Saknr. 6349/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim INNLANDSSKJÆRGÅRDEN - SØKNAD OM MIDLER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Innlandsskjærgården er forenlig med Regionalt utviklingsprogram for 2008, samt Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark 2005-2008 (10). Fylkesrådet bevilger Odal Næringshage, Postboks 214, 2101 Skarnes, inntil kr 300 000,- fra konto 1150700, tjeneste 6510, Regionale utviklingsprosjekter, til gjennomføring av forprosjektet. Tilsagnet forutsetter fullfinansiering av prosjektet. Fylkesrådet anfører også at støtte til videre utvikling av prosjektet ikke kan påregnes før Sør-Odal og Nord-Odal kommuner har tegnet samarbeidsavtaler med Partnerskap for reiseliv. Tilskuddet utgjør 40,5% av de totale kostnadene, og 40,5% av den offentlige finansieringen av tiltaket. Tilsagnet gjelder for perioden 01.09.2008 31.12.2009 ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Søknad om midler til finansiering av forprosjektet til prosjekt Innlandsskjærgården datert 02.07.2008 Hamar, 02.12.2008 Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder
FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: INNLANDSSKJÆRGÅRDEN - SØKNAD OM MIDLER Fylkesrådet ser at prosjektet Innlandsskjærgården representerer et helt nytt reiselivsprodukt i Innlandet, og er kjent med at kanalferie og båtferie på ferskvann for øvrig er vellykkede produkter både i andre regioner i Norge, og ikke minst internasjonalt. Vannbruksplanen for Glomma-vassdraget fra 2000 åpner for tilrettelegging for båttrafikk i vassdraget, fra Braskereidfoss via Storsjøen, og via Vorma til Mjøsa. Det pågår for tiden et større arbeid med en fylkesdelplan for hele Vannregion Glomma/Indre Oslofjord, og så langt fylkesrådet har brakt på det rene ligger det ikke an til endring av rammebetingelsene for bruk av vassdraget til båttrafikk i dette arbeidet. Det er viktig at et prosjekt som Innlandsskjærgården gjør en grundig jobb i kartleggingen av miljøeffekter økt båttrafikk og tilrettelegging langs de involverte vassdragene gir. Det ser for fylkesrådet ut som dette er et område som vil ha sterk fokus i et forprosjekt, og det forutsettes at dette følges opp av prosjektledelse og styringsgruppe. Fylkesrådet finner det også interessant at prosjektet legger opp til å tilrettelegge vassdraget for økt læring, som et åpent klasserom. Både geologi, økologi, biologisk mangfold, aqua-kultur, båtkunnskap og ferdsel på vann knyttet til innlands-vassdragene er områder som med gjennom praktisk læring kan stimulere både skoleelever og tilreisende til å søke mer kunnskap. I tillegg er mye lokal historie knyttet til vassdragene. Tilrettelegging for reisende langs vannveiene vil, utover fysiske tiltak ved flaskehalser og merking av trygge leder, i stor grad også handle om å gjøre næring og kultur langs strekningene tilgjengelig for den reisende. Dette handler i første rekke om å synliggjøre det tilbudet som alt eksisterer for å styrke dettes eksistensgrunnlag. På sikt, dersom produktet blir etablert og oppnår den ønskede suksessen, vil det også kunne ha betydning for nyetableringer langs ruten. Et viktig element i forprosjektet bør derfor være å kartlegge bedrifter og arrangementer som kan nyttiggjøre seg økt trafikk langs vannveiene. Det påpekes at forprosjektet burde hatt en andel av privat finansiering, noe det ikke er lagt opp til i dag. Det påpekes videre at prosjektets kjerneområde omfatter kommuner som ikke har samarbeidsavtaler med Partnerskap for reiseliv, noe fylkesrådet mener er uheldig. I utgangspunktet har fylkesrådet signalisert at det ikke skal gis støtte til reiselivsprosjekter i kommuner som ikke er med i reiselivssamarbeidet i Hedmark. Fylkesrådet mener at støtte til utredningsarbeidet rundt Innlandsskjærgården kan være en spore for at de kommunene i regionen som ikke er tilsluttet samarbeidet vil velge å undertegne avtaler på et senere tidspunkt. Fylkesrådet ser derfor positivt på videre utredninger rundt prosjekt Innlandsskjærgården. Fylkesrådet gir støtte til forprosjektet som omsøkt, med inntil kr 300 000,-, under forutsetning av fullfinansiering. Det understrekes at videre støtte til prosjektet ikke kan påregnes uten at Sør- og Nord-Odal kommuner blir med i det forpliktende reiselivssamarbeidet i Hedmark. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i delegert forvaltningsmyndighet gitt i fylkestingssak 22/08.
