Medlemsblad for Norsk Revmatologisk Forening Utgivelser 2012: Ansvarlig utgiver Redaktør Produksjon Norsk Revmatologisk revmatologisk Foreningforening Norsk Rheumabulletin Annonser Design Trykk 23 mars 15 juni 28 september 23 november Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: 06800 Erik.Rodevand@stolav.no Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: 06800 Erik.Rodevand@stolav.no Mediahuset i Göteborg AB Marieholmsgatan 10C 415 02 Göteborg Sverige www.mediahuset.se Tel +46 (0)31-707 19 30 Dan Johansson dan@mediahuset.se Olle Lundblad olle@mediahuset.se Peo Göthesson peo@mediahuset.se Åkessons Tryckeri AB Box 148 361 22 Emmaboda Sverige www.akessonstryck.se Innhold 1/2012 2 Norsk revmatologisk forening 75 år i 2012 4 Verdsatt kurs i Trondheim 10 Revmatologi og revmatologiske avdelinger i endring 12 Årsmøte Norsk Revmatologisk Forening 14 Behandlingsreiser til utlandet evaluert av SINTEF 15 Tilbud til gravide med revmatisk sykdom 16 Nye LIS-TNF-BIO avtaler 19 Revmatologi betraktninger i 2006 20 Artrittklinikk ved revmatologisk avdeling på Sørlandet sykehus 24 Program Vårkurset i Kristiansand 27 Seminar om spesialistutdaningen mange nyttige innspill 30 Henrik Sjögren hans private liv 33 Revmakalender 2012 34 Medlemsoversikt for komiteer, utvalg og styret valgt Distribusjon Distribueres som posttidning Omslagsbild: Britannia Hotel, Trondheim, vor Julemøte 2011 ble holdt. (Foto: Per Lundblad) www.legeforeningen.no/id/6162 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012 1
Slik leder ser det Norsk revmatologisk forening 75 år i 2012 I 2012 er Norsk revmatologisk forening 75 år. Forløperen til dagens Norsk revmatologisk forening, Den norske forening mot reumatisme ble stiftet den 23. januar 1937. Den første lederen var Andreas Tanberg, overlege ved Sandefjord Bad. I 1938 ble Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus (OSR) åpnet og Tanberg ble første overlege. Revmatologi ble egen spesialitet i 1939, men uten spesifiserte krav godkjenning ble avgjort i hvert enkelt tilfelle etter at Centralstyret hadde oppnevnt en sakkyndig komite og innhentet dens uttalelse. Theodor William Knudtzon og Johan Jacob Reinhardt Natvig ble de første godkjente spesialistene. Kirsten Møinichen ble første kvinne. I 1948 var det 10 spesialister og kravene var 4 måneders tjeneste ved nevrologisk avdeling, 8 måneders tjeneste ved indremedisinsk avdeling og to år ved revmatolgisk avdeling i praksis tjeneste ved OSR. Gamle årsrapporter er ofte interessant lesning. Tilbakeblikk gir perspektiver på fremtiden. I OSRs første 5- årsrapport (1938-43) kan en lese følgende: I alt var 3208 pasienter innlagt med en gjennomsnittlig liggetid på 49 dager. Hovedtyngden av pasientene hadde degenerative lidelser i rygg og ledd. Vel 36 % hadde leddgikt, hvorav 3 pasienter hadde barneleddgikt, Bekterev pasienter utgjorde knapt 5 %. SLE eller andre kollagenoser fantes ikke i materialet, mens giktfeber var representert med 37 pasienter og tuberkuløs infeksjon i skjelettet med 13 pasienter. Læren om den fokale infeksjon var sentral. Spesielt tenkte man på betente tonsiller, bihuler og tenner. Disse foci må fjernes skrev Tanberg, noe som også ble gjort. Han innførte tidlig combined unit prinsippet og allerede fra starten var 2 kirurger tilknyttet sykehuset. I 1947 ble foreningens navn endret til Norsk revmatologisk forening, og det ble lagt mer vekt på det medisinsk faglige. Den norske legeforening besluttet den 21. april 1949 å godkjenne Norsk revmatologisk forening som en spesialistforening, i dagens terminologi en fagmedisinsk forening. Det ble også jobbet for at revmatologi måtte bli et universitetsfag. Påvirkning på myndigheten var en viktig oppgave den gang- som i dag. Sykehusvesenet var under utbygging og revmatologien måtte finne sin plass. En så for seg 4-5 store revmatismesykehus, altså en annen modell en den desentraliseringen som har vært offisiell helsepolitikk i Norge i mange år, en modell som nok Samhandlingsreformen ytterligere vil forsterke for en del sykdommer, mens for andre pågår en sentraliseringstendens.. Den første kvinne som ledet foreningen var Anne M. G. Kornstad, valgt i 1981, den andre Monika Østensen i perioden 1995-97. Den første leder utenfor Oslo var Villy Johnsen som i mange år var avdelingsoverlege i Kristiansand og er æresmedlem i foreningen. Foreningsarbeid betyr å lage planer. Tidligere styrer laget generalplaner. Generalplanene beskrev ofte en ønsket struktur. I dag jobber styret etter strategiplaner med mindre vekt på struktur og mer på innholdet i saker som det jobbes med. Generalplanen fra 1981 estimerte behovet for senger til 30/100000 innbygger dvs. med dagens folketall 1500 senger. I en artikkel i dette nummeret av Norsk Rheumabulletin kan dere lese om hva som er realitetene i dag. En periode var det også vurdert et behov for til sammen 788 senger i såkalte lettavdelinger eller kurbad det som i dag har betegnelsen opptreningsinstitusjoner. I 1987 da foreningen fylte 50 år, er det kommentert at den utviklingen som hadde funnet sted og den framgang som hadde skjedd, kunne stifterne knapt se for seg. I 2012 kan en vel si det samme om generalplanene fra 1987. Hva er behovet for senger i sykehus og opptreningsinstitusjoner om 25 år? Trenden etter 1987 er mindre behov for sykehussenger, et behov som trolig ytterligere vil avta etterhvert som nye og enda mer effektive behandlingsformer utvikles. Da Den norske Legeforening var 120 år i 2006, ble status i faget beskrevet av Jan Tore Gran. Med Tidskriftets og forfatterens tillatelse publiseres artikkelen på nytt i dette nummer av Norsk Rheumabulletin. Jan Tores betraktninger er like aktuelle i dag som i 2006. I jubileumsåret er Norsk revmatologisk forening en av 44 fagmedisinske foreninger i Den norske Legeforening. Revmatologi er en egen hovedspesialitet. Hovedformålet med foreningen er i følge statuttene å fremme faget revmatologi vitenskapelig og praktisk. Det betyr at styrets hovedoppgave er å jobbe med ulike faglige spørsmål, ikke lønns- og arbeidsforhold. 2 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012
Det er derfor de faglige aktivitetene som viser hva vi står for, og hva vi jobber med. Faget revmatologi kan bare ivaretas av revmatologer med et høyt faglig og vitenskapelig nivå. Foreningen og faget må synliggjøres på ulike arenaer nasjonalt og internasjonalt, og ikke minst overfor myndigheter og andre beslutningstakere. Det tjener både pasienter og revmatologer på. De siste årene er det en økende vitenskapelig og faglig aktivitet ved stadig flere av landets avdelinger. Flere avdelinger samarbeider også om ulike prosjekter og studier. Foreningens styre og registergruppe er sterkt involvert i realiseringen av det nasjonale basisregisteret for biologiske legemidler og et eget kvalitetsregister for artrittsykdommer. Det jobbes i tillegg med et register for barnerevmatologi og for vaskulittsykdommer. Styret håper at alle registrene kan realiseres i jubileumsåret. Mange års arbeid av flere styrer vil endelig kunne feires. Det er ellers stor faglig aktivitet i foreningens ulike utvalg. Fagrådet jobber med uttalelser om ulike faglige spørsmål, og uttalelser er er presentert i tidligere utgaver av Bulletinen. Gruppen som utarbeider og reviderer informasjonsarkene for ulike legemidler er aktiv og utarbeider nye informasjonsark når nye legemidler introduseres og reviderer ved behov de som allerede foreligger. Styret tar seg av kontakten med myndighetene i ulike faglige spørsmål, i hovedsak på legemiddelområdet. Det er tatt initiativ til å danne et kursopplegg innen ultralyd for overleger/ spesialister som styret skal følge opp. I 2012 blir det som vanlig vår- og julekurs, men en fremtidig endring av kursstrukturen har flere ganger vært diskutert i CME- utvalget og styret, en diskusjon som ikke er avsluttet. Spesialitetskomiteen har utarbeidet og modernisert ny målsbeskrivelse og sjekkliste for spesialistutdanningen. Det nye obligatoriske kurset Artrittsykdommer hos voksne- blir for første gang arrangert i Bergen i mars. Kurset erstatter revmakirurgikurset, som ikke har samme relevans som tidligere. Industrien, som er en god støttespiller for revmatologien, har vedtatt at sponsing av kongresser i utlandet faller bort fra 2012. Ansvaret for etterutdanningen er nå arbeidsgivers ansvar, et ansvar de erkjenner, men i varierende grad vil være med å finansiere. Det er ikke å forvente at arbeidsgiver vil kunne organisere og finansiere all etterutdanning som vil være nødvendig, slik at i årene som kommer må foreningen selv spille en mer aktiv rolle, noe bare medlemmene selv kan medvirke til ved at våre egne kurs oppfattes som faglig attraktive og sosialt samlende. Styrets viktigste sak i perioden 2012-13 er å sette fokus på underdekningen av revmatologer i Norge. Det er store variasjoner i befolkningens tilgang til revmatologiske tjenester rundt om i landet, en forskjell som må synliggjøres. Politikerne og helsebyråkratene må ta ansvar for denne situasjonen - ikke den enkelte avdelingsleder eller revmatolog. Norsk revmatologisk forening er en aktiv 75 år jubilant, som skal feires under julemøtet i Tromsø i slutten november, så bare sett av datoene 29-30. november. Bjørg-Tilde Svanes Fevang Erik Rødevand Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012 3
