Stokksund oppvekstsenter

Åfjord kommune Stokksund oppvekstsenter postmottak@åfjord.kommune.no Dato: 24.03.2017 Sak 17/517 Arkiv: 05 Åfjord Stokksund oppvekstsenter Inneklimamålinger 27.02.2017 Kommune Åfjord Byggeår Deltakere Jannice Breivold By Rektor Elin Aaknes Hovedrenholder Knut Moen Vaktmester Jan Ivar Fagervold Verneombud Eli M. Mælan Folkehelse Fosen Vær 5 o C, sol, overskyet Folkehelse Fosen Råkvågveien 63 eli.maelan@folkehelsefosen.no 7113 Husbysjøen Tlf. 2277 9196

Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OMFANG INNEKLIMA... 3 3. GRUNNLAG... 3 4. MÅLEUTSTYR... 3 5. STOKKSUND OPPVEKSTSENTER... 3 5.1 MÅLESTED... 3 5.1.1 Ventilasjonsanlegget ved Stokksund oppvekstsenter... 3 6. RESULTATER... 4 6.1 LUFTUTSKIFTNING, CO2... 4 6.1.1 Bakgrunn og metode... 4 6.1.2 Måleresultat luftutskiftning (CO2)... 4 6.1.3 Kommentar... 4 6.2 LYS... 4 6.2.1 Bakgrunn og metode... 4 6.2.2 Generelt om lys... 4 6.2.3 Skifte og renhold av lysrør... 4 6.3 MÅLERESULTAT LYS... 5 6.3.1 Kommentar... 5 6.4 TEMPERATUR... 5 6.4.1 Bakgrunn og metode... 5 6.4.2 Måleresultat temperatur... 5 6.4.3 Kommentar og tiltak... 6 6.5 RELATIV LUFTFUKTIGHET... 6 6.5.1 Bakgrunn og metode... 6 6.5.2 Måleresultat og kommentar... 6 6.6 SVEVESTØV... 6 6.6.1 Bakgrunn og metode... 6 6.6.2 Måleresultat og kommentar... 7 6.6.3 Kommentar... 7 6.7 RADON... 7 6.7.1 Vurdering og tiltak... 7 6.8 STØY... 7 6.8.1 Bakgrunn og metode... 7 6.8.2 Generelt om materialer og støy... 7 7. KONKLUSJON... 8 Folkehelse Fosen Side 2/8

1. Innledning Det ble foretatt målinger av inneklimaet ved Stokksund oppvekstsenter 27. februar 2017. Samtidig ble det gjort en vurdering av internkontrollsystemet ved skolen. Se rapport 17/518. Revisor og måletaker var miljøhygieniker Eli M. Mælan fra Folkehelse Fosen. 2. Omfang inneklima Det ble foretatt måling av CO2 (luftutskiftning), relativ luftfuktighet, lys, temperatur og svevestøv. 3. Grunnlag Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. desember 1995 nr. 928 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni 2011 nr 29 Anbefalte faglige normer for inneklima 2015 Luxtabell 2012. Lyskultur. 4. Måleutstyr CO2-måler Kistock 200 Luftfuktighetsmåler Kistock 200 Termometer Kistock 200 Lysmåler Hagner EC1 Støvmåler DustTrak 8520 5. Stokksund oppvekstsenter Stokksund oppvekstsenter består av barnehage, barne- og ungdomsskole. Skolen er nybygd med innflytting januar 2012. Det er 66 elever ved skolen, i tillegg til 27 i barnehagen. Dette tilsynet omfatter kun skolen. 5.1 Målested Det ble gjort målinger av inneklima i rom 141 ungdomstrinn, og rom 150-2 mellomtrinn. Måleutstyret sto bakerst i klasserommet. 5.1.1 Ventilasjonsanlegget ved Stokksund oppvekstsenter Stokksund oppvekstsenter har balansert ventilasjon, 4 anlegg for skolen og 1 for barnehagen. Dette styres og reguleres ved SD-anlegg, Sentral Driftsovervåking. Ved høy CO2 skal anlegget øke luftutskiftet, ved lavt CO2-nivå senkes det. Lufting gjennom vinduer vil derfor hjelpe kun i kort tid hvis dette påvirker følerne direkte. Lavt CO2-nivå gjør at anlegget skrus på lavere nivå. Det er derfor viktig at følere er plassert og innstilt slik at luftkvaliteten i hele rommet blir tilfredsstillende. Anlegget stanses mellom klokka 16 og 06, men det finnes tidsur for enkelte arealer, til bruk på kveldstid. Folkehelse Fosen Side 3/8

