KARMØY KOMMUNE Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 23.09.2009 Tid: Kl. 08.30 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/09 08/26 NYE RAMMEAVTALER VEDR. TERMINALBRILLER 9/09 08/218 FRAVÆRSSTATISTIKK T.O.M. JULI 2009 10/09 08/843 REFERATLISTE Karmøy rådhus, 18.09.09 Marit Melhus Wik (s) personalkonsulent
Sak 8/09 NYE RAMMEAVTALER VEDR. TERMINALBRILLER Saksbehandler: Aud Sissel Johannesen Arkiv: 442 Arkivsaksnr.: 08/26 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/09 Arbeidsmiljøutvalget 23.09.2009 Forslag til vedtak: Arbeidsmiljøutvalget tar de nye rammeavtaler vedrørende tilskudd til terminalbriller til etterretning. Side 2 av 17
SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Tilskudd til terminalbriller Karmøy kommune ønsker fornye avtale om levering av terminalbriller. Avtalens intensjon er å tilfredsstille de lover og forskrifter som stilles til en dataarbeidsplass. Forskrift nr 1259 om arbeid ved dataskjerm. Kapittel 5. Særlige vernetiltak 11. Oppfølging av arbeidstakers syn 1.Arbeidstakerne skal få tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve foretatt av en person med nødvendige kvalifikasjoner: -før de begynner arbeid ved dataskjermen, -om nødvendig med jevne mellomrom i tiden deretter og -dersom de får synsproblemer som kan skyldes arbeidet ved dataskjermen. 2.Arbeidstakerne skal ha rett til undersøkelse hos øyespesialist dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene nevnt i nr. 1 gjør det nødvendig. 3.Dersom utfallet av undersøkelsen og prøven nevnt i nr. 1 eller av undersøkelsen nevnt i nr. 2 gjør det nødvendig, og dersom vanlige synskorrigerende hjelpemidler ikke kan benyttes, skal arbeidstakerne få spesielle synskorrigerende hjelpemidler som egner seg for vedkommende arbeid. 4.Utgifter knyttet til syns- og øyeundersøkelser samt til spesielle synskorrigerende hjelpemidler som følge av denne paragraf, skal dekkes av arbeidsgiver. Gode synsforhold ifm skjermarbeid gir mindre slitasje på øynene, økt effektivitet og vil være til det beste for den enkelte arbeidstaker og Karmøy kommune. Forskriften gjelder for arbeidstakere som jevnlig og under en betydelig del av sitt arbeid, utfører arbeid ved en dataskjerm. Arbeidsmiljøutvalget i Karmøy kommune har satt en grense på gjennomsnittlig minimum 4 timer pr dag. Forskriften setter en del krav til arbeidsplassen. Før terminalbrille anskaffes, er det viktig å vurdere arbeidsplassen helhetlig. I blant kan en bedre tilrettelegging og enkle tiltak føre til en totalt sett bedre tilpasset arbeidsplass og synsproblemet kan være løst. Årsaken til "synsproblemet" kan med andre ord bero på annet enn et reelt synsproblem. HMS- avdelingen kan være behjelpelig med veiledning eller arbeidsplassbesøk dersom det er behov for det. Side 3 av 17
Om tiltakene ikke har hjulpet og den ansatte har synsproblemer 3-5 uker etter tilretteleggingen av arbeidsplassen, er det grunn til å få gjennomført en synstest. Arbeidsgiver dekker kostnadene til synstesten. Forskriftens 11 beskriver hvordan arbeidstakernes syn skal følges opp, med øyeundersøkelser, eventuelt med påfølgende behov for synskorrigerende hjelpemidler. Kostnadene til briller til bruk ved skjermarbeid (databriller) skal dekkes av arbeidsgiver. Øyet er ikke "konstruert" for langvarige synsoppgaver på nært hold. Arbeid ved dataskjerm setter store krav til synsapparatet fordi det er knyttet til kort synsavstand