uristkontakt Gatejustis i Nairobis slum: Med retten i egne hender Norge inn i EUs påtalesamarbeid

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 5 2005 39. ÅRGANG uristkontakt Tilsynsrådet fastslår: Grunnlønn for advokatfullmektiger Jurister avslørte snusk: Presset ut av jobben Gatejustis i Nairobis slum: Med retten i egne hender Norge inn i EUs påtalesamarbeid

NJ-kommentaren Pensjonsreformen i havn Denne gangen må vi berømme det politiske systemet i Norge for evnen til å finne løsninger på omfattende og sentrale problemer. Det ligger et pensjonsforlik på bordet, og i skrivende stund blir det vedtatt av Stortinget. Det er ikke gitt at vi er like fornøyd med alle elementer, men det viktigste var likevel å finne en fremtidsrettet løsning. Pensjonsordninger egner seg definitivt ikke for stadige politiske omkamper. Det er avgjørende at det skapes forutsigbarhet og at det står et stabilt politisk flertall bak reformen. I forkant av en ganske avgjørende valgkamp har politikerne klart å enes om hovedprinsippene. Politikerforakten har fått et tilsvar. Vi drister oss til å sende en liten blomst som takk for innsatsen. Så får vi håpe at skeptikerne ikke får rett. Da tenker vi på dem som sier at reformen så langt bare har begrenset utgiftsøkningen i folketrygden, mens det må mye sterkere lut til i fremtiden. Hovedkomponentene i pensjonsforliket er sikkert godt kjent blant våre medlemmer. Besteårsregelen erstattes av alleårsregelen heldigvis også med opptjening ved omsorgsavbrudd. Mulighet for fleksibel fratreden videreføres, og det innføres obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor. Så åpnes det for fremtidige justeringer av pensjonsalderen i pakt med endring i gjennomsnittlig levealder. Som sagt er ikke alt like positivt. Vi registrerer at forliket beskriver de store linjene, mens det fortsatt er en mengde viktige detaljer som skal på plass. Det er fortsatt nødvendig å følge arbeidet tett. Når det gjelder de offentlige tjenestepensjonene, ser det ut til at vårt mål om å opprettholde disse, er innfridd. Dette er av stor betydning for våre medlemmer i offentlig sektor. I den grad vi likevel frykter noe, må det være at den solide brutto pensjonsordning vil tydeliggjøre forskjellen mellom privat og offentlig sektor. Fremtidige statsråder kan fristes til å vise til den gunstige pensjonsordningen når lønnskravene presenteres. Det blir helt klart en utfordring for oss. Privat sektor fortjener spesiell oppmerksomhet fremover. Våre medlemmer her bytter jobber ofte, og pensjon prioriteres kanskje ikke spesielt høyt. Et akseptabelt lønnsnivå kan i noen grad kompensere for dette. Behovet for privat pensjonssparing vil sannsynligvis stige. Men innføring av allmenn ordning med tjenestepensjoner vil naturlig nok være et positivt bidrag. Det blir viktig å følge med på utviklingen, slik at våre medlemmer kan få gode og fremtidsrettede råd. Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund

Juristkontakt 5/05 16 40 Uvel blåst De er kvinnelige jurister og såkalte «whistleblowers». De varslet om det de mente var snusk på jobben. De forventet aksept fra sjefen, men ble i stedet presset ut. Gatejustis Du har kranglet med naboen i et slumområde i Kenya. Han setter ut et rykte om at du har forbrudt deg. Snart dukker mobben opp og lar «rettferdigeten» skje. 2 4 10 16 22 25 26 NJ-kommentaren: Pensjonsreformen i havn Norge uten innflytelse men likevel med: Forbrytelse og straff i Norge og EU Siden sist Whistleblowing: Juristene som blåste i fløyta Når du oppdager noe kritikkverdig på jobben: Når kan jeg blåse i fløyta? Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon Juristforbundet med lønnshåp for neste år: Forhandlet seg til arbeidsgruppe for lokal lønnsdannelse 4 Påtale på tvers Som det første landet utenfor EU har Norge gått inn i Eurojust, det intereuropeiske påtalesamarbeidet. Riksadvokaten har store forventninger. 28 31 32 Advokatfullmektiger fikk kun provisjon: Tilsynsrådet: «Advokatene synes å ha forsøkt å utnytte unge jurister» Eiendomsinvestor gir penger til gatejuss: Christian Ringnes støtter Gatejuristen Juristkontakts lederskole: Ledelse i en krisesituasjon 26 Lønnlig håp Akademikerne Stat fikk ikke mer penger under meklingen i årets tariffoppgjør. Noe de heller ikke hadde krevd. Men staten vil snakke videre om mer lokal lønnsdannelse 36 40 45 46 50 Meninger Advokat Knut Fure: SEFO Sentralenheten Afrikansk gatejustis: Renovasjon og menneskeverd i Nairobis slum Bokhyllen Stilling ledig Hva skjer i NJ? 28 Grunnlønn To advokatfullmektiger fra Trøndelag er fornøyde med en fersk prinsippavgjørelse i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet: Advokatfullmektiger skal ha en grunnlønn i bunnen! 52 54 56 Klart svar Overgang til ny stilling: Avvikling av plusstid i oppsigelsestiden Tariffoppgjøret i KS-området: Fortsatt lokale forhandlinger Kurs i NJ Jurister 59 What s in it for me?

STRAFFERETT I EU Forbrytelse og straff i Norge og EU Norge uten innflytelse men likevel med Strafferetten er et av de kraftigste instrumenter et samfunn har. I EU blir justis- og politisamarbeid stadig viktigere og mer omfattende. Norge står utenfor innflytelse, men er likevel med på det meste av samarbeidet. Det siste er en avtale med EUs organ for påtalesamarbeid, Eurojust. Den kanskje viktigste motoren i det strafferettslige samarbeidet er Eurojust, mener den svenske juristen og forskeren Gunnar Persson. Han er bekymret for manglende debatt om hvem som skal ha makt over strafferetten og hva makten sier om den som har den. Av Ole-Martin Gangnes Den svenske forskeren og juristen Gunnar Persson tror at en bevisst tilnærming til samarbeidet kan gi et godt resultat for strafferetten. Men det krever en smertefull erkjennelse. Vi kan ikke late som om det er riksdagen som avgjør hvordan stafferetten utformes, sier han (foto: Jonas Eriksson). Hvem bestemmer hva som skal være straffbart? Hva gir strafferetten legetimitet? Strafferetten er ingen hvilken som helst del av jussen. Tidligere kunne den dømme mennesker til døden. I dag kan den dømme mennesker til fengsel på livstid. Det er en disiplin som har vidtgående konsekvenser for andre mennesker. Strafferetten er i så måte ytterst konkret. Den er også knyttet til makten. Man kan kort si at en nasjonal strafferett er en markering av en nasjonalstat. Det vi nå står overfor, er om man skal beholde markeringen selv om forutsetningen endres, mener Gunnar Persson. Jeg vil peke på at det rent juridisk teknisk ikke er vanskelig å forandre den nasjonale strafferetten til noe annet. Det forekommer i stedet overraskende enkelt, påpeker den svenske forskeren og juristen i den ferske rapporten «Gamla och nya lagstiftare om EU og straffrätt», gitt ut av Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps). Rapporten tar utgangs- punkt i forslaget til ny forfatning, eller grunnlov, for EU. Et forslag som har en usikker framtid etter at Frankrike sa nei i folkeavstemmingen. Men debatten om strafferett i EU-perspektiv er neppe over av den grunn. Mer innvirkning på Norge Diskusjonen er aktuell også her i landet. I slutten av april undertegnet Norge en avtale med EUs påtalesamarbeid Eurojust. Det er bare én av avtalene Norge har inngått om justissamarbeid. Norge er ikke med i EU. Men utenforlandet er likevel med på de sentrale delene av politi- og justissamarbeidet som foregår i EU-regi. Og mange i EU arbeider for at det lages såkalte rammelover medlemslandene blir bundet av. Gjermund Mathisen i Justisdepartementets lovavdeling levner i en artikkel i Tidsskrift for strafferett fra 2003 lite tvil om at også Norge må forholde seg til strafferettssamarbeidet i EU. 4 Juristkontakt 5 2005

