Stiftelsen FEE Norway

Stiftelsen FEE Norway Global oppvarming, forurensning og tap av naturressurser og økosystemer er utfordringene verden står overfor i dag. Derfor er disse temaene sentrale i læreplanen i de norske skolene. Hvorfor har vi ikke allerede blitt et lavutslippssamfunn? Globalisering, kapitalisme, dagens forbruk og økonomi er noen av grunnene til at det har blitt så vanskelig å håndtere miljøproblemene og menneskeskapte klimaendringer på en effektiv måte. I det samfunnet vi lever i kan vi forandre kursen mot en mer bærekraftig fremtid. Det som må til er forståelse, kunnskap om miljøproblemene, motivasjon og handlekraft. Innholdsfortegnelse Hva er bærekraftig utvikling?... 2 Økonomi... 2 Sosiale forhold og samfunn... 2 Naturmiljø... 3 Hvem styrer båten? Internasjonale organisasjoner?... 3 Hvordan vet vi at miljøet er skadet og at klimaet endrer seg?... 4 Hvem skriver egentlig klima rapportene? Kan vi tro på det de sier?... 4 Hvordan står det til med kloden vår?... 5 Hva er togradersmålet?... 6 Hva er førindustriell tid? Og hvilke samfunn lever vi i?... 6 Globalisering... 6 Førindustriell tid... 6 Så, hva kan vi gjøre? Er vi maktesløse?... 7 En oppsummering... 8 Noen gode og dokumentarfilmer om verden, fattigdom og miljø problemer:... 9 Referanser... 10

Hva er bærekraftig utvikling? Tidligere Statsminister og Arbeiderpartileder Gro Harlem Brundtland er en av pionerene for den globale satsingen for bærekraftig utvikling og miljøvern. Hun ledet FN s spesialkommisjon for miljøog utviklingsspørsmål («Brundtlandkommisjonen») fra 1984 til 1987. En av de første gangene definisjonen bærekraftig utvikling ble anvendt var i rapporten «Our Common Future», også kjent som Brundtlandrapporten. (FEE Norway, 2013). I Brundtland-rapporten blir bærekraftig utvikling definert som «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Bærekraftig utvikling er sammensatt av tre element: Økonomi, sosiale forhold og samfunn og naturmiljø. For å oppnå en bærekraftig utvikling må man komme til en balanse mellom disse elementene. Slik som tilstanden er nå er det ikke balanse, og det er flere problemer som må løses før vi har oppnådd et bærekraftig samfunn og verden. Økonomi Dagens økonomiske verdensordning er ikke bærekraftig. Den internasjonale økonomien er ikke rettferdig for utviklingslandene, og heller ikke den økologiske dimensjonen i internasjonal økonomi er ivaretatt. Mange utviklingsland er fortsatt avhengige av eksport av råvarer og naturressurser. Urettferdige handelsavtaler, subsidier i rike land, økt utenlandsgjeld, samt reduksjon i bistand fra de industrialiserte landene er med på å forårsake alvorlige problemer for økonomien i mange utviklingsland. Mange land er tvunget til å utvinne mer naturressurser for å øke eksporten, og det fører ofte til miljøødeleggelser og svekkede økosystemer. For eksempel handel med tropisk tømmer, palmeoljeproduksjon, dyrking av soyabønner til dyrefor, og eukalyptus trær til papirproduksjon fører til avskoging og tap av biologisk mangfold i tropene (Sviland, n.d). Global fattigdom kan ikke avskaffes uten økonomisk og faglig bistand fra rikere land, bedre handelsbetingelser, mer likeverdig økonomisk samarbeid og sletting av utenlandsgjeld. De store internasjonale selskapene som har virksomheter i fattige land må også bidra og ta ansvar for å oppnå en bærekraftig utvikling (Sviland, n.d). Sosiale forhold og samfunn Begrepet bærekraftig utvikling har et stort fokus på en jevnere fordeling av verdens ressurser mellom mennesker og på tvers av landegrenser og generasjoner. Dette innebærer utvikling av demokrati og individuelle muligheter uavhengig av kjønn og bakgrunn. 2