6. Resultater 6.1 Luftutskiftning, CO2 6.1.1 Bakgrunn og metode CO2 måles ved 110 cm. Dette gir et bilde av luftutskiftningen i rommet og brukes som en indikator på inneluftkvaliteten. Når luftutskiftningen er for dårlig, kan også mer helsefarlige stoffer enn CO2 hope seg opp. Høyt innhold av CO2 kan også i seg selv gi negative effekter som dårlig konsentrasjon og hodepine. I rom med høyt CO2-innhold kjennes lufta ofte tung og ufrisk. Kapasiteten til ventilasjonsanlegget, lufterutiner, antall personer i rommet og aktiviteten vil påvirke CO2 forholdene. Grenseverdi for maksimalnivå i offentlige bygg som skoler og barnehager er 1000 ppm. Dette nivået vil normalt gi en følelse av tung luft, men forholdene er ikke ansett som helseskadelige. Anbefalt grense er 700 ppm. (Normalnivået ute er ca 380 ppm). 6.1.2 Måleresultat luftutskiftning (CO2) Se vedlegg 1 Norm Under 1000 ppm. Rom 141 ungdomsskole 25-14 elever 700 ppm Pause 450 ppm Pause, faller i løpet av 15 min 25 elever 800 ppm Rask stigning ved ny time 450 ppm Pause, faller i løpet av 15 min Rom 150-2 mellomtrinn 16 8 elever 650 ppm Jevnt nivå, uansett antall elever. 6.1.3 Kommentar Nivået for CO2 er jevnt, faller raskt ved pause og stiger raskt i neste økt. Nivået stabiliserer seg ved 650 og 7-800 ppm, som ligger omtrent på anbefalt grense. 6.2 Lys 6.2.1 Bakgrunn og metode Når man skal finne lysstyrken, er det den kunstige belysningen som skal måles. Derfor måles lysstyrken både med lyset på og med lyset skrudd av. Deretter beregnes lysstyrken ved å trekke fra dagslysbidraget. Lyset blir målt på flere steder i rommene, før det beregnes et gjennomsnitt. Tavlelys måles horisontalt på tavla. 6.2.2 Generelt om lys Lysarmatur og møbler må være plassert slik at det ikke faller skygge på enkeltplasser, men at alle arbeidsplasser får godt lys. 6.2.3 Skifte og renhold av lysrør Lysrør gir dårligere lys jo eldre de er. Derfor anbefales at alle lysrør skiftes samtidig for å ha oversikt over alderen på lysrøret. Når et lysrør begynner å blinke, har det allerede gitt for dårlig lysforhold i lengre tid. Skitne lysrør gir dårligere lys enn rene lysrør, og lysrør bør vaskes ved vanlig hovedvask en gang i året. Folkehelse Fosen Side 4/8

6.3 Måleresultat lys Norm Pulter Tavle Garderobe, WC Gymsal Korridor Sløydsal, maskinrom Rom 141 ungdomsskole Tavle 1000 lux Pulter 450 lux Rom 150-2 mellomtrinn Tavle 850 lux Pulter 700 lux 6.3.1 Kommentar Stikkprøver viser gode lysnivåer. 300 lux 500 lux 200 lux 300 lux 100 lux 500 lux 6.4 Temperatur 6.4.1 Bakgrunn og metode Temperaturen måles ved 10 cm (rett over gulvet) og ved 110 cm. Statens helsetilsyn anbefaler at temperaturen skal ligger mellom 19 og 24 C, men hvis temperaturen overstiger 22 o C i fyringssesongen, bør den senkes. Det bør alltid være god nok solavskjerming for å hindre at temperaturen blir for høy på solrike dager. Bekledning brukes til individuell regulering av temperatur. Det bør være en differanse på 0,5 3 C mellom 10 og 110 cm for å gi en god omrøring av lufta. En større differanse vil kunne oppfattes som trekk langs gulvet. Måleapparatet bruker dessverre lang tid på å innstille riktig lufttemperatur (110 cm). Første måling er derfor målt manuelt og tegnet inn. Det gjør også at grafen viser mer utjevnet lufttemperatur. Måler for gulvtemperatur, har en raskere reaksjon på endring i temperatur. 6.4.2 Måleresultat temperatur Se vedlegg 2 Norm 19-22 o C Under 3 o C 110 cm 10 cm Differanse Rom 141 - økt 2 - bak 20,5 o C 21,0 o C -0,5 o C - økt 2 - foran 21,5 o C Rom 141 - økt 3 - bak Stiger til 21,5 o C Stiger til 23,0 o C Stiger til 25,0 o C -1,5 o C -3,5 o C Rom 150-2 - økt 4 - bak 22,0 o C 21,0 o C 1 o C Rom 109 18,0 o C Ventilasjonsanlegg Bra temperatur Personalrom 20,5 o C Ventilasjonsanlegg Høyere enn anbefalt Folkehelse Fosen Side 5/8

