FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: 03.03.2009 Tid: kl 19.00 SAKSPAPIRER MED VEDTAK DRIFTSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/09 08/622 OVERGANG TIL DIGITAL KINO ELLER BYGDEKINO 8/09 09/155 PLAN FOR FOLKEHELSEARBEID I FOLLDAL 9/09 09/87 SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL Før vi tar fatt på sakene vil det bli holdt to orienteringer: - Fritidsklubben v/ronny Bekken Larsen - Folkehelsearbeid i Folldal v/olrun Tallerås FOLLDAL, 25.03.2009 Trond G. Løkken leder Eventuelt forfall meldes snarest til tlf. 62 49 10 00. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.
Sak 7/09 OVERGANG TIL DIGITAL KINO ELLER BYGDEKINO Arkiv: C34 Arkivsaksnr.: 08/622 Saksbehandler: Jens Jørgen Jensen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 7/09 Driftsstyret 03.03.2009 / Kommunestyret Saksopplysninger: Bakgrunnen for utredningen er overgangen til digital kino for alle kinoer i landet. Om ca. 1 ½ til 2 år vil det bare bli produsert digital film til kinodrift. Digitaliseringen av norske kinoer er like rundt hjørnet og gjennomføringen kan være i gang i løpet av 2009. Alle sider ved overgangen er ikke avklaret ennå, men FILM&KINO har samlet informasjon om fordeler og muligheter ved innføringen av digital kino. Film & Kino sitt fremlegg til kommunene: Vil alle kinoene digitaliseres? Det er ikke et spørsmål om man skal ta i bruk digitalt utstyr eller ei. Snart er film på 35 mm historie, og da vil kinoer som ikke er digitalisert stå uten et filmtilbud. FILM&KINO legger ingen begrensninger i forhold til overgang til digitalt utstyr, men det er selvsagt opp til hver enkelt kino og kommune å vurdere de økonomiske sidene knyttet til om det skal være kinodrift eller ei. Økonomi knyttet til overgangen til digital kinodrift. Det arbeides for å finne en finansieringsmodell som ivaretar det særegne norske kinosystemet, og som vil gjøre det økonomisk mulig for alle kinoene å legge om til digitalkino. I denne modellen ser man for seg at distributørene betaler en andel og at det kommer et offentlig bidrag fra bransjeorganisasjonen FILM&KINO. Det er foreløpig umulig å si noe om hvor stor kinoenes andel blir, men den vil antakelig ligge på rundt 20 prosent av kostnadene. Andelen som blir igjen på kinoen vil kunne fordeles over flere år (antatt 5-8 år). Meningen er at de årlige utgiftene skal ligge på et moderat kostnadsnivå. Et komplett digitalt kinoanlegg antas å koste mellom 600 000 og 800 000 kroner per sal, inkl alt utstyr og montering. Det forutsettes at kinoen har akseptabelt lydanlegg, lerret, automatikk osv. Det forutsettes også at det er plass til utstyret, at det er tilstrekkelig med strøm og at ventilasjon er tilgjengelig. Fordeler som kan gi kinoene bedre driftsøkonomi. For å beskrive alle fordelene ved digital kino kan man ikke bare se på kinoprosessen i seg selv. Man må også se på omkringliggende virksomheter, som markedsføring og salg av tilgrensende produkter. Digital kino er ikke bare en forbedring innen kinodrift, men også en helt ny type forretningsvirksomhet med utvidede programmeringsmuligheter og alternativt inntektspotensial. Folldal kommune Møteinnkalling: Driftsstyret Side 2 av 9