Naturmiljø Biologisk mangfold er viktig for vårt livsgrunnlag. Tapet av naturmangfold reduserer kommende generasjoners valgmuligheter og livsgrunnlag. Biologisk mangfold, eller naturmangfold, omfatter alle de ulike arter som finnes, mangfoldet av genetisk variasjon innen arter, og variasjonen av naturtyper og leveområder. Nå går arter tapt opp til 1000 ganger raskere enn det som har vært naturlig de siste hundre millioner årene. Vi mennesker og måten vi lever på må ta skylden for det. FN-rapporten «The Millenium Ecosystem Assessment» sier at menneskeskapte endringer i økosystemene de siste 50 årene har gått raskere enn i noen annen periode i menneskets historie. Det viser ganske tydelig at slik vi lever ikke er bærekraftig (Sviland, n.d). Et annet element som truer det biologiske mangfoldet og oss mennesker er global oppvarming og klimaendringer. Noen konsekvenser av klimaendringer er tap av biologisk mangfold, havnivået stiger, mer ekstremvær (ekstrem tørke eller ekstremt mye nedbør som fører til oversvømmelse og jordskred), temperaturen i havet stiger og det får konsekvenser for livet i havet og kan føre til flere store tropiske orkaner. Det er forventet at klimaet i Norge blir våtere som en konsekvens av global oppvarming og klimaendringer (tograder.no, 2012). Miljøgifter er også en stor fare for mennesker og naturmiljø i både rike og fattige land. Miljøgiftene hoper seg opp i næringskjedene og kan påvirke dyr og menneskers helse og reproduksjonsevne. Hvem styrer båten? Internasjonale organisasjoner? En internasjonal organisasjon kan være en mellomstatlig organisasjon med medlemsstater eller internasjonal ikke-statlig (frivillig) organisasjon (NGO). Eksempler på mellomstatlige organisasjoner er FN (UN), Verdens handelsorganisasjon (WHO) og IPCC. Internasjonale ikke-statlige organisasjoner kan være WWF, Greenpeace, FEE (Eco-Schools) og Redd barna. WTO jobber med å lage regler for verdenshandelen og FN setter internasjonale normer og standarder for hvordan verdenssamfunnet ønsker at verden skal se ut. WTO har 160 medlemsland og FN har 193 medlemsland (World Trade Organization, 2014) (FN sambandet, 2014). FN arbeider i dag fortsatt for fred og sikkerhet i verden, men siden FN ble opprettet, har forøvrig begrepene fred og sikkerhet fått en utvidet betydning. For å oppnå fred og sikkerhet for stater og mennesker kan man ikke bare fokusere på å løse konflikter, men det må også arbeides med menneskerettigheter, økonomisk utvikling, humanitær assistanse, nedrustning, folkerett og miljø. Noen av organisasjonene innen FN er UNESCO, UNICEF og World Bank samt mange flere (United Nation, 2014). 3

FNs verdenskonferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 (The United Nations Conference on Environment and Development (UNCED), også kjent som The Rio Summit, Rio Conference og Earth Summit) bunnet ut i enighet om å lage en rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) (FN sambandet, 2014). Landene som skrev under ble enige om at de skulle begrense de globale utslippene av klimagasser. Det er også flere andre konvensjoner som omhandler miljø og klima slik som Baselkonvensjonen om transport av farlig avfall, Konvensjon om bekjempelse av havforurensning, Konvensjon om biologisk mangfold, Kyoto-protokollen, Montrealprotokollen, POPs-avtalen (Stockholmavtalen) og Ørkenkonvensjonen. Disse internasjonale konvensjonene, avtalene og traktatene er de tydeligste folkerettslige reglene og er internasjonale avtaler som inngås mellom stater (FN sambandet, 2014). For å lese mer om avtaler og traktater, se http://www.fn.no/tema/folkerett/folkerettslige-regler/internasjonale-avtaler Hvordan vet vi at miljøet er skadet og at klimaet endrer seg? FNs klimapanel (IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988. Rapportene fra klimapanelet er ansett som det viktigste faglige grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken. Som knutepunkt (national focal point) for IPCC i Norge har Miljødirektoratet en koordinerende rolle opp mot klimapanelet (Miljødirektoratet, 2014). Den Femte hovedrapporten ble publisert i 2013/14 og er delt opp i tre rapporter og en synteserapport. Delrapport en ble lagt fram i september 2013 og slo fast at