Drangedal kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 27.11.2012 kl. 12:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 12/00150 033 Forfall meldes snarest til utvalgssekretær tlf. / sms til 970 12 459 Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. SAKSKART Side 89/12 12/00325-81 Behandling av utvalgssak Godkjenning av protokoll fra møte 15.11.2012 2 90/12 12/01121-18 1. gangsbehandling, Områderegulering for Nedre Sentrum 3 91/12 12/01926-2 Spillemidler 2013 6 92/12 12/00275-7 Kommunalt næringsfond - 2013 14 93/12 12/01808-4 Folkevalgtes lønns- og arbeidsvilkår 19 94/12 12/02363-4 Budsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016 21 95/12 12/00185-95 Søknad om utvidelse av serverings- og skjenkeområdet på Gautefall Skisenter AS 23 Drangedal, 22.11.12 Karianne S. Reiten ordfører 1
Behandling av utvalgssak 89/12 Godkjenning av protokoll fra møte 15.11.2012 Arkivsak-dok. 12/00325-81 Arkivkode. --- Saksbehandler Marianne Storbukås Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 27.11.2012 89/12 Rådmannens innstilling Protokoll fra møte 15.11.2012 enstemmig godkjent. Vedlegg Protokoll fra møte 15.11.2012 Vedlegg til sak 2
90/12 1. gangsbehandling, Områderegulering for Nedre Sentrum Arkivsak-dok. 12/01121-18 Arkivkode. --- Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 22.11.2012 16/12 2 Formannskapet 27.11.2012 90/12 Rådmannens innstilling I henhold til plan og bygningsloven 12-10 legges forslag til områderegulering for Nedre Sentrum ut til offentlig høring. Fristen er seks uker fra kunngjøring av høring. Vedlegg Planbeskrivelse til områdeplan for Nedre Sentrum Planbestemmelser Plankart Illustrasjonsplan Referanser i saken Plan og bygningsloven kapitel 12 Rapport fra Arkeologisk undersøkelse Telemark Fylkeskommune Rapport fra Norsk Maritimt Museum Kommuneplan for Drangedal Bakgrunn Reguleringsplanen fremmes av Feste Grenland AS på vegne av Drangedal Kommune. Planen er en områderegulering ( 12-2). Områderegulering er en planform som kan fremmes av kommunen etter krav i kommuneplanen arealdel, eller der kommunen finner at det er behov for å utarbeide slik reguleringsplan for et område for å ivareta vernehensyn eller for å tilrettelegge og legge rammer for videre planlegging, utvikling og bygging. Hovedformålene med denne områdereguleringen er at deler av gjeldende reguleringsplan for Drangedal Sentrum (2004) trenger å revideres for å kunne ivareta viktige intensjoner i det pågående stedsutviklingsprosjektet Toke Brygge og utbyggingsprosjektet knyttet til grønn fortetting i nedre sentrum. Saksfremstilling Oppstart av planarbeidet ble varslet i Drangedalsposten 25.04.2012. berørte i planområdet fikk da tilsendt varslingsbrev. Det har vært avholdt møter med opplysningsvesenets fond og dialog med jernbaneverket i forbindelse med deres planarbeid med forlengelse av dagens plattformer. 3
Norsk Maritimt Museum har foretatt registrering. Det ble ikke funnet noe av betydning. Kulturmyndighetene ved Telemark Fylkeskommune foretok befaring/registrering 9 og 10 oktober. Det ble ikke påvist automatiske fredede kulturminner innenfor planområdet og planen er derfor ikke i konflikt med kulturminner. Administrasjonen har vært på befaring med Statens vegvesen og Telemark Fylkeskommune i det aktuelle området. Viser ellers til liste over innkomne innspill og merknader til planen. Disse ligger i planbeskrivelsen og er kommentert av Feste AS. Planområdet ligger i nedre del av sentrum, mellom jernbanen og vannfronten og utgjør ca 81 daa. Innenfor planområdet ligger deler av oddebakken, vannfronten med badrestrand, aktivitetsområder og turveg, eldre boligbebyggelse i nedre sentrum og langs fylkesveg H-109 og det gamle bygningsmiljøet omkring buene. Området er avgrenset av jernbanen i vest og innsjøen Toke i øst. Det gamle kulturhistoriske bygningsmiljøet med Buene og landhandelen er tatt med i denne reguleringsplanen og avgrenser, sammen med bebyggelsen på nedsiden av fylkesvei H-109 (gjestehuset og sjømannshjemmet), planområdet i nord. I sør er plangrensen satt i overgangen mellom Oddebakken og Oddeåsen, og mellom Oddeåsen og jernbanen. I planforslaget er B/T1, B/T2 og B/T3 kodet som kombinert bolig/ tjenesteyting. Området B/T1 skal inngå i en arkitektkonkurranse. Hele/deler av eksisterende bygningsmasse er tenkt erstattet med et nytt bygg. Etasje på gatenivå skal benyttes til aktivitets og nærmiljøsenter, mens etasjene over kan benyttes til boliger. Det skal anlegges et utendørs torg i tilknytning til bygget. I planområdet