Fersk film i hele landet Filmene skal i teorien komme raskere ut til alle landets kinoer, slik at filmene blir vist mer likt i tid. Man er ikke lenger avhengig av hvor mange kopier filmen slippes i og dermed kinoens plass i hierarkiet for når filmen kommer. At små og mellomstore kinoer kan tilby fersk film til sitt publikum, er en stor konkurransefordel. Dette er naturligvis avhengig av kinoenes salkapasitet, men også av distributørenes vilje til bred distribusjon. Foreløpig er avtalene på dette området ikke klare. De mindre kinoene kan også ha ekstra inntekter fordi utstyret kan brukes til mer enn å vise spillefilm. Det er imidlertid for tidlig i prosessen til å kunne si noe sikkert om eventuelle inntekter knyttet til digitaliseringen. Lokalt tilpasset programmering Kinoene betaler for antall visninger. De kan selv programmere filmene slik det passer lokalt uten å tenke på at filmen skal sendes videre. En populær film kan vises så lenge det er behov. Det gir også mulighet til å vise en type film på en bestemt ukedag. For eksempel kan en ukedag settes av til smalere filmer, andre dager til actionfilmer, komedier etc. Dette kan gi en forutsigbarhet som er med på å trekke publikum som ellers ikke går på kino til forestillingene. Nye bruksmuligheter for kinoen. Med digitaliseringen får kinoene nye inntektsmuligheter fordi utstyret kan brukes til mer enn å vise spillefilm. Kinoene kan for eksempel kunne vise lokale produksjoner av alle slag, fra forestillinger i barnehager til film fra et arrangement. Det er også mulig å vise forestillinger fra verdens mest anerkjente operahus, både direkte og i opptak. (Saksbehandler gjør oppmerksom på at disse mulighetene ligger noe fram i tid, når distribusjon skjer via kabel eller satellitt). Flere profesjonelle begivenheter, for eksempel teaterforestillinger og sportsarrangementer, vil nok også kunne trekke publikum til kinoen. På dette området er mulighetene mange, så det er bare å bruke fantasien. Dette åpner for et spennende samarbeid mellom mange ulike aktører. Lavere distribusjonskostnader Med digitaliseringen kuttes distribusjonskostnadene betydelig, fordi den digitale kopien er langt rimeligere å distribuere. For dubbede filmer er forskjellen stor. Der man tidligere måtte ha én versjon for norske stemmer og en annen for originalspråket, kan man i en digital verden programmere språk og eventuell tekst i samme film. Kvalitet på filmen i motsetning til film på 35 mm, som blir slitt og får dårligere kvalitet etter hvert som den brukes, har digital film samme, gode kvalitet hele tiden. Distribusjon av digital film Distribusjon av digital film kan skje på flere måter. Man kan fysisk sende en harddisk med filmen til hver kino, noe som ofte gjøres i dag. På sikt vil man sannsynligvis se at mer av distribusjonen går gjennom bredbåndsnettet eller via satellittoverføring. Mest trolig vil alle de tre distribusjonsformene være i bruk side om side. Gjennomføringstidspunktet Når finansieringsmodellene er klare, teknologien på plass og innholdet tilgjengelig, kan man starte omleggingen. Antakelig er det oppstart i løpet 2009. Foreløpig er det ingen som kan si når digitaliseringen er ferdig gjennomført, men det antas å ta inntil to år å montere nytt utstyr i alle salene fra oppstartsdato. (Kilde: Film & Kino) Side 3 av 9