utslipp fra menneskelige aktiviteter står for mer enn halvparten av oppvarmingen siden 1950. Delrapport to handler om virkninger, tilpasning og sårbarhet. Den ble publisert 31. mars i 2014 og fastslår at hele verden er rammet av klimaendringene. Den konkluderer med at vi ikke kan tilpasse oss alle endringene vi er i ferd med å skape med dagens utslippsutvikling. Risikoen kan derimot reduseres hvis man implementerer raske og kraftige utslippskutt kombinert med effektiv tilpasning. Delrapport tre handler om tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser. Den ble publisert 12. mars 2014 (Miljødirektoratet, 2014). Hvem skriver egentlig klima rapportene? Kan vi tro på det de sier? Klimarapportene blir utarbeidet av en arbeidsgruppe som går gjennom og oppsummerer alt vitenskapen vet om klima og de faktorene som styrer klima på jorda. De som skriver rapporten har ikke selv forsket på klima og miljø, og legger ikke personlige meninger og vurderinger til grunn for konklusjonene. De samler inn og oppsummerer alt det klimaforskere og andre som forsker på miljø har publisert. Den femte hovedrapporten har gjennomgått og oppsummert over 9200 fagfellesvurderte publikasjoner og oppsummerer en enorm mengde kunnskap og informasjon fra vitenskapelige studier om vårt klima. 4

Det er strenge rutiner og prosedyrer for hvordan rapportene skal utarbeides (Intergovernmental Panel on Climate Change, 2014). Først bestemmer FNs klimapanels internasjonale råd hvilke tema rapporten skal inneholde. Deretter nominerer FNs medlemsland en gruppe på rundt 1000 klimafaglige eksperter som har stor kunnskap om den litteratur og de fagfelt som rapporten skal handle om. Deretter velges det ut ca. 250 hovedforfattere og 50 etterprøvingsredaktører fra denne gruppen eksperter. De får hovedansvaret for å utarbeide og kvalitetssikre rapporten. Hovedforfatterne (sammen med ca. 600 hjelpeforfattere) skriver deretter et første utkast til rapporten. Deretter blir dette utkastet lagt ut til etterprøving. Da den femte rapporten ble utarbeidet sendte klimapanelet utkastet til 659 utvalgte klimaforskere. Disse forskerne ble bedt om å gå kritisk gjennom utkastet. Attpåtil meldte ca. 1500 personer sin interesse og til sammen resulterte dette i ca. 21 400 kritiske kommentarer til det første utkastet. Etter disse tilbakemeldingene fra andre eksperter gikk hovedforfatterne gjennom kommentarene og utarbeidet et begrunnet svar på om de tar kommentaren til følge eller ikke. Deretter ble rapporten reviderte til et andre utkast. Det andre utkastet ble underlagt samme kontroll som det første og denne gang var det ca. 1500 frivillige kommentatorer og 800 utnevnte eksperter som gikk gjennom rapporten. Til sammen kom det 31 442 kommentarer som alle ble besvart av hovedforfatterne. Hovedforfatterne utarbeidet et tredje utkast som ble sendt til FNs klimapanels internasjonale råd. Dette rådet gikk kritisk gjennom rapporten sammen med hovedforfatterne før den ble godkjent (Intergovernmental Panel on Climate Change, 2014). Det er så mange eksperter involvert og så mange måter å sikre seg at kildene til kunnskapen er pålitelige, at det er vanskelig å tro at alle disse ekspertene kan gå sammen og spre usannheter i rapportene. Hvordan står det til med kloden vår? Den siste og tredje delrapporten sier at det snart er for sent å gjøre noe for å forhindre global oppvarming og klimaendringer. Verden er allerede 0,85 grader varmere enn i førindustriell tid. I løpet av de neste 15 årene må vi redusere utslippene raskt og mye for å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det krever utslippskutt i alle samfunnssektorer (Miljødirektoratet, 2014). Denne rapporten beskriver også hva som må gjøres for å nå disse målene, og det er fint og endelig ha en oppskrift på hva som må til for å unngå alle disse problemene som kan komme som følge av global oppvarming og klimaendringer (Miljødirektoratet, 2014). http://miljodirektoratet.no/no/nyheter/nyheter/2014/april-2014/togradersmalet-kreverumiddelbar-snuoperasjon/ 5