EU får en stadig viktigere rolle for strafferetten. Nylig undertegnet Norge en avtale med EUs påtalesamarbeid Eurojust (foto: Ole-Martin Gangnes). Etter min oppfatning er det grunn til å tro at de kommende EU-initiativene innenfor den tredje søyle (som gjelder politi- og rettslig samarbeid i straffesaker red. anm.) ikke vil få mindre innvirkning på ny norsk lovgivning enn slike initiativer har fått til nå, skriver han. Mathisen tror innvirkningen vil øke. Særlig etter hvert som ny lovgivning i våre nærmeste naboland, Danmark og Sverige, i større og større grad blir preget av slike EU-initiativer. Han mener det er grunn til å tro at den pågående utviklingen av EU vil gi politikkområdene som er innlemmet i den tredje søyle, en stadig mer selvstendig stilling. Gjermund Mathisen trekker fram både Europol og Eurojust som viktige instrumenter. Et sentralt instrument i dette samarbeidet er det som kanskje vil vise seg å bli forløperen til et føderalt europeisk politi, Europol. Om Eurojust skriver han: Det som kanskje vil vise seg å bli forløperen til en felles europeisk påtalemyndighet. Dessuten skal medlemsstatenes «strafferettslige regler» harmoniseres der det er nødvendig. Mer initiativ fra Eurojust Gunnar Persson ser det hele fra ett medlemslands perspektiv, Sverige. Det har i lang tid ikke vært noen grunn til å diskutere hvem som lager svenske straffelover, eller hva denne lovstifteren gjør. Ikke siden kongen sluttet å legge seg bort i regjeringsarbeidet, skriver Persson i sin rapport. Men han mener det fort kan komme til et punkt der det blir aktuelt å diskutere strafferettens legitimitet. I Sverige har vi vært så heldige at grunnloven har gitt svaret på dette. Hvis det blir sånn at grunnloven ikke gir et klart svar, så dreier ikke dette seg om bare et konstitusjonelt spørsmål. Det er en av strafferettens absolutte kjernespørsmål, mener han. Den enkle sannheten er at EU, dels gjennom å ha skalet bort så mange skranker rundt nasjonalstaten, dels har regulert så mange rettsforhold at fravær av den siste biten i puslespillet, strafferettslige sanksjoner, fremstår stadig mer kunstig. Juristkontakt 5 2005 5

EUs justissamarbeid og Norge Unionens justisministere har tradisjonelt vært lite villige til å gi fra seg kontrollen over politikkutformingen, men justis- og politisamarbeidet i EU får nå stadig økende betydning. Norge har ikke en formell tilknytning til justissamarbeidet i sin helhet, men er med på de fleste betydelige feltene. Det gjelder Schengen-samarbeidet, tilknytningsavtalene med Dublin-konvensjonen, Europol og nå sist Eurojust. Fellesskapspolitikken i EU omhandler grensekontroll, visum-, asyl-, innvandrings-, og flyktningpolitikken og sivilrettslig samarbeid. Mellomstatlig samarbeid i EU omhandler politisamarbeid, kriminalitetsforebygging- og bekjempelse og strafferettslig samarbeid. Den europeiske arrestordren har erstattet, og går betydelig lenger, enn den tidligere utleveringsinstitusjonen. Norge har ikke undertegnet arrestordren, men det forhandles om og vurderes deltakelse. EU arbeider også med planer om en felles offentlig påtalemyndighet, European Public Prosecutor (EPP). Flere har tatt til orde for at det må etableres en felles, operativ politistyrke i Europa. Diskusjonen har særlig satt fart etter terrorangrepene mot USA og Spania. Han trekker fram Eurojust som en viktig motor. Ut fra et EU-rettslig perspektiv representerte dette noe nytt da det kom i 2002. Et EU-organ som kun jobber med å studere kriminalitet og rettslig tillemping og med mulighet til å agere i forhold til nasjonale myndigheter. Persson beskriver Eurojust slik: Det tydeligste eksemplet på at det handler om mer enn mellomstatlig samarbeid er selve eksistensen av Eurojust, som utrykkelig er et av unionens organer. Eurojust har i sin arbeidsinstruks svært tette bånd til Kommisjonen, samtidig Etter min oppfatning er det grunn til å tro at de kommende EU-initiativene innenfor den tredje søyle ikke vil få mindre innvirkning på ny norsk lovgivning enn slike initiativer har fått til nå, mener Gjermund Mathisen i Justisdepartementets lovavdeling. Han tror innvirkningen vil øke (foto: Ole-Martin Gangnes). som det har veldig god kontroll på hva som skjer i medlemsstatenes strafferett, skriver Persson. Han tror Eurojust vil vokse og ta initiativ i større grad. Mer makt til Regjeringen Persson ser for seg en utvikling der handlingsrommet blir mindre for de nasjonale parlamentene når det gjelder strafferett. Også for straffeutmåling. Den medbestemmelsesretten som er tilbake, havner hos Regjeringen, mener Persson. De som arbeider for den nye forfatningen i EU, ønsker at vetoretten skal forsvinne på viktige spørsmål om kriminalitet. I stedet vil man innføre en såkalt «nødbrems» hvis et land mener avgjørelser griper for mye inn i den nasjonale strafferetten. Da kan man kreve at spørsmålet avgjøres av det Europeiske rådet som består av Europas stats- og regjeringssjefer. Hvis «nødbremsen» fører til at beslutningen ikke kan fattes, kan de gjenværende landene gå videre. Men hva resultatet blir, er usikkert. Gunnar Persson er uansett sikker på at Eurojust vil vokse seg sterkere, og at det kommer mer harmonisering. Og han ser to måter å forholde seg til det på. En rendyrket negativ måte er å bruke nødbremsen hele tiden og hoppe av. På den måten behøver man ikke ta stilling til noen rammelover i det hele tatt. Derimot blir man bundet av direktevirkende lover. Jeg må si at det er vanskelig å se noen realisme i den linjen. Da må man jo heller gå ut av unionen, mener Persson. Han tror heller på at en aktiv og bevisst tilnærming kan gi et godt resultat. Men det krever en smertefull erkjennelse. Vi kan ikke late som om det er riksdagen som avgjør hvordan strafferetten utformes. Vi må bli i stand til å agere på EU-nivå, både raskt og tidlig. Tar ikke riksdagen dette på alvor, kommer «svensk holdning» til å være helt bestemt av regjeringen. Hvis vi får en regjering som heller ikke agerer blir det ytterst problematisk, skriver Persson om hjemlandet. 6 Juristkontakt 5 2005