og lite synsfelt. Øyet hviler best når blikket fokuseres på lengre avstand. Hvis det ikke gis muligheter for variasjon eller hvile, kan dette over tid føre til helseplager. Overbelastning av de små øyemusklene kan gi utslag i slørsyn, synstretthet, øyesvie og -kløe og "sand i øynene". I tillegg krever fiksering av blikket en stabilisering av hodet som kan gi muskelspenninger. Dette er med på å gi symptomer som svimmelhet og hodepine. Hyppig endring av synsretning og avstand, litt bevegelse med øynene og strekking av nakkemuskulaturen kan gi bedre betingelser for effektiv og utholdende muskulatur. Det er ikke konstatert noen form for sykdom eller varige skader i synsapparatet som følge av arbeid ved dataskjerm. Definisjon av databrille Databrille er et samlebegrep for brillekorreksjoner som er ordinert for å optimalisere synsprosessen for arbeidstakere som arbeider ved dataskjerm. Databrille er med andre ord et hjelpemiddel på arbeidsplassen. Den vil som oftest være en enstyrkebrille. Det er kommet en del progressive/multifokale brilleløsninger som er gode til skjermbruk. Disse kan anbefales når arbeidsoppgavene krever skarpt syn både på nært hold og på noe lenger avstand. Dette må dokumenteres særskilt. Her vil vi presisere at såkalte standard progressive briller, (som egner seg til daglig bruk), ikke kan defineres som databriller under denne paragraf. (Jfr. 11.3) Synsproblemer og behov for brille Behov for brille vil påvirkes av arbeidstakers alder, øyets brytningsfeil (ametropiens type og størrelse), arbeidsmengde og arbeidstid foran skjermen. For personer under ca. 40 år vil det være tilstrekkelig med en synskontroll, med eventuell tilpassing av en brille dersom behovet foreligger. Personer under ca. 40 år vil som regel ikke ha behov for egen brille til arbeidet, siden øynenes fokuseringsevne (akkomodasjon) kompenserer for de forskjellige synsavstandene. Dette betyr at samme brille vil kunne benyttes både for å se på avstand og på nært hold, og vil være arbeidstakers vanlige brille. Hvis kontaktlinser ikke kan brukes ved dataskjermarbeid, må arbeidstaker benytte sin vanlige brille. Nærsynthet (myopia) Nærsynte arbeidstakere med eller uten hornhinneskjevhet vil normalt ha behov for brille i sitt daglige liv. Kravet til nøyaktig korreksjon vil kunne være større ved arbeid ved dataskjerm enn ellers, men en slik korrigert brille vil ikke være å definere som en databrille. Langsynthet (hypermetropia) og hornhinneskjevhet (astigmatisme) Arbeidstakere med langsynthet (inntil +2D.) og hornhinneskjevhet (inntil ± ld.) under 35-40 år kan ofte klare seg uten brille i sin vanlige livssituasjon. Øyets muskler og synsapparat har Side 4 av 17
reserver til å kompensere brytningsfeilen. Arbeid foran dataskjerm vil kunne forårsake helseproblemer, og det vil derfor kunne være behov for databrille. Vurdering i hvert enkelt tilfelle må foretas, jamfør "Krav til briller" punkt 2. Sterkere hypermetrope og astigmate arbeidstakere vil vanligvis måtte bruke sin brille hele dagen for å unngå uttretningsplager. Her vil kravet til en nøyaktig korreksjon kunne være større ved arbeid ved dataskjerm enn ellers. Spesiell databrille vil normalt ikke være nødvendig. Alderssyn (presbyopia) Ved 40-45 årsalderen er evnen til å fokusere på nært hold (akkomodere) så redusert at de aller fleste trenger en egen lese- og arbeidsbrille. Dette er en helt normal prosess og påvirkes ikke av