Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 06.02.2017 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 10/17 12/12539 Styrket kommunal kulturminnekompetanse tilskudd og videreføring 2017 11/17 16/18261 Høring - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova 12/17 16/20970 Driftstilskudd for Energirådet Innlandet AS for 2017

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 06.02.2017 Saknr. 12/12539-132 Saksbehandler: Kristian Reinfjord SAK 10/17 Styrket kommunal kulturminnekompetanse tilskudd og videreføring 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/13 Fylkesrådet 11.02.2013 10/17 Fylkesrådet 06.02.2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1 Fylkesrådet finner det positivt at interessen for å utarbeide kommunedelplaner for kulturminner fortsatt er stor, og viderefører satsingen i 2017. 2 I samsvar med Økonomiplan 2015-18/Årsbudsjett 2017 fordeler fylkesrådet kr 400.000 arbeidet med inntil kr 100.000 til følgende fire kommuner: Stor-Elvdal, Folldal, Sør-Odal og Kongsvinger. 3 Fylkesrådet setter følgende vilkår for arbeidet: - Kulturminneplanen skal utarbeides som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven 11. - I henhold til Kart- og planforskriften 9 skal kulturminneplanen inneholde plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. - Kulturminner skal legges inn i Riksantikvarens database Askeladden og kommunene rapporterer til fylkeskommunen. - 50 % av tilskuddet utbetales når planprogrammet er vedtatt, og det resterende beløpet når planen er ferdig behandlet i kommunen. 4 Fylkesrådet bevilger et beløp på kr. 130 000 til videre koordinering, møter og seminarer. Beløpet på til sammen kr 530.000 belastes fylkesdirektørens budsjettområde 11608 4203 Fylkesdelplan for kulturminner som dermed er redusert til kr 119 300.

Sak 10/17 Vedlegg: - Styrket kommunal kulturminnekompetanse- invitasjon til samarbeid 2017. Riksantikvaren 14.12.2016 - Styrket kommunal kulturminnekompetanse. Invitasjon til samarbeid 2017. Hedmark fylkeskommune 12.10.2016 - Søknader om tilskudd til arbeid med kulturminneplaner Sør-Odal, Kongsvinger, Stor-Elvdal og Folldal Hamar, 23.01.2017 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 10/17 Saksutredning Styrket kommunal kulturminnekompetanse tilskudd og videreføring 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Siden 2013 har Hedmark fylkeskommune, som regional myndighet for kulturminnevern, tatt ansvar for koordinering av den nasjonale satsningen på kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen som blant annet skal munne ut i kommunedelplaner for kulturminner- og kulturmiljøer. Målet er at 90 % av kommunene i landet skal ha en vedtatt kommunedelplan for kulturminner med tilhørende bestemmelser og retningslinjer innen 2020. Satsningen på styrket kommunal kulturminnekompetanse har sin bakgrunn i at oversikt over kulturminner og kunnskap om lokalhistorie er viktig for god forvaltning av kulturminnene. Kulturminnene er en ressurs i samfunnsutviklingen og skal ligge til grunn for verdiskapning i kommunene. Kulturminneplaner kan både være gode styringsverktøy for kommunene, og gi grunnlag for stedsutvikling, næringsutvikling og styrking av lokal identitet. Styrking av kommunal kulturminnekompetanse er ett av Riksantikvarens store satsingsområder frem mot 2020, slik det fremkommer i direktoratets prioriteringsbrev til regionalt nivå i kulturminneforvaltningen. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunen mottok brev fra Riksantikvaren den 14. desember 2016 med invitasjon til videre deltakelse i arbeidet med kommunale kulturminneplaner i 2017. Riksantikvaren gir inntil kr. 100 000 til hver kommune. Fylkesrådet har vedtatt å gi et tilsvarende beløp, slik at hver kommune mottar kr 200.000 til registrerings- og planarbeidet i tillegg til egne ressurser. Hedmark fylkeskommune har gjennom Økonomiplan 2015-18/Årsbudsjett 2017 prioritert å sette av totalt kr 400 000 fordelt på fire kommuner. Fylkeskommunen har invitert de kommunene som ikke har startet opp arbeidet til å søke om deltagelse fra 2017, og har mottatt 4 søknader som tilfredsstiller søknadskravene. Følgende kommuner har søkt: Stor-Elvdal, Kongsvinger, Sør-Odal og Folldal. Fristen for å videreformidle prioriteringen av søknader til Riksantikvaren er 15. februar, og fylkeskommunen ønsker å søke om kr 400.000 til kommunene i Hedmark for 2017. Fylkeskommunens midler blir belastet tilskuddsposten til oppfølging av handlingsprogrammet for fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Rullering av fylkesdelplanen vil bli gjort med bakgrunn i de kommunale planene fra 2018. Pr. 31.12.2016 er 15 kommuner i Hedmark i gang med kommunedelplaner for kulturminner: Alvdal, Tynset, Våler, Ringsaker, Eidskog, Elverum, Engerdal, Rendalen, Tolga, Nord-Odal og Åmot, Løten, Trysil, Stange og Åsnes. To kommuner, Hamar og Grue, har sluttført sine planer og implementert disse i daglig saksbehandling og formidling. Ringsaker, Åmot, Tynset og Alvdal legger ut sine planer