STRAFFERETT I EU Norsk statsadvokat til Haag: Påtalemyndigheten går over grensen Organisert kriminalitet er i dag en ren forretningsvirksomhet, sier den britiske statsadvokaten Michael Kennedy. Han leder samarbeidet mellom europeiske lands påtalemyndighet, Eurojust. Nå får også Norge en plass rundt bordet i Haag. Det kan få fortgang i bl.a. utlevering av personer, sier riksadvokat Tor Aksel Busch. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Eurojusts Michael G. Kennedy (t.v) undertegnet nylig avtalen med Norge, representert ved statssekretær Trond Prytz i Justisdepartementet. Samarbeidet gjør det enklere å etterforske og oppklare straffesaker med forgreninger i flere land, sier Prytz. I slutten av april undertegnet norske myndigheter, som første land utenfor EU, en samarbeidsavtale med EU-organet Eurojust. Organet består av representanter fra landenes ulike påtalemyndigheter og befinner seg i Haag. Her samarbeider man om konkrete saker, og utveksler erfaringer og opplysninger. Eurojust jobber tett med det europeiske politisamarbeidet Europol. En norsk statsadvokat skal trolig etablere seg i Haag til høsten. Avtalen må formelt godkjennes av Stortinget først. Dette dreier seg om et praktisk samarbeid. Organisasjonen har en flat struktur, og vi blir ikke deltakere i et stort byråkrati, sier riksadvokat Tor Aksel Busch til Juristkontakt. Han tror samarbeidet kan gjøre det lettere å løse opp «knuter i systemet». Som for eksempel ved utleveringen av Nokas-siktede David Toska. Det var lenge uklart hvor lang tid utleveringen ville ta, og om det hadde betydning at Norge ikke hadde undertegnet avtalen om Europeisk arrestorde. Dette betyr ikke noen forandring av formelle regler. Men en direkte kontakt med andre lands påtalemyndighet gjør det mulig å få til en annen prioritering av saker som er viktige for oss. Dessuten får vi bedre kjennskap til systemene og hvor de vanskelige knutene er. I et slikt praktisk samarbeid oppnår man et nettverk med kontakter. Samarbeid på denne måten har vi veldig gode erfaringer fra i Norden. Derfor har vi store forventninger til dette samarbeidet, sier Busch. Riksadvokaten blir viktig i det løpende samarbeidet. Det skal ifølge Justisdepartementet legges stor vekt på regler som skal ivareta personvern og databeskyttelse i avtalen. For mye av arbeidet dreier seg om å utveksle informasjon om personer. Vil ha med USA Organisert kriminalitet som strekker seg over landegrensene og saker om terror er viktige arbeidsområder for Eurojust. For Norges del vil dette gi mulighet for innflytelse i systemet. Norge kan påvirke våre prioriteringer ved å få en plass rundt bordet. Uten den plassen er det vanskelig, sier Eurojusts leder, briten Michael G. Kennedy. Han har over 20 års erfaring fra ulike oppgaver innen britisk påtalemyndighet. Før han tok over som leder av Eurojust, ledet han påtalemyndigheten i Sussex i England. Hos oss er det jurister med lang erfaring fra påtalemyndigheten i sitt eget land. Som f.eks. min tyske kollega, som har 30 års erfaring på området, forteller Kennedy. Det europeiske påtalesamarbeidet startet så smått i 2001 og fikk en mer formell ramme året etter. Fra slutten av 2002 ble representantene fra hvert land samlet i Haag. Det er i dag 25 land med i gruppen. Juristkontakt 5 2005 7

Riksadvokat Tor Aksel Busch har store forventninger til samarbeidet med EUs samarbeidsorgan for ulike lands påtalemyndighet. Direkte kontakt med andre lands påtalemyndighet gjør det mulig å få til en annen prioritering av saker som er viktige for oss. Hva er Eurojust? Eurojust er navnet på EUs påtalemyndighetssamarbeid. Er en del av det øvrige justissamarbeidet i EU. Målet er å bedre medlemmenes samarbeid når det gjelder etterforskning og tiltale ved grov, organisert kriminalitet. Hvert land har sin representant fra påtalesiden, og alle sitter fysisk samlet i Haag. Norge har som første land utenfor EU fått en plass rundt bordet. Eurojust kan oppfordre justismyndigheter i hvert land til å gjennomføre etterforskning eller å gå til rettslige skritt. Eller å ikke gjøre det. Eurojust kan oppfordre til å samordne etterforskning eller rettslige skritt. Eurojust har ikke egen juridisk myndighet, og beslutningene fattes fortsatt på nasjonalt nivå. For oss er det et viktig skritt å få med Norge, som blir det første landet utenfor EU som er med. Det er et veldig fornuftig skritt å ta med Norge på dette samarbeidet. Vi ser det som nok et viktig skritt i samarbeid not organisert kriminalitet, og det at vi nå går utenfor unionen er en milepæl. Norge blir en viktig partner, sier Kennedy. Det forhandles også for å få Sveits og Island med i gruppen. Men Eurojust har ikke tenkt å begrense seg til Europa. Man er også i samtaler med USA om påtalesamarbeid. Spritsmugling Riksadvokat Tor Aksel Busch forteller at det har vært noe samarbeid med Eurojust også tidligere. Vi har hatt en uformell kontakt tidligere, men nå blir dette formalisert og ikke avhengig av enkeltpersoners innsats. Men tidligere samarbeid har gitt resultater. I en spritsmuglersak fikk Norge det aktuelle landet til å sette inn store politistyrker. Det er ikke sikkert saken ville blitt prioritert uten kontakt på dette planet, forteller han. Busch mener den frie flyten i Schengen gjør at det trengs nye metoder også for påtalemyndigheten. Vi møter andre praktikere rundt samme bord og får mulighet til å drøfte saker av samme interesse. Samarbeidet må også ses i sammenheng med diskusjonen rundt dette med europeisk arrestordre. Busch tror også det er mye å hente på kunnskapssiden. Her kan vi kunnskap om organisatoriske forhold som vi kan lære av; vi kan få tidlig kunnskap om kriminalitetstrekk og om konkrete saker, aktive kriminelle personer og gjenger, sier han. Nå er påtalemyndigheten interessert i å få egnede saker for å prøve ut systemet. Da må Busch gjøre noe han ikke er vant til. Han må drive markedsføring. Ja, det er vi ikke vant til. Men skal vi lykkes, må denne muligheten markedsføres hos både politiet og påtalemyndigheten. Vi må nemlig få sakene inn fra systemet for å føre dem videre, sier han. Helt gresk Statsadvokatene i Eurojust har mange typer saker på bordet i løpet av året. Grov svindel, pengevasking, terror, våpen- og narkotikasmugling. Organisert kriminalitet er i dag en ren forretningsvirksomhet. Vår oppgave er å «put them out of business». Beslaglegge pengene deres og få dem dømt. Vi ser at en del type kriminalitet er 8 Juristkontakt 5 2005