skal det anlegges veg, kjørevei, parkering, fortau, gangforbindelser, rabatter, grøfter, skråninger og annet vegareal. Anlegg av trafikkområder skal utføres etter detaljplan som skal godkjennes av kommunen. Rådmannens vurdering Forslag til reguleringsplan for Nedre sentrum skal ivareta utforming og helhet for gammelt bygningsmiljø og friområder, med turveg, badestrand, møtesteder, aktivitetsområder, sentralt møtested for Drangedals befolkning knyttet til mulig nytt bibliotek og aktivitetssenter. Målet er at nedre sentrum og vannfronten skal fremstå som et hyggelig og vakkert område som supplement og utvidelse av dagens sentrum. Det er også ønske om bygging av flere leiligheter i nedre sentrum. I planen er området vist som BK: Boligbebyggelse- konsentrert småhusbebyggelse. I dette området BK skal det oppføres konsentrert småhusbebyggelse i form av leiligheter. For å kunne få en framdrift av stedsutviklingsprosjektet Toke brygge er det viktig å få plass denne områderegulering. Sitat fra planbeskrivelsen: Ved at reguleringsplan for Nedre Sentrum går parallelt med stedsutviklings- og Bolystprosjektet, vil de demokratiske prosessene og medvirkning på flere nivå sikres og universell utforming, naturmangfold, klima, kulturminner, risiko/sårbarhet og trafikksikkerhet vil vurderes og tas hensyn til. Tema som stedsidentitet, landskap og grønne bokvaliteter vil gjennom disse prosessene bedre kunne sikres i reguleringsplanen. Sitat slutt. 4
Konklusjon Det er lagt opp til en bred planprosess, der de ulike prosjektene får kunnskap om hverandre og sees i sammenheng. Reguleringsplanen skal gi rammer for helheten og sikre denne. Planen bør legges fram for 1. gangsbehandling. I henhold til plan og bygningsloven 12-10 legges forslag til områderegulering for Nedre Sentrum ut til offentlig høring. Fristen er seks uker fra kunngjøring av høring. Vedlegg til sak 5
91/12 Spillemidler 2013 Arkivsak-dok. 12/01926-2 Arkivkode. 243 Saksbehandler Johnny Stene Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 27.11.2012 91/12 2 Kommunestyret 3 Livsløpskomite Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter opp om prinsippene i saken og prioriterer spillemidler for 2013 på følgende måte: Nærmiljøanlegg: Prioritet 1: Rehabilitering Sandvann O-kart Prioritet 2: Toke Brygge. Tarzanløype Prioritet 3: Toke Brygge. Aktivitetsflate 1 Prioritet 4: Toke Brygge. Aktivitetsflate 2 Ordinære anlegg: Prioritet 1: Gautefall Biathlon. Arrangementsbygg Prioritet 2: Gautefall Biathlon. Garasje/lagerbygg Prioritet 3: Gautefall Biathlon. Løypetrasé 7 Prioritet 4: Gautefall Biathlon. Løypetrasé 8 Prioritet 5: Gautefall Biathlon. Løypetrasé 9 Prioritet 6: Sparebanken Arena kunstgressbane (rehabilitering gressbane). Dette forutsetter en kommunal andel på kr. 63.000,- som innarbeides i budsjettet for 2013 (post 12531) Vedlegg Spillemidler 2012 innstilling fra Drangedal Idrettsråd Referanser i saken Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet 2012 201 Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - 2012, Det kongelige kultur- og kirkedepartement Søknad fra Drangedal kommune: Gautefall Biathlon løype 7 Søknad fra Drangedal kommune: Gautefall Biathlon løype 8 Søknad fra Drangedal kommune: Gautefall Biathlon løype 9 Søknad fra Drangedal kommune: Gautefall Biathlon arrangementsbygg Søknad fra Drangedal kommune: Gautefall Biathlon garasje/lagerbygg Søknad fra Drangedal IL: Sparebanken Arena kunstgressbane 6
Søknad fra Drangedal kommune: Toke Brygge - Tarzanløype Søknad fra Drangedal kommune: Toke Brygge - Aktivitetsflate 1, for småbarn Søknad fra Drangedal kommune: Toke Brygge - Aktivitetsflate 2, for barn/ungdom Søknad fra Drangedal kommune: Toke Brygge Sandvolleyballbane (rehabilitering) Søknad fra Drangedal o-lag: Sandvann o-kart (rehabilitering) Søknad fra Gautefall turlag: Kjørkevegen turvei Bakgrunn Årlig avsettes midler av overskuddet i Norsk Tipping AS, til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 1. Et mål med denne ordningen er at den skal stimulere til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg, som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av frivillig medlemsbasert idrett. Anlegg som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Anleggene bør fungere som gode møteplasser i lokalsamfunnet. Krav som må oppfylles Søkere om tilskudd av spillemidlene kan være kommuner, fylkeskommuner, idrettslag eller sammenslutninger (stiftelser, aksjeselskap etc.). Det er et grunnleggende prinsipp at støtte i form av spillemidlene ikke skal omdannes til fortjeneste for fortjenestebaserte eierformer. Følgende krav må være oppfylt for å få tilskudd: Idrettslag eller det offentlige skal inneha kontroll med eierforhold og drift Det skal ikke foretas økonomisk utbytte til eierne Et evt. overskudd skal tilfalle idrettslige formål Ved oppløsning skal formuen tilfalle idrettslige formål Forankring i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Siden 1988 har Kulturdepartementet (KD) pålagt kommunene å utarbeide planer for utbygging av anlegg for idrett og friluftsliv, som vilkår for å motta spillemidler. 