Statistikk for Folldal kommunale kino. År Samlet besøk Billettinntekter Antall forestillinger Derav norske Besøk norske 2003 2090 92955 70 9 391 2004 2316 101570 62 9 499 2005 1752 91570 62 10 584 2006 2723 142780 70 16 606 2007 1881 104610 63 11 434 2008 2255 68 2008 var et normalår for kinoen, med et gjennomsnittlig besøk på 33 personer. Tallene fra tidligere år (som 2006) viser potensialet kinoen har dersom man får tilgang på mange rikslanseringer og typiske besøksfilmer. 2006 regnes som et stort kinoår også på landsbasis. Tall fra 2006 som viser antall besøkende i Folldal sammenlignet med de andre kommunene i regionen: Kinobedrift Forestillinger Besøk Omsetning Snittbesøk Røros kommunale kino 259 9827 562905 38 Alvdal kommunale kino 42 1259 66680 30 Folldal kommunale kino 70 2723 142780 39 Stor-Elvdal kommunale kino 119 3821 217265 32 Tynset kommunale kino 186 8038 452930 43 Kommunal finansiering av omlegging til digital kino. Utgifter kommunen må bære selv. Oppgradering av utstyr som det forutsettes at kinoene har: Lydanlegg, ventilasjon, strøm etc. Oppkobling av bredbånd og kostnader til forsikring av utstyret. Hvordan kan kommunen betale? - Enten betales en årlig leasingavgift over 6 år - Eller hele kommunens del av finansieringen i år 0 Alle kinoer trenger en projektor og en server. Kommunens kostnader: Leasing / kjøp. Kostnader Årlig Engangsinvestering 1. Leasing 6 år / Kjøp 35-45.000,- 200.000 230.000,- 2. Lyd og projektorventilasjon 70.000,- 3. Årlige serviceutgifter 20.000,- 4. Dagens driftsutgifter 130.000,- Dette er beregninger eksklusiv moms. Side 4 av 9
1) De årlige kostnader for kommunen ved leasing; pr år: kr 35000 kr 45000. Totalt over 6 år kr 210000,- kr 270000,-. Finansiering ved kjøp: Total Kr 200 000 kr 230000. Garanti for utstyr opptil 8-10 år. 3) Iflg. Rolv Gjestland i Film & Kino trengs det enkle tilpassinger på vårt lydanlegg fra 1995. Med lydtilpassinger og ekstra ventilasjon, vil det komme på under kr 70.000,- 4) Årlige serviceutgifter: kr 20.000 kr 30.000 (Dette kan bli noe lavere for en liten kino som har få visninger i året) 5) Lønn, inntekter og utgifter til kino og kiosk. Rådmannens saksvurdering: Alternativ I: Legge ned eksisterende kino og erstatte med Bygdekino Bygdekinoen har rundt 30 norgespremierer hvert år. Det velges ut filmer som når et bredt publikum, men det blir også vist smalere film på enkelte steder som ønsker dette. Bygdekinoen retter seg særlig mot barn og ungdom. Hver kinokveld har som regel to forestillinger, hvorav den ene er for barn. Det kan også arrangeres skolekinoforestillinger, og vises film i tilknytning til festivaler og andre arrangementer utenom det ordinære filmprogrammet. Bygdekinoen viser film på avtalt spillested hver 14. dag. Kostnader: En rimelig ordning med ca. 30 rikslanseringer pr. år og en kostnad pr. spillekveld på kr. 550,- Bygdekinoen sørger for film, kinomaskinist og visningsutstyr. Samlet årlige kostnad på under kr. 50.000,- Dagens driftsutgifter på kinoen er som nevnt på kr 130.000,-. (Lønn 160.000,-, drift kino/kiosk inntekter og utgifter). Noen lønnskostnader må påregnes også på bygdekinoløsningen (rigging og billettsalg), usikkert hvor mye dette utgjør. Stillingen som kinomaskinist (20%) utgår i denne løsningen. Organisasjonen har, som ellers, ansvar for å finne annet høvelig arbeid til den som er tilsatt i stillingen. Betingelser for Bygdekinoen: Spillestedet må klargjøre lokalet, sørge for at plakater blir hengt opp, hjelpe til med billettkontroll og opprigging av visningsutstyr. Det forventes også at spillestedet bidrar med lokale markedsføringstiltak. Spillestedet betaler en fastpris på kr 550,- per spillekveld. Dersom de totale spilleinntektene for en spillekveld overstiger kr 1100,-, får spillestedet utbetalt 25% av overskytende. Alternativ II: Tilrettelegge og forberede for et mobilt Digital kinoanlegg Med bakgrunn i vedtatt