STRAFFERETT I EU Europeiske forsvarere advarer: Haster med uavhengig ombud Vi er nødt til å jobbe tettere og mer effektivt i samme retning. Med fokus på at vi skal fullt ut respektere menneskerettighetene, sier leder av Eurojust, britiske Michael G. Kennedy. økende i Europa, sier Michael G. Kennedy. Trafficking med mennesker er ett eksempel. Organiserte kriminelle som før har smuglet narkotika har gått over til å smugle mennesker. De har allerede et smuglernettverk på plass, og «varen» er lettere å bli kvitt når det kommer fram. Narkotika ligger der i pakker, men mennesker rusler bare av gårde på egen hånd. De kriminelle går etter det som er lettest å tjene mye penger på, sier Kennedy. Organisasjonen får stadig flere saker på bordet og har hatt jevn økning siden starten. Europa er i ferd med å bli en smeltedigel, og vi er nødt til å jobbe tettere og mer effektivt i samme retning. Med fokus på at vi skal fullt ut respektere menneskerettighetene, sier han. Samarbeidet gjør det lettere å konfiskere kriminelles penger og eiendom. Dersom norske kriminelle penger har blitt brukt til å kjøpe en stor eiendom og et flott hus på f.eks. en gresk øy, er det ikke sikkert det er så lett å få beslaglagt dette hvis man ikke kjenner til hvor utfordringene i det greske systemet ligger. Men når man kommer sammen og diskuterer saken, kan man klare å få fortgang i prosessene, sier han. Fri flyt av beviser, europeisk arrestordre og påtalesamarbeid. Går det mot en felles påtalemyndighet i Europa? Norske og europeiske advokater er bekymret for rettssikkerhet og personvern. Av Ole-Martin Gangnes Strafferettsutvalget i den europeiske advokatforeningen, Council of Bars and Law Societies of Europe (CCBE), foreslår at det opptrettes en ordning med en ombudsmann for å ivareta interessene til en tiltalt eller mistenkt. Også den norske Advokatforeningen er representert i den europeiske foreningen. Dårlige erfaringer EU har forsikret at rettssikkerheten til en mistenkt skal ivaretas fullt ut ved det omfattende justissamarbeidet. Men CCBEs erfaring er at både den mistenkte og forsvaret blir skadelidende. Det er ikke tilstrekkelig sikkerhet for EUborgere som blir involvert i saker som gjelder grenseoverskridende kriminalitet. Europol og Eurojust arbeider over grensene for å håndheve loven. Men det haster også med å få til en form for grenseoverskridende håndheving av rettighetene for å balansere dette, skriver foreningen i en rapport. CCBE går derfor inn for at det opprettes et uavhengig organ som skal overvåke og sikre den mistenktes rettssikkerhet. Maktforskyvning Det er særlig ved starten av en prosess forsvarerne er bekymret for den mistenktes rettigheter. Det er to land involvert, ofte med store forskjeller i det juridiske systemet. I tillegg kommer språkforskjeller. Kommunikasjonen mellom myndigheter i forskjellige land, domstoler, påtalemyndighet og forsvarere er komplisert og vanskelig, mener foreningen. I tillegg er det ikke sikkert man har fått en kompetent forsvarer. Advokatene mener det blir en kraftig forskyvning av makt til fordel for politi og påtalemyndighet. Juristkontakt 5 2005 9

Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Frilans journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Advokatomsetning på 6,7 milliarder Norske advokater omsatte for 6,7 milliarder kroner i 2003. Det viser tall fra en bransjeundersøkelse Advokatforeningen har fått gjennomført. Gjennomsnittlig timepris basert på undersøkelsen er 1030 kroner (ekskl. mva). Gjennomsnittlig timepris til privatklienter er 994 kroner (ekskl. mva), mens gjennomsnittlig timepris til næringslivsklienter er 1161 kroner (ekskl. mva). Telemark har ifølge bransjeundersøkelsen de laveste timeprisene til privatklienter, mens advokattjenester til forbruker er høyest priset i Akershus. For næringslivsklienter viser undersøkelsen at advokatenes gjennomsnittlige timepris ligger høyest i Oslo og lavest i Aust-Agder. Høyest gjennomsnittsinntekt for partnere/eiere har Oslo med 1 443 000 kroner, og lavest har Vestfold med 740 000 kroner. Mens ansatte advokater i Nordland har en gjennomsnittsinntekt på 371 000 kroner, tjener ansatte advokater i Oslo i gjennomsnitt 641 000 kroner. Samlet sett lå gjennomsnittsinntekten for norske advokater i 2003 på 837 000 kroner. Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 3. juni 2005 Forsidefoto: Vegard Fimland. Redde for å vitne Å vitne i retten oppleves som en ekstremt vanskelig situasjon av mange ofre i kriminalsaker. Verst av alt er det å treffe igjen gjerningsmannen. Det forteller prosjektleder Hanne Haugen ved Støttesenteret for fornærmede i straffesaker til Adresseavisen. Før rettssaken er mange også redde for å ikke bli trodd, eller å si noe galt eller ikke huske. Flere av de senteret har hjulpet har villet trekke seg, selv om de har plikt til å forklare seg, sier Haugen. Hun opplever at ofre som skal vitne, ser for seg amerikanske tv-seriers fremstillinger av rettssalen, med krysseksaminering og pågående forsvarsadvokater. Feta er gresk Danmark og Tyskland ser ut til å tape kampen om å få bruke betegnelsen «feta». Grekerne har nemlig enerett på å kunne kalle den hvite osten i saltlake for fetaost. Det fastslår EUs generaladvokat i et forslag til avgjørelse på saken Danmark og Tyskland anla som en protest mot et vedtak fra 2002. Da ble det vedtatt at det bare er ost produsert i Hellas som kan kalles feta. Følges anbefalingen fra generaladvokaten, noe som vanligvis skjer, må Danmark slutte å markedsføre osten under denne betegnelsen. Landet eksporterer i dag store mengder fetaost som ikke er gresk. Russland stiller ut omstridt kunst Det russiske Pushkinmuseet for kunst i Moskva stilte nylig ut 552 antikke kunstgjenstander som ble tatt av sovjetiske styrker i Berlin i 1945. Utstillingen kom i stand i forbindelse med 60 års markeringen for avslutningen av 2. verdenskrig. Dette kan vanskelig forstås, sier en kritisk tysk kulturminister Christina Weiss ifølge New York Times. Tyskland og Russland har lenge diskutert eiendomsretten til de tusenvis av unike kunstgjenstander Sovjetunionen beslagla i Tyskland, og mente skulle være kompensasjon for Nazi-Tysklands invasjon i 1941. Russland viser til at russisk lov sier at det bare er gjenstander som er ulovlig tatt som leveres tilbake i motsetning til kunst som er «offisielt beslaglagt». Russland skal ha 294.000 kunstverk, 260.000 arkivfiler og over én million bøker som ble tatt med fra Berlin i 1945. Det mest berømte er en antikk gullsamling funnet av den tyske arkeologen Heinrich Schliemann i 1873.

