Bouvetøya. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Like dokumenter
Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis

Meld. St. 33. ( ) Melding til Stortinget. Norske interesser og politikk for Bouvetøya

Last ned Antarktis - Tom Schandy. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Antarktis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Dronning Maud Land. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Syd-Atlanterens øyer. Programmet

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Side 1 / 17

Magnus Hovind Rognhaug (red.) NORGE I ANTARKTIS

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

FUGLE-OGSELUNDERSØKELSERPA BOUVETØYAIDESEMBE aanuar 1989/90

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Magnus Hovind Rognhaug (red.) NORGE I ANTARKTIS

Klappmyss i Norskehavet

Gruvedrift på havbotnen. Gruveseminar: mineraler, historie og hav Jorunn Vallestad 28. september 2017

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Kolmule i Barentshavet

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Kolmule i Norskehavet

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Faglig strategi

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

NORGE I ARKTIS OG ANTARKTIS - GAMLE OG NYE UTFORDRINGER

Kolmule i Barentshavet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Makrell i Norskehavet

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Forvaltningsplan for raudåte

FØRLESING 1. Bilde og tekst

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

FNs klimapanel (IPCC)

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Endring av forskriftene nye retningslinjer

Naturindeks for Norge

Nord-Europas største innlandsdelta

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Hva skjer med våre sjøfugler?

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Av totalkvoten angitt i første ledd avsettes 570 kilo til bifangst av makrellstørje i fiske etter andre arter.

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0032 OSLO

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering


LETING OG NORDOMRÅDENE PRODUKSJON AV PETROLEUM I. Nasjonale og folkerettslige muligheter og begrensninger

Antarktis. norsk natur- og kulturminneforvaltning. Norsk Polarinstitutt ' RAPPORTSERIE

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Fugler i de norske deler av Antarktis

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

Eksamen MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål

Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 35/

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Næringssalter i Skagerrak

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

Transkript:

Bouvetøya Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/bouvetoya/ Side 1 / 6

Bouvetøya Publisert 12.05.2017 av Norsk Polarinstitutt Bouvetøya er en norsk øy i det sørlige Atlanterhavet, i en del av det havområdet som ofte kalles Sørishavet. Bouvetøya er det territoriet i sør vi har mest kunnskap om. Øya inngår i et internasjonalt miljøovervåkingsnettverk, og Norsk Polarinstitutt har regelmessige ekspedisjoner hit. Pingvin på Bouvetøya. Foto: Norsk Polarinstitutt Kongepingvin og pelssel. Foto: Martin Biuw, Norsk Polarinstitutt http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/bouvetoya/ Side 2 / 6

Pelssel. Foto: Norsk Polarinstitutt Ringpingvin. Foto: Norsk Polarinstitutt http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/bouvetoya/ Side 3 / 6

Bouvetøya på avstand. Foto: Bjørn Frode Amundsen, Norsk Polarinstitutt Bouvetøya. Foto: Norsk Polarinstitutt TILSTAND Store endringer i sel- og pingvinbestandene Bouvetøya er et unikt sted med svært særegen natur. Øya er toppen av en vulkan som stikker opp på sørenden av den midtatlantiske rygg. 93 prosent av øya er dekket av is. Vestlige vinder dominerer, men vindstyrken er ikke spesielt høy. Årsgjennomsnittstemperaturen ved havnivået ligger rundt 1ºC, med et månedsgjennomsnitt på rundt 1ºC i januar og 3ºC i september. Øya har begrenset vegetasjon som domineres av mose og lav, med forekomster av sopp og alger. Likevel finnes et rikt dyreliv. Det finnes store kolonier med antarktispelssel på øya, samt et langt mindre antall elefantsel. Minst tolv fuglearter hekker på øya, deriblant de to pingvinartene ringpingvin og gulltopp-pingvin. Sterk økning i pelsselkolonien, men stabilisering de senere årene http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/bouvetoya/ Side 4 / 6