Sak 10/17 til høring og sluttbehandling tidlig i 2017, mens 11 kommuner har vedtatte planprogram. Fylkeskommunens kulturvernavdeling opplever en styrket kompetanse og interesse for kulturminner og bruk av kulturarven for verdiskaping i kommunene. Os kommune signaliserer at de er interessert i prosjektet og kan komme med i satsingen fra 2018 som siste kommune i Hedmark. Ellers kan det bli aktuelt at Hamar får utvidet sin kommunedelplan til å omfatte større deler av kommunen. Hedmark er blant de fylkene som er ledende i denne satsningen og er premissleverandør til Riksantikvaren. Det forutsettes at planarbeidet forankres i kommunene gjennom kommunal planstrategi eller eget politisk vedtak. Kommunene er selv ansvarlige for å planlegge, organisere og gjennomføre arbeidet med kulturminneplan, men Hedmark fylkeskommune bidrar med råd, veiledning og faglige innspill i prosessen. Kommunene oppfordres til å engasjere lokalmiljøet gjennom grende-og historielag, museer og ressurspersoner. Hedmark fylkeskommune vil følge opp kommunenes arbeid gjennom individuelle møter og felles nettverkssamlinger. Også de kommunene som ikke har kommet i gang vil bli invitert. Som vilkår for tilskudd kreves at kulturminneplanen skal utarbeides som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven 11. I henhold til Kart- og planforskriften 9 skal kulturminneplanen inneholde plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Ansatte i kommunen som arbeider med plan, byggesak og kultur bør involveres i prosjektet og en bør ha fokus på å involvere lokale lag og foreninger i kulturminnearbeidet. Museene har også kulturhistorisk kompetanse som kan være til nytte. På denne måten kan planarbeidet bidra til økt bevissthet og engasjement hos lokalbefolkningen, politikere og administrasjonen. Kulturminner skal legges inn i Riksantikvarens database Askeladden og kommunene skal rapportere årlig til fylkeskommunen. Dataene vil også gjøres tilgjengelig i InnlandsGIS og det anbefales at kommunene implementerer kulturminnedata i egne kartløsninger. De temaer/områder som velges ut bør være representative for kommunens historie og gjenspeile lokale kulturminneverdier. Arbeidet med lokale kulturminner bør også knyttes opp mot vedtatt Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Hedmark fylkeskommune skal rullere handlingsplanen og er interessert i å få innspill fra kommunene til dette, og vil bruke kommunedelplanene som utgangspunkt. Fylkeskommunen bistår med scanning av bygningsregisteret/sefrak-skjemaene slik at disse blir tilgjengeliggjort for kommunene i saksbehandlingen. For 2017 er følgende aktuelle: Kongsvinger Saken er behandlet i formannskapet og det er fattet enstemmig vedtak om utarbeidelse av kulturminneplan i møte 7. desember 2016. Kongsvinger legger også inn egeninnsats i prosjektet i rene penger og arbeid. Prosjektet settes i gang etter tilsagn om tilskudd og rådmannen forankrer prosjektet da og engasjerer en prosjektleder. Kongsvinger har allerede en rekke registreringer på sine kulturminner, men ønsker å oppdatere disse og verdivurdere kulturminnene.