25. oktober i år, vedtok Drangedal kommunestyre Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012 24. Denne skal fungere som et styringsredskap for å nå kommunens mål på feltet. I tillegg til en beskrivende tekstdel, inneholder planen overordna prioriteringer for området idrett og fysisk aktivitet innenfor planperioden, samt et fireårig handlingsprogram med prioriteringer for utbygging av idretts- og friluftsanlegg, som årlig skal rulleres i forbindelse med spillemiddelsaken. Hele planen skal i henhold til plan og bygningsloven (kapittel 11), rulleres hvert fjerde år. Ulike søknadskategorier Tilskudd gjennom spillemidlene er inndelt i tre kategorier: 1. Ordinære idrettsanlegg 1 Hjemlet i lov om pengespill m.v. av 28. aug. 1992 nr. 103 og endringslov av 21. juni 2002 nr. 37 7
Dette gjelder bygging og rehabilitering av anlegg, som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet, og tilskuddene skal knyttes direkte opp mot aktivitetsareal. Anleggseier plikter å holde anlegget åpent for idrettslig aktivitet i 40 år fra ferdigstillelse av anlegget. 2. Nærmiljøanlegg Defineres som anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Det er et krav at nærmiljøanleggene som hovedregel er tilgjengelige for funksjonshemmede. Området skal være fritt allment tilgjengelig og hovedsakelig beliggenhet i tilknytning til bo-/og eller oppholdsområder. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinære konkurranser i idrett. Anlegget pliktes å holde åpent for idrettslig aktivitet i 20 år fra ferdigstillelse av anlegget. 3. Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Defineres hovedsakelig på lik linje som nærmiljøanlegg, men innenfor en lavere kostnadsramme. Her stilles kun krav om idrettslig aktivitet i 10 år, fra ferdigstillelse av anlegget. Denne ordningen har en forenklet saksgang og det foretas fortløpende skjønnsmessig vurdering i fylkeskommunen gjennom hele året. Det kreves ikke at anlegg som faller innenfor denne ordningen skal være med i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Offentliggjøring og saksgang Informasjon om ordningen og søknadsfrister har blitt sendt ut til lag og foreninger, i tillegg til egne annonser i lokalpresse. Etter fristens utløp har Drangedal Idrettsråd gjennomgått søknadene og levert inn forslag til prioritering i handlingsplanen (se vedlegg) Endelig frist for oversendelse av vedtatt plan m/søknader til Telemark fylkeskommune er 15. jan. 2013. Tilskuddenes størrelse og kommunal andel Kulturdepartementet (KD) opererer med tilskuddssatser for spillemidler, der Drangedal får dekket inntil 1/3 av godkjent kostnad til ordinære anlegg. Her er hovedsats inntil kr. 700.000,-. Ved større interkommunale idrettsanlegg, kan det søkes om ekstra tilskudd på inntil 20 % av ordinær tilskuddssats. Til nærmiljøanlegg gis inntil 50 % av godkjent kostnad, begrenset oppad til kr. 200.000,-. For mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg gjelder 50 %, begrenset oppad til kr. 40.000,- (nedre godkjente kostnadsramme er kr 20.000,-). En hovedregel er at det kan søkes om spillemidler inntil tre byggetrinn 2 Kommunal andel utbetales i hht. vedtatt kommunal handlingsplan, uavhengig om søknadsobjekt får tilsagn fra KD eller ikke. Dette gjør at søker kan opprettholde ønsket fremdrift 3. Saksfremstilling 2 Ved tre byggetrinn, utgjør dermed total spillemiddelandel kr. 2.100 for ordinære anlegg og 600 for nærmiljøanlegg. 3 Det er ikke unormalt at søker ikke får tilsagn fra fylke og departementet det første søknadsåret 8