S A K S U T R E D N I N G: INNLANDSSKJÆRGÅRDEN - SØKNAD OM MIDLER Innledning I fylkesdelplanen Vannbruksplan for Glomma fra 2000 åpnes det for at småbåter skal kunne kjøre vannveien fra Braskereidfoss i Våler til Mjøsa. Med bakgrunn i dette som mulighet, og som del av et større reiselivsprosjekt, ble ideen til prosjekt Innlandsskjærgården født. I 2004 vedtok Glåmdal Regionråd at det skulle jobbes videre med prosjektideen. Prosjektet ønsker å belyse hvordan en satsing på vannveien mellom Storsjøen til Mjøsa via Glomma, Vorma og Svanfoss Sluser kan være med å styrke regionen som en attraktiv region for alle med interesse for båtliv, fiske, natur og friluftsliv, aqua-kultur, fugleliv, lokalhistorie, kulturlandskap og naturturisme. Odal Næringshage ble gitt ledelsen av prosjektet, og det er avholdt en rekke møter for å forankre prosjektet overfor fylkeskommunene, kommuner, lag, foreninger, båtforeninger, reiselivsbedrifter og andre berørte parter. Utredning Fylkesdelplanen Vannbruksplan for Glomma er en videreføring av den første vannbruksplanen for Glomma, som ble utarbeidet parallelt med den nasjonale satsingen på Glomma-vassdraget. Hovedmålet med den reviderte planen er: Glomma med sideelver og vassdragsnære arealer skal være et rent, levende og mangfoldig natursystem i økologisk balanse. Miljø- og kulturminnehensyn skal innarbeides i all forvaltning, utbygging og næringsvirksomhet i fremtiden. Det skal stimuleres til fornuftig bruk av ressursene langs Glomma slik at vassdragets betydning for friluftsliv, reiseliv, næringsliv, sysselsetting og trivsel styrkes. Hensyn til barn og unge skal ivaretas særskilt. Informasjon om Glomma skal styrkes. I godkjenningsbrevet fra Miljøverndepartementet påpekes også viktigheten av at fylket og kommunene legger vekt på å ivareta biologisk mangfold og sikre muligheten for naturopplevelser og friluftsliv. Departementet oppfordrer også til samarbeid med de øvrige Glomma-fylkene for å sikre en mest mulig helhetlig forvaltning av ressursene. Glåmdal Regionråd ble gitt ansvar for gjennomføring av vannbruksplanen. Prosjektet Innlandsskjærgården tar utgangspunkt i den mulighet som er gitt ved at det åpnes for småbåttrafikk på vassdraget mellom Braskereidfoss og Mjøsa. Mål Innlandsskjærgården er å betrakte som et av flere prosjekter som har som mål å styrke regionens attraktivitet og tilgjengelighet både for fastboende og turister, samt å være et trekkplaster for folk og bedrifter som ønsker å etablere seg i regionen. Storsjøen og Mjøsa, samt de berørte elvene Oppstadåa, Glomma og Vorma har alle svært gode kvaliteter som flere bør ha kunnskap om, kjennskap til og tilgjengelighet til. Gjennom å øke transportmulighetene på vann vil man kunne tiltrekke seg brukergrupper som ellers bruker kanalsystemer som Telemarkskanalen og Halden-vassdraget. Den berørte vannveien krever få sluser eller kanaler, og gir båtfolket stor bevegelsesfrihet og lange strekk uten behov for slusing.