VERDSATT KURS I TRONDHEIM Nøyaktig en måned før julaften, ønsket Erik Rødevand alle deltagerne på Julemøte 2011 velkommen til Trondheim. Møtet hadde tittelen Nyheter ved ikkefarmakologisk behandling av revmatiske sykdommer, og det ble holdt på det prestisjefylte Britannia Hotel midt i byen. Jeg er glad for at så mange har valgt å komme hit, sa Erik innledningsvis. Deretter presenterte han kurskomiteen som i tillegg til han selv bestod av Marit Seip, UNN og Guro Løvik Goll, Diakonhjemmet sykehus. Erik fortsatte med å gå igjennom det tettpakkede programmet som inkluderte NRFs årsmøte for de neste to dagene. Evidens og kliniske anbefalinger Den første som fikk ordet var Kåre Birger Hagen som fortalte om evidens for ikkefarmakologisk behandling ved revmatiske sykdommer. Evidens kan bety veldig mye, ikke-farmakologisk behandling kan innebære veldig mange forskjellige ting og revmatiske sykdommer kan også være av svært forskjellig karakter. I mitt eksempel har jeg derfor valgt å konsentrere meg om artrose, sa Kåre. Han fortsatte med å beskrive de forskjellige måtene som finnes for å klassifisere evidens og de ulike nivåene for disse. Evidens kan ha et visst nivå, og Kåre påpekte at det fører til en viss styrke på de kliniske anbefalingene. Ikke-farmakologisk behandling betyr at man ikke benytter seg av medisiner, men for eksempel trening, innformasjon og råd samt vektreduksjon. Han beskrev kneartrose hvor det finnes sterke evidens på at trening reduserer smert og forbedrer bevegelsesevnen. Når det gjelder hofteartrose, så finnes det en betydelig mindre forskning rundt dette og forskning angående håndartrose finnes ikke i det hele tatt, understreket han. En vanskelig strategi å implementere Omtrent det samme gjelder med hensyn på vektreduksjon. Nesten alt som er publisert kommer fra Danmark, fortalte Kåre. Det finnes forskning som tyder på at vektreduksjon er bra for kneartrose, men det er ingen som har forsket på effektene angående hofte- og håndartrose. Når det gjelder effekten av den informasjon og de råd som blir gitt til pasientene, så finnes det veldig lite som er publisert angående dette. Jeg fant en studie som bare omfattet kneartrose og hofteartrose altså ikke håndartrose. Det betyr at det er aktivitet. Kåre konstaterte derfor med at det finnes svært lite evidensbasert forskning på disse tre behandlingsstrategiene. Han understrekt derfor hvor viktig det er å skille mellom evidence of no effect og no evidence of effect. Det er viktig å minne seg selv på at dette ikke er samme sak! Når det er snakk om moderne behandling av artrose handler det mer om care enn cure. Så det vi egentlig kan tilby er at pasientene skal spise mindre og trene mer et budskap det ikke er så lett å få gjennomslag for i dagens samfunn, konstaterte han. I tillegg er det en vanskelig strategi å implementere i helsevesenet, la Kåre til. 4 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012
Kurskomiteen: Marit Seip, Guro Løvik Goll og Erik Rödevand. Kåre Birger Hagen. Karin Øien Forseth. Behandlingsreise ikke en rettighet I 1976 startet man en prøveordning for revmatikere og psoriasispasienter. Denne ordningen gjorde at pasientene kunne dra på behandlingsreiser. Disse reisene gikk til Balkan-landene. I 1997 ble disse behandlingsreisene regulert av staten. Reisene ble da finansiert under en egen post på statsbudsjettet. Karin Øien Forseth kunne fortelle mer om dette. Per i dag er det 1.800 revmatikere som får dra på slike behandlingsreiser årlig i tillegg til 120 barn, sa Karin. I tillegg reiser 700 personer med diagnosen psoriasis, samt 140 barn og unge med astma, allergi og lungesykdommer Men å få dra på slike reiser er ikke en rettighet som alle pasienter har, fortsatte Karin. Det betyr igjen at man ikke kan anke en avgjørelse hvis man får avslag på en behandlingsreise. Etter at ordningen ble permanent, kom NOU 2000:2 som beskriver de kriterier som må oppfylles for at man i det hele tatt skal være en aktuell kandidat. Kriteriene brukes som en veiledning for å sende en pasient på behandlingsreise til et varmt, tørt og solrikt klima, forklarte Karin. Det er i gjennomsnitt ca 3.600 pasienter som i de siste seks årene har søkt på slike behandlingsreiser. Det betyr at ca halvparten av de som søker får reise. Individuell plan for hver enkelt pasient Målet med behandlingen for de som får godkjent en behandlingsreise, er at man skal oppnå en dokumentert forbedring av symptomer, funksjon og livskvalitet som varer i minst tre måneder. Vi benytter oss av et hjelpemiddel som kalles medical report. Det er en form for journal som fylles ut på behandlingsstedet. Den fungerer også som en epikrise. Vi fyller ut detaljer angående leddhevelse, smerter osv. Vi bruker disse dataene for å følge opp resultatene. Vi bruker også disse opplysningene til forskning, sa Karin. Standardopplegget for behandlingen er at den skal vare i fire uker, med minst tre daglige fysiske aktiviteter fem dager i uken. Det blir laget en individuell plan for hver enkelt pasient, og gruppeterapi, individuell fysioterapi og bassengtrening er inkludert. Som tilleggsbehandling har man oppvarming (for eksempel gytjebad), avspenningsøvelser, massasje og elektroterapi. Vi har også informasjon om medisiner og kosthold i tillegg til samtaler rundt mestring og idrettspedagogoske tilbud. Kontraindikasjoner for å få dra på en behandlingsreise er blant annet alvorlige sykdomsmanifestasjoner, alvorlige hjerteog karsykdommer eller annen komorbiditet av alvorlig karakter. Kostnadseffektiv innsats For å søke om en behandlingsreise må et søknadsskjema fylles ut av både pasienten og legen. Den som søker må være diagnostisert av en revmatolog og en epikrise fra revmatologen må legges ved søknaden. Søknadsskjema kan lastes ned fra Internett på www.oslo-universitetssykehus. no/behandlingsresier. Ofte får vi dessverre ikke nok informasjon for å kunne vurdere diagnosen. I 2005 gjorde man en gjennomgang av samtlige PsA søknader, og for en tredjedel av disse var det umulig å vurdere diagnosen eller alvorlighetsgraden av sykdommen, fortsatte Karin. Derfor er det vanskelig å plukke ut dem med det største behovet og hvor man derfor kan forutsette den største nytten av en behandlingsreise. Det er en kostnadseffektiv innsats. Karin viste frem tallene for 2010. Budsjettet var da på ca 68 millioner kroner til behandlingsreiser som inkluderte reise, opphold, lønn etc. Det betyr at 28 kurdøgn får en pris på 1.350 kroner per døgn. Døgnprisen på norske treningsinstitusjoner hadde samtidig en gjennomsnittspris på 2.000 kroner. Hun avsluttet med å påpeke behovet for flere studier. Det behøver vi for å identifisere eventuelle nye diagnosegrupper, som for eksempel artrose og fibromyalgi. Dessuten for å kunne plukke ut de pasientene som har den største forventede nytten av en behandlingsreise. For vi vet egentlig ikke hvem disse er per i dag, oppsummerte hun. Etter hennes foredrag takket Erik for meget nyttig informasjon. Behandlingsreiser er et hett tema, men styret i Norsk Revmatikerforbund er positive til at det finnes flere alternativer for behandling, sa han. Randomisert studie Blir det noen forskjell på behandlingseffekten hvis den gis i et varmt klima eller i Norge? Yndis Staalesen Strumse presenterte sin BROR-studie (Behandlings- Reiser og Opptrening ved Revmatiske sykdommer) som har brukt tid på å studere dette. 124 pasienter med RA og 107 pasienter med AS ble vilkårlig fordelt i to grupper. Den ene gruppen fikk reise til et rehabiliteringssenter i Tromsø eller Lillehammer. Den andre gruppen fikk reise til et tilsvarende senter i Montenegro eller Tyrkia. Begge gruppene fikk et fire ukers tverrfaglig rehabiliteringsprogram på det stedet de kom. De fikk oppfølging etter tre og seks måneder etter avsluttet behandling. Vi fant ut at symptomer som smerte og trøtthet ble redusert i større grad ved behandling i varmt klima. Når det gjaldt Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012 5
den fysiske kapasiteten, var den vedvarende effekten ved RA og AS uavhengig av de klimatiske betingelsene, sa Yndis. Det er en umiddelbar effekt av et fire ukers rehabiliteringsprogram for alle de involverte pasientgruppene i begge klimaene, konstaterte hun. Men vi har også observert en forskjell i denne effekten, som er avhengig av om behandlingen gis i et varmt eller kaldt klima. I et varmt klima oppnår man generelt en større effekt med en lengre varighet, sammenlignet med en behandling gitt i Norge. DAS 28 gikk betydelig mer ned i middelhavsgruppen, sammenlignet med den norske. Det forteller oss at det er en reduksjon i sykdomsaktiviteten. Men ettersom rehabiliteringen er en multifaktoriell intervensjon, finnes det ingen kausal evidens for hvilke deler av intervensjonen som har størst betydning for den observerte effekten, påpekte Yndis. Klimaet påvirker Hvordan kan man da forklare denne tilleggseffekten som behandling i kun et varmt klima gir? Min studie gir ikke en slik forklaring, sa Yndis. Hun fortsatte med å forklare at hun tror dette er en unik kombinasjon: Bli kvitt hverdagsmaset, få intensiv fysioterapi og trening pluss undervisning i et stabilt tørt og varmt klima som til sammen gir den positive effekten. Er trening nyttig når man har RA? Yndis viste studier som beskrev at med et langsiktig treningsprogram med høy intensitet øker funksjonsevnen ved leddgikt, men at slik trening ikke øker for røntgenologisk konstaterte leddskader. En annen studie viser at trening reduserer tap av benmasse i hoftene. Vi bygger våre anbefalinger på retningslinjer som allerede finnes. Per i dag finnes det evidensbaserte anbefalinger (EULAR) for ikke-medikamentelle intervensjoner som trening, ergoterapi og hydroterapi ved RA. Dessuten ved trening, individuell- og gruppefysioterapi, undervisning og selvhjelpsgrupper ved AS, påpekte hun. Men hvorfor i et varmt klima? Været påvirker både smerte og stivhet. Lavtrykk og lave temperaturer fører til økte leddsmerter, mens høytrykk minsker derimot smerte. 