Sak 10/17 Kulturminneplanen skal bli et verktøy i plan- og byggesaksbehandlingen og i arbeidet med å øke kompetanse på området både for kommunens ansatte og innbyggere. Prosjektet forankres i flere enheter i kommunen, blant annet er Utviklingsenheten, Teknisk forvaltning og Kultur og fritid sentrale i gruppen. Sør-Odal Ønsker å starte med kulturminneplan i 2017 og jobber frem politisk vedtak for planarbeid som ettersendes. Kommunen ønsker å bedre kompetansen på kulturminnefeltet da de har stor variasjon minner. Sør-Odal kommune ønsker at sin plan skal fungere som en rettleder for plan- og byggesaksbehandlingen og være med på å synliggjøre kulturminneverdiene overfor lokalbefolkningen. Planen skal inspirer til utvikling, kunnskapssøken og opplevelser for innbyggere og næringsliv. Kommunen planlegger å basere planen på eksisterende registreringer og ønsker en bred dialog og medvirkning i planarbeidet. Stor-Elvdal Som del av kommunens kommuneplan og planstrategi er det et mål i Stor-Elvdal «synliggjøring og bevisstgjøring av kvalitetene ved vår historie, kultur og natur». Utarbeidelse av kulturminneplan lir en del av dette arbeidet. Rullering av kommuneplanens areal- og samfunnsdel som startet opp høsten 2016 tar også opp i seg utarbeidelse av kulturminneplan. Kommunen har i senere år skrevet bygdebok og tenker å knytte til seg samme konsulent i kulturminneplanarbeidet. Ellers tenkes det å involvere frivillige i planprosessen som historielag og foreninger. Prosjektet baseres på kontrollregistrering av kulturminner og registrering av nye for supplement. I og med at kommunedelplanen utarbeides parallelt med arealdel for kommuneplan forankres prosjektet hos arealplanavdelingen. Folldal Kommunen ønsker å sette kulturminner på sakskartet gjennom systematisk kartlegging, registrering og vurdering av viktige områder, tema og enkeltobjekter fra Folldals kulturarv. Målet med prosjektet defineres som: «Målet med prosjektet er å gi økt kunnskap om kulturminner. Denne kunnskapen kan brukes i undervisning, formidling, næringsutvikling, arealplanlegging og forvaltning». Folldal har vedtak i kommunestyret av 8. desember om at utarbeidelse av kulturminneplan for Folldal skal prioriteres i 2017. Fokusområder i planen har klare føringer mot Nasjonal turistveg Rondane og museet Folldal gruver. Planen legger opp til et fokus mot kulturbasert næring og reiseliv grunnet i kommunens fraflyttingsproblematikk. Prosjektet skisserer en bredt forankret arbeidsgruppe med representanter fra landbruk, planlegging, næring, Folldal gruver, Rondanevegen og kultur. Arbeidet med koordinering, kursopplæring, møter og seminarer samt rapportering er tidkrevende og det er nødvendig å avsette ressurser til dette. Arbeidet blir utført av egne saksbehandlere og noe innleid hjelp. For 2016 ble det benyttet 180 timer til koordinering av prosjektet, samt at kulturvernavdelingens øvrige ansatte bidro inn i prosjektet med om lag 100 timer.

Sak 10/17 Vurderinger Kommunen er som forvalter av Plan- og bygningsloven den viktigste aktøren i norsk kulturminnevern. Innkomne søknader for deltagelse i satsingen viser at kommunene selv engasjerer seg i dette arbeidet og anser det som viktig. Det er et stort behov for bedre oversikter over kulturminnebestanden i Hedmark. Det er derfor viktig at det stimuleres til utarbeiding av kulturminneplaner som kan bidra til mer kunnskap og til forutsigbarhet i planarbeid og byggesaksbehandling. Arbeidet vil også bidra til en bevisstgjøring omkring lokale kulturminner og hvordan slike kan inngå i verdiskaping lokalt. Satsningen er egnet for å skape bredt engasjement og stimulerer til samhandling mellom ulike aktører i kulturminnevernet. Slike kan være lokale lag og foreninger, enkeltpersoner og museer. Dette er i tråd med visjonen og målsetninger i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer i Hedmark. Det er positivt at så mange kommuner ønsker å ta fatt på arbeidet med kulturminneplaner. Basert på en vurdering av innkomne søknader og dialog prioriteres kommunene: Stor-Elvdal, Sør- Odal, Kongsvinger og Folldal i forhold til ressurser fra fylkeskommunen og Riksantikvaren. Det er en forutsetning at nødvendige politiske vedtak er gjort i løpet av våren i de kommuner der dette ikke er i orden, og at organiseringen er på plass. De fire kommunene som prioriteres med hensyn til både sentrale og regionale midler tar alle sikte på oppstart i første halvår av 2017. Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer er som tidligere framhevet et viktig grunnlag for satsingen. Resultatet av de kommunale planene vil gi viktige innspill til en rullering av fylkesdelplanen og utarbeidelsen av de årlige handlingsprogrammene. Fylkeskommunen har erfaring med fylkesdelplaner/regionale planer som viktige redskap både i forhold til arealplanarbeid, bruk og vern, næringsutvikling og verdiskaping. Det er derfor positivt at kommunene inviterer til et bredt samarbeid både internt i kommunen og eksternt. Spesielt frivillig sektor som lag, foreninger og enkeltpersoner er viktige ressurser som kan bidra til økt kompetanse om lokal kulturarv sammen med museene. Det er viktig at det avsettes tid og ressurser til dette arbeidet i fylkeskommunen. Det foreslås derfor som i 2016 å sette av kr 130.000 til gjennomføring ut over saksbehandleres egen arbeidsinnsats. Den kunnskap og erfaring som kommunene får i arbeidet med kartlegging og registrering og prioritering av kulturminner vil ha stor verdi for videre arbeid med en felles satsing på Hedmarks rike kulturarv. Konklusjon Fylkesrådet ønsker å videreføre satsningen på kommunal kulturminnekompetanse. Det åpnes for at fire nye kommuner kommer med i prosjektet i 2017 delfinansiert med offentlige midler. Basert på en vurdering av innkomne søknader fra kommunene prioriterer fylkesrådet å bevilge kr 100 000 til hver av følgende kommuner: Stor-Elvdal, Sør-Odal, Folldal og Kongsvinger. Det forutsettes at