Pelsselkolonien i overvåkningsområdet i Nyrøysa økte fra 7900 individer til hele 66 000 individer mellom 1990 og 2002. Etter dette synes bestanden å ha stabilisert seg, trolig på grunn av mangel på tilgang til egnet areal. Nedgang i pingvinkoloniene, men stabilisering etter 2000 I samme periode var det en betydelig nedgang i bestandene i pingvinkoloniene. Spesielt ringpingvinen er utsatt. I 1990 ble det registrert henholdsvis 2700 og 5900 ring og gulltopp pingvin. I 1997 var antallet redusert til 422 og 4700. Også her synes det å være mindre endringer etter 2000. Endringene i pingvinbestandene kan sannsynligvis ses i sammenheng med den store økningen i pelsselbestanden, det vil si ved at pelsselen har overtatt pingvinenes territorium. Pelsselbestanden i hele Antarktis er i vekst, og bestanden synes å ha kommet seg etter det ble slutt med fangst på denne arten. Stormfugler i området rundt øya Flere av de 30 artene som omfattes av ACAP-avtalen (Agreement on the Conservation of Albatrosses and Petrels) finnes i området rundt Bouvetøya. Bare en av dem, kjempestormfugl (Macronectes giganteus), har vært registrert hekkende på øya. Bruk Google maps for å se satellittbilder av øya på detaljnivå PÅVIRKNING Økt interesse for fiske og krillressursene Kontinentalsokkelen rundt Bouvetøya er et havområde som dekker 540 000 kvadratkilometer. De senere årene har både interessen og potensialet for kommersiell utnyttelse av fiske og krillressursene i dette havområdet økt. FNs kontinentalsokkelkommisjon arbeider nå med å dokumentere utstrekningen av kontinentalsokkelen rundt Bouvetøya. Norge har bidratt i disse prosessene. En klar jurisdiksjon kan gi bedre mulighet til å regulere eventuell økt næringsvirksomhet i havområdet. TILTAK Bouvetøya fredet som naturreservat Bouvetøya og territorialfarvannet rundt øya ble fredet som naturreservat i 1971. Det innebærer at dyrelivet fredes gjennom hele året. Landskapet er også fredet mot tekniske inngrep som veibygging, oppføring av bygninger og anlegg og annen virksomhet som medfører inngrep i terrenget. Det er også fastsatt egen ferdselregulering for Nyrøysa området, der overvåkingen av dyrelivet skjer. Her skal direkte menneskelig påvirkning unngås, for å få best mulig overvåkingsresultater. Miljøovervåking Siden midten av 1990 årene har Norsk Polarinstitutt forsket og overvåket sel, pingviner og andre fuglearter på Bouvetøya som ledd i et internasjonalt program for overvåking av økosystemet under konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). Da forskere fra Norsk Polarinstitutt kom til Bouvetøya på senhøsten 2007, hadde området der forskingsstasjonen og en værstasjon sto, rast ut i havet. De måtte da etablere en ny leir et annet sted på øya. I januar 2014 ble en ny og godt utrustet stasjon satt opp, og Polarinstituttet kan igjen gjennomføre sin forsknings og overvåkingsaktivitet på øya. Overvåkingen er et svært viktig bidrag til vår forståelse av det økosystemet denne øya er en del av. Det er viktig å ha god kunnskap om verdier som finnes i områdene på og rundt øya, og vurdere om det er behov for beskyttelsestiltak ut over naturreservatstatusen. http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/bouvetoya/ Side 5 / 6

Bouvetøya > Den 50 kvadratkilometer store Bouvetøya er en norsk øy i Sydishavet. Øya ligger 2200 kilometer sør for Sør Afrika og 1600 kilometer fra Gough Island. Bouvetøya er en av de mest isolerte øyene i verden. 93 prosent av øya er dekket av isbreer. http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/bouvetoya/ Side 6 / 6