48 % av pasientene sier de kan forutsi været basert på sine egne symptomer, sa Yndis. Hvem skal få reise? 26 % av deltagerne i et smertehabilite- Yndis Staalesen Strumse. I et varmt klima oppnår man generelt en større effekt med en lengre varighet... ringsprogram hadde mangel på vitamin D. De som hadde for lave verdier, hadde også behov for mer smertestillende opioider under en lengre periode, understreket Yndis. Vi får vitamin D fra solen, og en redusert smerte og stivhet gir et bedre utbytte av treningen. Eksponeringen for sollys kan muligens ha en immundempende effekt. Man har i studier funnet faktorer for at UV-lys, dagslys og vitamin D kan være av betydning for en slik effekt. Dette gjelder ikke bare for pasienter med RA og AS. Det er også påvist immunologiske forandringer, i både hud og blod, hos psoriasispasienter etter 16 dager med soleksponering. For å oppsummere, kan vi slå fast at forandring av miljø betyr at pasienten får tid til å arbeide med sin egen helse. Intensiv fysioterapi og trening blir mer effektiv når smerte og stivhet reduseres. Mer UV-lys, dagslys og vitamin D stimulert av sollys ser ut til å dempe aktiviteten til inflammatoriske sykdommer, sa Yndis. Så hvem skal da få dra på behandlingsreiser? Siden pasienter med revmatiske sykdommer oppfyller alle disse tre kriteriene, så bør det naturligvis være nettopp disse pasientene, avsluttet hun. I den påfølgende diskusjonen ble det fremmet et argument om at alle føler seg bedre i et varmt klima. Men våre pasienter er så slitne og har smerter, så effekten blir større for nettopp dem, påpekte en annen deltaker. Det finnes også medisinske, helseøkonomiske og etiske problemstillinger rundt disse reisene. Er det de med størst behov som skal få lov til å reise eller er det se som har størst utbytte av reisene? Debatten kommer sikkert til å fortsette. Kun noen få studier Karin kom tilbake for å fortelle om hvilke evidens som finnes for behandlingsreiser til varmerer strøk. Det råder en forvirring rundt terminologien. Klimaterapi blir ofte forvekslet med hydroterapi, balneoterapi og talassoterapi, sa Karin og deretter forklarte hun hva disse begrepene betyr. Balneoterapi er et bad/inntakk av vann med naturlige mineraler. Hydroterapi er et bad/inntak av vann uten naturlige mineraler. Talassoterapi er et bad/inntak av sjøvann. Ved klimaterapi er utnyttelsen av de klimatiske faktorene avgjørende, fastslo hun. For revmatikere er det et stabilt lufttrykk, en relativt høy gjennomsnittstemperatur, lav luftfuktighet og mange timer med daglig solskinn som gir positiv effekt. Karin hadde utført et søk i litteratur angående denne behandlingen og funnet totalt 90 artikler, inkludert oversiktsartikler. Men 84 av dem måtte jeg uteslutte (!). Jeg satt altså igjen med kun seks artikler, forsatte Karin og viste frem disse. Den første ble publisert i 1975, og den siste i 2008. Og av disse seks er det fem som ikke er kontrollerte kun én er en Randomisert kontrollert studie (RCT)! Karin la til at Yndis studie, som hun nettopp hadde fortalt om, skal også legges til. Det er altså vanskelig å finne kontrollerte studier av klimabehandling. Den RCT som Karin hadde funnet, viste at det ble en langtidseffekt på smerte ved behandling i varmere klima. Dermed var den første dagen med kurs over. Fysisk inaktivitet er helsefarlig Dagen etter startet Jan Helgerud med å beskrive 4 x 4 metoden trening for helse og livskvalitet. Om man har en frisk person som blir sengeliggende i tre år så motsvarer denne perioden 30 års aldring! Dette er fullt bevist. Derfor er lårbensbrudd så farlig hos eldre mennesker, sa Jan. 6 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012
Han beskrev aerobictrening som pågår i 4 x 4 minutter, og hvor man sørger for å ta i så mye at hjertefrekvensen går opp til mellom 90 og 95 %. Man skal ta en pause på tre minutter mellom hvert 4-minutters intervall, og ikke kjenne noe til melkesyre i musklene etterpå. Grunnen til at denne øvelsen fungerer så bra er at hjertets kapasitet øker. Det er helt avgjørende. Og det fungerer like bra for kvinner som for menn, fortsatte Jan. Han presenterte også nye fakta om hva som forbrenner mest fett. Det gjør man når man trener med omtrent 50 % av sin kapasitet og det gleder både for utrente som for trente. Man må i så fall kombinere denne lavintensive treningen med intervalltrening. Jan påpekte dessuten at det daglige arbeidet som folk flest gjør nå for tiden, består av en slik fysisk inaktivitet at det er direkte skadelig for helsen. En interessant studie som Jan la frem, viste at det kan være mer effektivt å trene ett bein av gangen, sammenlignet med å trene begge beina samtidig, på en ergometersykkel. Så hvis man har en pasient med et vondt kne, kan pasienten gjerne trene det andre beinet med gode resultater. Avslutningsvis konkluderte han med at det er ikke alderen som er farlig i seg selv men innaktiviteten. Men alder medfører ofte innaktivitet, oppsummerte Jan. Implantatene varer lenger Revmakirurgi var neste tema. Hanne Osnes-Ringen ga en evidensbasert gjennomgang av hva gevinsten og farene er med revmakirurgi. Tidligere var kirurgi den eneste behandlingen man kunne gi revmatismepasienter, sa Hanne. Hun fortsatte med å beskrive de ulike typene av inngrep som ble gjort på revmatologipasienter, og viste bilder av de protesene som ble brukt. Hva er det pasientene ønsker å oppnå? Jo, først og fremst ønsker de å bli smertefrie, og deretter ønsker de en forbedring av bevegelighet, fortalte Hanne. Leddregisteret har en landsdekkende funksjon angående proteser, med en rapporteringsrate på 98 99 % for hofte- og kneproteser (litt lavere for andre implantat). Registeret viser en jevn økning på levetiden for ulike implantat. Angående komplikasjoner, er det en liten økt risiko for dette blant pasienter med RA, sammenlignet med andre pasienter spesielt for de pasienter som medisineres med biologiske legemiddel. Riktig planlegging er viktig i forhold til type inngrep og tidspunkt for operasjonen, konstaterte Hanne. De dyreste inngrepene er de mest kostnadseffektive Smerte, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet (HRQoL) blir betydelig forbedret etter kirurgi. Den største forbedringen kan avleses i pasientens smertenivå. Pasienter som ble henvist til protesekirurgi oppgav mer smerte, dårligere fysisk funksjon og dårligere HRQoL preoperativt, men oppnådde også en større forbedring enn pasienter som ble henvist til annen kirurgi, fortsatte hun. Det er ingen forskjell på pasienter operert i over- respektive underekstremiteter med hensyn til smerte, fysisk funksjon og HRQoL. De kliniske implikasjonene av dette er mange. De pasientrapporterte resultatene etter kirurgiske inngrep viser seg å være i tråd med de forventninger man har hatt til kirurgi, også den informasjonen man har gitt pasienten på forhånd. Analyser av kostnadseffektivitet er viktig for pasienter, helsepersonal og samfunnet. De dyreste inngrepene som protesekirurgi viste seg å være de mest kostnadseffektive inngrepene, sa Hanne. Derfor viser det seg at kirurgiske inngrep er et viktig, kostnadseffektivt behandlingsalternativ for pasienter med inflammatoriske arthropatier med smertefulle, ødelagte ledd, oppsummerte Hanne. Trening er bra for protesepasienter Vigdis Schnell Husby fortsatte med å fortelle om rehabilitering av pasienter med totalprotese i hoften (THA). I dag er det ca 140 THA-pasienter per 100.000 innbyggere i Norge. Antallet øker hele tiden en av årsakene til dette er at antall overvektige øker, sa Vigdis. Hun fortalte om en studie som kartla den fysiske kapasiteten til rehabiliterte THA-pasienter, og sammenlignet disse med friske personer. THA-pasienter som gjennomgår en tradisjonell rehabilitering har redusert styrke i musklene, aerob utholdenhetsprestasjon og et asymmetrisk gangemønster, sammenlignet med friske personer, konstaterte Vigdis. Men det er ingen forskjell mellom THA-pasienter operert i respektive ett eller begge hofteledd i gangemønster, ar- Jan Helgerud. Hanne Osnes-Ringen. Vigdis Schnell Husby. Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012 7