økonomiplan, K-sak 28/08 hvor Follvang som eiendom ikke er tatt med i vedlikeholdsplanen fra 2010, må en overgang til digital kino i Folldal ta høyde for en flytting til alternative lokaler, dersom ikke annet vedtas. Det digitale utstyret bør være mobilt, slik at det både kan brukes i eksisterende lokaler, men også i framtidig lokale. Dette for å sikre en mobilitet og kontinuitet i driften, med tanke på senere lokalvalg. Ulike hensyn må belyses i en så sammensatt sak. Hensynet til økonomi, arbeidsplasser, opprettholdelse av kultur og fritidstilbud. Ikke minst hensynet til bruk av eksisterende kommunale bygg, gjør dette til en komplisert sak. Vi har i denne saken kun valgt å ta stilling Side 5 av 9
til om vi skal bli med på overgangen til digital kino, eller om vi søker om å bli med på Bygdekinoordningen. Ved å gå over til digital kino vil Folldal kommune bli med på den teknologiske utviklingen for kinoer, og åpner samtidig for at kinoen på sikt kan benyttes til ulike typer visninger, som direktesendte konserter og fotballkamper. Distriktskinoene vil kunne få filmene like raskt som de store byene, fleksibiliteten øker, og det vil bli enklere og billigere å distribuere filmene, selv om vi foreløpig må basere oss på distribusjon via Posten. Samtidig er det et økonomisk aspekt i dette som Folldal kommune dessverre ikke kommer bort fra. Det vil bli en økt kostnad som må dekkes inn årlig, enten vi velger leasing eller kjøp. Bygdekinoen er et greit og rimelig alternativ for bygder som ikke har egen kino. Antall visninger vil reduseres i forhold til dagens situasjon, samtidig åpnes det for flere visninger per gang (barn og ungdom/voksenfilm). Kommunen vil med denne ordningen miste kontroll over filmprogram og tidspunkt for visning. Dette må igjen vurderes opp mot antall besøkende, som selvsagt vil variere etter filmtilbudet. 2006 som var et godt kinoår, hadde Folldal kommunale kino et gjennomsnitt på 39 besøkende per film. Årene før og etter har det vært noe lavere, ca 30 besøkende per film. Det kan forventes at besøket generelt vil øke når flere nye filmer også vil komme distriktene til gode umiddelbart. For å komme inn i ordningen med Bygdekino, må kommunen sende en henvendelse om å bli vurdert som spillested. Rådmannens innstilling: Driftsstyret anmoder kommunestyret om å gjøre følgende vedtak: 1. Folldal kommune ønsker prinsipielt å gå inn for fortsatt kinodrift i kommunal regi. 2. Kostnader i forbindelse med overgangen til digital kino legges fram i Økonomiplan 2009-2012. 3. Administrasjonen bes utrede framtidige lokaler for kinodrift. Behandling i Driftsstyret 03.03.2009: Innstillingen ble vedtatt med 4 mot 1 stemme. Vedtak i Driftsstyret 03.03.2009: Driftsstyret anmoder kommunestyret om å gjøre følgende vedtak: 1. Folldal kommune ønsker prinsipielt å gå inn for fortsatt kinodrift i kommunal regi. 2. Kostnader i forbindelse med overgangen til digital kino legges fram i Økonomiplan 2009-2012. 3. Administrasjonen bes utrede framtidige lokaler for kinodrift. Side 6 av 9