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Siden sist Fengsel etter finger-mat? Amerikanske Anna Ayala er tiltalt for å ha plantet en finger i en chilisaus hun kjøpte på en av restaurantene til hurtigmatgiganten Wendy s. Motivet skal ha vært utsikter til en giganterstatning. Kjeden tapte millioner da kvinnen gikk til søksmål mot kjeden etter å angivelig ha funnet fingertuppen i maten sin. Politiet var mistenksomme mot Ayala fra starten av. Kort tid etterpå gikk hurtigmatgiganten til motsøksmål mot Ayala, melder vg.no. Trodde politimannen var VIF-fan En Brann-supporter ble nylig dømt etter å ha slått ned en politimann utenfor en sportsbar, skriver Bergensavisen. Jeg trodde han var Vålerenga-supporter, forklarte han i retten. Ifølge politibetjenten var mannen en del av en gjeng med «casuals». Det vil si et voldelig supportermiljø som er kjent for å lage bråk i tilknytning til kamper. Den sivilkledde politimannen beordret gjengen til å trekke over på den andre siden av gaten da det smalt. Jeg trodde jeg slo en VIF-supporter, jeg visste ikke at han var politimann, unnskyldte bergenseren seg ifølge BA. Jurister åpne for svart arbeid Det var overraskende at jurister er beredt til å utsette seg for risken ved å utbetale lønn svart, sier den svenske journalisten Kerstin Fredholm. Hun har undersøkt markedet for svart hushjelp i Sverige. Fredholm utga seg for å være rengjører på jobbjakt og satte inn en annonse for å tilby hjelp i hjemmet. De fleste som svarte, var helt åpne på at det ikke skulle betales skatt. Flere var jurister, og de fortalte villig vekk om tidligere hushjelper de hadde hatt og hva deres venner betalte for tilsvarende svarte tjenester, skriver bladet Jusektidningen. Men bør de moralske kravene være høyere for eksempelvis jurister og revisorer? spør bladet leserne. «Snille og hjelpsomme» taper Det finnes ingen økonomisk gevinst i det å være snill og omgjengelig på arbeidsplassen, sier forsker Ellen Katrine Nyhus ved Høgskolen i Agder til Fædrelandsvennen. I samarbeid med et spansk universitet har hun gjennomført en undersøkelse som viser at de føyelige, de som hjelper andre og tar hensyn, står igjen som tapere i lønnskampen. Gruppen som ikke er opptatt av å hjelpe andre eller tilpasse seg, vinner. Disse arbeidstakerne gjør seg gjeldende; de blir sett og hørt. De er rolige og hevder sine meninger på en måte som oppfattes som positiv. Dette står i motsetning til de «føyelige», som verken blir sett eller hørt på samme måte. I mange tilfeller deler de æren for vel utført jobb med andre, eller lar andre få hele æren. Forskeren understreker at materialet ikke skiller mellom offentlig og privat ansatte. Spesielt i offentlig sektor vil de sentrale lønnsforhandlinger slå inn med lik lønn uavhengig av personlighet, sier hun. Nordmenn flykter fra gjeld Kreditorer som forsøker å få namsmannen til å ta utlegg i faste inntekter har store problemer med å nå frem med sine krav hvis skyldneren bor i utlandet. Tvangsfullbyrdelsesloven slår nemlig fast at lønns- og trygdetrekk bare kan besluttes av namsmannen i det distriktet der saksøkte bor, skriver Aftenposten. Samtidig er det umulig for kreditorer å be utenlandske namsmyndigheter å pålegge trekk av utbetalinger fra Norge. Ifølge inkassoselskapet Lindorff har det vært nok å flytte til Sverige. Og i Spania har 3000 nordmenn inkassokrav mot seg. Flere inkassoselskaper har de siste par årene oppsøkt skyldnere i Spania. Jeg antar at rundt 80 prosent av dem vi har oppsøkt bodde i flotte hus og kjørte dyre biler, sier kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen i Lindorff til Aftenposten. Juristjobber i Brønnøysund Brønnøysundregistrene, lokalisert i Brønnøysund på Helgelandskysten, ønsker seg nå flere jurister. Den statlige arbeidsplassen skal nemlig ansette mellom femten og tjue nye fagpersoner, blant dem altså jurister. Disse skal bli en del av tverrfaglige team som skal utvikle og drifte nye tjenester, melder registrene i en pressemelding. Juristkontakt 5 2005 11

Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 DA på tur med leverandør Direktør Knut Sæther i Domstolsadministrasjonen (DA) må lage en skriftlig rapport til sitt eget styre om en tur til Strasbourg med reiselivsbransjen. Det var direktøren og fire medarbeidere som reiste til Strasbourg sammen med fem representanter for reiselivsbransjen. Man må være ytterst varsom med å delta på arrangementer i regi av leverandører. En slik holdning er viktig for alle offentlige organer, og spesielt for DA og domstolene, sier DAs styreleder Ingeborg Moen Borgerud til adressa.no. Knut Sæther tilbød seg å utarbeide en skriftlig rapport før neste styremøte 20. juni, dermed får styremedlemmene en grundigere orientering senere, opplyser styrelederen. Profesjonskamp i kriminalomsorgen Forskere feller en knallhard dom over norsk kriminalomsorg. Siden 1841 har eksperter gang på gang konkludert med at oppfølging etter soning er avgjørende. Men intet skjer, sier professor Terje Manger til Bergens Tidende. BT har snakket med flere forskere som har evaluert norsk kriminalomsorg. De peker på følgende: Liten eller ingen planlegging av tiden etter soning. For lite vekt på å lære innsatte å mestre livet sitt. Samarbeidet mellom offentlige etater er elendig. Liten eller ingen hjelp til å skaffe skikkelig bolig, jobb eller skolegang. Få tilbud om avrusning. Og profesjonskampen råder. Det er dype ideologiske motsetninger og mer eller mindre åpne maktkamper mellom profesjonene. Det er dessuten til dels betydelig sprik mellom ulike departementer når det gjelder hva som anses som riktig eller galt, smart eller tåpelig og god eller dårlig prioritering, sier høyskoledosent Karl Hellemsvik ved Luftkrigsskolen. Aulaforum med fokus på forvaltningsrett Studentene ved Det juridiske fakultet i Oslo inviterer for fjerde gang advokater, jurister og jusstudenter til seminaret «Aulaforum» i Universitetets aula 30. august 2005. Årets tema er forvaltningsrettens rolle i den moderne markedsstaten. Siden forvaltningsloven ble vedtatt for 40 år siden har vi sett økende markedsregulering, større makt til statlige tilsynsorganer og internasjonalisering av jussen. Hvordan har disse utviklingstrekkene påvirket den alminnelige forvaltningsretten? Spørsmålet skal belyses med fokus på fremveksten av den moderne markedsstaten, rettssikkerhetsspørsmål knyttet til tilsynsorganene og EØS-avtalens krav til forvaltningsretten. Blant bidragsyterne finner vi professor Ola Mestad fra Universitetet i Oslo, advokat Frode Elgesem og seniorrådgiver Jon Gauslaa fra Justisdepartementet. Aulaforum er godkjent som videreutdanning av Den Norske Advokatforening. Mer informasjon på www.justivalen.com. Tilsynsansatte på visningstur I mai busset Post- og teletilsynet (PT) 70 personer til Sørlandet for å se hva landsdelen har å by på. Tilsynet skal flyttes til Lillesand, og nå håper man at turen skal føre til at flere av de ansatte blir med på flyttelasset. Omkring 35 ansatte hos oss blir med på visningsturen, og med sine familier teller følget 70 personer, opplyste Elisabeth Aarsæther i PT til Fædrelandsvennen. På programmet stod båttur i Blindleia, boligvisninger, kulturtilbud, en titt på arbeidsmarkedet for de ansattes partnere, busstur til Birkeland, samt besiktigelse av det nye kulturhuset i Arendal. Finner massegraver i Irak Over 300 massegraver er så langt funnet i Irak. Den siste er en grav funnet i mai, som inneholdt 1500 kurdiske mennesker. Irakiske myndigheter regner med at opp til én million mennesker forsvant under Saddam Husseins styre fra 1968, skriver Spiegel. Amerikanske etterforskere skal bruke funnene i rettsaken mot Hussein. Men arbeidet er enormt og svært kostbart. I Irak skal et nasjonalt senter etableres, og det er lovet internasjonal hjelp. Tyskland skal bidra med et DNA-laboratorium. Mindre fokus på familievold Politiet i Hordaland var pionerer i kampen mot familievold. Et familievoldsprosjekt var det eneste i sitt slag da daværende politimester Rolf B. Wegner lanserte det i 1999. Men nå er arbeidet nedprioritert, mener politifolk Bergens Tidende har snakket med. Jan Martin Skulstad i Politiets Fellesforbunds lokallag beskriver det som at «temperaturen har gått ut av satsingen». I forbindelse med politireformen fikk alle lensmannskontor en person med ansvar for familievold, men ifølge tidligere koordinator for prosjektet, politiførstebetjent Gunnar Jenssen, blir det for lite tid igjen. Når man fikk flere arbeidsoppgaver i tillegg, ble det umulig å gjøre en fullgod jobb, sier Jenssen. 12 Juristkontakt 5 2005

Finner jurister utenfor Oslo Jurister og andre akademikere utenfor Oslo står parate til å overta jobbene i statlige tilsyn når 900 arbeidsplasser flyttes fra hovedstaden, skriver Dagens Næringsliv. Vi søkte etter fire jurister og fikk 95 søkere, sier Sigurd Gude, fungerende sjøfartsdirektør i Sjøfartsdirektoratet som flytter til Haugesund. Også direktør Ivar Leveraas i Arbeidstilsynet er fornøyd. Vi har en enorm bunke søkere. I første runde fikk vi 800 søknader og henvendelser. Det er ikke vanskelig å rekruttere arbeidskraft til i Trondheim, sier han. Post- og teletilsynet, som skal flytte til Lillesand, har også mange søkere. De vi har ansatt, er forholdsvis unge sivilingeniører, jurister og økonomer. Det er ikke noe problem å rekruttere, sier informasjonsdirektør Anne Marie Storli til DN. Knut Eggum Johansen i Konkurransetilsynet, som flytter til Bergen, sier de får det de trenger av samfunnsøkonomer og jurister. Anbefaler raringer Robert Sutton, professor i ledelse ved Universitet i Stanford, er blitt verdenskjent for sin lederfilosofi. Nylig var han i Norge. Å skape nytt handler om å se gamle ting på nye måter. Dere må krangle mer. Og kom dere ut av disse koselige kreative laboratoriene som skaper skrekkslagen prestasjonsangst. Disse «nå skal vi tenke kreativt-kamrene», er en trussel for nyskapingen, sier Sutton, som framholder at det ikke alltid er lystbetont å drive med kreativt arbeid. Han anbefaler at det ansettes flere raringer. Såkalte raringer eller urokråker er positive for en gruppe, sier Sutton til adressa.no. Munnkurv i Oslo Taxi Ledelsen i Oslo Taxi vil gi bøter på 10.000 kroner for å stoppe lekkasjer blant annet til pressen. I et utkast til driftsavtale mellom Oslo Taxi AS og drosjeeierne pålegges eierne taushetsplikt. Dette kan bli misbrukt, og er en form for knebling. Hvis målet er å hindre lekkasjer av forretningshemmeligheter, rammes jo dette allerede av straffeloven, sier jusprofessor Carl August Fleischer til Aftenposten. En intern krangel i drosjeselskapet pågikk i hele fjor, bl.a. etter at en av sjefene ble sparket på grunn av privat pengebruk på selskapets regning. Flere rapporter påpekte omfattende pengerot. Daglig leder, som ville rydde opp i rotet, ble fjernet fra stillingen, skriver Aftenposten. Det hele foregikk delvis i full offentlighet i avisene. Hvem fortjener ære, heder og 50 000 kroner? Hvilken jurist har gjort en ekstraordinær innsats for rettssikkerhet i helse- og sosialtjenesten? Helsetilsynet spør nå etter kandidater til Karl Evangs pris for 2005. Prisen på 50 000 kroner gis til en person eller organisasjon som «har gjort en særlig fortjenstfull innsats for å fremme enten folkehelsen og sosiale forhold av betydning for denne, rettssikkerhet og sikkerhet i helse- og sosialtjenesten eller opplysningsarbeid og medvirkning i samfunnsdebatten om viktige helse- og sosialpolitiske spørsmål». Forslag til kandidater må sendes Statens helsetilsyn innen 19. august. Prisen deles ut 19.oktober. Kan kreve 5 års passasjerlister Stavanger tingrett har gitt Nokas-etterforskerne rett til å få utlevert alle passasjerlister fra alle flygninger de siste fem årene. Det er VG som melder om avgjørelsen fra januar i år. Først ba etterforskerne om rett til å kreve utlevert passasjerlister fra både fly- og fergeselskaper fra de siste fem årene, samt oversikt fra alle reisebyråer over deres kunder fra 26. august i fjor. Tingretten ba da om en utfyllende begrunnelse, og politiet modererte henvendelsen til kun å omfatte flytrafikken. Men til gjengjeld ønsket etterforskerne tilgang til samtlige passasjerlister hos samtlige selskap på en hvilken som helst rute fra år 2000. Konstituert tingrettsdommer Mariann A. Svenssen ga politiet medhold. Stavanger tingrett mener de «betydelige mengder overskuddsinformasjon» som begjæringen vil medføre, ikke kan være til hinder for en slik utlevering politiet ber om, skriver VG. Krangler om eierskap til ambassade Da Sovjetunionen kollapset, overtok Russland Sovjetunionens ambassadebygninger. Også i Danmark. Nå går Ukraina til rettssak mot Danmark fordi ambassaden ble gitt til russerne. Ukraina var også en del av Sovjetunionen. Danmark har forbrutt seg mot internasjonal lov ved å overdra Sovjetunionens besittelser i Danmark til Den Russiske Føderasjon, sier Ukrainas ambassadør Natalija Zarudna til Weekendavisen. Det er 95 land rundt i verden som forærte sovjetisk eiendom til russerne. Men i de fleste land er tinglysning en ren administrativ avgjørelse, mens det i Danmark hører inn under domstolene. Det har gitt Ukraina en unik mulighet til å føre en rettssak om ambassadebygningene. Brukte millioner på lobbying i USA Siden 1998 har norske firmaer brukt over 30 millioner kroner på å påvirke amerikanske politikere. Lobbying er big business i USA. I 2003 brukte lobbyister svimlende 2,4 milliarder dollar på å påvirke, viser tall fra Center for Public Integrety. Blant de største norske er Statoil, som har hatt behov for å blidgjøre amerikanske politikere i forhold til sine engasjementer i Iran, Irak og Libya, melder TV2. Juristkontakt 5 2005 13

Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Trafficking-ekspert ville skjule kvinner Ekstremfeminismen har fått feste i Sverige, hevder dokumentaren «Könskriget» på SVT. Dokumentaren avslører at Tove Smaadahl fra det norske Krisesentersekretariatet hjalp svenske feminister med å skjule to påståtte overgrepsofre, og var med på å forhindre dem fra å ta kontakt med politi eller sykehus på første halvdel av 90-tallet. Det skriver Klassekampen. Kvinnene skulle være forfulgt av et pedofilt, satanistisk nettverk som drev med rituelle drap. Det har senere blitt avslørt at det hele var oppspinn. Smaadahl tilbød hjelp fordi forespørselen kom fra høyeste hold i den svenske regjeringen fra trafficking-eksperten Gunhilda Ekberg, med støtte fra eks-likestillingsminister Margareta Winberg. Jeg stilte ikke spørsmål, fordi den svenske regjeringens spesialrådgiver på trafficking ba om hjelp, forteller Smaadahl til Klassekampen. Hun ble etter hvert skeptisk, og da den ene kvinnen ble mer og mer deprimert, tok Smaadahl affære og fikk henne hjem. Den svenske journalisten som konfronterer Ekberg med opplysningene, får i dokumentaren beskjed om at hun aldri vil få noe hjelp på et krisesenter, hvis hun skulle trenge det. Den som ikke er med er mot oss, hevder Ekberg da hun tror mikrofonen er slått av. Ansvaret flyttet fra riksadvokat til justisminister Sentralt i debatten om nye politimetoder står spørsmålet om metodene skal brukes i eller utenfor politiets etterforskning, skriver statsadvokat Erik Førde i et debattinnlegg i Aftenposten. I det lovforslaget som nå er oppe til behandling, er det forslag om at PST skal gis adgang til å benytte tvangsmidler som ledd i forebyggende virksomhet. Det er vanskelig, selv for en som er godt fortrolig med etterforskningsbegrepet, å se hva som skiller den forebyggende virksomheten fra tradisjonell etterforskning. Dette gjelder særlig når den forebyggende virksomheten skal inneholde elementer som spaning, infiltrasjon, dokumentfunn og vekting av andre bevis. Det er overraskende at denne type virksomhet skal unntas påtalemyndighetens styring og kontroll. Ansvaret for «etterforskning» av en rekke alvorlige straffbare handlinger blir da i realiteten flyttet fra riksadvokat til justisminister. Dette burde ha foranlediget en grundigere vurdering i lovgivningsprosessen og en større offentlig debatt, skriver Erik Førde. Erik Møse gjenvalgt for to år Den norske lagdommeren Erik Møse er gjenvalgt for to år som president for krigsforbryterdomstolen i Rwanda. Domstolen er lokalisert i Arusha i Tanzania og ble opprettet i 1994. Minst 800 000 mennesker ble drept i etniske utrenskninger under borgerkrigen i Rwanda. Hittil er 22 funnet skyldige i folkemord, mens 3 er frikjent. Domstolen, som ble opprettet av FN, skal opphøre innen 2010. Kriminelle på 1. klasse I ti år har politiet i Tromsø fotfulgt kriminelle gjengangere. Politiet i byen har hatt en egen ti-på-topp liste som senere er blitt utvidet med nye navn. Hver gang disse gjengangerne har begått lovbrudd, er de blitt pågrepet og begjært varetektsfengslet. Vinningsforbrytelser er betydelig redusert de siste årene, skriver Aftenposten. Vi lar de kriminelle seile på 1. klasse gjennom hele systemet, raskt og effektivt, sier politimester Truls Fyhn. Politiet i Tromsø har også hentet inn vinningsforbrytere like før påske og andre «høysesonger». De ble satt i varetekt på grunn av tidligere straffbare forhold. Brøt seg inn og holdt visning Snakk om opphetet boligmarked! Mens eieren var borte, brøt en ukjent mann seg inn i leiligheten og holdt visning for over 60 personer. På finn.no hadde han annonsert treromsleiligheten på Majorstuen i Oslo for forholdsvis rimelige 5000 kroner i måneden, skriver VG. Minst 24 personer fikk i etterkant beskjed om at de skulle få leie leiligheten, og de fikk tilsendt en standard leiekontrakt. En forutsetning var at det skulle betales 15.000 kroner i forskuddsleie. Elleve personer betalte summen inn på kontoen til 29-åringen. Dermed ble totalt 165.000 kroner betalt inn i forskuddsleie. Mannen er nå siktet i saken. Menn på Østlandet hvitvasker Økokrims hvitvaskingsteam har analysert meldinger de har mottatt om mistenkelige transaksjoner: I meldingene som gikk inn i sak var andelen menn hele 83 %. 73 % av alle de rapporterte personene med kjent adresse var bosatt på Østlandet. 46 % av personene i meldingene var uten registrert arbeid. Hele 79 % av personene inn i sak var kjent av politiet fra før, enten fra dommer, anmeldelser eller etterretning. Det kan tyde på at de rapporteringspliktige har hatt størst oppmerksomhet mot hvitvaskingens første fase der utbyttet fra de straffbare handlingene begynner sin vandring mot en tryggere havn. Den siste fasen, hvor pengene synes å ha mistet all forbindelse til kriminell virksomhet og dermed sluses tilbake i privatøkonomien, er trolig i mindre grad representert i databasen, skriver teamet i sitt nyhetsbrev. 14 Juristkontakt 5 2005