Till Uhlig. Sigrid Ødegård. Mona Berg Hansen. beidseffektivitet eller maksimalt oksygenopptak. Maksimal styrketrening og tradisjonell rehabilitering er en effektiv metode for å øke muskelstyrken og arbeidseffektiviteten hos THA-pasienter. Treningen kan startes én uke etter operasjonen, konkluderte Vigdis. Multifaktoriell sykdom krever tverrfaglig behandling Effekt og nytte av tverrfaglig rehabilitering var tittelen på Till Uhlig sitt foredreg. Han innledet med å beskrive artrose. Det er en multifaktoriell genese derfor trenger man en tverrfaglig behandling, sa Till. Det finnes to nasjonale sentre NRRK som arbeider med forskning og å utdanne og støtte helsepersonell, samt NRRE som har fokus på pasientbehandling. Det tverrfaglige teamet på Rheuma Rehab på NRRE består av pasienten, revmatolog, sykepleiere, fysioterapeut, arbeidsterapeut, psykolog, sosialarbeidere og en farmasøyt, fortalte han. De har jobbet med å utvikle et rammeverk (Star-Etic) for å beskrive rehabiliteringen, og Till presenterte et forslag fra Helse Sør-Øst om hvilke minimumskrav man må stille til den tverrfaglige rehabiliteringen. Han ga også eksempler på forskning utført ved NRRK. Et eksempel på en tverrfaglig randomisert, er vår studie angående hjelpemiddel for håndartrose, sa han. Till oppfordret alle som arbeider tverrfaglig om å spre sine resultater slik at andre også kan dra nytte av dem. Ressursene som brukes på ikke-farmakologisk rehabilitering på NRRK kompletterer den medisinske behandlingen hos pasientgrupper med revmatologiske sykdommer. De bidrar til pasientorientert forskning, og motiverer helsepersonell til å forbedre sitt profesjonelle arbeid, sa Till. Ujevn geografisk representasjon på NRRE Sigrid Ødegård fortalte mer om NRRE, hvor hun arbeider som seksjonsoverlege. Vår målgruppe er personer med inflammatorisk revmatiske sykdommer, som har et behov for en tverrfaglig tilnærming og der dette behovet ikke kan dekkes på lokalt eller regionalt nivå, forklarte hun. Det finnes tre forskjellige typer opphold på NRRE. Det kan være for å utføre en rehabiliteringsundersøkelse som tar en uke å fullføre. Det er et tilbud om tverrfaglig kartlegging og avklaring av rehabiliteringsbehov og tiltak. Oppholdet skal føre til en plan for videre oppfølging og en eventuell rehabilitering. Et rehabiliteringsopphold skal vare mellom 3 og 4 uker. Det er et tilbud til pasienter med et behov for kompleks rehabilitering med tverrfaglig tilnærming. Til sist finnes det også et oppfølgingsopphold på 2 3 uker. Det er aktuelt for noen få, og er til for å opprettholde endinger og rehabiliterende effekt. Man har fem sengeplasser til rådighet, og arbeider etter metoden Treat to target. Man setter opp en plan for rehabiliteringen med tydelige formulerte målsettinger både delemål og sluttmål. Sigrid beskrev deretter virksomheten ved å gjengi tre forskjellige pasienttilfeller de har hatt. Hun sa også at de ønsket en mer balansert geografisk fordeling av pasientene de tar imot. I dag kommer 85 % av pasientene fra Sør-Østlandet. Selv om det bor flest mennesker der, tror jeg allikevel at tallet kan komme ned mot 60 %, sa hun. Det store spørsmålet er hva den geografiske fordelingen av pasienter kommer av? Er det slik at de lokale og regionale tilbudene rundt om i Norge er tilfredsstillende? Eller er det slik at de ikke kjenner til oss? Eller er det kanskje fordi pasientene ikke vil reise til Oslo, lurte Sigrid på. Selv hadde hun ikke noen svar på disse spørsmålene. Alternativ behandling Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling NIFAB hadde sent Mona Berg Hansen for å fortelle om deres virksomhet. Det er en ære å bli invitert hit. Det er ikke så ofte vi blir det når det gjelder nettopp leger, sa Mona. NIFAB er opprettet og finansiert av Helsedepartementet. Organisatorisk er det plassert ved Institutt for samfunnsmedisin ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Tromsø. De benytter seg av Internett som sin informasjonskanal (www.nifab. no), og er en dal av NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin). Alternativ behandling er som regel individualisert, og i tillegg vanligvis en sammensatt behandlingspakke. Mye av den forskningen som har blitt gjort på alternativ behandling er gjort etter legemiddelsmodellen. Resultatet er at denne forskningen derfor i liten grad gjenspeiler 8 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012
den kliniske virkeligheten, sa Mona. Det finnes to generelle typer av forskningsspørsmål man kan stille seg, og Mona kom med følgende eksepler: Spørsmål 1: Er det homeopatiske legemiddelet X effektivt mot ADHD? En placebokontrollert RCT blir gjennomført for å finne ut av dette. Spørsmål 2: Har det noen effekt å gå til en homeopat for sine magesmerter, sammenlignet med for eksempel ingen behandling, konvensjonell behandling eller psykoterapi? Spørsmål nummer to tar hensyn til at behandlingen er komplisert og individuell. Så svaret blir mer enn summen av komponentene, forklarte hun. Pasienter kan ta kontakt NAFKAM har utviklet en egen forskningsmodell. Man begynner med konteksten kunnskap om behandlingspakken og dens kontekst. Man må også vurdere sikkerheten i en tidlig fase medfører behandlingen en risiko? De undersøker også om det finnes en komparativ effekt hvordan virker behandlingspakken sammenlignet med andre behandlinger? Etter en stund kan man studere komponenteffekten, det vil si at man undersøker effekten av en behandlingsdel. Til slutt undersøker man også de biologiske virkningsmekanismene, fortalte Mona. Kilden man benytter seg av er Cochrane Library. Det er en anerkjent ikke-kommersiell og uavhengig organisasjon, hvor oppsummering av kunnskap blir utført etter en kvalitetssikret og godkjent metodikk. Etterpå beskrev Mona en rekke studier om leddgikt og artrose som NIFAB har satt sammen. Disse omfattet blant annet bassengtrening, hydroterapi, akupunktur og urteterapi. Vær oppmerksom på bivirkninger og interaksjoner ved bruk av urter. Har deres pasienter spørsmål angående dette, kan de ta kontakt med oss på NIFAB, oppfordret hun. Halvparten har prøvd alternativ behandling Et annet eksempel som Mona tok opp var kostholdet som behandling av leddgikt. Effekten er usikker og det er små studier med moderat til høy risiko for bias, påpekte hun. Den primære målgruppen for NIFAB er personer som bruker eller vurderer å bruke alternativ behandling, eller som søker kunnskap om alternativ behandling. Vi har kontakt med pasientgruppene via de store pasientforeningene, og har også skrevet artikler i deres medlemsblader, fortalte Mona. Den sekundære målgruppen er helsepersonell. Husk at dere kan henvise pasienter som vil diskutere alternativ behandling til oss! Nordmenn er relativt store forbrukere av alternativ behandling av ulike slag. 48 % av befolkningen har forsøkt alternativ behandling. Men denne behandlingen er det som regel ikke gjort noen forskning på eller så er de studier som finnes for få og små til å gi pålitelige svar. Alternativt har de så lav metodisk kvalitet at resultatene er upålitelige. Gir innformasjon basert på forskning Alternativ behandling bygger som regel på en rekke antagelser om helse, sykdom og helbredelse som mangler vitenskapelig dokumentasjon. Det kreves heller ingen formell utdanning for å åpne en privat praksis innen feltet. De vanligste kildene til informasjon om alternativ behandling er pasientens venner og bekjente. De kjenner noen som har blitt helt friske, eller i hvert fall mye bedre, sa Mona. Det blir annonsert hyppig i ukeblader, og på Internett selger man behandlinger, råd og informasjon. Vi tror at de fleste som søker alternativ behandling, reagerer ut ifra en dårlig kilde. Det finnes mange mirakelkurer som produsentene blir rike på. Men folk ønsker å prøve ut dette allikevel til tross for at de fleste faktisk er klar over disse problemene. Det er her NIFAB kommer inn i bildet. Vi skal gi kvalitetssikret og kunnskapsbasert informasjon rundt alternativ behandling. Derfor stiller vi strenge krav til våre kilder. Vi benytter derfor fagfolk for å sikre at informasjonen vi gir er nøyaktig og tydelig presentert. Vi er også nøytrale vi skal verken hemme eller fremme bruken av alternativ behandling, konstaterte Mona. Så når vi skriver om effekten og farene, så er det basert på forskning, la hun til. Fornøyde deltagere Derimot understreket Mona at NIFAB aldri gir råd om en spesifikk behandling. På NIFAB finnes det nå informasjon om 56 ulike behandlingsmetoder. Der kan man få opplysninger om hva metoden går ut på, hvordan og hvor den har blitt utviklet, hvilke teorier/antagelser den bygger på, forskningsstatus, om metoden er trygg og i så fall for hvem, bivirkninger/interaksjoner og forsiktighetsregler. Hver gang vi sender ut informasjon til en pasient, er vi nøye med å understreke at de skal vise frem informasjonen til sin lege før de begynner med den alternative behandlingen, avsluttet Mona. Hun var den siste som holdt foredrag på kurset. Etterpå snakket Norsk Revmabulletin med flere fornøyde deltagere. Jeg er glad for at man satte fokus på noe annet enn det rent medisinske. Vi må huske på at 30 % av våre pasienter ikke reagerer på biologiske legemiddel, anså en av dem vi spurte. Erik Rødevand var også fornøyd. Kurset var relevant og nyttig. Jeg er overveldet over hvor mange som møtte opp og det store engasjement de viste. Det beviser at det er bra å ha et program som provoserer noen ganger, oppsummerte Erik de to spennende dagene med kurs i Trondheim 2011. Per Lundblad Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012 9