arbeidssituasjonen. Alderssyn utvikles uavhengig av en eventuell annen brytningsfeil. Vanlige lesebriller for presbyope kan derfor ikke defineres som en databrille. Retten til synsundersøkelse Arbeidstaker som arbeider ved dataskjerm har rett til synsundersøkelse. Hvis det oppstår synsproblemer som vurderes til å ha sammenheng med arbeid ved dataskjerm, har arbeidstaker rett til dekning av utgifter i forbindelse med synsundersøkelse og tilpassing av databrille, foretatt av person med nødvendige kvalifikasjoner. Her menes øyelege/optiker. Krav til databriller Arbeidstaker er berettiget til å få briller, jfr. forskriftens 11, dersom det skriftlig kan dokumenteres: 1. at synshjelpemidlet (brillen) som skal brukes ved skjermarbeid, er forskjellig fra arbeidstakerens egen brille, dvs. at egen brille ikke kan benyttes. Dette vil som regel gjelde personer over 40-45 år; eller 2. at det er aktuelt med korreksjon av relativt svak langsynthet (hypermetropi) og/eller skjeve hornhinner (astigmatisme) eller liknende hos yngre mennesker som har spesielle problemer ved dataskjermarbeid, og som ikke bruker briller til daglig. Det vil da kreves særskilt og skriftlig begrunnelse fra øyelege/optiker i hvert enkelt tilfelle. Utgiftsdekning Hvis arbeidstakeren må ha en brille som er annerledes enn den som brukes til daglig, på grunn av arbeid ved dataskjerm, skal alle kostnader til synstester, eventuelt behov for oppfølging hos spesialist og nødvendige synshjelpemidler dekkes av arbeidsgiver. Spesielle utgifter til montering, valg av type glass, innfatning og lignende kan avtales i den enkelte virksomhet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Fordi utgiftene belastes arbeidsgiver, vil det være arbeidsgivers vurdering som er retningsgivende, men nødvendige utgifter forutsettes dekket. Forslag til tilpassing på arbeidsplassen 1. Det foretas en ergonomisk vurdering og tilpassing av arbeidsplassen slik at denne optimaliseres. 2. Optimalisering av lysforholdene med hensyn til belysning og refleksforhold, deretter 3. Måling av optometriske størrelser, så som synsavstander, synsvinkler og blikkretning m.v. Deretter eventuell brilletilpassing. Side 5 av 17
Denne rekkefølgen er viktig for å sikre optimal tilpassing av databrille. Punktene 1 og 2 kan foretas av bedriftshelsetjenesten eller andre med fagkompetanse. Punkt 3 bør foretas av fagperson med spesialkunnskap innen syns- og brilletilpassing, eventuelt i samarbeid med bedriftshelsetjenesten Tidligere praksis Dersom arbeidstakeren trengte spesielle synskorrigerende hjelpemidler, dekket Karmøy kommune inntil kr 245 på syns- og øyeundersøkelse, og inntil kr 500 på innfatning hver 5 år. Enstyrke og dataprogressive plast inkl. herding og refleksfrie ble dekket etter anbefaling fra leder, med inntil 2027,- etter behov. Andre typer spesialbehandling av glass ble ikke dekket. Karmøy kommune hadde kun avtale med en optiker. Ny praksis Etter ny vurdering ønsker vi nå at det skal være mulig for den enkelte arbeidstaker skal kunne anskaffe terminalbriller hos den optikeren de selv ønsker. Her i distriktet har Karmøy kommune inngått spesifikke avtaler med: Optiker Nygaard Synsam- Haraldsgata og Amandasenteret Specsavers Optikk Haugesund Brillehuset Müller- Haugesund Interoptik- hele landet Brilleland- hele landet Avtalene er inngått fra 01.07.09-01.07.12. Karmøy kommune dekker standard syns- og øyeundersøkelsen i sin helhet og