Elvene og sjøene er av en karakter som gjør det relativt enkelt å komme seg frem, og vannføringen i båtsesongen er stort sett stabil. Målet for forprosjektet er å avklare i størst mulig omfang om Innlandsskjærgården har i seg de kvaliteter som trengs for at brukerne skal se seg tjent med å benytte dem, og om prosjektet er gjennomførbart i henhold til krav om biologisk mangfold, økologisk balanse, samarbeid med landbruket og økonomiske rammer. Rammer Forprosjektet startes opp så snart tilstrekkelig finansiering er på plass, og skal ferdigstilles juni 2009. Forprosjektet skal særlig sette fokus på kultur, læring, miljø og næring. Det søkes om finansiering fra berørte fylker og kommuner. Innlandsskjærgården skal markedsføres overfor båtinteresserte lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Omfang Forprosjektet vil omfatte en helhetlig vurdering av muligheter og hindringer for gjennomføring av prosjektet, og en analyse av styrker og svakheter. Prosjektgruppen vil høste erfaringer fra sammenlignbare prosjekter i Norge og Norden for øvrig. Forprosjektet vil videre inneholde forslag til videre organisering og fremdriftsplan med kostnadsoverslag og forslag til finansiering. Det vil også bli utarbeidet et prospekt for prosjektet til bruk i markedsføring og presentasjoner. Muligheter og styrker, begrensninger og svakheter Forprosjektet skal få bredest mulig oversikt og kunnskap om hvilke muligheter, styrker, begrensninger og svakheter prosjektet har, med spesielt fokus på kultur, næring, miljø og læring. Det økonomiske vil også bli vurdert. Foreløpig SWOT-analyse ser slik ut: Muligheter Kriterier For miljøet Utnytte vannveien som et alternativ til annen motorferdsel Å ferdes i båt som miljøvennlig alternativ Øke fokus på og kunnskap om sjø og elv som et økologisk samfunn, til bruk i undervisning Redusere presset på ande sammenlignbare kanalsystemer i Norge Øke antallet turister som velger en slik ferieform fremfor mindre miljøvennlige alternativer Beholde flere av de lokale turistene i nærmiljøet (mindre transport) Bedring av CO2-regnskapet Kombinasjonsturisme med sykling, fotturer, golf For næringslivet Øke antall turister i regionen (økning i gjestedøgn og omsetning) Styrking av eksisterende overnattings- og bespisningssteder langs traseen Mulighet for nyetablerinig av overnattings- og bespisningssteder Økt fokus på regionen som vil styrke Innlandets potensiale og attraksjon Trekkplaster for næringsliv Synliggjøre og videreutvikle lokal kunst og brukskunst, mattradisjoner, folklore Andre synergieffekter Vil den typiske kanalturisten benytte seg av det lokale næringslivet? Tekniske løfteanordninger og fysisk transport av båter For kulturlivet Mål å etablere Innlandsskjærgården som en kulturinstitusjon på linje med Telemarkskanalen med tilhørende kulturattraksjoner
Økt besøk på arrangementer, permanente etableringer Økt fokus på etablert kultur og historie, slik som Svanfoss Sluser, Nes kirkeruiner, Elvefestivalen i Nes, Ullern kirke Bedrede muligheter til å målbære og videreutvikle gammel og ny kultur langs vannveiene med tanke på tømmerfløtning, vannkraft, flomhistorie, sagbruk, fiskemetoder og behandling av fisk, transport, vannsport m.m. Mulighet for samarbeid med sportsaktiviteter på land; golf, sykkelutleie, SIAP m.m. Læring Bruke elveveien som naturens undervisningslokale med fokus på økologi, biologisk mangfold, aqua-kultur, båtkunnskap, ferdsel på vann Bedre læringsmulighetene gjennom økt fokus på informasjon, kart, kompendium for alle typer brukere, web-side, skilting på land Styrker Kriterier For miljøet Sjøene og elvene er lett tilgjengelige og nås av en stor brukergruppe innen en forholdsvis liten radius Glomma har lite fall, og vil ikke kreve særlig stor motorkapasitet for å kjøre oppstrøms Bygging av en sluse ved Funnefoss vil være positivt for vannføring ved flom Økt båttrafikk på Glomma vil ha liten betydning for økt erosjon Svanfoss Sluser er