grenseoppganger mot andre fag, prioritering og ventelister, smarte og mindre smarte omorganiseringer ved avdelingene og ikke minst konsekvensene av samhandlingsreformen Revmatologi og revmatologiske og kongresser skal utarbeides. avdelinger i endring Styret ber dere sette av dagen og ta turen til Kristiansand. Både styret, CME utvalget, kurs grenseoppganger og den lokale arrangementskomiteen mot andre fag, prioritering ønsker alle og ventelister, medlemmene smarte og andre og mindre interesserte smarte velko omorganiseringer vårkurset, og oppfordrer ved avdelingene avdelingslederene og ikke minst til å prioritere konsekvensene foreningens av samhandlingsreforme kurs når årsplaner fo Styret ber dere sette av dagen og ta turen til Kristiansand. Både styret, CME utvalget, ku og den lokale arrangementskomiteen ønsker alle medlemmene og andre interesserte velk vårkurset, og oppfordrer avdelingslederene til å prioritere foreningens kurs når årsplaner og kongresser skal utarbeides. Både faget revmatologi og revmatologiske avdelinger er i endring. Mer effektive behandlingsmetoder og nye teknologier er sterke endringskrefter. Biologiske legemidler og mer avansert bildediagostikk som MR, CT, PET-CT og ultralyd er tatt i bruk i stort omfang. Treat to target og oppfølging med bruk av utkommemål er paradigmeskifter som også fører til endringer og økt kvalitet for pasienter og helsetjenesten. Pasientrettigheter og brukermedvirkning skal heller ikke undervurderes som endringskrefter, det samme gjelder informasjonsteknologiens inntok i den medisinske hverdagen. Hvordan skal en forholde seg til endringene? De fleste vil trolig hilse dem velkommen, mens andre opplever dem truende for egen og fagets identitet. Erfarene kollegaer har kanskje andre synspunkter enn yngre og «drømmen om gamle dager» kan bli overveldende og lammende for nødvendige omstillinger. Når det gjelder organisering av revmatologisk avdelinger er en trend entydig. Antall sengeplasser er betydelig redusert og vil trolig ytterligere reduseres. Spesialitetskomiteen har laget en oversikt over antall senger ved de ulike avdelingene og er bekymret for om utdaningen blir god nok når flere og flere pasienter behandles poliklinisk? Får vi nok erfaring med de mest kompliserte og antatt sykeste pasientene, eller blir de kanalisert til fag som har senger f. eks. indremedisinen med grenspesialieter? Må vi definere nye faglige og organisatoriske grenseoppganger? Hvilke trender er internasjonale, nasjonale eller bare lokale? Bør fagmiljøet utvikle felles strategier for å møte fremtidige omstillinger? Norsk revmatologisk forening har nylig vedtatt en strategiplan frem til 2015. Den gir føringer for styrets strategiske arbeid, men gir ikke konkrete svar på utfordringer som dukker opp nasjonalt eller regionalt/lokalt. Det ønsker styret å gjøre noe med, og inviterer avdelingsledere og andre interesserte til et dagsseminar den 25. april dagen før vårkurset i Kristiansand. Foreløpig program finner dere i dette nummeret av Norsk Rheumabulletin. Møtet har et bredt perspektiv og ikke et altfor spesifisert program, etter korte innledninger vil det bli avsatt god tid til å utveksle meninger og skape diskusjoner. Som bakgrunnsinformasjon og refleksjon før seminaret presenteres Spesialitetskomiteens oversikt over antall senger ved revmatologiske avdelinger. Kilde er de årlige innrapporteringene om utdanningsaktiviteten til Legeforeningen gjennom SERUS- systemet. Tallene er fra 2010, slik at avvik fra det som er dagens virkelighet kan sikkert forekomme. 10 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012
Med smertegrense 5 senger menes et nedre antall senger som spesialitskomiteen mener er nødvendig for at en avdeling skal kunne gi innholdsmessig og kvalitativ tilfredsstillende spesialistutdanning. Komiteen har det standpunkt at en avdeling har behov for noen senger for å kunne ta imot de sykeste pasientene og de med med behov for ø. hjelp for at LIS-leger skal få tilstrekkelig læringsverdi av tjenesten. Om avdelingsoverlegene er enige i et slikt standpunkt vites ikke. I alle fall burde det være mye å diskutere. Sikkord kan være behov for overleger, grenseoppganger mot andre fag, prioritering og ventelister, smarte og mindre smarte omorganiseringer ved avdelingene og ikke minst konsekvensene av samhandlingsreformen. Styret ber dere sette av dagen og ta turen til Kristiansand. Både styret, CMEutvalget, kurskomiteen og den lokale arrangementskomiteen ønsker alle medlemmene og andre interesserte velkomment til vårkurset, og oppfordrer avdelingslederene til å prioritere foreningens kurs når årsplaner for nye kurs og kongresser skal utarbeides. Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk Forening Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012 11
Årsmøte Norsk Revmatologisk Forening 24.11.2011 Brittannia Hotell, Trondheim 1. Valg av ordstyrer: Ole Gard Knutsrød. 2. Valg av referent: Anne Julsrud Haugen, Sigrid Svalastoga, Per Jarle Tungevåg (revmatol avd Moss). 3. Godkjenning av innkalling. Innkalling til årsmøtet var sendt ut per epost 16.10.2011. Godkjent av møtet. 4. Godkjenning av agenda. Ingen innsigelser til godkjenning av agenda. Ingen protesterte på at det var innkalt til kl 16, men møtet begynte kl 15.15. 5. Styrets årsrapport for 2011 ved sekretæren. Foreningen har 262 medlemmer og 141 godkjente spesialister. Styret har siste år hatt 11 styremøter, 3 av disse var tilstedemøter, resten telefonmøter. 6. Godkjenning av årsrapporten for 2011. Årsrapporten for 2011 ble godkjent med anførte kommentar. I tillegg til E Haavardsholm har Till Uhlig har også vært med i NORSTAR. Rapporter fra ulike komiteer. Fagrådet (Hans Nossent UNN, Jan Tore Gran, Rikshospitalet, Pernille Bolton-King, Diakonhjemmet, Karstein Haldorsen, Haukeland, Halvard Fremstad, Ålesund). Fagrådet, bestående av personer nevnt ovenfor, har i 2011 etter forespørsel fra NRF styret utarbeidet to uttalelser/ anbefalinger: 1. om effekt av behandlingsreiser for reumatikere 2. om diagnostikk/oppfølging ved mistanke om Sjøgren s syndrom Fagrådet har også så vidt sett på perioperativ handtering av DMARD med utgangspunkt i gjeldende prosedyrer ved Diakonhjemmets Sykehus, men ikke kommet fram til egne anbefalinger. Spesialitetskomiteen (Referent Guro Løvik Goll, sekretær. Øvrige: Berthe Rossebø, leder, Halvard Dovland, nestleder, Hanne Karen Aslaksen, økonomiansvarlig, Espen Haavardsholm, YLF-representant, Erik Rødevand, vararepresentant, Alvilde Dhainaut, vararepresentant, Lene Brekke, YLF-vararepresentant). Det er avholdt 3 møter og gjort 5 avdelingsbesøk i 2011(Drammen (Vestre Viken) juni 2011, Levanger mars 2011, Lillehammer høst 2011, Ålesund sept 2011, Kristiansand (ny Gruppe-I) avdeling des 2011 jan 2012). Komiteen har i år sendt inn forslag til justeringer i spesialistreglene pga strukturelle endringer på mange utdanningssteder. Dette dreier seg i hovedsak om bortfall av vakttjeneste for LIS og sterk reduksjon i senger. Reviderte utgaver av målbeskrivelse og sjekkliste ble sendt legeforeningen i høst. Spesialistkomiteen arrangerte et dagsseminar om spesialistutdanningen i forkant av årets kurs/årsmøte. Seminaret var åpent for alle, avdelingsoverleger og utdanningsansvarlige var spesielt invitert. På bakgrunn av momenter som kom fram her, vil spesialistkomiteen utarbeide nye forslag til målbeskrivelse og sjekkliste. Komiteen har vurdert/godkjent søknader om godkjenning av kurs ved start av hvert semester og løpende gjennom året. Obligatorisk revmakirurgikurs er nå erstattet av kurset: Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne Kurset har plass til medikamentell behandling inkl. nyere biologisk behandling, revmakirurgisk behandling og andre behandlingstiltak, deriblant rehabilitering. Oppdraget med å arrangere kurset er gitt til St. Olavs hospital og Helse-Bergen i samarbeid. Kurset vil bli arrangert vekselvis i Bergen og i Trondheim, første gang Bergen i mars 2012. Det vil bli en overgangsperiode for LIS som har det gamle revmakirurgikurset. 6 nye spesialister er anbefalt av komiteen. CME- utvalget (Anne Julsrud Haugen, leder, Jan Noreide, Mari Hoff ). Vårmøtet 2012 blir i Kristiansand med temaet Osteoporose. Høstmøtet 2012 er lagt til Tromsø. Ny vårkurskomite er valgt for 3 år: Helene Hetland, Sørlandet sykehus, Ada Rønning, Vestre Viken og Bertha Storesund, Haugesund. 12 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012