inntil kr 600,- på innfatning. Fornying av innfatning kan skaffes etter 5 år og glass etter behov. Enstyrke/ dataprogressive plast inkl. herding og refleksfrie glass løsning dekkes i sin helhet med inntil kr 2100,- En forutsetter at optiker velger hensiktsmessige glass. Dersom arbeidstaker kommer over maksimum beløp må en dekke restbeløpet selv. Avtalene som er inngått med Karmøy kommune gir også en personalrabatt ved kjøp av private briller. Romprogressive løsninger dekkes kun i spesielle tilfeller og må avtales med saksbehandler. Etter hovedregel er det kun servicetorget som fyller kravene til denne løsningen. Såkalte standard progressive briller, (som egner seg til daglig bruk), kan ikke defineres som databriller under denne paragraf. (Jfr. 11.3) Heller ikke lesebriller. Saksgang Arbeidstaker søker om tilskudd til terminalbriller på refusjonsskjema for den enkelte optiker som ligger på Extranett. Arbeidstaker vil få refusjon iht overnevnte satser etter innsendt: a. Antall timer en arbeider gjennomsnittlig foran dataskjerm. b. Beskrivelse av øvrige arbeidsoppgaver. c. Bekreftelse av leder. Side 6 av 17
d. Kopi av rekvisisjon med uttalelse fra optiker. NB! Arbeidskaker må fylle ut første del av skjema (personalia, godkjenning av leder, arbeidsoppgaver og arbeidsavstander) før de kommer til optiker. e. Spesifisert kvittering med opplysninger om mva og organisasjonsnummer Alt sendes til personalavdeling i sentraladministrasjonen. Side 7 av 17
Sak 9/09 FRAVÆRSSTATISTIKK T.O.M. JULI 2009 Saksbehandler: Turid Sønstabø Arkiv: 461 Arkivsaksnr.: 08/218 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/09 Partssammensatt utvalg 16.09.2009 9/09 Arbeidsmiljøutvalget 23.09.2009 Forslag til vedtak: Arbeidsmiljøutvalget tar fraværsstatistikken til orientering. Side 8 av 17
SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Sykefraværet så langt i år er på omtrent samme nivå som tidligere år, dette gjelder både sykemelding og egenmelding. Imidlertid så kan den varslede pandemien gi utslag på statistikken alt etter hvor tungt den slår inn. Som resten av Norge er vi spente hvordan influensahøsten blir. Fraværstall for hele kommunen: Samlet fravær 12 10 8 Prosent 6 4 2007 2008 2009 2 0 Januar Februar Mars April Mai Juni M åned Juli August September Oktober November Desember Fravær pr måned har gjennom flere år vist det samme mønsteret med stigning fram til og med februar for deretter å være lavest i feriemånedene og for så å stige mot slutten av året. I år ser vi at fraværet var høyest i januar for deretter synke i februar. Toppen i februar uteble i år. Foreløpig fraværsprosenten for august er 5,5 % (pr 02.09.09). Vi regner ikke med alle fraværsmeldinger er registret inn enda. Side 9 av 17
2007 2008 2009 jan-juli Januar 8,6 8,7 9,4 Februar 10,4 9 8,7 Mars 8,9 8 8,7 April 7 8 8 Mai 7,4 7,6 7,7 Juni 7,2 7,2 7,7 Juli 5,6 5,8 5,7 August 5,8 5,8 September 8 6,8 Oktober 8,1 7,4 November 8,6 8,7 Desember 8,6 8,8 Hele året 8,0 7,8 Egenmelding: Karmøy kommune har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv som gir ansatte utvidet rett til bruk av egenmelding. I 2008 ble det egenmeldte fraværet på 1.1 %. For perioden januar til juli i år er det egenmeldte fraværet på 1 %. 90 % av egenmeldingene havner innenfor 1-3 dager og 10 % er i gruppen 4-24 dager. Egenmelding 2,5 2 Prosent 1,5 1 2007 2008 2009 0,5 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Måneder August September Oktober November Desember Side 10 av 17