Drangedal kommunestyre vedtok følgende prioritering av søknader til spillemidler for 2012 (15.12.2011): Ordinære anlegg: 1. Gautefall Biathlon. Løype 6 2. Gautefall Biathlon. Løype 7 3. Gautefall Biathlon. Løype 8 4. Gautefall Biathlon. Løype 9 5. Gautefall Biathlon. Arrangementsbygg 6. Gautefall Biathlon. Garasje/lagerbygg 7. Kart over Gautefallheia. Gautefall turlag 8. Sparebanken Arena kunstgressbane med dreneringspad Nærmiljøanlegg: Bostrak BMX skateanlegg. Bostrak IL Av disse søknadene, ble det gitt tilsagn til Gautefall Biathlon løype 6 (840 ), Kart over Gautefall heia (144 ) og Bostrak BMX skateanlegg (200 ). Gautefall Biathlon løype 7 9 ble ikke godkjent. I grunnen til avslaget fremgår det at Drangedal kommune kan søke om spillemidler til 11 anleggsenheter i Gautefall Biathlonanlegg. Drangedal kommune har tidligere søkt, og fått tildelt spillemidler til 8 anleggsenheter (..). Kommunen har derfor mulighet til å søke om spillemidler til 3 anleggsenheter til. I dialog med Kulturdepartementet vil fylkeskommunen godkjenne nye spillemiddelsøknader til løype 6, arrangementsbygget og garasje/lager. Søknadene til løype 7, 8 og 9 blir dermed ikke godkjent 4. Dette avslaget har blitt anket på bakgrunn av at det ikke var noen grunn for Drangedal kommune i plan- og investeringsfasen av Gautefall Biathlon til å forvente begrensning i antall søknader til 11, slik det senere fremkommer i dialog mellom departement og fylkeskommunen. Tvert imot hadde det i planfasen blitt vist til andre anlegg med høyere antall søknader 5. Videre blir det i anken påpekt at den nå arbeides aktivt med å få på plass en ny og mer bærekraftig driftsmodell, der man bl.a. tar sikte på å knytte relevante idrettslag i regionene nærere opp til forvaltning og drift av anlegget slik at flere vil kunne bruke anlegget som sitt og den store kapasitet og allsidige muligheter på Gautefall Biathlon kan bli utnyttet bedre. I den sammenheng er det svært uheldig at det påhviler anlegget betydelig mer gjeld enn forutsatt på grunn av svikt i forventet tilskudd fra spillemidler 6. I påvente av svar på anken, vil søknad om spillemidler til Gautefall Biathlon løype 7-9 bli videreført for 2013. Årets søknader Følgende av ovennevnte søknader fikk ikke tilsagn i 2012 og skal fornyes for 2013: Ordinære anlegg Gautefall biathlon, Løypetrasé 7 (Drangedal kommune) Totalkostnad: 2.190 4 Telemark Fylkeskommune, 18.06.2012 5 Skriv til Hovedutvalg for kultur, Telemark fylkeskommune 6 Ibid 9
Spillemidler: 840 Egenkapital: 1.350 Gautefall biathlon, Løypetrasé 8 (Drangedal kommune) Totalkostnad: 2.190 Spillemidler: 840 Egenkapital: 1.350 Gautefall biathlon, Løypetrasé 9 (Drangedal kommune) Totalkostnad: 2.190 Spillemidler: 840 Egenkapital: 1.350 Gautefall biathlon, Arrangementsbygg (Drangedal kommune) Totalkostnad: 2.136 Spillemidler: 840 Egenkapital: 1.296 Gautefall biathlon, Garasje/lagerbygg (Drangedal kommune) Totalkostnad: 680 Spillemidler: 226 Egenkapital: 454 Sparebanken Arena kunstgressbane (rehabilitering gressbane). Drangedal IL: Rehabilitering og ombygging av fotballbane (hovedbanen) på Sparebanken Arena, til kunstgressbane. Totalkostnad: 6000 Spillemidler: 2000 Dugnad: 1000 Gaver/rabatter 1000 Kommunal andel 2000 Nye søknader for 2013: Nærmiljøanlegg Toke Brygge, Tarzanløype. (Drangedal kommune) Totalkostnad: 300 Spillemidler: 150 Egenandel: 150 Om anlegget: Dette er ledd i stedsutviklingsprosjektet Toke Brygge i Prestestranda og tilrettelegging for økt aktivitet i området. Toke Brygge-prosjektet setter fokus på utvikling av Prestestranda med særlig fokus på utvikling av koblingen mellom 10
sentrum og vannfronten. Prosjektet tar for seg både fysisk opprusting, fortetting, næringsutvikling og kulturopplevelser langs vannfronten fra Buene og Tusenårsstedet til Oddebakken. Anlegget blir liggende på Oddebakken i tilknytning til Toke turvei, fiske/badeplasser og nyetablerte gapahuker (2012). Anlegget skal motivere til aktivitet og fungere som et av flere mål for tur i området. Anlegget baseres på idéskisser utarbeidet av ungdom i Drangedal i forbindelse med gjennomføring av gründercamp (workshop) våren 2012. Målgruppe er barn og ungdom. Toke Brygge. Aktivitetsflate 1, for småbarn (Drangedal kommune) Totalkostnad: 400 Spillemidler: 200 Egenkapital: 200 Om anlegget: Trampoliner og hinderløype i tillegg til estetisk utforming av terrenget som vil innby til aktivitet. Hensikten med anlegget er å legge til rette for økt aktivitet på området. Anlegget er universelt utformet og således tilpasset mennesker med nedsatt funksjonsevne. Målgruppe er de minste barna Toke Brygge. Aktivitetsflate 2, for barn og ungdom (Drangedal kommune) Totalkostnad: 400 Spillemidler: 200 Egenkapital: 200 Om anlegget: Klatrekonstruksjoner og husker. Materiale er tre. Dette er ingen tradisjonell redskapslekeplass, men både materialbruk, estetikk og funksjonalitet er tilpasset området for øvrig. Hensikten med anlegget er å legge til rette for økt aktivitet. Anlegget er universelt utformet og således tilpasset mennesker med nedsatt funksjonsevne. Målgruppe er de litt større barna og ungdom Rehabilitering Sandvann O-kart (Drangedal o-lag). Totalkostnad: 189 Spillemidler: 63 Egenkapital: 54 Kommunal andel: 63 Dugnad: 9 Om anlegget: Sandvann er et område som er godt egnet og mye brukt til orientering. Det er imidlertid behov for oppdatering av gjeldende kart. Rehabiliteringen vil inneholde tilpassing av endringer i terrenget, i tillegg til en ny standard i henhold til dagens normer. Oppdateringen vil bl.a. inneholde svært nøyaktige laserscan-baserte høydekoter. Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg (forenklet ordning) Toke Brygge. Rehabilitering Sandvolleyballbane (Drangedal kommune) Totalkostnad: 80 11
Spillemidler: 40 Egenkapital: 40 Om anlegget: Det er behov for rehabilitering av sandvolleybanen på Toke Brygge i Prestestranda. Tiltaket innebærer utskifting av sand, nytt volleyballnett og flytting noen meter slik at den tilpasses planlagt turvei og øvrige aktiviteter på området. I tilknytning til banen vil det bli etablert tribune/sittetrapp, noe terrengforming og beplantning. Kjørkevegen turvei (Gautefall turlag). Tot.kost. kr. 78.500,-. Totalkostnad: 79 Spillemidler: 40 Egenkapital: 39 Om anlegget: Tilrettelegging for turløype på gammel ferdselsåre mellom Gautefall og Tørdal. Løypelengde 13 km. Idrettsrådets prioritering Drangedal kommune ser det som et viktig demokratisk prinsipp, at idrettens lokale nettverksorganisasjon, Drangedal idrettsråd, skal bli tatt med på råd i denne viktige saken for idretten i bygda. Idrettsrådet har drøftet årets søkere og har følgende forslag til prioritering (se vedl.): Nærmiljøanlegg: 1. Rehabilitering Sandvann O-kart 2. Toke Brygge. Tarzanløype 3. Toke Brygge. Aktivitetsflate 1 4. Toke Brygge. Aktivitetsflate 2 Ordinære anlegg: 1. Gautefall Biathlon. Løype 7 2. Gautefall Biathlon. Løype 8 3. Gautefall Biathlon. Løype 9 4. Gautefall Biathlon. Arrangementsbygg 5. Gautefall Biathlon. Garasje/lagerbygg 6. Sparebanken Arena kunstgressbane (rehabilitering fotballbane) Rådmannens vurdering Rådmannen ønsker så langt det er mulig å rette seg etter råd fra Drangedal idrettsråd når det gjelder prioritering av søknader om spillemidler. Samtidig har rådmannen som viktig prinsipp at de søknader som skal fornyes prioriteres opp (i h.h.t. sist vedtatt prioritering) og nye søknader dermed prioriteres lavere. Rådmannen ønsker allikevel å gjøre følgende avvik i forhold til idrettsrådets prioritering og søknader for 2012: På grunn av usikkerhet knyttet til anke vedrørende Gautefall Biathlon, løype 7-9, flyttes disse tre søknadene ned på prioriteringslisten. Rådmannen foreslår følgende prioritering av årets søknader: Nærmiljøanlegg: Prioritet 1: Rehabilitering Sandvann O-kart 12
Prioritet 2: Toke Brygge. Tarzanløype Prioritet 3: Toke Brygge. Aktivitetsflate 1 Prioritet 4: Toke Brygge. Aktivitetsflate 2 Ordinære anlegg: Prioritet 1: Gautefall Biathlon. Arrangementsbygg Prioritet 2: Gautefall Biathlon. Garasje/lagerbygg Prioritet 3: Gautefall Biathlon. Løypetrasé 7 Prioritet 4: Gautefall Biathlon. Løypetrasé 8 Prioritet 5: Gautefall Biathlon. Løypetrasé 9 Prioritet 6: Sparebanken Arena kunstgressbane (rehabilitering gressbane). Konklusjon Kommunestyret slutter opp om prinsippene i saken og prioriterer spillemidler for 2012 på følgende måte: Nærmiljøanlegg: Prioritet 1: Rehabilitering Sandvann O-kart Prioritet 2: Toke Brygge. Tarzanløype Prioritet 3: Toke Brygge. Aktivitetsflate 1 Prioritet 4: Toke Brygge. Aktivitetsflate 2 Ordinære anlegg: Prioritet 1: Gautefall Biathlon. Arrangementsbygg Prioritet 2: Gautefall Biathlon. Garasje/lagerbygg Prioritet 3: Gautefall Biathlon. Løypetrasé 7 Prioritet 4: Gautefall Biathlon. Løypetrasé 8 Prioritet 5: Gautefall Biathlon. Løypetrasé 9 Prioritet 6: Sparebanken Arena kunstgressbane (rehabilitering gressbane). Dette forutsetter en kommunal andel på kr. 63.000,- som innarbeides i budsjettet for 2013 (post 12531) Vedlegg til sak 13