forts. DRG-utvalget (Bjørn-Yngvar Nordvåg, leder, Bertha Storesund, Ole Gard Knudsrød, Erik Rødevand). Det er ikke gjennomført møter, men informasjon om kodeverket er lagt ut på hjemmesiden. Utvalget har jobbet med revidert prosedyre for koding ved behandling med- og forskrivning av biologiske legemidler, publisering av aktuelle prosedyrekoder ved revmatologisk rehabilitering, prosedyrekodeverk for revmatologisk rehabilitering, samt informasjonsdokument om DRG og koding med vekt på praksis innen revmatologi. Det foreslås et DRG-seminar 2012. Stipendutvalget (Glenn Haugeberg, Sørlandets sykehus, Tor Magne Madland, Haukeland Universitetssykehus, og Øyvind Molberg, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet). I forbindelse med vurderingen av kandidatene til årets Humanpris var utvalget forsterket med Humanprisvinneren fra 2010; Clara Gjesdal, Haukeland Universitetssykehus. Komiteen kom enstemmig fram til at Humanprisen (kr 100.000) for 2011 skulle tildeles Tore Kristian Kvien, Diakonhjemmet sykehus. Stipendet på kr 100.000 fra SRRF i 2010 skulle deles mellom Hanne Aulie, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet og Berit Grandaunet, St. Olavs Hospital. Stipendet på kr 50.000 fra MSD i 2011 skulle tildeles Espen Haavardsholm, Diakonhjemmet sykehus. SRRF og MSDstipendiene ble delt ut på festmiddagen etter årsmøtet. Eular Standing Comittee on Investigative Rheumatology Eular Standing Comittee on Epidemiology Eular Standing Comittee on Clinical Affairs Eular Standing Comittee on Pedriatic Rheumatology. Eular Standing Comittee on Health Professionals Eular Standing Comittee on Education and Training Eular Standing Comittee on Imaging. Ingen rapporter eller kommentarer Budsjett 2012 og orientering om ikke avsluttet regnskap 2011 Kasserer Bjørg Tilde Svanes Fevang. Regnskap for 2010 revidert og godkjent av revisor. Inn for i år, inn fra legeforeningen ca som budsjettert, 330.000. Inn 80.000 for revmabulletinen, 4 nr for i år. Gaver/stipender 15.000. Gitt reisestipend 10.000 og 5.000 til NIOR (Norw interdisipl organiz of Rheum, leder H Zangi). Status konto ca 1,5 mill, i fjor 1,1 mill. Går med et lite overskudd Kommentar fra Bjørn Yngvar Nordvåg: Legeforeningen kommer kanskje med tilbud om å overta revisjon. Spørsmål fra salen til kasserer om behov for å ha regnskapsbyrå lokalisert i nærheten av kasserer. Svar:Kasserer sender inn til regnskapsbyrå, bruker mail. Ser ikke grunn til å ha byrå i nærheten av kasserer Møtet godkjente regnskap for 2010. Den ikke ferdigstilt rapporten for 2011 og forslag neste års budsjett 2012 ble lagt fram og godkjent. Kontingent for assosierte medlemmer Legeforeningen har vedtatt at den enkelte lokale forening selv bør øke medlemskontingenten noe. Norsk revmatologisk forening ser ikke grunn til det nå. Foreslår uendret kontingent kr 400 for assosierte medlemmer for 2012. Legemiddelfirmaer har nå ikke anledning til å være medlemmer. Ikke-medlemmer kan delta på foreningens kurs, og betaler da dobbel kursavgift Forslag fra styret Ingen forslag denne gangen. Moss, 6.12.2011 Anne Julsrud Haugen, Sigrid Svalastoga, Per Jarle Tungevåg (revmatol avd Moss) Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012 13
Behandlingsreiser til utlandet evaluert av SINTEF Behandlingsreiser til utlandet ble vurdert av fagrådet og uttalen er presentert i Norsk Rheumabulletin nr 3/2011. Nå har SINTEF etter oppdrag fra Helsedirektoratet foretatt en grundig evaluering av ordningen. Målsetningen med SINTE- Frapporten har vært å undersøke om ordningen er i overenstemmelse med formålet som Stortinget har bestemt. Rapporten bygger på dokument gjennomgang, litteratursøk, kvalitative intervjuer med et utvalg brukerorganisasjoner samt leder og ansatte ved Behandlingsreiser. I tillegg ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg av fastleger og spesialister, inkludert revmatologer. Forfatterne av rapporten peker på at det er få randomiserte studier for de ulike diagnosegruppene som gir kunnskap om effekten av behandling i varmt klima. Best dokumentsjon foreligger for revmatisk sykdom og psoriasis. Norsk Rheumabulletin har i nr 3/2011 omtalt den nyeste forskningen for revmatiske sykdommer som Yndis S. Strumse blant annet presenterte på julekurset i Trondheim i 2011 og som var temaet for hennes doktorgrad. Rapporten konkluderte med at behandlingsreisene er tilgjenglig for brukere fra hele landet. Organiseringen og adminitrasjon av ordningen er god og brukermedvirkningen tilfredstillende ivaretatt. Både brukere og leger etterlyser imidlertid klarere kriterier for tildeling av tilbudet. Karin Øien Forseth redegjorde for noen av de planlagte endringene i kriteriene som planlegges under sitt foredrag under julemøtet i 2011. Foruten de etablerte diagnosegruppene i behandlingsreiser, er det fremmet ønske om at det utvikles tilbud for nye diagnosegrupper. For fibromyalgi og multiple sklerose kan behandling i varmt klima være nyttig, men før disse diagnosegruppene blir innlemmet, bør en prøveordning gjennomføres og evalueres. Rapporten peker også på at det ikke foreligger noen nyttekostandsanalyser for tilbudet, noe som anbefales å gjennomføre for de ulike diagnosegruppene. Helsedirektoratet har med bakgrunn i rapporten foreslått for Helse- og omsorgsdepartementet at saken tas opp i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. SINTEF rapportens konklusjoner er i tråd med fagrådets uttale. I spørreundersøkelsen svarte 47 % av legene at revmatiske pasienter har stor effekt av ordningen. Majoriteten av legene mener at behandlingsreiser er et verdifullt helsetjenestetilbud som bør videreføres. Resultatene i rapporten styrker legitimiteten til ordningen som et behandlingstilbud som må videreføres som et alternativ eller et tillegg til andre etablerte behandlingsmuligheter. Rapporten er lagt ut på høring, en høring som foreningen vi besvare. Evalueringsrapporten kan bestilles eller lastes ned fra direktoratets nettsted: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/evalueringsrapport-fra-sintefbehandlingsreiser-til-utlandet/sider/ default.aspx Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk Forening 14 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012
Fra St. Olavs Hospitals hjemmeside Tilbud til gravide med revmatisk sykdom Av Christina Yvonne Olsen - kommunikasjonsavdelingen St. Olavs Hospital (med tillatelse). Overlege ved Revmatologisk avdeling Marianne Wallenius (t.v.) er medisinsk ansvarlig på kompetansesenteret. Til høyre forskningssykepleier Hege Svean Koksvik. Fagutviklingssykepleier Bente Jakobsen i midten. Foto: Christina Yvonne Olsen. 1. januar ble Nasjonalt kompetansesenter for svangerskap og revmatisk sykdom en realitet på St. Olav. Kompetansesenteret tilbyr i hovedsak råd og veiledning for gravide som sliter med revmatisk sykdom, samt til helsepersonell som jobber med denne pasientgruppen. Virksomheten vår er hovedsakelig utadrettet, det å spre viktig kunnskap på dette feltet. Det medfører råd og veiledning til kvinnene i deres behandling. Nå som vi er kompetansesenter, får vi også større muligheter til å drive med forskning, sier forskningssykepleier ved revmatologisk avdeling, Hege Svean Koksvik. Råd på telefonen Gravide kvinner med revmatiske lidelser kan uforpliktet ta kontakt med kompetansesenteret dersom de har spørsmål, eller trenger gode råd. Noen ber også revmatologen sin om henvisning til senteret. Vi er oppdatert på anbefalinger og gjeldende retningslinjer, og kan gi råde råd om behandling. Vi har til enhver tid oppdatert kunnskap på for eksempel medikamentbruk i forhold til revmatisk sykdom, både før, under og etter svangerskap, forteller Koksvik. Revmatisk sykdom og svangerskap De to sykepleierne på Hege Svean Koksvik og Bente Jakobsen tror at mange kan ha utbytte av å snakke med erfarent helsepersonell på kompetansesenteret dersom de har spørsmål om hvilke medisiner de kan ta. I tillegg gis gode tips til barnestell når man sliter med stive og hovne ledd. Det kan også være greit å få innsikt i hvordan sykdommen kan utvikle seg under og etter et svangerskap, og slik sett være bedre forberedt. Jeg tror pasienter føler at det er trygt og godt å være her. Dette er en gruppe som ofte møter på problemer som er ukjente for friske. Pasienter med bindevevssykdommer kan oppleve sykdomsoppbluss under svangerskapet, som setter både mor og barn i fare hvis sykdommen ikke er godt kontrollert. Pasienter med leddsykdom opplever ofte at de får sykdomsoppbluss når barnet er født, og må da med ømme og hovne ledd ta seg av et lite barn. For eksempel å ta opp et barn om natta når du er stiv i kroppen i to timer etter du har stått opp, eller løfte opp et barn når alle ledd verker. Vi har også fysioterapeut i det tverrfaglige teamet på kompetansesenteret, forteller fagutviklingssykepleier Bente Jakobsen. Fra 1.1.2012 har senteret fått status som nasjonalt kompetansesenter og heter offisielt Nasjonalt komeptansesenter for svangerskap og revmatisk sykdom. Nasjonalt kompetansesenter for svangerskap og revmatisk sykdom samarbeider tett med NSFM (Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs Hospital. De er også godt i gang med å bygge opp en egen forskningsdatabase- kalt REVNATUS som enjobber med åfå godkjent som en nasjonal database. Christina Yvonne Olsen Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012 15