godt etablert For næring Det finnes etablerte spise- og overnattingssteder langs traseen Godt fiske i alle vassdrag, med stor variasjon av fiskeslag Mange tettsteder beliggende langs traseen Eksisterende kulturtilbud langs vannveien Hindringer Kriterier For miljøet Krepsepest i Glomma. Norge har et internasjonalt ansvar for å opprettholde levedyktige bestander av edelkreps (rødlistet). På grunn av påvist krepsepest nord for Vormsund er Svanfoss Sluser stengt fra september 2007 på ubestemt tid Erosjonsproblematikk i Oppstadåa. Med dagens bunn- og sideforhold bør båttrafikk reduseres. Forholdene må utbedres for å tåle økt trafikk For næring Manglende sluseanlegg ved Funnefoss i Nes Manglende økonomisk evne fra berørte parter til å finansiere opp prosjektet Svakheter Kriterier For miljøet Seimsjøen naturreservat, del av Storsjøen der Oppstadåa naturlig møter sjøen, er et økologisk vikitg område for å bevare gruntvannsområdet i Storsjøen, og må beskyttes Økt avfallsmengde fra båter og mennesker Fare for overfiske Fare for spredning av sykdommer på fisk og dyr i vann, jf krepsepest For næring Skjær og grunner begrenser størrelse på båter, og dermed brukergrunnlaget Investeringsbehov i sluser, gjestehavner, renovasjonsanlegg og andre nødvendige anlegg EUs vanndirektiv
EUs vanndirektiv fra 2000 vil ha betydning for prosjektet, som et av de viktigste miljødirektivene for EØS-området. Vanndirektivet har som mål å ivareta eller oppnå en god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, våde vassdrag, grunnvann og kystvann. Målene skal være konkrete og målbare, og det skal være en helhetlig, systematisk og kunnskapsbasert forvaltning i hele aksen fra fjell til fjord, på tvers av sektorer. Direktivet krever en ny vannforvaltning som i Norge er bygd opp på følgende vis: I hver vannregion har Fylkesmannen i det fylket hvor vassdraget munner ut i havet den overordnede vannregionmyndigheten. Landet er delt inn i ni vannregioner, der Hedmark tilhører Glomma/Indre Oslofjordregionen, og fylkesmannen i Østfold har det overordnede ansvaret. I Hedmark er det fra vannregionmyndigheten et særlig fokus på Femund- og Trysilvassdraget samt Store Røgden. Organisering Prosjektet Innlandsskjærgården er delegert av Glåmdal Regionråd til Odal Næringshage ved Tove Gulbrandsen. Det er etablert en styringsgruppe bestående av: Knut Hvithammer, ordfører Sør-Odal kommune Tove Gulbrandsen, daglig leder Odal Næringshage Morten Sandmo, Mo båtforening Eivind Johansen, rådmann Sør-Odal kommune Arne Udnesseter, Sanngrund AS Espen Andersen, Nes kommune Lillehammer kunnskapspark (representasjon ikke klar enda) Styringsgruppen skal ha jevnlige møter for å gjennomgå arbeidet i prosjektet. Planlagt møtefrekvens er ca ett møte per måned, med ekstramøter ved behov. Det utarbeides ingen milepælsplan for forprosjektet, beslutningspunkter kommer frem av rapportering etter styringsgruppemøtene. Sluttrapport utarbeides i juni 2009. Risikoanalyse Det skal i forprosjektet gjennomføres en grundig risikoanalyse med fokus på miljø, næring, kultur og læring. I tabellen nedenfor er noen kritiske suksessfaktorer skissert. Kritiske suksessfaktorer Økonomiske ressurser Organisering Markedsføring Fysiske begrensninger Tilliggende aktiviteter Samarbeidende aktører Økologi Kommentar Til etablering, drift og oppfølging Hvordan drifte vannveien helhetlig slik at brukeren får nødvendig hjelp, bistand og informasjon gjennom hele traseen? Hvordan selge produktet i et konkurranseutsatt marked? Sluser, vannstand, flom Hvordan tilrettelegge for gode aktiviteter/tilbud på land? Hvordan vil økt båttrafikk ha effekt på andre aktører som bruker elva, sjøen og strandlinjen til jakt, fiske, landbruk og rekreasjon? Hvordan vil økt bruk av vannveien ha påvirkning på viktige økologiske samfunn som vi er forpliktet til å verne og videreutvikle, i vann, strandsone og på land, sett både i regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv?
