Modul 3 Varemerke I denne modulen tar vi for oss begrepet varemerke, gjennomgår bruken av såkalte SWOTanalyser og ser hvordan foreningene kan utarbeide ulike typer profildokumenter. Varemerke er et navn, symbol, tegn, mønster eller en kombinasjon av disse, skapt med den hensikt å identifisere en vare eller tjeneste og skille dem fra konkurrentenes tjenester. En foreningen må definere sitt varemerke ovenfor seg selv og sine omgivelser. Dette kan gjøres gjennom en SWOT analyse. En slik analyse vil gjøre det mulig å avklare/skape sin profil, samt å utforme organisasjonens profildokumenter. Generelt Nødvendig utstyr Powerpoint Flipover eller whiteboard Penner til flipover eller whiteboard Store hvite ark som kan brukes under gruppearbeid Varighet 1 time Kunnskapsmål Kursdeltakerne skal forstå at hver forening er å anse som et varemerke, og bør derfor også behandles deretter. Holdningsmål Hensikten med denne innføringen er at man utvikler en forståelse for å forvalte og foredle sin forening som et varemerke på en best mulig måte. Sammenheng eller overlapping Modulen henger delvis sammen med Modul 2 og 4. Kommentar til kursleder Interaktivitet er veldig viktig i denne modulen. Du må også passe på at alle forstår hensikten med denne delen av kurset, og hvorfor dette er viktig for foreningsdriften. Husk å alltid være åpen for spørsmål eller innspill. 1
Arbeidsformer Forelesning Dette er i utgangspunktet en forelesning, men pass på at du har kursdeltakerne med deg og at det ikke blir for kjedelig. Bruk derfor spørsmål i presentasjonen for å sikre en interaktivitet. Individuelt arbeid Alle skriver ned de tre første ordene man kommer på når man tenker på sin forening. Gruppearbeid Gruppearbeid. 2 og 2. I tre økter jobber de fram en virksomhetside, tre kjerneverdier og et motto. Plenumsdiskusjon 1. Vi diskuterer ordene vi skrev ned om foreningene, og eventuelle forskjeller mellom medlemmer fra like foreninger. 2. Hver gruppe presenterer og begrunner sitt arbeidsresultat. Tema Vi skal gjennom bruk av forelesning hjelpe deltakerne til å forstå verdien av en definert profil. De skal også gjennom gruppearbeid utvikle noen profildokumenter. 2
Manus 1. Profil Lysbilde 1 Profil Profileringen av et arrangement Hva? Når? Hvordan? Men hva med hvorfor? 1 - Profileringsarbeidet av et arrangement foregår altfor ofte som skissert over. - Hva er profilen? Hensikten? Greia? - Kanskje er alle i foreningen enige om hva profilen er. Dette vil gi bra PR. Er ikke dette tilfellet vil man ha et omdømme og organisatorisk problem. - Vi skal jobbe litt med denne utfordringen i dag. - Profilering brukes i dette kurset som en liten samlebetegnelse på PR, markedsføring og samfunnskontakt. All ekstern påvirkning. 3
2. Varemerke Lysbilde 2 Varemerke Et navn, symbol, tegn, mønster eller en kombinasjon av disse, skapt med den hensikt å identifisere en vare eller tjeneste, og skille dem fra konkurrentenes tjenester 2 En kjedelig definisjon, men varemerke er det som definerer foreningens uten bruk av verdiladede adjektiver. F.eks. Clubstyret ved Studentersamfundet Chateau Neuf er en frivillig drevet studentforening som arrangerer konserter og fester. 4
3. Merkevare Lysbilde 3 Merkevare Det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier) som oppstår når kunden blir eksponert for et varemerke 3 - Dette er verdiene varemerket representerer for forbruker/student. - Assosiasjoner som gir merverdi utover det konkrete. Bortimot alle varemerker er merkevarer, men styrken varierer veldig. Også hvorvidt det er positive eller negative assosiasjoner som fremkalles. - Bilmodellen Audi A8 er mer enn et transportmiddel for de aller fleste. - Denne merverdien kan skapes, og det er det profileringen av en studentforening skal ta sikte på. - Spørsmål? 5
4. Tre ord om din forening Øvelse: Denne øvelsen fungerer best om det er to deltakere fra hver av foreningene representert. Er det ikke det, så kan det være en idé at alle skriver tre ord om en av foreningene representert eller å bruke UiO eller SiO. Hensikten med øvelsen er å vise det sprik i omdømme og profil enhver forening opplever. Ta en gjennomgang av hva noen av deltakerne har skrevet ned, og poengter eventuelle forskjeller mellom medlemmer fra samme forening. Lysbilde 4 Profilbygging Tre ord om din forening 4 Hver for dere skal dere skrive ned de tre første ordene man kommer på når man tenker på sin forening. 6
5. Profil og omdømme Lysbilde 5 Profil og omdømme Hvordan en studentforening oppfattes av sine omgivelser og sine brukere Alle studentforeninger har en profil eller et omdømme Profileringen går ut på aktivt påvirke dette omdømmet 5 Nesten uansett størrelse eller foreningsalder frembringer foreningen en eller flere assosiasjoner Jo færre og mer konkrete assosiasjoner, jo enklere er det for studenten å plassere og forholde seg til foreningens drift. Dette vil lette kommunikasjonen mellom foreningen og studenten, og bør derfor etterstrebes. Man kan styre studentenes assosiasjoner overfor foreningen gjennom profileringsarbeidet. 7