Nye LIS-TNF-BIO avtaler gjeldende fra 1. februar 2012 Anbudsordningen for biologisk legemidler videreføres for 2012. Anbudsordningen fører til at biologiske legemidler blir relativt billigere enn om ordningen ikke hadde eksistert. Samfunnet får dermed utnyttet sine ressurser på en mer effektiv måte ved at flere pasienter kan behandles til samme kostnad. Det revmatologiske fagmiljøet er representert i spesialistgruppen som tilrettelegger anbudet. Tore Kristian Kvien og Synnøve Kalstad er oppnevnt av de regionale helseforetakene. Foreningen har i tillegg status som observatør med tale og forslagsrett. Det samme har dermatologene, gastroenertlogene og Norsk revmatikerforbund. Norsk revmatologisk forening er representert ved leder Erik Rødevand. Styret tar til en hver tid gjerne i mot innspill til faglig utvikling av retningslinjene for 2013. Innspill vil bli behandlet i styret i god tid før neste anbudsrunde. Bruk av biologiske legemidler økte også i 2011. Data viser at føringene som ble gitt og som av fagdirektørene i de regionale helseforeakene skulle oppfattes som en instruks, stort sett ble etterlevd selv om det var en viss fylkesvis variasjon. Styret ser det som en viktig oppgave og bidra til at avtalene gjøres kjent i det revmatologiske fagmiljøet. Styret vil også medvirke til at de blir etterlevd. Dere kan lese om avtalene både på hjemmesiden og her i medlemsbladet. Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) eies av helseregionene og arbeider for alle offentlige sykehus. Formålet til LIS er å legge grunnlag for avtaler på kjøp og levering av legemidler etter oppdrag fra helseforetak og dermed redusere kostnader for disse produktene. For 2012 er det mottatt tilbud fra Abbott (Humira ), Janssen- Cilag (Stelara ), MSD (Remicade, Simponi ) Pfizer (Enbrel ), Roche (MabThera, RoActemra ) og UCB (Cimzia ). Bristol Myers Squibb har ikke gitt tilbud på Orencia for 2012. LIS avtalepriser har for disse legemidlene har i 2011 vært lavere enn tidligere år og totalt ca 6 % lavere enn i 2010. I 2011 har økt bruk av rimeligste variant Enbrel redusert kostnadene for helseforetakene med 57 millioner kun for denne pakningen. Samtidig som prisene har gått ned er helseforetakenes utgifter til disse legemidlene økt fra 1, 5 milliarder i 2010 til 1, 6 milliarder i 2011. Lojalitet til avtalene er en viktig faktor i arbeidet for å redusere kostnader, som igjen gir mulighet til å behandle flere pasienter. Enbrel 25 mg sett med pulver og sprøyte med injeksjonsvæske, hvor pasientene må blande pulver og væske selv, er pr pasient 24 822 kr rimeligere per år enn Enbrel ferdigfylt sprøyte/penn 50 mg og 28 319 kr per år rimeligere enn Enbrel ferdigfylt sprøyte 25 mg, se tabelloversikt. Anbefalinger for 2012 Anbefalingen gjelder ved oppstart og skifte av legemiddel. På bakgrunn av mottatte tilbud gir LIS-TNF/BIO spesialistgruppe gjennom helseregionene anbefalinger for legenes valg ut fra prisberegninger basert på godkjente indikasjoner og anbefalte doseringer i legemidlets preparatomtale http://legemiddelverket.no/. Prisberegningene er gjort for første års behandling. Laveste tilbudspris er grunnlag for preparatvalg når det ikke finnes klart dokumenterte forskjeller på effekt og bivirkninger. Spesielle forhold kan påvirke legemiddelvalg hos individuelle pasienter, blant annet: Brukervennlighet, deriblant pasientens evne til å håndtere preparatet og injeksjonshyppighet. Spesielle sykdomsmanifestasjoner (for eksempel fistel ved Crohns sykdom, aktiv iridocyklitt og tarminflammasjon ved ankyloserende spondylitt). Infusjonskostnader og lokal kapasitet på infusjonsbehandling Reisekostnader for behandling. Kjente prediktorer for respons (for eksempel revmatoid faktor/anticycliske citrullinerte peptider (anti-ccp) positivitet ved bruk av rituximab, intoleranse for syntetiske DMARDs som komedikasjon ved bruk av biologiske legemidler ved revmatoid artritt). Bivirkningsprofil, for eksempel basert på konsistente registerdata (ulik forekomst av tuberkulose (tbc) under behandling med ulike TNFα-hemmere). I slike tilfelle skal behandlende lege begrunne avvik fra føringen om å velge rimeligste alternativ. Endrede indikasjoner for avtaleproduktene i avtaleperioden kan medføre endring i anbefalinger med øyeblikkelig virkning. De regionale helseforetakene vil benytte spesialistgruppens anbefalinger som instruks i egne helseforetak. Det er utarbeidet et regneark for beregning av legemiddelkostnader. Regnearket inneholder legemiddelpriser basert på apotekavanse for Sykehusapotekene Helse Sør-Øst. Regnearket vil bli tilsendt alle helseforetak og kan også fås ved henvendelse til LIS e-post: torfinn.aanes@sykehusapotekene.no Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk Forening 16 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012
Revmatoid artritt, første gangs bruk Revmatoid artritt, første gangs bruk Pasientadministrerte legemidler: Revmatoid artritt, første gangs bruk Pasientadministrerte legemidler: Pasientadministrerte Preparat legemidler: Kostnad i kr Merknad Enbrel Preparat Kostnad 94 999 i kr Injeksjon 25 Merknad mg x 2 per uke Enbrel 94 999 Injeksjon Sett 25 mg med x 2 pulver per uke og sprøyte med injeksjonsvæske, Sett med pulver og varenr sprøyte 56 med 66 61 Cimzia 96 729 Injeksjon Ferdigfylt injeksjonsvæske, sprøyte varenr 56 66 61 Simponi Cimzia 108 96 265 729 Injeksjon Ferdigfylt sprøyte Simponi 109 108 968 265 Injeksjon Ferdigfylt penn sprøyte Enbrel Simponi 119 109 809 968 Injeksjon 50 Ferdigfylt mg x 1 penn per uke Enbrel 119 809 Injeksjon Ferdigfylt 50 mg x 1 sprøyte/ferdigfylt per uke penn Humira 120 240 Injeksjon Ferdigfylt sprøyte/ferdigfylt penn Humira 120 378 240 Injeksjon Ferdigfylt penn sprøyte Enbrel Humira 123 120 391 378 Injeksjon 25 Ferdigfylt mg x 2 penn per uke Enbrel 123 391 Injeksjon Ferdigfylt 25 mg x 2 sprøyte per uke Ferdigfylt sprøyte Enbrel og Humira har pakninger til barn. Enbrel og Humira har pakninger til barn. Enbrel og Humira har pakninger til barn. Legemidler for infusjon: Legemidler for infusjon: Legemidler for infusjon: Preparat Kostnad i kr Merknad Remicade Preparat Kostnad 92 986* i kr Infusjon Pasient Merknad 75 kg, 3 mg per kg, Remicade 92 986* Infusjon 8 Pasient ukers intervall 75 kg, 3 mg per kg, RoActemra 119 836 Infusjon Pasient 8 ukers 75 intervall kg *Ved kjøp av 3 pk reduseres årskostnad med kr 1 400 RoActemra 119 836 Infusjon Pasient 75 kg *Ved kjøp av 3 pk reduseres årskostnad med kr 1 400 *Ved *Ved kjøp kjøp av av 3 pk pk reduseres reduseres årskostnad årskostnad med med kr kr 1 400 400 Revmatoid artritt, etter første gangs bruk av et biologisk legemiddel Revmatoid artritt, etter første gangs bruk av et biologisk legemiddel For pasienter som har måttet slutte med første valgt biologisk legemiddel på grunn av manglende Revmatoid effekt For pasienter eller bivirkninger artritt, som har etter måttet er første også slutte følgende gangs med bruk første legemiddel av valgt et biologisk et alternativ: legemiddel på grunn av manglende For pasienter som har måttet slutte med første valgt biologisk legemiddel på grunn av manglende effekt eller bivirkninger er er også følgende legemiddel et alternativ: effekt eller bivirkninger er også følgende legemiddel et alternativ: Preparat Kostnad i kr Merknad MabThera Preparat Kostnad 94 762 i kr kr Infusjon Behandling Merknad hver 6. måned MabThera 94 94 762 Infusjon Behandling hver 6. måned 3 3 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012 17
Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt, spondyloartritt) Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt, spondyloartritt) Bekhterevs Pasientadministrerte sykdom (ankyloserende legemidler: spondylitt, spondyloartritt) Pasientadministrerte legemidler: Pasientadministrerte legemidler: Preparat Kostnad i kr Merknad Preparat Kostnad i kr Merknad Enbrel 94 999 Injeksjon 25 mg x 2 per uke Enbrel 94 999 Injeksjon 25 mg x 2 per uke Sett med pulver og sprøyte med Sett injeksjonsvæske, med pulver og varenr sprøyte 56 med 66 61 injeksjonsvæske, varenr 56 66 61 Simponi 108 265 Injeksjon Ferdigfylt sprøyte Simponi 108 265 Injeksjon Ferdigfylt sprøyte Simponi 109 968 Injeksjon Ferdigfylt penn Simponi 109 968 Injeksjon Ferdigfylt penn Enbrel 119 809 Injeksjon 50 mg per uke Enbrel 119 809 Injeksjon 50 mg x 1 per uke Ferdigfylt sprøyte/ferdigfylt penn Ferdigfylt sprøyte/ferdigfylt penn Humira 120 240 Injeksjon Ferdigfylt sprøyte Humira 120 240 Injeksjon Ferdigfylt sprøyte Humira 120 378 Injeksjon Ferdigfylt penn Humira 120 378 Injeksjon Ferdigfylt penn Enbrel 123 391 Injeksjon 25 mg per uke, ferdigfylt sprøyte Enbrel 123 391 Injeksjon 25 mg x 2 per uke, ferdigfylt sprøyte Legemiddel for infusjon: Legemiddel for infusjon: Legemiddel for infusjon: Preparat Kostnad kr Merknad Preparat Kostnad i kr Merknad Remicade 154 977* Infusjon mg per kg, pasient 75 kg Remicade 154 977* Infusjon 5 mg per kg, pasient 75 kg *Ved *Ved kjøp kjøp av 3 av pk 3 reduseres pk reduseres årskostnad årskostnad med kr med 1 400 kr 1 400 *Ved kjøp av 3 pk reduseres årskostnad med kr 1 400 Psoriasis artritt Psoriasis artritt Psoriasis artritt Pasientadministrerte legemidler: Pasientadministrerte legemidler: Pasientadministrerte legemidler: Preparat Kostnad kr Merknad Preparat Kostnad i kr Merknad Enbrel 94 999 Injeksjon 25 mg per uke Enbrel 94 999 Injeksjon 25 mg x 2 per uke Sett med pulver og sprøyte med Sett injeksjonsvæske, med pulver og varenr sprøyte 56 med 66 61 injeksjonsvæske, varenr 56 66 61 Simponi 108 265 Injeksjon Ferdigfylt sprøyte Simponi 108 265 Injeksjon Ferdigfylt sprøyte Simponi 109 968 Injeksjon Ferdigfylt penn Simponi 109 968 Injeksjon Ferdigfylt penn Enbrel 119 809 Injeksjon 50 mg per uke Enbrel 119 809 Injeksjon 50 mg x 1 per uke Ferdigfylt sprøyte/ferdigfylt penn Ferdigfylt sprøyte/ferdigfylt penn Humira 120 240 Injeksjon Ferdigfylt sprøyte Humira 120 240 Injeksjon Ferdigfylt sprøyte Humira 120 378 Injeksjon Ferdigfylt penn Humira 120 378 Injeksjon Ferdigfylt penn Enbrel 123 391 Injeksjon 25 mg per uke, ferdigfylt sprøyte Enbrel 123 391 Injeksjon 25 mg x 2 per uke, ferdigfylt sprøyte Psoriasis artritt Psoriasis artritt Legemiddel for infusjon: Legemiddel for infusjon: Preparat Kostnad i kr Merknad Remicade 154 977* Infusjon 5 mg per kg, pasient 75 kg *Ved *Ved kjøp kjøp av 3 av pk 3 reduseres pk reduseres årskostnad årskostnad med kr med 1 400 kr 1 400 4 18 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012