Hva er togradersmålet? Gjennom internasjonale klimaforhandlinger har landene blitt enige om det såkalte togradersmålet. Det innebærer at man har forpliktet seg til å jobbe mot en temperaturøkning på maksimum to grader fra førindustriell tid. Ekspertene mener at for å nå dette målet må de globale klimagassutslippene nå sin topp i 2015 (445-490 ppm). I følge IPCC må CO 2 konsentrasjonen stabiliseres på 350 ppm for å unngå en temperaturøkning på mer enn 2 grader. Her kan dere se hvor høy CO 2 konsentrasjonen i atmosfæren er akkurat nå http://co2now.org Hva er førindustriell tid? Og hvilke samfunn lever vi i? Globalisering Ting som virker naturlig for oss i dag er formet av utvikling og markedskrefter (Robbins, 2013). Globalisering er betegnelse på at stadig større deler av verden trekkes inn og sammenveves i verdensomspennende økonomiske, politiske, sosiale, kulturelle og religiøse krefter og prosesser. Globaliseringsprosessen har brakt med seg mange fordeler, men er også en av de største bidragsyterne til de miljøproblemene vi står overfor i dag. De to viktigste faktorene er globaliseringen av økonomien og forbrukerkulturen (Robbins, 2013). Førindustriell tid Kapitalismen er et resultat av den første industrielle revolusjon i perioden 1750-1850. England var på den tiden ledende i utvikling og industrialisering. Maskiner ble oppfunnet, og det gjorde masseproduksjon mulig. Damp maskiner og andre typer energi ble oppfunnet og fabrikker ble opprettet. Av flere grunner måtte folk forlate gårdene sine for å bli arbeidstakere i fabrikkene. Siden de ikke lenger kunne dyrke og bytte til seg produktene de trengte, kjøpte de produkter med penger. Penger ble mottatt i bytte for deres arbeidskraft. Og dette førte til kapitalismens fremvekst (Robbins, 2013). Kapitalismens grunnleggende prinsipper er enkle. Penger (P) er brukt til å kjøpe råvarer (R). Disse råvarene går gjennom produksjon (mp) kombinert med arbeidskraft (ak) og blir forvandlet til produkter (varer V) som vi kan kjøpe slik at penger (P) returneres til investorene. For at kapitalismen skal være bærekraftig må den fortsette en evig vekst med minimum 3% hvert år (Robbins, 2013). Fremveksten av kapitalismen har resultert i fremveksten av en stadig økende forbrukskultur. Det er flere elementer som har bidratt til økt forbruk gjennom tidene. Studier fra den amerikanske kulturen avslører at nøkkelen var å gi folk den oppfatningen at luksus var en nødvendighet. Dette økte forbruket. Tidligere hadde normen vært å spare penger og leve sparsommelig, men i takt med markedsføringsindustriens utvikling, endret folks kulturelle forestillinger seg. På grunn av en utvikling i markedsføringsstrategier, nådde budskapet forbrukerne med høyere effektivitet. Ideen om mote ble innført, tjenester ble opprettet, statlige, kulturelle og utdanningsinstitusjoner ble forvandlet og åndelige og intellektuelle verdier ble endret. Aldri før hadde folk kjøpt klær bare for å 6

se bra ut. Årsaken til nye klær hadde vært praktisk bruk, og vanligvis sydde folk sine egne klær. Før 1900 eksisterte ikke utdanning innen markedsføring og salg. Før den tid var ikke staten opptatt av forbruk og konjunkturer. Staten hadde til da fokusert på produksjon, bedriftsorganisering, arbeidskontroll og vare-distribusjon. Den amerikanske regjeringen var sterkt involvert i å skape forbrukeren, gjennom for eksempel å promotere at alle burde eie et eget hus hvor barna hadde ett soverom hver. De proklamerte også at barn har behov for små møbler og utstyr i sin størrelse for at de skal kunne utviklet seg normalt (Robbins, 2013). Noen hevder at disse forbruksmønstrene bevisst ble frontet for å støtte kapitalismen, som igjen er en av de mest betydningsfulle årsakene til globalisering. Moter og kulturer har spredd seg, og flere og flere handler varer fra internasjonale bedrifter, kjeder og merker (Robbins, 2013). De fire viktigste økonomiske aktiviteter er ressurs kontroll, produksjon, distribusjon og forbruk av varer og tjenester. Makroøkonomien er ofte brukt for å referere til en nasjons økonomi. Målene for makroøkonomi er: økt levestandard, stabilitet, sikkerhet og bærekraft. Tradisjonelt har økt levestandard vært et synonym med økonomisk vekst, og måles i økning eller reduksjon i brutto nasjonalprodukt BNP. Nå som vi har en forståelse av hvor viktig den økonomiske veksten er, er det lettere å forstå hvorfor det ikke har skjedd store endringer i forbruk og levemåte for å forhindre miljøødeleggelser, global oppvarming, klimaendringer og forurensning. For at samfunnet skal være stabilt, må økonomien vokse. Verdensøkonomien er i en vanskelig situasjon fordi dersom den økonomiske veksten stanser så kan det føre til resesjon og økonomiske nedgangstider, men dersom den økonomiske veksten øker så bruker vi opp jordens ressurser. Så, hva kan vi gjøre? Er vi maktesløse? At UNESCO markerer tiåret for undervisning for bærekraftig utvikling fra 2005 2014 viser at undervisning for bærekraftig utvikling er viktig for å skape et mer bærekraftig samfunn. Utdanning for bærekraftig utvikling sørger for at alle barn og unge kan tilegne seg kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier som er nødvendige for å forme en bærekraftig fremtid. Undervisning for bærekraftig utvikling er nødvendig for at de fremover skal kunne ta reflekterte valg og delta i debatten om hvilke tiltak som er riktige og viktige for en bærekraftig utvikling. Ett delmål med undervisningen er å videreformidle kunnskap og informasjon om bærekraftig utvikling til hjemmene. Voksne får mesteparten av sin kunnskap gjennom media, og det er begrenset hvor mye klima og miljø nyheter som formidles i dag. Om alle lærer bort til en eller to hver, er kunnskapen spredt til tre ganger så mange. Dagens barn er også morgendagens ledere og forvaltere, og det er viktig at de forstår hvordan ting henger sammen og hva bærekraftig utvikling er. Første skritt på vei mot en endring er å bli bevisste og få kunnskap om miljøproblemene. Andre skritt er motivasjon til å gjøre noe og tredje skritt i riktig retning er at det er enkelt å ta de riktige og mest miljøvennlige valgene. 7

Å ta ansvar for miljøet kan være motivert av mange faktorer som kunnskap og holdninger, samt kjærlighet til naturen (Pris, Vining, & Saunders, 2009). Dette er selvfølgelig viktige egenskaper, men tradisjonell undervisning kan ikke være nok. Forskning i Hong-Kong viste at henvendelses basert læring, hvor elevene stille spørsmål, og jobber med problemer og scenarier i stedet for at de bare får fakta, fremmer miljøvennlig oppførsel både på kort og lang sikt. Den enkeltes kjærlighet og respekt for naturen er også grunnleggende for hvorvidt en person oppfører seg miljøvennlig (Bruni, Chance, & Schulz, 2012). Motivasjon til å gjøre noe for miljøet kan komme fra våre indre og ytre verdier (Hohle, 2002). Indre verdier er rettet mot mål som føles gode og belønnende i seg selv, for eksempel å være sammen med eller hjelpe andre, å føle at man hører til, å ta vare på miljøet eller å tilbringe tid i naturen. Ytre verdier står i motsetning til indre verdier. Hvis man gjør noe ut fra ytre verdier, gir det mindre følelse av forpliktelse. Ytre verdier er mer egoistiske og målet er ytre anerkjennelse eller belønning. Velstand, sosial status, makt og det å bry seg om sikkerhet er eksempler på ytre verdier, og disse opptrer ofte sammen (Hohle, 2002). For å motivere folk til å bli mer miljøvennlige kan vi spille på de indre og ytre verdiene. Når vi gjør noe som er motivert av indre verdier, holder vi oss til atferden lenger i forhold til om vi gjør noe pga. ytre verdier (Hohle, 2002). Det er også slik i samfunnet at de fleste vil gjøre som de andre gjør, så hvis det legges til rette for å være miljøvennlig og våre verdier formes til å være mer miljøvennlige, så