6. Profilbygging Lysbilde 6 God profilering En god profil og god profilering Er verken dyrt eller veldig krevende Samler organisasjonen og gjør den mer veldreven En god organisasjon vil igjen lette profileringen 6 Profilering som markedsføriing og PR kan være veldig dyrt, men det trenger ikke være det. En god og klar profil forenkler foreningsdriften. Interne og eksterne vil forstå handlinger, planer og valg i mye større grad enn med en løs og dårlig profil. For å kunne utarbeide en hensiktsmessig profil er man kanskje nødt til å definere foreningens eksistensgrunnlag. Dette for å heve medlemmenes bevissthet rundt foreningen og for å bedre kunne avgjøre hva slags profil som er mest tjenelig. 8
7. SWOT analyse Lysbilde 7 SWOT analysen Utviklet ved Harvard Business School i USA En effektiv måte å identifisere styrker og svakheter ved foreningen Dette vil gjøre det mulig å analysere frem muligheter og trusler din forening kan gå i møte Utformes ved hjelp av en brainstorming Kan brukes på mange måter 7 SWOT analysen er en veldig effektiv måte å identifisere styrker og svakheter ved din egen forening, og for senere å anslå muligheter og trusler foreningen kan stå ovenfor. SWOT står for: strengths, weaknesses, opportunities og threats. Opphavsmannen for SWOT analysen er Kenneth Andrews, og metoden stammer fra 1960-årene og miljøet rundt strategistudiene ved Harvard Business School i USA. Hensikten med analysen er å fokusere driften inn på områder hvor foreningen er sterk og hvor de beste mulighetene ligger, samtidig som man er prøver å redusere sine svakheter og er bevisst sine trusler. Gjennom en enkel SWOT analyse og en etterfølgende brainstorming rundt en del nødvendige problemstillinger, vil foreningen din ha et godt utgangspunkt for videre drift. Det vil også gjøre det påfølgende PR- og markedsføringsarbeidet mye enklere. 9
8. SWOT analyse Lysbilde 8 SWOT Styrker: Engasjerte medlemmer Sentrale lokaler Gode arrangementer Muligheter: Flere besøkende Bedre samarbeidet med andre foreninger Svakheter: Få medlemmer Slitte og uegnede lokaler Trusler: Dårlig rekruttering Dårlig kontinuitet 8 SWOT analysen, slik vi bruker den her, identifiserer egenskaper som enten representerer styrker eller svakheter ved foreningens drift. Disse representerer nåtid, og er gjerne statiske egenskaper. Disse styrker og svakheter vil igjen representere muligheter og trusler foreningen kan gå i møte i framtiden, i tillegg til eksterne muligheter og trusler. Gjennom en SWOT-analyse kan man samle styret/organisasjonen rundt viktige utfordringer, samt øke bevisstheten og engasjementet rundt den generelle drift. SWOT analysen er ingen nødvendighet for profiletableringen, men kan være en grei måte å skape et helhetlig bilde av foreningens plassering og egenskap i markedet. 10
9. Profilbygging Lysbilde 9 Profilbygging En virksomhetsidé Hvorfor i all verden finnes vi? En idé som i form av en visjon uttrykker en innstilling til den virkelighet foreningen eksisterer i. En visjon som inspirerer og ligger til grunn for alle handlingene foreningen foretar seg. Tre kjerneverdier Tre enkeltord som definerer foreningens målsettinger. Disse skal være enkle for foreningens medlemmer å huske, og enkle for eksterne å forstå. En payoff En kort setning eller et ord som på en snedig, lettfattelig og intelligent måte definerer foreningens virke eller hensikt. 9 Dette er et forslag til en forenklet kommunikasjonsplattform. En kommunikasjonsplattform er et verktøy som i korte trekk definerer og spesifiserer en organisasjons egenart og identitet. UiO brukte nylig 500.000,- på å etablere en slik. Disse tre punktene kaller jeg profildokumenter og er noe jeg mener bør eksistere i hver eneste studentforening. Dette for å forenkle medlemmers og eksternes utfordring når det gjelder å feste en identitet til foreningen. Til sammen utgjør de foreningens organisasjonsprofil. 11
10. Profilbygging Lysbilde 10 Øvelse Gå sammen to og to Virksomhetside Studio er studentfestivalen i Oslo og er et underutvalg av Det Norske Studentersamfund. Studio har som hensikt å. Tre kjerneverdier Pay off/motto 10 Her bør man jobbe på store ark som kan brukes i presentasjonen etterpå. Øvelse: Gå i grupper og jobb fram disse tre profildokumentene for STUDiO, Studentfestivalen i Oslo. Skriv på et ark som STUDiO kan få etterpå. Hva bør STUDiO være? 12
11. Profildokumenter Lysbilde 11 Profildokumenter Organisasjonsprofil Arrangementsprofil Grafisk profil 11 De tre profildokumentene vil være spesielt nyttige for studentforeninger som har hyppige utskiftninger, da de sørger for kontinuitet og forhindrer tilfeldigheter. For rene arrangementsforeninger kan det være lurt å opprette slike dokumenter for hvert konsept eller arrangementstype man har. En grafisk profil kan være alt fra valg av en bestemt font, en logo eller bestemte farger på plakaten. Kjøp en font! Det koster bare ca. 1.000,- (Telenor) Spørsmål? 13