Sak 10/17 tilskuddet fra fylkeskommunen utløser et tilsvarende beløp til de samme kommunene fra Riksantikvaren. Kriterier knyttet til plantype, bestemmelser, kartfesting og innlegging av kulturminnene i kulturminnedatabasen Askeladden legges til grunn for tilskudd. Halvparten av beløpet kan utbetales når planprogra6mmet er vedtatt og det resterende beløp når planen er ferdig utarbeidet. I tillegg er det nødvendig å sette av ressurser til koordinering av prosjektet. Som for 2016 foreslås det derfor å bruke inntil kr 130.000 av ressursene avsatt til fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer til dette. Både nye kommuner i prosjektet og kommuner som allerede er i gang med registreringer og planarbeid vil bli invitert til nettverkssamlinger, kurs og seminarer. Prosjektet åpner samtidig for tettere samarbeid mellom fylkeskommune og kommuner på kulturminnefeltet. Det avsettes til sammen kr 530.000 til arbeidet i 2017 som vil bli belastet post 11608 4203 fylkesdelplan for kulturminner. Det gjenstår etter dette kr 119.300 på denne posten.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 06.02.2017 Saknr. 16/18261-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 11/17 Høring - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/17 Fylkesrådet 06.02.2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet har vurdert høring om forslag til endringer i vannressursloven og jordlova og vedtar følgende uttalelse i saken: - Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven, men mener at departementet i tillegg bør vurdere om definerte storørretbestander også skal ha en særlig beskyttelse ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven på lik linje med laks. - Fylkesrådet er av den oppfatning at dersom konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW skal flyttes fra fylkeskommunen bør dette være tilbake til NVE, som allerede besitter kompetansen til å vurdere og avgjøre slike saker. - Fylkesrådet er positive til at det legges føringer for utnyttelsen av grunnvann og har ingen innvendinger mot forslaget. - Fylkesrådet har ingen merknader til endringen i vannressurslovens bestemmelse om retting. - Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget til endringer i jordlova så fremt ikke disse endringene fører til at jordvernet svekkes.

Sak 11/17 Vedlegg: - Høringsbrev- forslag til endringer i vannressursloven og jordlova - Høringsnotat- endringer i vannressursloven - Høringsnotat- endringer i jordlova Hamar, 19.01.2017 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 11/17 Saksutredning Høring - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Olje- og energidepartementet sender på høring forslag til endringer i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) og lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Departementet foreslår endringer i vannressursloven på fire områder. - Det foreslås å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lakse- og innlandsfiskeloven om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag. - Departementet foreslår endringer om konsesjonsplikt, aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann. Det er nødvendig med et regelverk som er tilpasset den betydelige økte aktiviteten i samfunnet knyttet til grunnvann. Det foreslås å innføre en tilsvarende regulering for grunnvann som for vassdrag. - Videre er det foreslått å endre vannressurslovens bestemmelse om retting. Det foreslås en presisering av at vassdragsmyndigheten kan pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak i medhold av loven. - For det fjerde foreslås endringer i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk med inntil 1 MW installert effekt. Departementet foreslår endringer i kommunens behandling av energi- og vassdragsanlegg etter jordlova. Det foreslås at jordlovas forbud mot omdisponering og krav til samtykke for deling ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Saksopplysninger fakta Særlig beskyttelse av laks Departementet foreslår å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lakse- og innlandsfiskloven 7 a første ledd om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven. Forslaget følger forutsetningen fra Prop. 86 L (2011-2012). Ved endringen i lakse- og innlandsfiskloven ble Stortingets vedtak om den særskilte beskyttelsen som Stortinget har bestemt, lovfestet for tiltak som reguleres av denne loven. Beskyttelsen som ligger i stortingsvedtaket legges likevel til grunn også for vedtak som fattes med hjemmel i vannressursloven. En lovfesting i vannressursloven ble forutsatt i Prop. 86 L (2011-2012). Det står følgende i proposisjonen kapittel 3.5.4 om endring i lakse- og innlandsfiskloven: "Gjennom forslaget til 7 a første ledd lovfestes den beskyttelsen som Stortinget har vedtatt. ( ).