Fra JUBILEUMSNUMMER Nr. 1 5. januar 2006 Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:114 Revmatologi betraktninger i 2006 Ved åpningen av Oslo Sanitetsforenings Revmatisme-sykehus 15.9. 1938 fikk Norge sitt første spesialsykehus for pasienter med revmatiske sykdommer. Under ledelse av dr. Wilhelm Forberg var den gjennomsnittlige liggetid 49 døgn, og fysikalsk behandling utgjorde det viktigste behandlingstilbudet. De dominerende sykdomsgrupper var degenerative leddlidelser og bløtdelsrevmatisme. I dag har alle landets fylker, bortsett fra Vestfold og Finnmark, egne revmatologiske avdelinger, og den gjennomsnittlige liggetid er 3 10 dager. Medikamentell behandling med cytostatika, immunsuppressiver og moderne biologiske preparater brukes nå rutinemessig. Med noen få unntak mottar sengeavdelingene nå nesten utelukkende pasienter med betennelsesaktige sykdommer. Fra mars 2004 er det regionale ansvaret for inflammatoriske leddsykdommer i både Helse Sør og Helse Øst lagt til Diakonhjemmets sykehus, mens Rikshospitalet har tilsvarende ansvar for systemiske bindevevssykdommer og barnerevmatologi. Rikshospitalet har i tillegg et overordnet nasjonalt ansvar for behandlingsreiser til utlandet. Fagfeltet revmatologi spenner i dag fra degenerative leddlidelser, bløtdelsrevmatisme, osteoporose og rehabilitering til inflammatoriske leddlidelser, vaskulittsykdommer og systemiske bindevevssykdommer. Revmatologi ble godkjent som spesialitet av Den norske lægeforening 21.4. 1949, og Erik Kåss ble i 1966 utnevnt som den første professor i revmatologi i Norge. Professorater i Tromsø, Bergen, Trondheim og ved Diakonhjemmets sykehus i Oslo ble opprettet i henholdsvis 1977, 1986, 1991 og 1997. Stor forskningsaktivitet Innen revmatologi har det i alle år vært en betydelig forskningsaktivitet. Rikshospitalets Revmatologiske Forsknings-institutt (IGRI fra 1972) ble etablert så tidlig som i 1968 hvor hovedvekten ble lagt på forskning innen immunologi. Professor Øystein Førres betydelige forskningsresultater her er kjent for de fleste. I Tromsø startet man i 1977 under ledelse av professor Gunnar Husby forskning på amyloidose, Behkterevs sykdom, og svangerskapsrelaterte forhold hos revmatikere som raskt oppnådde internasjonal anerkjennelse. Senere etablerte professor Roald Omdal nyvinnende forskning innen nevrologiske manifestasjoner ved revmatisk sykdom. Ved St. Olavs Hospital bygde professor Monika Østensen opp et kompetansesenter innen mor-og-barn-problematikk hos revmatikere, og i tett samarbeid med revmatologisk avdeling ved Haukeland sykehus har professor Roland Jonsson ved Brygelmans institutt etablert forskning på Sjögrens syndrom på høyt internasjonalt nivå. Professor Tore Kristian Kviens forskning ved Diakonhjemmets sykehus innen revmatoid artritt og reaktive artritter har vakt interesse langt utover Norges grenser. Også ved flere av landets sentralsykehus har forskningsaktiviteten vært betydelig. I Arendal utførte professor Jan Tore Gran, Geirmund Myklebust og Karin Øien Forseth i 1990-årene viktige og originale epidemiologiske studier av både fibromyalgi og polymyalgia rheumatica. Revmatiske manifestasjoner ved betennelseaktig tarmsykdom ble nøye kartlagt av Øyvind Palm i Sarpsborg. Helt siden 1940 50-årene har revmatologene hatt ansvar for fagfeltets yngste pasienter. I dag har Rikshospitalet landets eneste sengepost for barn og ungdom med revmatisk sykdom, og Øystein Førre ble i år 2000 den første professor i barnerevmatologi i Norden. Med de senere samarbeidspartnere Odd Vinje og Berit Flatø ble det bygd opp en betydelig forskningsaktivitet som i dag rangeres blant de fremste i verden både innen genetikk og klinisk epidemiologisk forskning. Landsfunksjon for all barnerevmakirurgi er lagt til Rikshospitalet, og dette er et godt eksempel på det årelange samarbeidet mellom spesialister innen revmatologi og revmakirurgi. Faglige kapasiteter som Jan Pahle og Jens Teigland glemmes ikke. Bedre behandlingstilbud Behandlingstilbudet til pasienter med revmatisk sykdom har som før nevnt endret seg betydelig. Medikamentell behandling med cytostatika, immunsuppressiver og biologiske preparater har gitt behandlingsgevinster man knapt kunne drømme om ti år tilbake. Moderne medikamentell behandling har blant annet redusert dødeligheten betydelig ved flere systemiske bindevevssykdommer. I tillegg har bruk av nyere diagnostiske hjelpemidler som ultrasonografi, beintett-hetsmålere, MR og kapillaroskopi muliggjort igangsetting av behandling på et langt tidligere tidspunkt enn tidligere. Spesialiteten revmatologi står overfor store utfordringer. Økt vektlegging av betennelsesaktige sykdommer og de generelle krav om bedre effektivitet har medført at de store revmatismesykehusene med over 100 senger er erstattet med små effektive revmatologiske avdelinger ved nesten alle sentral- og regionsykehus. Mer vekt er lagt på poliklinisk virksomhet. Omleggingen setter imidlertid store krav til økt samarbeid mellom revmatologer og allmennleger, og tettere kontakt mellom revmatologiske avdelinger og institusjoner for opptrening og rehabilitering for å sikre pasientene et helhetlig behandlingstilbud. Ansvaret for de systemiske bindevevsykdommer øker behovet for høyere kompetanse blant revmatologene innen medisinske spesialiteter som nefrologi, gastroenterologi, radiologi, lungemedisin og kardiologi. Et nærere samarbeid med disse spesialitetene er sterkt ønskelig og helt nødvendig. I tillegg vil den stadige utvikling av nye biologiske agenser øke behovet for ytterligere kompetanse innen immunologi. Strategiske utfordringer De fremtidige strategiske utfordringer for faget revmatologi står i kø. Man må kombinere den tradisjonelle vektlegging av omsorg for den enkelte pasient med dagens krav til rasjonelle driftsformer og tempo. Man må fortsette å gi rom for utvikling av spissfunksjoner samtidig som den faglige bredden av faget opprettholdes. Å videreutvikle revmatologisk forskning er en absolutt nødvendighet for at spesialiteten skal bestå. Dette krever bevisst strategi og konkrete tiltak fra fagets avdelingssjefer, professorer og Norsk revmatologisk forening. J T Gran Publisert etter avtale med forfatteren og Tidskrift for den norske Legeforening Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012 19
Artrittklinikk ved revmatologisk avdeling på Sørlandet sykehus Avdelningsleder Dag Soldal. Sykepleier og enhetsleder Solfrid Jaatun med hennes kollega Ann Krüger Haestad. Det jobber ti leger og åtte sykepleierer på avdelingen. Man har også tilgang til tre fysioterapeuter og en ergoterapeut samt åtte sekretærer som også aktivt er involvert i arbeidet knyttet til pasientene. De fleste av aktivitetene foregår på sykehuset i Kristiansand, men det er også aktivitet på sykehuset i Arendal, en by som ligger ca 70 km øst for Kristiansand. Ikke mange senger igjen Vi møter avdelingsleder Dag Soldal. Han forteller at historien for revmatologien på Sørlandet begynner på 1950-tallet. Det var da overlege Leif Hærum bygde Sørlandets Revmatismesykehus i Kristiansand. De disponerte sammenlagt 117 sengeplasser på det meste, husker Dag. Derfra flyttet virksomheten til de moderne sykehuslokalene man disponerer i dag. Det var i 1990, samme år som Sørlandet sykehus på Eg var ferdig. Antall senger hadde da minket til 35. Hvor er sengene er et vanlig spørsmål som blir stilt når Dag har besøkende på omvisning rundt på avdelingen i dag. Antall senger har minket vesentlig gjennom årene. I dag har vi tre sengeplasser, forklarer Dag. Han legger til at de også disponerer ytterligere fire senger på pasienthotellet som er tilknyttet sykehuset. Så nå har de altså totalt syv sengeplasser. Utviklingen angående et betydelig lavere antall sengeplasser kan man se ved de fleste avdelinger, men er ikke nettopp denne nedgangen uvanlig stor? Det er faktisk slik at vi ofte ikke engang utnytter samtlige døgnplasser. At alle syv sengeplasser blir benyttet samtidig er faktisk svært sjeldent, svarer Dag. Årsaken til dette er selvfølgelig den medisinske utviklingen som har funnet sted. Fag i forandring Sykepleier Solfrid Jaatun er enhetsleder på avdelingen. Hun har jobbet på avdelingen under en lang periode 19 år og har sett hvordan virksomheten har endret seg gjennom årene. Oppdraget har fått fra å ta hånd om og avlaste en pasient liggende i en seng, til å få pasienten tilbake i arbeid og i tillegg bli frisk nok til å overvinne sine problem. Den medisinske utvikingen har gjort dette mulig, forklarer Solfrid. Hun refererer selvfølgelig til de store medisinske fremskritt som har blitt gjort på de biologiske legemidlene, men også bruken av andre medisiner som blir brukt på en annen måte. Derfor mente avdelingsledelsen med avdelingsoverlege Villy Johnsen i spissen så tidlig som i 1995 at man skulle arbeide for en omstilling mer poliklinikk og færre senger. Faget var i forandring! Derfor sytes vi at også vi skulle forandre oss, før sykehusledelsen ga oss i oppdrag å gjøre det, forklarer både hun og Dag. Sykepleieren har sine egne konsultasjoner Solfrid forteller at hun ville tenke nytt: Hva trenger pasienten? Hvilken oppfølging trenger de? Og har de brukt for disse tiltakene i en seng? Sykepleiernes arbeid har også blitt annerledes. Deres innsats er en stadig viktigere del av pasientbehandlingen, påpeker hun. Antall sykepleierer har imidlertid gått ned i løpet av de årene Solfrid har jobbet. Men den største forskjellen er at vi i dag arbeider på en annen måte. Det råder mer selvstendighet i dag, og sykepleierne 20 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 2012