92/12 Kommunalt næringsfond - 2013 Arkivsak-dok. 12/00275-7 Arkivkode. --- Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 27.11.2012 92/12 2 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til de fremlagte vurderingene fra Drangedal Næringsselskap AS mht bruk av midler fra kommunalt næringsfond for 2013 2. Midlene skal lyses ut offentlig slik at næringsdrivende kan søke. Utbetalinger godkjennes av Næringsrådet som tildeler midler i tråd med Handlingsplan for 2013. 3. Kommunestyret tar tilsagnene fra kommunalt næringsfond for 2012 til orientering Vedlegg Regionale utviklingsmidler kommunalt næringsfond 2012 Regionale utviklingsmidler 2012 kap 551 post -60 Tilsagn Nye rutiner for sluttbehandling Referanser i saken Kommuneplan for Drangedal 2007 2012 Strategisk Næringsplan for Grenland 2012 2015 Bakgrunn For å få utløst midler avsatt til kommunale næringsfond i Telemark, kreves årlig en behandling i det enkelte kommunestyre. Denne saka omhandler hvordan Drangedal vil nytte seg av midlene for 2013. For å få tildelt midler for 2013, må kommunestyret godkjenne bruk av tilsvarende midler for i 2012. 2013 vil bli det tredje året Drangedal mottar regionale midler til et kommunalt næringsfond. I fjor vedtok kommunestyret at også rda-midlene (midler som gis som kompensasjon til distrikter som tidligere hadde redusert arbeidsgiveravgift) skulle behandles samtidig med fondet. Det medfører at Drangedal har 1,4 millioner kroner å fordele til denne typen stimuleringstiltak for næringsutvikling. Fakta 2012: I sak 029/11 behandlet kommunestyret opprettelsen av kommunalt næringsfond og overordnede retningslinjer for disse. Sak 12/00775 - Sak om organiseringen av næringsarbeidet vedtok kommunestyret at Drangedal næringsselskap as skulle 14
avvikles. Det er styret i næringsselskapet som er delegert å godkjenne utbetalinger fra kommunalt næringsfond og rda-midler. Fra 2013 vil et næringsråd på fem personer, to utpekt av kommunestyret og tre av Drangedal næringsforening overta denne funksjonen. En motivasjon for omorganiseringen var å løfte betydningen av næringsarbeidet i kommunen. Hele kommunens virkemiddel-apparat skulle samordnes og næringssjefen skal rapportere direkte til rådmannen. Sak 12/00275, Sak om kommunalt næringsfond, instruerer styret i Drangedal næringsselskap as om hvordan kommunalt næringsfond skal nyttes i 2012. Midlene blei lyst ut offentlig i Drangedalsposten og på kommunens hjemmeside. I tillegg blei det drevet aktivt innsalg gjennom nyhetsbrev og åpne møter i regi av Drangedal næringsforening. Frist blei satt til 25.august. Innen fristen kom det inn 8 forespørsler som resulterte i søknader og behandling i styret. Totalt bevilget styret 667.000 kr, og vedtok å lyse ut midlene på nytt etter samme prosedyre med frist 5. november. Innen fristen kom det inn 7 nye forespørsler som resulterte i 5 søknader til behandling. Tabellen viser resultatet av styrebehandlingene. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelse av tiltak og begrunnelse for vedtak er forkortet, og følgelig ikke fullt ut dekkende. Søker: Tiltak Innstilling resyme Sum kr Idunns Mathus AS Ny bedrift, utvikle nye produkter og nye markeder Støtte til utvikling og markedsføring av nye produkter 98.000 Venema Mat Drangedal Bilruter AS Drangedalshytta AS Låven Gårsmat AS Holte Gård Tokedølen AS Drangedal Næringsforening Nissedal kommune KV-Bygg AS Ny bedrift og nye produkter innen matproduksjon Innvilges støtte til gjennomføring av prosjekt 49.000 Nytt bilvaskeanlegg Innvilges 10 % av investering. 136.500 Driftstilskudd Avslag ut fra regelverk 0 Sprinkleranlegg og selskapslokale Ny slaktelinje og nytt bygg Nytt selskap, kompetansetiltak og oppgradering av teknisk utstyr. Informasjonstiltak, kurs og møter. Prosjekt stisykling, hovedprosjekt Produksjonshall for veggelementer Investeringsstøtte til sprinkleranlegg innvilges. Støtte til selskapslokale 90.000 avslås. Søknad avslås i denne omgang. Samordnes med ny søknad til IN Norge 0 Viktig tiltak som vil ha 196.000 betydning for øvrig næringsliv herav i Drangedal. 146.000 fra RDA Viktig arena for 50.000 næringsutvikling fra RDA Drangedal skal bidra med 1/3 av egenandel. Viktig reiselivsprodukt for begge kommuner 47.500 Innvilges 10 % investeringsstøtte til gjennomføring av 15
Gautefall Booking-sentral AS Peder Rønningen Løyte Gård Drangedal Byggsenter AS 3753% Tørdal v/hilde Tørdal Oppstart og utvikling av bookingselskap på Gautefall Bygge busslomme og kjøp av trafo for strømforsyning til nytt boligfelt Bygge UVbehandlings-anlegg og nedskjæringsrom Bygge ut lagerreoler med tak Investeringer i utstyr, bygg og datautstyr prosjekt Nytt AS eid av flere bedrifter, som har gått sammen om å samordne bookingen og drive markedsføring. Innvilges 20 % investeringsstøtte til gjennomføring av prosjekt. 