Sak 11/17 Dette vil bli lovfestet gjennom tilsvarende endring i vannressursloven ved første anledning. ( ) Løsningen understreker at sektoransvaret for å gjennomføre regimet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ligger fast." Endringen i vannressursloven følger opp Stortingets forutsetning og vil ha samme funksjon som endringen i lakse- og innlandsfiskloven. Endringer av reguleringen av grunnvann Det foreslås flere endringer av reguleringen av grunnvann i vannressursloven. Forslagene bygger på utredningsrapporten til en arbeidsgruppe om grunnvann avgitt til Olje- og energidepartementet 22. juli 2016. Arbeidsgruppen utredet spørsmålene om konsesjonsplikt, aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann og grunnvannsboring. Med den betydelige økte aktiviteten i samfunnet knyttet til grunnvann, er det nødvendig med et regelverk som er tilpasset de krav som settes ut fra hensynet til samfunnsmessig effektivitet. Departementets forslag innebærer at vannressurslovens bestemmelser om grunnvann i stor grad vil være parallelle med reguleringen av vassdrag. Det foreslås å innføre en aktsomhetsplikt for påvirkning av grunnvann. Videre foreslås det å endre konsesjonsplikten for rådighet over grunnvann. Gjeldende konsesjonsplikt har vist seg vanskelig å praktisere. I tillegg foreslår departementet mindre endringer for at vannressurslovens regler skal bli mest mulig lik for vassdrag og grunnvann. Hovedformålet med konsesjonsplikt for uttak og annen påvirkning av grunnvann er å ivareta de allmenne interessene knyttet til grunnvannsressursen. Allmenne interesser kan være hensynet til grunnvannsressursen i seg selv, eller interesser som blir skadelidende dersom grunnvannet påvirkes. Vassdrag, naturmangfold og grunnforhold kan typisk bli skadelidende dersom grunnvannet påvirkes. Etter departementets oppfatning er muligheten for en konsesjonspliktvurdering av vesentlig betydning for å avbøte den uforutsigbarheten som ligger i en skjønnsmessig vurdering for konsesjonsplikten. Departementet foreslår derfor at det innføres en adgang til konsesjonspliktvurdering for grunnvannstiltak. I likhet med det som gjelder for overflatevann, mener departementet at en slik forhåndsavgjørelse av konsesjonsplikten bør kunne kreves av tiltakshaver selv, berørte fagmyndigheter og andre med rettslig interesse. Departementet har vurdert om det bør innføres en meldeplikt for større grunnvannsuttak. En meldeplikt til myndighetene for uttak over en viss størrelse per døgn vil kunne sikre at vassdragsmyndigheten får kjennskap til de største grunnvannsuttakene, og sikre at vassdragsmyndigheten alltid kan gjøre en vurdering av konsesjonsplikten for disse grunnvannsuttakene. Departementet foreslår at grensen for meldeplikt for grunnvannsuttak og infiltrasjon settes til 100 m3/døgn. For å sikre at det ikke etableres flere brønner som hver for seg går under grensen, gjelder meldeplikten også der flere brønner må ses under ett og har virkninger for samme grunnvannsforekomst. Departementet mener at en slik meldeplikt vil fange opp grunnvannsuttak som har en større risiko for å være til skade eller ulempe for allmenne interesser. Dersom et tiltak er konsesjonspliktig mener departementet det er hensiktsmessig at behandlingen følger samme system som ved konsesjonsbehandling av vassdragstiltak.

Sak 11/17 Det foreslås at vassdragsmyndigheten får hjemmel til å fastsette nærmere regler om planlegging, gjennomføring og drift av grunnvannstiltak på samme måte som for vassdragstiltak. Det kan være aktuelt å fastsette nærmere krav som må ivaretas ved bestemte grunnvannstiltak. Departementet foreslår at bestemmelsen om grunneiers rett til konsesjonsfritt uttak av grunnvann til prioriterte formål videreføres. De prioriterte formålene er for både overflate- og grunnvann uttak til husholdning og husdyr. Bestemmelser om retting Det foreslås å endre vannressurslovens bestemmelse om retting. I forvaltningspraksis har dagens bestemmelse blitt tolket slik at omfanget av pålegget om retting bare gjelder fysiske tiltak, og at den ikke gir hjemmel for å pålegge retting av forhold som for eksempel mangler ved et selskaps internkontrollsystem. Departementet foreslår at det presiseres at vassdragsmyndigheten kan pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak i strid med loven. Endringen av vedtaksmyndighet vedrørende kraftverk på inntil 1 MW Departementet foreslår å gi kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW etter vannressursloven, en myndighet som i dag ligger til fylkeskommunen. Det ble varslet i energimeldingen (Meld. St. 25 (2015-2016) Kraft til endring) at departementet har startet et lovarbeid med sikte å innføre en hjemmel i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å gi utbyggingstillatelse til mindre vannkraftverk. En slik overføring av myndighet følger også opp Meld.St.14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, som har som mål å overføre mer makt og myndighet til kommunene i takt med arbeidet for å etablere større og mer robuste kommuner. Fra 1.1.2010 ble konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW delegert til fylkeskommunene. Kraftverksøknader med effekt under 1 MW som er konsesjonspliktige, er først og fremst saker der det foreligger konfliktpotensial med allmenne interesser. Unntatt fra delegeringen er prosjekter i vernede vassdrag, prosjekter som sammen med andre kraftverk i samme vassdrag overstiger 1 MW, prosjekter som kan være til hinder for gjennomføring av større prosjekter med regulerbar vannkraft og bedre ressursutnyttelse, prosjekter som kombineres med annen konsesjonspliktig utnyttelse av vassdraget og prosjekter som bør vurderes sammen med andre prosjekter av hensyn til sumvirkninger. Avgjørelsesmyndigheten for disse sakene ligger fortsatt til NVE. All forberedende behandling har vært gjort av NVE, som har avgitt innstilling til fylkeskommunene. Siden 2010 har fylkeskommunene behandlet få saker. Hedmark fylkeskommune har behandlet en sak i perioden fra 1.1.2010 til 19.01.2017. Ifølge NVE er saksbehandlingstiden i gjennomsnitt blitt om lag 200 dager lenger enn om NVE hadde hatt avgjørelsesmyndigheten i disse sakene. Dette henger sammen med at NVE i stedet for å fatte vedtak direkte, avgir en innstilling til fylkeskommunen som så sluttbehandler saken.