Samfunnet Politiske vedtak Finnes det aktører som vil motarbeide økt bruk av vannveien (eks. naturvern, landbruk, fiske)? Er det risiko for at politiske vedtak vil redusere eller stoppe muligheten for suksess, for eksempel ved bruk av forskrifter om ferdsel på vann i privat regi, motorstørrelse, fartsbegrensninger m.m.? Budsjett og finansiering Forprosjektet er satt opp med følgende budsjett og forslag til finansiering: Budsjett Prosjektledelse, 80% årsverk inkl sosiale kostnader 432 000,- Konsulenttjenester, utredninger, arrangementer 108 000,- Reiser og møter 60 000,- Telefon, kontor, materiell 40 000,- Produksjon av presentasjonsfilm og webside 100 000,- Sum 740 000,- Finansiering Hedmark fylkeskommune 300 000,- Oppland fylkeskommune 150 000,- Akershus fylkeskommune 150 000,- Nes kommune, Akershus 30 000,- Eidsvoll kommune, Akershus 30 000,- Sør-Odal kommune 30 000,- Nord-Odal kommune 30 000,- Glåmdal Regionråd 20 000,- Sum 740 000,- Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser at prosjektet Innlandsskjærgården representerer et helt nytt reiselivsprodukt i Innlandet, og er kjent med at kanalferie og båtferie på ferskvann for øvrig er vellykkede produkter både i andre regioner i Norge, og ikke minst internasjonalt. Vannbruksplanen for Glomma-vassdraget fra 2000 åpner for tilrettelegging for båttrafikk i vassdraget, fra Braskereidfoss via Storsjøen, og via Vorma til Mjøsa. Det pågår for tiden et større arbeid med en fylkesdelplan for hele Vannregion Glomma/Indre Oslofjord, og så langt fylkesrådet har brakt på det rene ligger det ikke an til endring av rammebetingelsene for bruk av vassdraget til båttrafikk i dette arbeidet. Det er viktig at et prosjekt som Innlandsskjærgården gjør en grundig jobb i kartleggingen av miljøeffekter økt båttrafikk og tilrettelegging langs de involverte vassdragene gir. Det ser for fylkesrådet ut som dette er et område som vil ha sterk fokus i et forprosjekt, og det forutsettes at dette følges opp av prosjektledelse og styringsgruppe. Fylkesrådet finner det også interessant at prosjektet legger opp til å tilrettelegge vassdraget for økt læring, som et åpent klasserom. Både geologi, økologi, biologisk mangfold, aqua-kultur, båtkunnskap og ferdsel på vann knyttet til innlands-vassdragene er områder som med gjennom
praktisk læring kan stimulere både skoleelever og tilreisende til å søke mer kunnskap. I tillegg er mye lokal historie knyttet til vassdragene. Tilrettelegging for reisende langs vannveiene vil, utover fysiske tiltak ved flaskehalser og merking av trygge leder, i stor grad også handle om å gjøre næring og kultur langs strekningene tilgjengelig for den reisende. Dette handler i første rekke om å synliggjøre det tilbudet som alt eksisterer for å styrke dettes eksistensgrunnlag. På sikt, dersom produktet blir etablert og oppnår den ønskede suksessen, vil det også kunne ha betydning for nyetableringer langs ruten. Et viktig element i forprosjektet bør derfor være å kartlegge bedrifter og arrangementer som kan nyttiggjøre seg økt trafikk langs vannveiene. Det påpekes at forprosjektet burde hatt en andel av privat finansiering, noe det ikke er lagt opp til i dag. Det påpekes videre at prosjektets kjerneområde omfatter kommuner som ikke har samarbeidsavtaler med Partnerskap for reiseliv, noe fylkesrådet mener er uheldig. I utgangspunktet har fylkesrådet signalisert at det ikke skal gis støtte til reiselivsprosjekter i kommuner som ikke er med i reiselivssamarbeidet i Hedmark. Fylkesrådet mener at støtte til utredningsarbeidet rundt Innlandsskjærgården kan være en spore for at de kommunene i regionen som ikke er tilsluttet samarbeidet vil velge å undertegne avtaler på et senere tidspunkt. Fylkesrådet ser derfor positivt på videre utredninger rundt prosjekt Innlandsskjærgården. Fylkesrådet gir støtte til forprosjektet som omsøkt, med inntil kr 300 000,-, under forutsetning av fullfinansiering. Det understrekes at videre støtte til prosjektet ikke kan påregnes uten at Sør- og Nord-Odal kommuner blir med i det forpliktende reiselivssamarbeidet i Hedmark.... Sett inn saksutredningen over denne linja