«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE

Like dokumenter
«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge

RELASJONSPROSJEKTET ORKANGER Jan-Ole Pedersen, PPT for Nord-Fosen

Gode relasjoner i barnehage og skole

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016

Lærer-elev relasjoner. May Britt Drugli RKBU, NTNU Bårdshaug, 9/3-2017

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, INN Gardemoen, 7/2-2017

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar

LITT OM HVORFOR VI LURER

Alle elever ønsker å bli sett. -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning.

Trygge voksne trygge barn.

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Bli god på SFO! Helge Pedersen

"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

HelART i Ulåsen barnehage

Skoleprosjektet - skolen som helsefremmende og forebyggende arena

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

Voksenopplæringen workshop

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Last ned Relasjonen lærer og elev - May Britt Drugli. Last ned

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Gode relasjoner den viktigste byggeklossen i barns utvikling. May Britt Drugli, professor i pedagogikk Inspirasjonskonferanse, Lillestrøm, 24/5-2018

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

HelART i Varden barnehage

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Nysgjerrigper-konkurransen Hva gjør elevene og lærerne på Gullhaug flaue?

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2017/2018. Samarbeid Selvkontroll Respekt

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

Innhold Forord Kapittel 1 Hva er sosial kompetanse? Kapittel 2 Hvordan planlegge og tilrettelegge for opplæring i sosiale ferdigheter?

Forandring det er fali de

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt

Olweusprogrammet Tema i klassemøter og foreldremøter

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Innhold. Forord... 11

Forebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon. Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig

Charlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET

Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen. Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

Alle kan snakke med alle!

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Antall av Hvilket trinn går du på?

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Prestfoss skole Sigdal kommune

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Barnas Plattform. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen

Skolebilde for Sanne skole skoleåret

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

Skolebilde for Trintom skole skoleåret

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Traumebevisst omsorg i praksis

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert:

En forskningsbasert modell

Læreren et helt vanlig menneske? Om lærer-elev-relasjonen, om lærerens bidrag til relasjonen og sortering av følelser

Medarbeiderkartlegging

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn

Thomas Nordahl om tester i skolen:

SCHIZOFRENIDAGENE Per Isdal - ATV

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Gjennomføring av elevintervju

Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle. 27/ Inger Bergkastet

Hvorfor reagerer dyr forskjellig i mørket?

Å lede klasser i læringsarbeidet

JOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler:

Transkript:

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE May Britt Drugli, professor i pedagogikk RKBU Midt Norge, NTNU og SePU, INN Hamar 19/9-2017

OM PROSJEKTET 16 skoler i Trondheim kommune har deltatt Ledergrupper Gjennomføring og plan for videreføring ved den enkelte skole Refleksjonsgrupper med veileder for lærere/ansatte 8 møter i løpet av et skoleår Manual Teori Øvingsoppgave Logg Refleksjon i gruppe

TEMA I MANUALEN Fysisk miljø og organisering av skoledagen/timene Egen væremåte og gode beskjeder Daglige relasjonsfremmende strategier Bedre samspill med elever med internaliserte vansker Bedre samspill med elever med eksternaliserte vansker Endring av negative relasjoner Øke forekomst av positiv kontakt gjennom

EKSEMPEL: TEMA 3 - DAGLIGE RELASJONSFREMMENDE STRATEGIER Høflig og vennlig i møtet med elevene Blikkontakt Bør ha blikk-kontakt med alle elever i hver time Bruke navn ved positiv kontakt Bruk anerkjennende kommentarer Positiv kontakt Noen trenger mer enn andre Jakte på muligheter Humor Vise interesse for elevens liv også utenfor skolen Øvingsoppgave: jobbe bevisst med 1-2 av disse strategiene frem til neste samling

EKSEMPLER FRA LOGG «Jeg jobbet med bruk av navn ved positiv kontakt» Ser at dette har god effekt Elevene liker det Må jobbe mye med meg selv for å legge bort navnebruk ved negativ atferd dette har jeg gjort feil i mange år. Er på vei «Valgte blikk-kontakt med hver elev hver time» Har ikke tenkt spesielt over at det er viktig Prøver nå å få det inn som en rutine Jeg opplever det som positivt får kontakt med alle

EKSEMPEL TEMA 4 BEDRE SAMSPILL MED ELEVER MED INTERNALISERTE VANSKER Dette er elever som bidrar lite i samspillet, har ofte lav selvfølelse Skap trygghet gjennom forutsigbarhet Vis interesse, ta kontakt på ulike måter Prøv å bli kjent med eleven Bekreftelsestrategier Bruk tid, ikke la deg avvise, vær rolig og trygg Støtt elevens mestringsopplevelser

EKSEMPLER FRA LOGG «Jeg valgte ut en veldig stille elev jeg har hatt lite kontakt med. Faglig svak. Han gir svært lite av seg selv, har nesten ikke hatt øyekontakt med han. Jeg lette etter inngang til kontakt og fant to Har bevisst gitt han mer faglig hjelp og tettere oppfølging i timene. Virket som han likte det. Etter hvert som jeg var mer i kontakt med han, begynte han å spørre om faglige ting han ikke forstod. Oppdaget at han ikke kunne knyte skolissene. Der fikk vi et felles prosjekt. Han ville gjerne lære det og da snakket vi litt sammen. Han sier fortsatt ikke mye, men jeg opplever at han har fått tillit til meg og ser på meg som en som kan hjelpe. Det tror jeg ikke han opplevde tidligere Jeg synes dette har vært vanskelig og er ikke i mål. Men jeg ser at vi har fått et annet forhold. Hadde ikke noen relasjon før. Problemet mitt er tid.

EKSEMPLER FRA LOGG, FORTS Vi er to lærere som valgte å jobbe med en gutt som er lite sammen med de andre barna, er veldig stille og taus i timene, som nesten aldri tar kontakt med oss og som nesten aldri svarer når vi spør om noe Vi har gjort Snakket med han hver dag Spurt han om utestengning/mobbing Gitt ham ofte tilbakemelding på skolearbeidet Gitt han mye mer ros og støtte Nå snakker han med oss når vi er på tomannshånd, han forteller om episoder fra friminuttene hvordan andre er mot han, han smiler av og til (det har vi aldri sett) Vi skal fortsette selv om øvingsoppgaven er over

FRA INTERVJU MED LÆRERNE «Matnyttig» og nært knyttet til skolehverdagen Relevant - ikke så «NTNU-aktig» Påfyll, oppfriskning, støtte på det en allerede gjør, bidrar til trygghet Jobber mer bevisst med relasjoner nå Har ikke lært noe nytt, men reflekterer mer over det vi gjør Har fått mange konkrete tips kan brukes med en gang Var veldig negativ til prosjektet men dette ble nyttig Trinnet fikk et felles språk om relasjoner Mer fokus på bruk av navn ved positiv kontakt Roper ikke lenger navnet høyt når noe er galt Mer opptatt av å være raus med positive kommentarer Mer opptatt av at alle skal bli sett også de stille elevene

UTFORDRINGER Engasjert ledelse og villig til å jobbe med oppgaver/refleksjon = nyttig påfyll selv for erfarne lærere Mange har vært med i Respekt eller LP fra før Forankring i ledelsen ikke alltid god nok Tid ikke alle gjennomførte øvingsoppgaver/deltok på i refleksjonsgruppene Få til gode refleksjoner ikke bare bekrivelser veileder rollen sentral Nytt prosjekt i 4 småkommuner revidere manualer - tydeligere mht forpliktelser på alle nivå tett oppfølging