Markedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer

Like dokumenter
Torskenettverksmøte februar Markedstiltak og utviklingsprosjekter

Analyse av marin ingrediensindustri

Rapport nr. 4602/87 INDUSTRIELL UTVIKLING AV MARINE BIPRODUKTER. Synliggjøring av forretningsmessige muligheter

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

RUBIN-konferansen 2007

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

Nye RUBIN-prosjekter

Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

økt verdiskaping og lønnsomhet.

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Et innovasjonsprogram for landbruket

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Utfordringer på markedssiden

Innovasjon Norges satsing på

Norsk satsing på Omega 3 til functional food

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Store programmer som virkemiddel

Førsteleddet som tilrettelegger for resten av verdikjeden

Marine næringer i Nord-Norge

SJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN. Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad

Bakgrunn. Målgruppe Studieprogram i næringsutvikling, innovasjon og kompetanseutvikling i SMB

Målsettinger og prioriteringer

HVORDAN SKAPE STØRRE VERDIER GJENNOM MERKEVAREBYGGING I SJØMATNÆRINGA? Professor Magne Supphellen

Fortellingen om Nortura og det grønne skiftet. Karin Røhne, Regionsjef Medlem Øst

UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter

Våre virkemidler innen Bioøkonomisatsingen

Innovative anskaffelser Telemark fylkeskommune som pådriver og «døråpner»

Rapport. Marin ingrediensindustri Økonomi og struktur. Forfatter(e) Roger Richardsen Trude Olafsen

Markedsorientering veien til suksess Ann-Mari Skinne,

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, Ole-Jakob Ingeborgrud

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Bærekraftige fôrressurser

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Betydningen av norsk matindustri

Bærekraft og grønn konkurransekraft

Ørsta-gruppen. effektiv og sikker samferdsel - bærekraftig havbruk - trygg havn

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

LUEN-seminar

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1

MARKED OG LØNNSOMHET FOR UMODEN SILDEROGN. BJØRN TORE NYSTRAND & PAUL JACOB HELGESEN Gardermoen

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene?

Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»?

Innovasjonsstrategi for Nordland

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Marin næring Innovasjon Norge

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri

Politisk samarbeid i Innlandet

TINE er det kun melk i en kartong?

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Medlemsmøte og årsmøte

Etablering av verdens ledende sjømatselskap foreslått sammenslåing av Cermaq og Marine Harvest

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Høringssvar NOU Sjømatindustrien 2014:16 og innspill til arbeidet med St. melding

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Fra god idé til god butikk

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether,

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Fra tradisjonell treforedling til verdens mest avanserte bioraffineri

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

Lønnsom akvakultur i Afrika, Norges Vels erfaringer. Innspill til UD på «Fisk for Utvikling» v/ FTU Tekna Anne Mugaas, 15.

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?

Digifrokost: Digital modenhet

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Skognæringa i Trøndelag

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

ARBEIDET MED Å INKLUDERE HELE TRONDHEIMSREGIONEN INN I VISIT TRONDHEIM

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Handlingsprogram næring 2015

Innovasjon gjennom samarbeid

Transkript:

Norsk Marin Ingrediensindustri Markedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer MARING 31.Januar 2006 Bredo Mehlin, Hartmark Consulting.

1. Utfordringer: Skala, Struktur og Samarbeid. Næringens evne til å koble marked, teknologi, kompetanse og råvarer vil bli avgjørende for den videre utvikling. Dette stiller krav til nye samarbeidsløsninger.. Forpliktende nettverksløsninger, langsiktig samarbeid og nye forretningsmodeller bør vurderes dersom vi skal evne å realisere de verdiskapingspotensialer næringen står overfor. De underliggende utfordringer omfatter: Marked, Teknologi, Råvarer og Kompetanse.

1.1 Markedsutfordringer. Produktutvikling, dokumentasjon og markedsutvikling forutsetter langsiktighet samt industriell og finansiell tyngde. Konsumprodukter og varemerker: Krav til markedsinvesteringer og kompetanse er svært høye. Selv om Pronova og Peter Møller har lyktes med å utvikle merkeposisjoner innenfor helsekost, er industrimarkedet mest aktuelt. Norsk ingrediensindustri kan innenfor industrimarkedet utvikle Ingredient Brand posisjoner. (Gortex, Intel Innside, EPAX og Salar.)

1.2 Teknologiutfordringer: Næringen må utvikle produkter og prosesser med økende innhold av teknologi. Alternativet er at vi parkeres som en bulkprodusent med lave priser og utilfredsstillende lønnsomhet. Det vil fortsatt være behov for ensilering, men utviklingen går i retning av ny teknologi og bruk av ferske produkter. Offentlig FoU må i større grad koordinere og markedsrettes i samarbeid med næringsaktørene. Næringsaktørene må tilsvarende nyttiggjøre seg offentlig FoU.

1.3 Råvareutfordringer. Tilstrekkelig og jevn tilgang på ferske råvarer er en forutsetning for den videre utvikling av næringen. Fremtidige kunder vil stille krav til mengde, regularitet og dokumentasjon som gjør skala, struktur og samarbeidsløsninger nødvendig på råvaresiden. Forpliktende samarbeid og nye samarbeidsløsninger vil bli nødvendig.