Sykemeldt (legemeldt) fravær: 2007 2008 2009 Januar 7,1 6,9 8 Februar 8,1 7,6 7,4 Mars 7,6 6,8 7,6 April 6,2 7,1 7,1 Mai 6,6 6,9 6,9 Juni 6,5 6,6 6,9 Juli 5,4 5,5 5,5 August 5,5 5,4 September 6,8 6 Oktober 7 6,4 November 7,5 7,4 Desember 7,4 7,4 Hele året 6,9 6,7 Oversikten viser at legemeldt sykefraværet er høyest i månedene nærmest årets begynnelse og slutt. Sykemelding 9 8 7 6 Prosent 5 4 2007 2008 2009 3 2 1 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder Side 11 av 17
Fravær kvinner menn Hele 2007 Hele 2008 Jan-juli 2009 Kvinner 9,1 8,5 8,7 Menn 4,2 5,2 5,5 Kvinner har høyere fravær enn menn. I 2008 var det en reduksjon i kvinners fravær og en økning i mennenes fravær sammenlignet med året før. For inneværende år er det så langt, noe høyere fravær for begge gruppene. Etatsvis fravær: Tabellen nedenfor viser fraværet i sentraladministrasjon og etatene for 2008. Hele 2008 Jan-juli 2009 Sentraladm 4,4 4,2 Skole/kultur 6,7 6,5 Teknisk 6,7 6,6 Helse/sosial 9,7 10,5 I helse- og sosialetaten finnes kommunens høyeste fravær, sentraladministrasjonen har det laveste. Nærvær kontra fravær Oppdaterte målsettinger, tiltak og handlingsplan for Karmøy kommunes IA-arbeid er godkjent i arbeidsmiljøutvalget 11.03.09 og i partsammensatt utvalg 29.04.09. Hovedmål 1 er å øke arbeidsnærværet til minst 94% innen 31.12.10. I stedet for å ha fokus på fravær så tar man her utgangspunkt i nærvær, det at arbeidstakerne kommer på jobb. I statistikkene på arbeidsplassnivå er derfor nærværsprosenten oppgitt. Tallene er fra januar til juli for de tre siste årene. Som vi har sett så er det sesongvariasjon i fraværet. For å kunne sammenligne tall, har vi valg denne periodisering. For hele kommunen er tallene: Jan-juli 2007 Jan-juli 2008 Jan-juli 2009 Nærværsprosent 91,8 92,1 92 Egenmeldingsfravær 1,2 1,1 1 Legemeldt fravær 7 6,8 7 Side 12 av 17
Nærvær per arbeidsplass/avdeling: Skolene tom juli 07 tom juli 08 tom juli 09 22111 SKUDENESHAVN 92,4 96,8 91,4 22112 SØRHÅLAND 85,4 85,2 94,6 22113 SANDVE 98,1 92,2 87,2 22114 FERKINGSTAD 89,1 96,6 98,2 22119 SKUDENES U 89,9 95,5 95,7 22121 ÅDLAND 89,3 89,7 90,9 22122 GRINDHAUG 96,9 84,4 89,5 22123 ÅKRA 95,2 96,5 96,5 22124 SEVLAND 96,6 84,8 95,4 22125 VEDAVÅGEN 94,7 95 94,6 22129 ÅKRA U 92,9 95,7 94,5 22131 EIDE SKOLE 93,4 94,4 93,2 22133 KOPERVIK SKOLE 89,5 92 92,8 22134 STOKKASTRAND SKOLE 94,5 94,3 94,1 22139 STANGELAND UNGDOMSSKOLE 91,4 89,7 93,6 22141 HÅVIK SKOLE 85,2 95 94,2 22143 AVALDSNES SKOLE 89,6 90,9 95,4 22144 HAUGE SKOLE 86,3 94,4 97,1 22145 HÅLAND SKOLE 96,1 96,1 91,3 22149 BØ UNGDOMSSKOLE 96,7 96,4 94,2 22151 NORHEIM SKOLE 91,9 94,7 94,4 22152 TUASTAD SKOLE 95,8 95,5 98,5 22153 KOLNES SKOLE 91,6 94,9 94 22154 MYKJE SKOLE 0 0 94,4 22159 VORMEDAL UNGDOMSSKOLE 95,1 95 94,1 22170 PPT 98,4 97,2 97,3 22171 PEDAGOGISK SENTER 96,5 99,4 97,6 22174 KARMØY KULTURSKOLE 92,5 88,6 91,9 Teknisk etat tom juli 07 tom juli 08 tom juli 09 43000 FORVALTNINGSSJEF 95 94,6 97,5 44000 EIENDOMSSJEF 89,6 91,8 89,7 45000 DRIFTSSJEF 92,3 94 96,2 46000 BRANNSJEF 93,8 94,2 98,6 47000 VAR SJEF 96,5 97 97,7 Barnehager tom juli 07 tom juli 08 tom juli 09 22240 AVALDSNES BARNEHAGE 87,8 88,4 83,3 22241 VEA BARNEHAGE 92,2 87,3 88,2 22242 SKUDENES BARNEHAGE 91,7 83,4 94,9 22245 VORMEDAL BARNEHAGE 95,7 88,2 89,5 22247 KOLNES BARNEHAGE 89,4 97,7 93,9 22249 HÅVIK BARNEHAGE 89,5 85,9 87,1 22270 SEVLAND BARNEHAGE 94 94,6 92,8 22271 STORESUND BARNEHAGE 89,9 91,9 90,1 22273 TORVASTAD BARNEHAGE 92,6 92,8 87,4 22275 KOPERVIK MENIGHETSBARNEHAGE 90,5 94,4 91,4 22276 ÅKRA SOKNERÅDSBARNEHAGE 97,9 97,1 97,7 Side 13 av 17
