = {7,8} Vi ser at A B = A B og A B = A B mengder Dette er rett og slett DeMorgans lover for Oppgave 8 La D være mengden av de som tar Diskret matematikk, P de som tar Programmering og W de som tar Webprosjekt En oppgave av denne typen kan løses på flere måter En måte er å bruke formler for antall i mengder En annen måte er å «fylle ut» et Venn-diagram Det er normalt enklest å bruke Venn-diagram 1) Formler for antall i mengder Inklusjon-eksklusjonsformelen sier at D P W D P W D P D W P W D P W 3

a) Vi får D P W = 90 + 83 + 89 78 80 76 + 75 = 103 Dvs 103 som tar minst ett emne Da blir det 110 103 = 7 som ikke tar noen emner b) Vi skal finne antallet i D P W Denne mengden er lik D P D P Wog siden D P W er en delmengde av D P får vi at D P D P W blir lik D P D P W Dermed blir svaret 78 75 = 3 c) På samme måte som i b) kan vi finne at D W P = 5 og P W D = 1 Svaret blir derfor 3 + 5 + 1 = 9 d) Her skal vi finne antallene i D (W P), P (D W) og W (D P) Antallet i D (W P) er lik antallet i D D (W P) og D D (W P) = D D (W P) Videre har vi at D (W P) (D W) (D P) Dermed blir D (W P) D W D P D P W Til sammen får vi at D (W P) = 90 (80 + 78 75) = 7 Antallet til P (D W) blir 4 og antallet til W (D P) blir 8 Svaret blir derfor 7 + 4 + 8 = 19 2) Bruk av Venn-diagram Dette er normalt den enkleste og raskeste metoden Opplysningene legges inn i et Venndiagram slik at hvert tall står for antallet elementer i den delen der tallet står Da starter vi med å fylle området i midten Det representerer mengden D P W der antallet er 75 Så fortsetter vi utover Mengden D P har to deler Det er D P W og D P D P W Siden antallet i D P er 78 og antallet i D P W er 75, blir antallet i D P D P W lik 78 75 = 3 Osv Det gir oss flg utfylte Venn-diagram: a) Her skal vi finne antallet i mengden U ( D P W) Det blir 110 103 = 7 b) Her skal vi finne antallet i mengden ( D P) W Det blir 3 c) Her skal vi finne antallet i mengden (( D P) W) (( P W) D) (( D W) P) Det blir 3 + 1 + 5 = 9 d) Her skal vi finne antallet i mengden ( D ( P W) ( P ( D W) ( W ( D P)) Det blir 7 + 4 + 8 = 19 4

Oppgave 9 Vi ser at f er en-til-en siden det ikke går mer enn én pil inn til noe element i B og f er på siden det går en pil til alle elementene i B Funksjonen g er derimot ikke en-til-en siden det går to piler inn til elementet x Men g er på siden det går en pil til alle elementene i C Vi får h( 1) y, h( 2) z, h( 3) x og h( 4) x Funksjonen h har ingen invers siden den ikke er en-til-en Oppgave 10 i) f ( 0) (0 div 3) mod 7 0 mod 7 0 f ( 40) (40 div 3) mod 7 13 mod 7 6 f ( 100) (100 div 3) mod 7 33 mod 7 5 ii) Siden vi har mod 7 vil verdimengden maksimalt kunne bli { 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6 } Fra punkt i) har vi at 0, 5 og 6 er i verdimengden Videre har vi at f ( 3) 1, f ( 6) 2, f ( 9) 3 og f ( 12) 4 Dermed blir verdimengden V f = { 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6} Da verdiområdet er oppgitt til å være N, blir verdimengden og verdiområdet forskjellige Dermed er funksjonen ikke på Den er ikke en-til-en siden for eksempel både f (0) og f (1) er 0 5