79.000 50.450 86.000 Innvilges støtte til gjennomføring av prosjekt 122.000 Innvilges 10 % investeringsstøtte 10.500 Innvilges 16,7 % i investerings-støtte 74.790 Totalt bevilget kr 1.089.740 av en ramme på kr 1.400.000 Fakta 2013 Pengene fra fylket kommer fysisk på slutten av året, og tildelingene baseres altså på tilsagn. I vedtak om kommunalt næringsfond kreves det at kommunestyret behandler en handlingsplan for kommende år. Handlingsplanen for 2013 har styret i Drangedal Næringsselskap AS ansvaret for. Denne er i hovedsak en videreføring av punktene i planen for 2012. De styrende dokumentene er Strategisk næringsplan Grenland og Kommuneplan for Drangedal 2007 2020. Kravet om en handlingsplan kan minimum forstås som en handlingsplan for å bruke pengene. I vår kommuneplan og næringsplan ligger det at kommunestyret årlig skal behandle en handlingsplan for næringsarbeid. Det ansees som fornuftig å bake handlingsplanen for næring for 2013 og bruk av kommunalt næringsfond som virkemiddel til en sak. Det vil da framgå av handlingsplanen for 2013 hvordan det kommunale næringsfondet kan støtte opp om måloppnåelsen. Konkrete arbeidsmål/ handlingsplan for 2013: 1. Få flere besøkende til Drangedal gjennom å utvikle gode opplevelsesprodukter 2. Starte hovedprosjektet Smaken av Drangedal 3. Bidra til å realisere bygging av ekspressheis - tiltak som øker attraktiviteten til Gautefall 4. Starte leilighetsutvikling ved Toke Brygge og stimulere til flere boliger i bygdesentrene 5. Etablere en ny bedrift innen produksjon av kvalitetsmat 6. Holde nivået mht. etablererveiledning og entreprenørskapsarbeid 7. Gjennomføre år 2 av Innflytter-prosjektet og evaluere dette 8. Gjennomføre avviklingen av Drangedal Næringsselskap AS og integreringen i ny organisasjon 9. Tiltak for å modernisere handel, sørvis og nye kontor-arbeidsplasser 10. Gjennomføre 10 bedriftsbesøk og møter med næringsliv med Rådmannen til stede 16
Kommunal næringsfond og rda-midler vil være en viktig faktor for å kunne realisere punktene 1, 2, 3, 5 og 9. Andre virkemidler for å gjennomføre punktene i handlingsplanen er å jobbe gjennom: Vekst i Grenland, Drangedal næringsforening, Prosjekt Toke Brygge, Prosjekt Smaken av Drangedal og Kommunens egen organisasjon og budsjetter. Vurdering: I en sammenlikning Telemarkforskning har foretatt mellom alle landets kommuner, kalt Nærings NM rangeres Drangedal på bunnen i Telemark og helt nede på plass 422 i landet. Det er fire kriterier som legges til grunn for vurderingen: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og størrelse. Det er kun kriteriet nyetableringer, der Drangedal er rangert som nummer 267, kommunen bør kunne akseptere. Drangedals plassering har endret seg lite de siste 15 år. Tallene bekrefter nok et generelt inntrykk mange har om at det er lav vilje til vekst og ønske om å ta risiko blant våre næringsdrivende. Søknadene som har kommet fra næringslivet om midler fra næringsfondet endrer ikke på denne oppfatningen. Kommunalt næringsfond må vurderes som et nytt virkemiddel Drangedal har fått for å få til utvikling. Brukt aktivt fra kommunens side kan dette føre til endringer og resultater. Pengene bør derfor i større grad støtte opp om tiltak som skaper vekst og arbeidsplasser. Det er to typer tiltak som peker seg ut. Det ene er å hjelpe næringsdrivende med egenkapital som må skaffes for å finansiere et utviklingstiltak. Den andre typen kan være at fondet dekker kommunens egenandel når det etableres et større prosjekt, eksempelvis som Toke Brygge. Fondet bør velge å støtte noen få store tiltak, som skaper ny virksomhet eller utvidelser som i begge tilfeller resulterer i arbeidsplasser og styrket konkurranseevne. Kommunen bør stimulere og motivere med midler de næringsdrivende som viser seg som de mest innovative, de som konkurrerer med utenbygds næringsliv og de bedriftene som er ledende på sitt område. Drangedal trenger bedrifter og bedriftsledere som viser vei og som kan være forbilder og derved overfører kompetanse til andre. Denne måten å bruke fondet som virkemiddel på, vurderes som å være i tråd med intensjonene bak opprettelsen av kommunale næringsfond, og i tråd med signaler fra Kommunal og Regionaldepartementet, som har etterspurt resultater av midler fordelt til regional utvikling. Å spre midler utover til mange små tiltak vil være med på å sementere de uheldige forhold som medfører at Drangedal rangeres lavt som næringskommune. Det bør nevnes at når kommunen har fått tilgang på midler til et næringsfond, må dette komme i tillegg til de virkemidlene kommunen i dag har. Faller man for fristelsen å la fondet erstatte nåværende virkemidler, vil det være de øvrige sektorene som får tilført nye midler, og ikke næringsarbeidet. Retningslinjer for tilsagn 2013 Det anbefales derfor at kommunestyret bør instruere næringsrådet til å se etter følgende når styret fordeler midler fra kommunalt næringsfond: 17