6.4.3 Kommentar og tiltak Det er gulvvarme i hele skolen. Temperaturen kan stilles for hvert enkelt rom. Gulvvarme krever god omrøring av lufta, for å sikre at temperaturen rett over gulvet er lavere enn temperaturen i hodehøyde. Rom 141 Det er ca 1 o varmere foran i klasserommet, enn bakerst hvor måleutstyret står. Derfor ligger temperaturen i hodehøyde omtrent på øvre grense for temperatur. Gulvtemperaturen er høyere enn temperaturen i hodehøyde, noe som kan gi et ubestemmelig ubehag. Gulvtemperaturen stiger mye i økt 3. Dette gir en mistanke om at føleren for temperatur har falt helt ned på gulvet, og ikke henger 10 cm over. Dette er usikkert, men selv om dette var tilfellet, må det gjøres noe med temperatursjiktningen i rommet. Gulvtemperaturen ligger høyest gjennom hele målingen, også i økt 2. Rom 150-2 Her er temperatursjikningen bra, med ca 1 grad lavere temperatur ved 10 cm enn ved hodehøyde. Ventilasjonsanlegg Temperaturen i ventilasjonsanlegget skal normalt ligge under den temperaturen man ønsker i rommet. Ca 18 o C er ofte en gunstig temperatur, men dette må tilpasses hvert enkelt anlegg. Det opplyses at temperaturen i innlufta er stilt inn på 18 o C. 6.5 Relativ luftfuktighet 6.5.1 Bakgrunn og metode Luftfuktigheten måles ved 110 cm. Relativ luftfuktighet (RH) er et mål på hvor mye vanndamp lufta inneholder og blir angitt i prosent av full metningsgrad. Det finnes ikke retningslinjer som bestemmer grensene for relativ fuktighet, men det er viktig å holde verdiene under 40 % vinterstid for å unngå mikrobiologisk vekst. Samtidig bør ikke lufta blir for tørr. Er fuktigheten mindre enn 20 % kan dette gi problemer med uttørring av hud og slimhinner. Den relative fuktigheten vil øke hvis temperaturen går ned. Når det ikke skjer en oppvarming av innelufta, som om sommeren, vil luftfuktigheten følge forholdene utendørs. 6.5.2 Måleresultat og kommentar Se vedlegg 3 Første del av grafen er fjernet. (Luftfuktighet og temperatur henger sammen, og siden temperaturen er feil i begynnelsen av målingene vil luftfuktigheten også være feil). Den relative luftfuktigheten stiger litt i timene og synker i pausene, men ligger hele tiden under normen på 40 %. 6.6 Svevestøv 6.6.1 Bakgrunn og metode Svevestøvet i lufta måles ved 110 cm. Støvfraksjonen som måles er støv under 2,5 m, som er den fraksjonen som trekkes helt ned i lungene og dermed er mest skadelig. Støv kan inneholde allergener fra dyr og planter, noe som kan utløse astma/allergi. Kjemiske gasser Folkehelse Fosen Side 6/8