Politi slått av motspiller En fotballkamp mellom Drammen politidrettslag og innvandrerlaget Viktoria endte med håndgemeng og anmeldelse, skriver Drammens Tidende. I følge lagleder hos politidrettslaget, Henning Skaug, skal oppgjøret ha utviklet seg til en meget amper affære. Dette skal ha toppet seg da en av spillerne på Drammen politiidrettslag ble slått av en motstander fra Viktoria. Schødt vs. Kolrud Advokat Annæus Schødt fikk gjennomgå i kollega Helge Jakob Kolruds omtale av Schødts selvbiografi «Mange liv» i Advokatbladet i fjor høst. Kolrud mente bl.a. at Schødt hadde altfor nærgående beskrivelser av tidligere klienter og at dette var i strid mer taushetsplikten. I mellomtiden har Advokatforeningens hovedstyre på eget initiativ vurdert evt. brudd på taushetsplikten, men kommet til at det ikke er noe å forfølge. Nå slår Schødt tilbake mot Kolrud i siste nummer av Advokatbladet. Advokat Kolruds juss i angrepene mot meg er ganske skrøpelig. For noe av det han særlig bebreider meg som brudd på taushetsplikten, er hva jeg har fortalt fra et styre der jeg var medlem i mange år, særlig om et annet medlems forsøk på å bestikke meg. Men både Hovedstyret og Advokatforeningens sekretariat konstaterer at slikt ligger utenfor det område som er undergitt en advokats taushetsplikt, skriver Schødt blant annet. Venter flere saker om tvangsekteskap To kurdiske menn, en far og hans sønn, ble nylig dømt til henholdsvis ti og åtte måneders fengsel for drapstrusler og for å ha tvunget sin datter/søster til å reise til Nord-Irak og gifte seg med en fremmed mann. Far og sønn ble også dømt til å betale 20.000 kroner i oppreisning til den 17 år gamle jenta, som nå lever i beredskapshjem på hemmelig adresse. Dommen er den første i sitt slag i Norge. Nå venter politiet i Søndre Buskerud politidistrikt flere rettssaker i kjølvannet av dommen. Dette er en veldig viktig prinsipiell sak som vil få følger. Vi jobber nå med en tilsvarende sak. Av erfaring, og på bakgrunn av kontakt med våre samarbeidspartnere, venter vi at det vil komme flere saker fremover, sier politimester Christine Fossen til Drammens Tidende. Det samme sier 17-åringens bistandsadvokat, Monica Lindbeck. Vil vite om sykehusets nesten-ulykker I dag er sykehusene pålagt å melde skader og alvorlige hendelser til det lokale helsetilsynet Men nå vil Legeforeningen at det kommer et meldesystem som også omfatter «nesten-feilbehandling». En utredning om saken er på vei til departementet fra Sosial- og helsedirektoratet, skriver Bergens Tidende. Inspirasjonen kommer fra utlandet. Som første land i verden innførte Danmark en egen pasientsikkerhetslov fra årsskiftet i fjor. Et mer omfattende frivillig feilmeldingssystem er også på trappene i EU-landene. Hva skjedde? Anklager om rolleblanding Samtidig som psykiater Michael Setsaas forsynte advokat Øystein Skogrand med vanedannende tabletter, var psykiateren rettsoppnevnt ekspert i straffesaker der Skogrand var forsvarer, skriver Adresseavisen. En av sakene der Setsaas og Skogrand har opptrådt samtidig i rettsvesenet er en omfattende incestsak som gikk i Frostating lagmannsrett i 2001. Setsaas var en av to rettspsykiatere. Leder av Dommerforeningen, Bjørn Solbakken, mener Setsaas burde sagt fra til retten i de aktuelle sakene. Denne behandleren burde tatt opp dette, og så latt andre avgjøre om det forelå habilitetsproblemer, sier han. Helsetilsynet mener Setsaas har brutt Legeloven og Helsepersonell-loven da han forskrev beroligende medikamenter. Setsaas uttaler at han vil avstå fra å kommentere saken inntil konklusjonen fra Statens helsetilsyn foreligger. Juristkontakt for 30 år siden «Justisminister Valle har latt seg intervjue om tema spekulativ reklame, og varsler strengere tiltak. Imidlertid mener hun at den myke linje vanligvis bør følges ved håndhevelse av markedsloven. Justisministeren sier ellers at hun ikke er tilhenger av et reklameløst samfunn, men hun mener reklamen bør gjøres mer informativ.» (Fra omtale av nytt info-blad fra Forbrukerombudet) Juristkontakt for 20 år siden «Vi har gitt eksempler fra kvinner som kom inn i juridisk arbeid, og som nådde langt. At disse kvinnene fullt og helt kunne komme til sin rett gjennom viktig og krevende arbeid med den stringente jus, og få brukt evner og intellektuelt utstyr i behandling av lovverket og på rettstenkningens område, har vært og er stadig like verdifullt i seg selv.» (Thordis Støren presenterer sin egen bok «Justitias døtre») Juristkontakt for 10 år siden Informasjonsmedarbeideren skal drive lobbyvirksomhet og holde kontakt med medieverden. Det var jo en tid slik at hver gang det ble skrevet om advokater, så var det med negativt fortegn. Vi ønsker selv å ta initiativ og meddele offentligheten også de positive sider ved advokatrollen. (Intervju med Advokatforeningens leder Bjørg Ven) Juristkontakt 5 2005 15