Helse- og sosial etaten: tom juli 07 tom juli 08 tom juli 09 50000 STAB HELSE OG SOSIALSJEF 93,3 92,6 94,1 50100 HJ TJENESTEN SKUDENES SØR 82,1 95,5 90 50200 HJ TJENESTEN SKUDENES NORD 89,6 93,3 90,1 50300 SKUDENES BBH 2 ETG 84,9 88,8 89,9 50400 SKUDENES BBH 3 ETG 89,3 91,9 82,2 50500 HJ TJENESTEN ÅKRA SØR 91,3 96,1 89,3 50600 BOFELLESSKAP FREDHEIM OG MOSBR 89,3 89,6 90,3 50700 HJ TJENESTEN ÅKRA - VEA 90,4 85,7 94,7 50800 ÅKRA BBH 91,6 88 89,8 50900 HJ TJENESTE KOPERVIK ØST 90,8 89,8 87,1 51000 HJ TJENESTE KOPERVIK VEST 89,1 90,7 88,8 51100 KOPERVIK ALDERSHEIM 91,2 84,5 90,9 51200 KOPERVIK BBH 2. ETG 80,7 80,3 91 51300 KOPERVIK BBH3. ETG 87,2 85,3 76,5 51400 HJ TJENESTE AVALDSNES 87 94 87,6 51500 AVALDSNES ALDERSHEIM 92,2 90,2 89,1 51600 STORESUND BBH VEST 91,3 92 93,5 51700 STORESUND BBH ØST 87,9 93,4 92,3 51800 HJ TJENESTE TORVASTAD 93,6 92,2 88 51900 HJ TJENESTE NORHEIM 86,2 92,6 91,9 52000 NORHEIM BBH 93 91,9 91,1 52100 AVLASTNINGSAVDELING 86,4 87,8 82,8 52200 AKTIVITETS OG TRENINGSAVD 93,8 92,4 90,5 52300 HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJ 91,7 93 95 52500 BARNEVERN OG UNGDOMSTJ 89,8 87,7 93 52600 FYSIO- OG ERGOTERAPITJENESTEN 93,5 92,9 93,2 52700 SOSIALTJENESTEN 91,7 85,4 85,2 52900 ØSTREMTUNET 100 98,3 91,3 53000 KJØKKENDRIFT 100 96,4 81,9 55000 BESTILLERKONTOR 94,1 100 94,8 Oversikt fravær fordelt på varighet: Den neste tabellen viser andelen av fraværsdager fordelt på arbeidsgiverperioden (fra første kalenderdag t.o.m. 16. kalenderdag) og utover arbeidsgiverperioden (fra dag 17). Fordelingen har vært med ca 30 % innenfor arbeidsgiverperioden og ca 70 % utover denne. Så langt i 2009 er det en tendens til at andelen utover arbeidsgiverperioden samt langtidsfraværet er større enn i tidligere år. År Innenfor arbeidsgiverperioden Over arbeidsgiverperioden 2006 28% 72% 58% 2007 31 % 69 % 51 % 2008 29 % 71 % 55 % 2009 januar-juli 26 % 74 % 62 % Fravær over 40 dager (av totalt fraværsdager) Side 14 av 17
Sammenlignet med andre kommuner KS publiserer fraværsstatistikk for alle kommuner enkeltvis og samletall for kommunene. Karmøy ligger lavere enn landsgjennomsnittet, men likevel høyere enn andre kommuner i Rogaland det kan være aktuelt å sammenligne seg med. 2008 Totalt sykefravær Egenmeldt Primærkommuner 9,8 1,3 Karmøy 8,9 1,1 Tysvær 7,7 1,2 Vindafjord 7,4 0,9 Stavanger 8,6 1,5 Sandnes 7,2 1,2 Randaberg 8,5 1,2 KS har ikke 2008-tall for Haugesund. Forskjell i KS fraværsstatistikk og vår egen statistikk skyldes ulikheter i det som benyttes som datagrunnlag og beregningsmetoder. Vi bruker Unique systemer og disse vil i mange tilfeller gi lavere sykefravær enn KS statistikker. Side 15 av 17
Sak 10/09 REFERATLISTE Saksbehandler: Aud Sissel Johannesen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/843 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 10/09 Arbeidsmiljøutvalget 23.09.2009 Forslag til vedtak: 1. MØTEREFERATER FRA AMU HELSE- OG SOSIALETAT 2. MØTEREFERATER FRA AMU TEKNISK ETAT 3. MØTEREFETAT FRA AMU SKOLE- OG KULTURETAT 4. IA-RAPPORT 1. HALVÅR 2009 - HELSE- OG SOSIALETAT 5. IA-RAPPORT 1. HALVÅR 2009 SKOLE- OG KULTURETAT 6. IA-RAPPORT 1. HALVÅR 2009 - SENTRALADMINISTRASJON Side 16 av 17
Side 17 av 17