Sak 11/17 Formålet med delegering til kommunene I regjeringsplattformen fremgår det at regjeringen vil: "legge frem en tiltaksplan for å redusere samlet konsesjonsbehandlingstid for utbygging av kraft og overføringsnett for elektrisk kraft, og la kommunene gi utbyggingstillatelse/konsesjon til små-, mikro-, og minikraftverk samt små vindmølleanlegg." I dette punktet ligger både mål om effektivisering og mål om styrking av lokaldemokratiet. Det framgår av Meld.St.14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner at formålet med å lovfeste en slik overføring av myndighet, er å overføre mer makt og myndighet til kommunene i takt med arbeidet for å etablere større og mer robuste kommuner. Departementet ser dette som formålet bak en lovendring om myndighetsoverføring av behandlingen av mindre kraftverk. Vedtakskompetanse og saksforberedelse Meld St. 25 (2015-2016) bruker formuleringen " myndighet til å gi utbyggingstillatelse" i spørsmålet om delegasjon til kommunene. Utbyggingstillatelse gis etter vannressurslovens 8 (konsesjonspliktige tiltak) etter en vurdering av fordeler og ulemper etter vannressurslovens 25 (kriterier for konsesjon). Et spørsmål er om myndigheten bare skal omfatte vedtakskompetansen eller om den også skal omfatte saksforberedelsen. Ved delegering av myndighet til fylkeskommunen, ble det bestemt at all forberedende behandling skal gjennomføres av NVEs regionkontor som avgir innstilling i saken. NVE har i sin vurdering lagt til grunn at dersom også kortere saksbehandlingstid skal være et moment, bør også den forberedende behandlingen overføres til kommunene. Krav i vannressursloven, naturmangfoldloven og forvaltningsloven vil gjelde uavhengig av hvem som er konsesjonsmyndighet. Som påpekt av NVE kreves spesialisert kompetanse innen mange fagområder, både teknisk, økonomisk og miljømessig. Å gi vannkrafttillatelser vil være en ny sakstype for kommunene. NVEs gjennomgang viser at det vil bli få saker framover for den enkelte kommune, noe som kan gjøre det vanskelig med oppbygging av en så spesialisert kompetanse i hver enkelt kommune. Departementet ser det imidlertid slik at dersom lokaldemokratiet skal styrkes på fullgod måte på dette området, må også saksforberedelsen overlates til kommunene sammen med selve vedtakskompetansen. Dette er også den løsning NVE tilrår. Kommunens vedtak må uansett ligge innenfor det skjønnsrommet som vannressursloven og annet relevant regelverk åpner for. Kommunens behandling må også tilfredsstille vannressurslovens krav til saksbehandling, slik som reglene i 23 og 24. Det innebærer også at reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven gjelder så langt de passer og organer som fylkesmannen gis innsigelsesrett. Endringer i jordlova Departementet foreslår endringer i kommunens behandling av energi- og vassdragsanlegg etter jordlova. Det foreslås at jordlovas forbud mot omdisponering og krav til samtykke for deling ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Etter ordlyden i jordlova er det i dag kun tiltak etter vannressursloven som er unntatt fra omdisponeringsforbudet. Når det gjelder jordlovas bestemmelse om krav til samtykke for deling, er det allerede i gjeldende jordlov unntak for tiltak etter både vannressursloven, vassdragsreguleringsloven og energiloven.