kan binde seg til støvpartikler og slik transporteres ned i lungene. Det anbefales derfor å holde støvmengden så lav som overhode mulig. Nye retningslinjer tilsier et støvnivå på maksimalt 15 µg/m 3. Stearinlys gir mye svevestøv til lufta. Bruken av dette anbefales derfor å være forbehold spesielle anledninger. Dyre kubbelys gir generelt minst svevestøv til lufta. Billige vanlige stearinlys gir mest støv, og telys kommer i en mellomstilling. 6.6.2 Måleresultat og kommentar Se vedlegg 4 Svevestøv Norm: < 15 µg/m 3 Rom 141 4 µg/m 3 Bra Rom 150-2 4 µg/m 3 Bra 6.6.3 Kommentar Lavt nivå svevestøv. 6.7 Radon 6.7.1 Vurdering og tiltak Radon-nivået ved skoler skal dokumenteres. Nivået for radon kan variere mye, både gjennomåret og fra uke til uke. Det skal derfor foreligge langtidsmålinger som skal stå minst 2 måneder i vinterhalvåret. Hvis langtidsmålingene viser for høyt resultat, kan det være aktuelt med kontinuerlige korttidsmålinger. Deretter kan det gjøres en helhetlig vurdering av døgnvariasjoner vurdert sammen de langvarige gjennomsnittsmålingene. Stokksund oppvekstsenter er bygd med radonsperre. Det er gjennomført korttidsmålinger ved skolen, som tyder på at nivået radon er akseptabelt. Det anbefales likevel å gjennomføre langtidsmålinger for å sikre at det er ikke var tilfeldig lavt nivå de to ukene målingene ble gjennomført. For nærmere informasjon, se www.stralevernet.no 6.8 Støy 6.8.1 Bakgrunn og metode Folkehelse Fosen har ikke utstyr til å måle støy, siden dette er svært kompliserte målinger. En tilstedeværende vurdering av lydmiljøet kan gi like god pekepinn på hvordan lydmiljøet i klasserommene er. Lærere og elever har også ofte en mening om støyforholdene i eget miljø. Utformingen av et rom gir utgangspunkt for vurderingene. Vurdering og tiltak Ved bygging av Stokksund oppvekstsenter skal utforming og materialer være valgt bl.a. med tanke på støyforebygging. Skolen bør likevel være oppmerksom på muligheten for støy, særlig for rom med støyende aktivitet som SFO, musikkrom, gymsal, sløyd mv. 6.8.2 Generelt om materialer og støy I lukket rom er det utformingen av rommet, møblering av rommet og ulike lydkilder, som til sammen skapet et miljø for lyd. Lavfrekvent lyd oppfattes dårlig av vårt øre, men gir likevel stor påvirkning på kroppen vår. Oppholder man seg i rom med lavfrekvent lyd blir man sliten, får lett hodepine og det oppstår spenninger i kroppen. Noen blir svært søvnige. Man hever Folkehelse Fosen Side 7/8

automatisk stemmen, og den totale støyen øker. Kilder til lavfrekvent støy kan være ventilasjonsanlegg, prosjektorer, kjøleskap o.l. For å fjerne lavfrekvent lyd i et rom, må taket lydtilpasses. Lydisoleringen må dekke hele taket, ikke bare deler av det. Isoleringen må være todelt, hvor det ene laget kan være luft eller mineralull (210 mm), i tillegg til lydplater. I tillegg må gulvet ikke være for hardt, både med tanke på lydforhold og av ergonomiske årsaker for elever og lærere. Veggene er med på å skape et lydmiljø for mellomsjiktet av lydbølger. For at veggene skal være gode diffusorer, må de ikke være slette. Uregelmessighet, f.eks. panel, fører til bedre taleoppfattelse i rommet. Møblering i rommet og langs veggene (hyller, bilder, gardinger o.l.) kan også brukes som diffusorer. Først når lavfrekvent lyd er fjernet, har det en hensikt å finne ulike diffusorer for å bedre lydforholdene når det gjelder mellomsjiktet av lydbølger. Hvis man ønsker å måle lydforholdene i et rom, må man først måle lavfrekvent lyd. Da må støymåleren være innstilt på db(c). Vanlig støymåling med innstilling db(a) filtrerer vekk de lange bølgene, for å etterligne øret vårt. Dette er aktuelt å måle først etter man vet at forholdene for lavfrekvent lyd er gode. For øvrig anbefales tiltak mot støy, framfor målinger. Ved å oppfordre brukerne til å være bevisst eget lydmiljø, vil dette gi en like god vurdering av lydforholdene som målinger kan gi. 7. Konklusjon Vi vil bemerke at vi bevisst har valgt å ha fokus på forbedringspunkter i denne rapporten, og positive sider ved innemiljøet kommer derfor ikke nødvendigvis så tydelig fram. Rapporten er ment å være til hjelp for det videre arbeidet med miljørettet helsevern i virksomheten. Det er områder hvor det er behov for bedring av innemiljøet ved skolen. Se under hvert punkt, kommentar og tiltak. Vedtak og merknader vil være beskrevet i revisjonsrapport 17/ 518. Med vennlig hilsen Arnfinn Seim konstituert overlege Folkehelse Fosen Eli Margrethe Mælan miljøhygieniker Folkehelse Fosen Dette dokumentet har elektronisk godkjenning Vedlegg 1: Luftutskifte, CO 2 Vedlegg 2: Temperaturmåling Vedlegg 3: Relativ luftfuktighet Vedlegg 4: Svevestøv Kopi til: Rektor Jannice Breivold By Knut Moen, vaktmester Åfjord kommune Renholdsleder Elin Aaknes Verneombud Jan Ivar Fagervold Folkehelse Fosen Side 8/8