1.4 Kompetanse og ledelse. Markedet og konkurranse stiller strenge krav til kompetanse, strategi og ledelse hos aktørene i verdikjeden. Strukturelle endringer - horisontalt og vertikalt vil kunne gi bedre forutsetninger for kompetanseutvikling, rekruttering og ledelse.

2. Industrielle samarbeidsløsninger. Modell 1: The missing link. Råvarer må knyttes nærmere marked og produkter. Modell 2: Industrielle samarbeidsløsninger. Industrielle samarbeidsløsninger må forankres gjennom klargjøring av roller og ansvar i leverandørkjeden. Dette krever en felles forståelse og strategi både i næring og forvaltning.

2.1 Samarbeidsløsninger. The missing link.

2.1.1. Samarbeidsløsninger; The missing link. A. Den vertikale dimensjon.(the Missing Link.): Råvarer må knyttes sterkere til industri, produkter og marked. Råvarepriser må kobles til markedspriser, verdiskaping eller medeierløsninger for å sikre råvarekvalitet og regularitet. Det må etableres forpliktende allianser og nettverk mellom råvareaktører, industri og marked.

2.1.2. Samarbeidsløsninger; The missing link. B Den horisontale dimensjon. Marked og utvikling. Det er viktig at det legges til rette for etablering av bedrifter med nødvendig tyngde og forutsetninger innenfor markedsføring, produktutvikling og dokumentasjon. Dette kan gjennomføres gjennom rene markeds- og utviklingsselskaper, eller i integrerte industrielle løsninger..

2.2 Industrielle samarbeidsløsninger:

2.2.1 Industrielle samarbeidsløsninger Aktører nivå 1. Nivå 1: Råvareaktørene: Oppdrettere, slakteri og foredling En regionen med virksomheter innen oppdrett, slakting og foredling, og god tilgang på ferske råvarer. Biproduktene representerer en kostnad, men ambisjonene er at disse skal gi positive bidrag til oppdrettsaktiviteten. Kunnskap om teknologi, produkter, markeder og krav til dokumentasjon er begrenset.

2.2.2 Industrielle samarbeidsløsninger Aktører nivå 2. Nivå 2. Det etableres et regionalt selskap som produserer dokumenterte primære halvfabrikata basert på ferske råvarer: proteiner, oljer og mineraler. Selskapet vil hovedsakelig bli eiet av lokale oppdrettere. Dvs. nivå 1 og 2 kobles sammen. Produktene vil selges inn til norske produsenter av raffinerte ingredienser gjennom langsiktige og forpliktende avtaler. Disse primærprodusentene vil kunne arbeide i strategiske allianser med aktører horisontalt og vertikalt.

2.2.3 Industrielle samarbeidsløsninger. Aktører: Nivå 3 Nivå 3 omfatter produsenter av raffinerte halvfabrikata basert på nødvendig tyngde innenfor produktutvikling og markedsføring. Produsentene utvikler og markedsfører dokumenterte spesialingredienser rettet mot internasjonale markedsaktører. Proteiner til: Petfood, ekstrakter, fôr, fermentering eller næringsmidler. Oljer: Kosttilskudd, functional food, næringsmidler og fôr. Aktuelle bedrifter omfatter: Pronova/Peter Møller, Marine Bioproducts, Seagarden, Tine Maritex, Marine Harvest og Denomega.

2.2.4 Industrielle samarbeidsløsninger. Aktører: Nivå 4 Nivå 4 aktører: Internasjonale markedsaktører som benytter eller kan benytte - marine spesialingredienser. Inkluderer bedrifter som :Nestlé, Unilever, Mars, Danisco, P&G, Givaudan, Firmenich, DSM, Boots etc. Konsumentene befinner seg på nivå 5, men er av praktiske årsaker ikke tegnet inn i strukturen.

2.3 Industrielle samarbeidsløsninger. Utviklingsalternativer. Utviklingen av nye regionale selskap kan skje på to måter: Utvikling av lokalt eide selskaper med fokus på primære halvfabrikata. Etablering av selskaper i regi av produsenter av raffinerte produkter. Dette vil kunne skje via ulike franchise løsninger eller gjennom etablering av datterselskap. Det vil fortsatt finnes integrerte aktører som produserer både primære halvfabrikata, raffinerte halvfabrikata og konsumprodukter. Dette vil ikke være hovedretningen i fremtidens ingrediensindustri.

3.1 Sluttkommentarer Det bør være bred politisk og næringsmessig enighet om en dreining av næringen i en strukturell og industriell retning. Det er behov for klargjøring av roller og ansvar i næring og forvaltning. Regionale initiativ er meget viktig men må knyttes opp til næringsstrategiske samarbeidsløsninger på tvers av regioner. Sannsynligheten for å lykkes vil øke dersom initiativ settes inn i en helhetlig verdikjedesammenheng.

3.2. Sluttkommentarer. Etablerte aktører vil ha stor nytte av økt spesialisering og forpliktende vertikale samarbeidsopplegg, og bør spille en aktiv rolle i denne uutviklingen. En strukturell og industriell utvikling av næringen vil gjøre arbeidet med bransjestandarder og dokumentasjon enklere. Næring og forvaltning bør nå konkretisere strategi og koordinere tiltak knyttet til nye regionale og nasjonale løsninger. Her i salen sitter det sentrale premissgivere for en slik utvikling. Det er bare å sette i gang prosessen! Markedet venter!!!!