Sak 8/09 Sak 8/09 PLAN FOR FOLKEHELSEARBEID I FOLLDAL Arkiv: 025 G1 Arkivsaksnr.: 09/155 Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 8/09 Driftsstyret 03.03.2009 Saksbehandler: Åse Nøkleby Brendryen Vedlegg: Handlingsplan for Folkehelsearbeid i Folldal 2008-2009 Melding om vedtak sendes til: Medlemmer i Folkehelsegruppen: - Koordinator Olrun Tallerås - Folldal Turlag v/arne Lohn - Folldal Frivillighetssentral v/aina Bakke - Folldal Skole v/stian Tørhaug Saksopplysninger: Den nedsatte arbeidsgruppen som arbeider med folkehelse i Folldal har utarbeidet en handlingsplan for arbeidet med Folkehelse i 2008-2009. Kommunen søkte medlemskap høsten 2008, og fikk tildelt midler for oppsartsåret. Disse midlene er overført til 2009, siden det ikke ble satt i gang noen konkrete tiltak i 2008. Nå har gruppen enkelte forslag til tiltak, men åpner samtidig for andre innspill med å ha en pott som heter Frie midler. Rådmannens saksvurdering: Rådmannen ser positivt på at Folkehelsearbeidet konkretiseres. Vedlagt handlingsplan er et viktig utgangspunkt for tiltak som kommer innbyggerne i Folldal til gode. Rådmannens innstilling: Handlingsplan for Folkehelsearbeid i Folldal 2008-2009 vedtas som forelagt. Behandling i Driftsstyret 03.03.2009: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Driftsstyret 03.03.2009: Handlingsplan for Folkehelsearbeid i Folldal 2008-2009 vedtas som forelagt. Folldal kommune Møteinnkalling: Driftsstyret Side 7 av 9
Sak 9/09 Sak 9/09 SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 09/87 Saksbehandler: Lars Nerbø Dahl Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 9/09 Driftsstyret 03.03.2009 / Kommunestyret Vedlegg: Tjenestebeskrivelse: Retningslinjer for salgs- eller skjenkebevilling. Melding om vedtak sendes til: Grimsbu Handel AS v/stian Grøndal Berget 2582 GRIMSBU Lensmannen i Alvdal og Folldal 2560 ALVDAL Securitas AS, postboks 77, 2301 Hamar Andre dokumenter i saken: 21.01.2009 SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL 10.02.2009 SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL 18.02.2009 FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL Saksopplysninger: Det er kommet inn søknad om salgsbevilling for salg av øl datert 21.01.09 i forbindelse med eierskifte ved Joker Grimsbu. Ny eier er Stian Grøndal Berget, Grimsbu handel AS. Gjeldende lovgiving stiller strenge krav til bevillingshavere. Bevillingssøkeren fyller kravet til bestått kunnskapsprøve om alkohollovgiving. Det er innhentet uttalelse fra Lensmannen i Alvdal og Folldal, som ikke hadde bemerkninger og betenkeligheter omkring søkeren. NAV Folldal har ingen innsigelser mot søkeren. Rådmannens saksvurdering: Det er ikke registrert overtredelser av alkoholloven eller annet lovverk som berører søkeren. Det anbefales å gi bevilling begrenset av lovens maksimaltider i tråd med retningslinjene i alkoholpolitisk handlingsplan for bygda. Dette betyr at det ikke er lov til å selge eller utlevere øl etter kl 20 på hverdager og etter kl 18 på søn- og helligdager. Det er anledning til å gi bevilling inntil 4 år av gangen, og rådmannen foreslår å gi bevilling til 30.06.2012. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår Driftsstyret å fremme følgende forslag til vedtak overfor kommunestyret: I medhold av alkoholloven gis salgsbevilling for øl til Grimsbu Handel AS slik det er søkt om. Bevillingsperioden går frem til 30.06.2012. Alt salg skal foregå innen lovens maksimaltider. Folldal kommune Møteinnkalling: Driftsstyret Side 8 av 9
Sak 9/09 Behandling i Driftsstyret 03.03.2009: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Driftsstyret 03.03.2009: Driftsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: I medhold av alkoholloven gis salgsbevilling for øl til Grimsbu Handel AS slik det er søkt om. Bevillingsperioden går frem til 30.06.2012. Alt salg skal foregå innen lovens maksimaltider. Side 9 av 9