Sak 11/17 Det er behov for å klargjøre forholdet mellom jordlova og energi- og vassdragslovgivningen. Forslaget vil forenkle behandlingen av slike saker, samtidig som hensynet til jordvern ivaretas fullt ut gjennom konsesjonsbehandlingen. Departementet har merket seg at gjeldende avgrensing i jordlova 2 tredje ledd er vanskelig å praktisere for kommunene på denne sektoren. En rekke vannkraftutbygginger behandles både etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Rekkevidden av avgrensningen i 2 tredje ledd kan da være vanskelig å angi presist. I praksis har noen kommuner i enkelttilfelle tolket unntaksbestemmelsen snevert, slik at hjelpeanlegg som veier eller følger av tiltaket har falt utenfor, mens andre kommuner helt har unnlatt å behandle energianlegg etter jordlova. Forslaget fjerner tvil om rekkevidden av dagens bestemmelse, og gir en enklere og mer forutsigbar prosess for tiltakshavere. Forslaget innebærer også en effektivisering ved at jordvernhensyn som gjør seg gjeldende i energisaker skal vurderes i konsesjonsbehandlingen på lik linje med alle andre berørte hensyn, uten en etterfølgende behandling i kommunene. Denne saksbehandlingen gjelder allerede for vassdragstiltak etter vannressursloven. Endringene innebærer ingen svekkelse av jordverninteressene i energisaker etter energiloven og vassdragsreguleringsloven. Vurderinger Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven. Lakseførende vassdrag berører ikke Hedmark fylke pr i dag, men med planer om reetablering av Vänerlaks i Trysilvassdraget kan vi få laksevassdrag i fremtiden. Dersom en reetablering finner sted oppfatter fylkesrådet at bestemmelsen vil gjelde også for dette vassdraget, da vi ikke kan se av høringen at det skilles på ulike typer laks. I Hedmark har vi flere definerte storørretbestander (f.eks. i Mjøsa, Femunden, Renaelva/Storsjøen/Mistra, Glomma etc.). Disse bestandene er i ulik grad truet av fysiske inngrep. Fylkesrådet mener at departementet bør vurdere om definerte storørretbestander også skal ha en særlig beskyttelse ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven på lik linje med laks. Fylkesrådet er positive til at det legges føringer for utnyttelsen av grunnvann og har ingen innvendinger mot forslaget. Fylkesrådet har heller ingen merknader til endringen i vannressurslovens bestemmelse om retting. Fylkeskommunene overtok konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW fra og med 2010. Siden den gang har det bare vært en sak til behandling hos oss, noe som viser at saksomfanget er særdeles lite, og som NVE har ment at vil være avtagende i tiden fremover. Å delegere denne vedtaksmyndighetene til kommunen vil si at hver enkelt kommune så å si aldri vil komme i kontakt med denne typen saker, og at kompetanseoppbygging virker både svært krevende og også unødvendig. Fylkesrådet er av den oppfatning at dersom konsesjonsmyndigheten skal flyttes fra fylkeskommunen, bør dette være tilbake til NVE som allerede besitter kompetansen til å vurdere og avgjøre slike saker. Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget til endringer i jordlova så fremt ikke disse endringene fører til at jordvernet svekkes. Konklusjon

Sak 11/17 Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven, men mener at departementet i tillegg bør vurdere om definerte storørretbestander også skal ha en særlig beskyttelse ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven på lik linje med laks. Fylkesrådet er av den oppfatning at dersom konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW skal flyttes fra fylkeskommunen bør dette være tilbake til NVE, som allerede besitter kompetansen til å vurdere og avgjøre slike saker. Fylkesrådet er positive til at det legges føringer for utnyttelsen av grunnvann og har ingen innvendinger mot forslaget. Fylkesrådet har heller ingen merknader til endringen i vannressurslovens bestemmelse om retting. Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget til endringer i jordlova så fremt ikke disse endringene fører til at jordvernet svekkes.

Sak 12/17 Saknr. 16/20970-1 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold SAK 12/17 Driftstilskudd for Energirådet Innlandet AS for 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/17 Fylkesrådet 06.02.2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune har forpliktet seg til å yte årlig økonomisk bidrag til Energiråd Innlandet AS i perioden 2013 2017. Fylkesrådet bevilger kr. 589.003,- til Energiråd Innlandet AS for perioden mars desember 2017 (tidligere årlig driftstilskudd har dekket avvikende driftsår mars-februar med utgangspunkt i virksomhetens oppstartdato 1. mars 2009). Tilskuddet belastes ansvar 11510, tjeneste 4033. Fylkesrådet vil komme tilbake til oppdragsavtalen så snart det foreligger et avklart grunnlag for å fastlegge denne for 2017. Vedlegg: - Utbetalingsanmodning fra Energiråd Innlandet AS for 2017 - Avviklingsbrev fra styret i Energiråd Innlandet AS. Hamar, 02.02.2017 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 12/17 Saksutredning Driftstilskudd for Energirådet Innlandet AS for 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Saksutredning Innledning og bakgrunn Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS søkte i august 2007 EUs Intelligent Energy Program i Brussel om økonomisk støtte. Støtten på EUR 250.000 (tilsv. ca. NOK 600.000) skulle brukes til å gjennomføre et prosjekt for å etablere et energirådgivningskontor for Innlandet. EU-søknaden ble innvilget mars 2008 for en prosjektperiode på tre og et halvt år. EU la til grunn for sin støtte at de tre eierne forpliktet seg til å drive prosjektet videre i minst fem år etter at perioden med EU-støtte var avsluttet (31.08.2012). Selskapet leverte sluttrapporten til EU ultimo oktober 2012. Det fruktbare samarbeidet mellom de regionale aktørene som fylkeskommunene, fylkesmenn, energiselskap og Energiråd Innlandet, og nytten som det har for lokale aktører som kommuner og bedrifter, ble poengtert i sluttrapporten fra EU-kommisjonen. Energirådet ble opprettet som et offentlig eid non-profitt aksjeselskap med eierne Hedmark fylkeskommune (33%), Oppland fylkeskommune (33%) og Eidsiva Energi AS (34%) høsten 2008 (FT-sak 0060/08). Saksopplysninger fakta Kort om Energirådet Innlandet (hentet fra selskapets forretningsplan) Selskapets visjon: Innlandet karbonnøytralt innen 2030. Selskapets målsetning Målsetningen med selskapet er å: Bidra til utvikling og implementering av europeisk, nasjonal og lokal energipolitikk Bidra til energieffektivisering, lavere utslipp av klimagasser og mer bruk av fornybar energi i bedrifter (spesielt SMB), offentlig sektor (bygninger), i husholdninger og i transportsektoren Arbeide for å bedre lokale og regionale beslutningsprosedyrer, samt jobbe for bedre rammebetingelser og øke investeringer i energieffektivisering og fornybar energi Holdningskampanjer i lokalmiljøet for energieffektiviseringstiltak og oppfordre til mer bruk av alternativ og fornybar energi Bidra til utvikling av et regionalt og lokalt næringsliv og et regionalt marked innenfor fornybar energi og energieffektivisering. Selskapets tjenester Selskapet skal tilby minst følgende tjenester: Energiplanlegging; Utarbeide regionale bærekraftige energiplaner. Bistå med etablering av lokale energiplaner Sektorrettede energieffektiviseringsprogram (husholdninger, privat og offentlig sektor, transport, bygninger etc.) Energirådgivning til husholdninger Informasjonskampanjer, holdningsendrende kampanjer, konferanser, seminar og sektorrettede kurs.