1. Det skal dokumenteres at det skapes ny virksomhet og nye arbeidsplasser som følge av tiltaket. Med nytt menes også når det av lønnsomhetshensyn dokumenteres behov for fornying. 2. Det skal kreves betydelig økonomisk risiko for den som søker å gjennomføre tiltaket 3. Tiltaket skal som hovedregel være berettiget til finansiell støtte fra andre offentlige eller private kilder, slik at næringsfondet kan gå inn og avlaste risiko for søker. 4. Tiltaket bør skape økonomisk ringvirkning i kommunen 5. Tiltaket bør støtter opp om handlingsplan for 2013 6. Næringsrådet bør som hovedregel ikke støtte tiltak som utløser mindre enn 100.000 kr. Unntatt fra dette er tiltak som bidrar til kompetanseheving og samhandling i næringslivet og tidligfasemidler i større prosjekter under planlegging. 7. Midlene lyses ut offentlig tidlig på året med føringer som nevnt i punkt 1 6. Konklusjon: Erfaringene med kommunalt næringsfond tilsier at Drangedal bør stille strengere krav til søknadene, spesielt i forhold til at søker tar økonomisk risiko. Fondet bør prioritere etablering av nye bedrifter og støtte utviklingstiltak der kommunen ved hjelp av fondet kan oppnå mål i handlingsplanen. Generell etableringsstøtte, bidrag til forstudier og andre mindre tilskudd bør som hovedregel bevilges fra de ordinære budsjettene. Vedlegg til sak 18
93/12 Folkevalgtes lønns- og arbeidsvilkår Arkivsak-dok. 12/01808-4 Arkivkode. --- Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 27.11.2012 93/12 2 Kommunestyret Rådmannens innstilling Saken legges frem til behandling uten innstilling. Vedlegg Forslag til nytt reglement fra ad-hoc utvalg. Bakgrunn Formannskapet nedsatte et politisk ad-hoc utvalg i sitt møte den 21.08. 2012 for å utarbeide nytt reglement for folkevalgtes lønns- og arbeidsvilkår. Utvalget fikk følgende mandat og sammensetting: Det nedsettes et ad-hoc utvalg for utredning og innstilling på folkevalgtes lønns- og arbeidsvilkår. Det ble valgt 4 medlemmer fra formannskapet til ad-hoc utvalget: Magnus Straume, Åse Hamre, Arnt Olav Brødsjø og Monika Sanden Tveitan. Leder for ad-hoc utvalget ble Magnus Straume. Rådmannen stiller med sekretær. Rådmannens vurdering Reglement for folkevalgtes lønns- og arbeidsvilkår skal naturligvis vedtas av kommunestyret selv. Det er imidlertid ulik praksis rundt i kommunene hvem som fremmer saken til endelig behandling, enten ordfører eller rådmann. Ad-hoc utvalget har oversendt sitt forslag til rådmannen, og det er derfor naturlig at saken fremmes fra administrativt hold. Rådmannen mener generellt at det utarbeidede reglement dekker de nødvendige godtgjøringsformer som Kommuneloven hjemler for de folkevalgte. Imidlertid vil rådmannen peke på at godtgjøring til ordfører synes noe lav i forhold til sammenlignbare kommuner i vårt eget fylke. Reglementet tar utgangspunkt i ordførerlønn tilsvarende 80% av lønn til stortingsrepresentanter (kr. 811.500,-), dvs. kr. 649.200,-. Gjennomsnittslønn for ordfører i referansekommunene Sauherad, Tinn, Siljan, Kviteseid er kr. 736.000,-. 19
På bakgrunn av denne statistikken synes det som vedlagte reglement ligger noe lavt avlønnet på ordfører. Rådmannen vurderer dessuten vervet som ordfører som krevende og ansvarsfullt, og mener derfor det er riktig av kommunestyret å gjøre en revurdering av prosentsatsen som er foreslått i vedlagte reglement. Det kan være riktig å begynne en gradvis opptrapping til nivå med sammenlignbart gjennomsnitt. Det varierer fra kommune til kommune om de velger en fast godtgjørelse som er gjenstand for årlig regulering, eller prosentsats knyttet opp til avlønning av stortingsrepresentanter. Kommunene Kviteseid og Tinn har valgt henholdsvis 87% og 90% ordførerlønn av stortingsrepresentantenes avlønning. Det enkleste for senere revisjon og regulering vil være å koble det opp mot avlønning av stortingsrepresentanter, i tråd med det utvalget har foreslått som modell. Nåværende reglement for folkevalgtes lønns- og arbeidsvilkår ble sist vedtatt i kommunestyret i desember 2010. Den nye politiske styringsmodellen i Drangedal med komitè-struktur fra 01.01. 2012 krever også gjennomgang og oppdatering av reglementet. Konklusjon Rådmannen ber kommunestyret vurdere størrelsen på prosent avlønning av ordfører knyttet opp mot stortingsrepresentantenes lønn ved behandling av vedlagte reglement for folkevalgtes lønns- og arbeidsvilkår. Vedlegg til sak 20