vil alle etter hvert bli mer miljøbevisste og leve mer miljøvennlig (Newman, 2008). Selv om folk blir påvirket og motivert av ytre verdier til å forstå at det å være miljøvennlig er viktig, er det lite sannsynlig at de synes det er motiverende og gøy å kildesortere, spare på vannet eller kjøpe miljøvennlige produkter. Verdiene våre kan formes, og hvis noen blir påvirket og motivert over tid er det sannsynlig at de etterhvert blir internt motivert til å fortsette sine miljøvennlige aktiviteter (Lavergne, Sharp, Pelletier og Holtby, 2009). Forskning viser at regjeringen og lokale styresmakter er de som har mest påvirkning til å motivere innbyggerne til å være miljøvennlige. Den beste måten for regjeringen å motivere folk på er å gjøre det enkelt å være miljøvennlig og gi insentiver for å velge miljøvennlig. Det å kun innføre lover og regler er ikke en god måte å løse miljøproblemene på (Lavergne, Sharp, Pelletier og Holtby, 2009). En oppsummering Det er klart at den måten vi lever på i dag ikke er bærekraftig. Vi har store miljø og klima problemer som vi må ordne opp i, og vi må gjøre en endring straks. Det samfunnet vi lever i er skapt, og det kan forandres. Det er også tydelig at regjering, internasjonale bedrifter og internasjonale organisasjoner ikke klarer å ta alle de riktige valgene. I det kapitalistiske systemet vi lever i er det vanskelig å kutte utslipp og reduserer forbruket av råvarer fordi kapitalismen krever økonomisk vekst. De som ikke er blitt omtalt i dette systemet vi lever i er oss mennesker og individer. Vi kan vel ta noen riktige valg? 8

Ja, det kan vi. Vi kan være bevisste og miljøvennlige forbrukere, og vi kan forlange endringer som gjør det enklere for oss å være miljøvennlige. Alle Grønt Flagg sertifiserte skoler og barnehager er del av et stort internasjonalt nettverk, så vår innsats kan faktisk bli en del av et globalt press for å endre samfunnet på vei mot et grønnere, mer bærekraftig lavutslippssamfunn. Noen gode og dokumentarfilmer om verden, fattigdom og miljø problemer: The end of poverty https://www.youtube.com/watch?v=_xpkkhcc8eu Water wars https://www.youtube.com/watch?v=b1a3tjqqibi HOME https://www.youtube.com/watch?v=jqxenmkaecu The corporation https://www.youtube.com/watch?v=s6zqo7jytzq Korte filmsnutter The luckiest nut in the world https://www.youtube.com/watch?v=jtlyyujjacw The story of stuff har flere filmer. Se The story of stuff først. Deretter kan du enkelt forstå meningen med de andre filmene. Du finner dem alle her http://storyofstuff.org/movies/ 9

Referanser FEE Norway. (2013). FEE Norway, Grønt Flagg. Retrieved from http://fee.no/?pageslug=hvorfor-gront-flagg-4401 FN sambandet. (2014). Retrieved from http://www.fn.no/fn-informasjon/fnsmedlemsland Hohle, S. M. (2002). Firesesonger. Retrieved from Klimapsykologi, Indre og ytre verdier: Hvorfor motivasjonen bak handling ikke er likegyldig: http://firesesonger.wordpress.com/tag/klimapsykologi/ Intergovernmental Panel on Climate Change. (2014). Retrieved from http://www.climatechange2013.org/ipcc-process/ Miljødirektoratet. (2014). Retrieved from http://miljodirektoratet.no/no/tema/klima/fns_klimapanel_ipcc/ Newman, D. M. (2008). Sociology: exploring the architecture of everyday life (Vol. 7). Pine Forge Press. Robbins, R. H. (2013). Global Problems and the Culture of Capitalism (Vol. 6). Pearson Higher Ed USA. Sviland, M. (n.d). Naturfag.no. Retrieved from http://www.naturfag.no/side/vis.html?tid=616447 tograder.no. (2012). Retrieved from http://tograder.no/category/sammenhenger/ United Nation. (2014). Retrieved from http://www.un.org/en/aboutun/structure/ World Trade Organization. (2014). Retrieved from http://www.wto.org/english/thewto_e/thewto_e.htm Ansvarlig: Stiftelsen FEE Norway v/ Hanne Marie Edvardsen Jelavic Følg oss på Facebook Her deler vi fine historier og nyttig informasjon Adresse: FEE Norway Postboks 4502 4673 Kristiansand Telefon: 90 84 58 07 post@fee.no 10