Sak 12/17 Selskapet skal ha regelmessig kontakt med etablerte kontorer i Norden og Europa for å sikre løpende innspill om nye trender og beste praksis. Kontakt er allerede etablert mot eksisterende energikontorer og andre relevante aktører i Sverige, Danmark, Latvia, Tyskland, Polen og Kroatia. Finansiering av driften frem til og med 2012 Prosjektperioden med EU-støtte varte fra 01.03.2009 til 31.08.2012. I denne perioden bidro EU årlig med tilsvarende NOK 600.000 og hver av de to fylkeskommunene med i overkant av NOK 400.000 årlig. Selve driftsbidraget fra fylkeskommunene skal indeksreguleres årlig. EU-støtten i 2012 ble avsluttet pr. 31.08. 2012 ble dermed det første året som fylkeskommunene måtte dekke opp for bortfallet av EU-støtten. Driftsbidraget fra Hedmark fylkeskommune var på NOK 430.303 for 2012 og dekningen av bortfallet av EUs etableringsstøtte var NOK 66.000 (for mnd. sep-des 2012). Finansiering av driften i perioden 2013 2017 Energirådet tok initiativ til en ny avtale med eierne om finansiering av driften til og med 2017. Initiativet er i tråd med EU-kravene, der EU forutsatte at eierne skulle finansiere driften i minst fem år etter prosjektperioden. I perioden 2014 2017 økte det samlede bidraget fra eierne i tråd med at størrelsen på driftstilskuddet ble indeksregulert. Indeksreguleringen baseres på relevante prisindekser for 2016. Disse er Statisk Sentralbyrås lønnsindeks, informasjon og kommunikasjon pr. kvartal 2 (= - 0.1%), vektet 60%, og konsumprisindeks pr. oktober for tjenester med arbeidslønn som dominerende faktor (= 3.3%) vektet 40%. For 2017 skal driftsbidraget derfor justeres opp 1.26%, sammenlignet med bidraget for 2016. Driftsbidraget for 2016 var NOK 698.008,-, og i tråd med ovennevnte beregningsunderlaget, og avregnet for 10 i stedet for 12 måneder, er det fastlagt for 2017 til NOK 589.003,- Oppland fylkeskommune vil bidra med tilsvarende beløp som HFK for 2017. Eidsiva Energi AS yter et høyere tilskudd. Selskapets situasjon Styret i selskapet ba ultimo 2016 eierne om tilbakemelding på hvordan de stilte seg med hensyn på å videreføre sitt økonomisk bidrag til selskapet ut over 2017. I sine tilbakemeldinger varslet både Eidsiva og Oppland fylkeskommune (OFK) at de avslutter sin økonomiske støtte fra og med 1. januar 2018. Hedmark fylkeskommune varslet fra sin side at de ønsket at Eidsiva og OFK opprettholdt sitt eierskap og finansiering. Alternativt søke etter andre interessenter på eiersiden som kunne delta i finansieringen av selskapet. Vurderinger I gjeldende regional planstrategi er klima, energi og naturressurser ett av fire hovedsatsingsområder, som samarbeidet på regionalt nivå skal innrettes mot. Det er fylkesrådets vurdering at Energirådet fyller en viktig rolle i denne sammenhengen, i nært samarbeid med Hedmark fylkeskommune og de øvrige eierne.

Sak 12/17 Fylkeskommunens forventninger til selskapets hovedaktiviteter gjennom året skal fremgå av en egen oppdragsavtale. På grunn av selskapets nåværende situasjon er det fylkesrådets vurdering at denne for 2017 ikke vil være klar før på et senere tidspunkt.

Sak 12/17 Konklusjon Fylkesrådet bevilger kr. 589.003,- til Energiråd Innlandet AS for 2017. Fylkesrådet vil komme tilbake til oppdragsavtalen så snart det foreligger et avklart grunnlag for å fastlegge denne for 2017.