Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Like dokumenter
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Monica S. Holmen, Mari Hestvik, Frode Småmo og Bjørnar Thengs

Samfunnsfag

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast

[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Samfunnsfag. KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Samfunnsfag. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan: Samfunnsfag

Lokal læreplan 10. Trinn

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Årsplan i ----Samfunnsfag Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10 Klasse

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Helene Lunde. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

Lokal læreplan i samfunnsfag Trinn: 10 ( ) Arild Gulbrandsen, Alf Tor Abrahamsen og Aina W Bjelland

Årsplan i samfunnsfag

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 9. TRINN SKOLEÅR

Kunne beskrive avkoloniseringen sin gang Kunne forklare og drøfte årskaker og konsekvenser av avkoloniseringen

Samfunnsfag 9. trinn

Du vet hva som former landskapet. Du vet hva allemannsretten er. Geografi kap Du kjenner til fornybare og

Peter Sve, Anniken Løvdal og Kristian Stensgård

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn

LOKAL LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan samfunnsfag 8. klasse

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

[ 12. sept 2018] Års- og vurderingsplan. Samfunnsfag. Selsbakk skole 10.trinn. skoleåret

Vurdering: * Munnleg karakter i faget * Munnleg eksamensfag. Sidan læringsmåla er så omfattande, legg eg ved kopi av dei tre hovudområda i læreplanen.

Samfunnsfag 10.kl / 2017

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2018/19

Kommentar. Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdigheter Kosmos 9 Samf.k. kap 5

Årsplan Samfunnsfag 9. klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2017/18

Årsplan Samfunnsfag

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Filmar - Læreboka om Tyskland si etterkrigshistorie

Årsplan Samfunnsfag 8. klasse

Årsplan for Samfunnsfag 9 trinn 2018/2019

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Samfunn. Trinn: 8.

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG:Samfunnsfag

Vurdering: * Munnleg karakter i faget * Munnleg eksamensfag. Sidan læringsmåla er så omfattande, legg eg ved kopi av dei tre hovudområda i læreplanen.

Helårsplan i Samfunnsfag 10.trinn 2015/16

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn FAG: Samfunnsfag

Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016. Læringsressurser. Alt er politikk (kap 1 i Samf.boka) Forelesning. Valgbrosjyrer. Diskusjon.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR

Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2014/15. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Uke: Tema: Læreplanmål Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: Kjennetegn på måloppnåelse: Norge og Norden

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Årsplan 10. klasse Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 10. årstrinn Lærer:

Obj103 KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Transkript:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2017-2018

HØST 10.TRINN Periode 1: 33-38. Valg, Samfunnsfag

Kompetansemål Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verda og sammenlikne ulike land og regioner Sammenlikne storleik, struktur og vekst i befolkninger og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyere tid Kartlegge variasjoner i levekår i ulike deler av verda, forklare de store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jevnere fordeling Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eget syn Gjøre rede for politiske institusjoner i Norge og rollefordelingen mellom de politiske institusjonene Gi eksempler på hva samarbeid, medvirkning, demokrati og deltakelse betyr nasjonalt, lokalt, i organisasjoner og i skolen Bruke samfunnsfaglige begreper i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy og bygge videre på andres bidrag Identifisere samfunnsfaglige argument, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett, vurdere dem kritisk og vurdere rettigheter og konsekvenser når en offentliggjør noe på Internett Bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon Kjennetegn på måloppnåelse 10.trinn Gjøre rede for og sammenligne geografiske særtrekk ved verdens land Kunne finne frem i Atlas og ha oversikt over et utvalg land og hovedsteder I et globalt perspektiv kunne undersøke hvordan mennesker i de ulike verdensdeler benytter seg av sine ressurser. Argumentere for egne politiske synspunkter Kan sammenligne norsk politisk organisering med styreformer i andre land Beskrive på hvilke måter du nå og senere kan påvirke samfunnet politisk lokalt, i organisasjoner og i skolen. Reflektere rundt hva samarbeid og demokrati innebærer, lokalt, i organisasjoner og i skolen. Skal kunne velge ut det mest hensiktsmessige digitale verktøyet og beherske sentrale fagbegreper, for å presentere ulike tema/kompetansemål. Bruke statistiske kilder til å beregne og beskrive tendenser og variasjoner i samfunnet. Læringsmål Du skal kunne plassere verdensdelene Sør- Amerika, Nord- Amerika, Asia, Oceania, Afrika og Europa geografisk Du skal gjennom sammenlikning gjøre rede for hvordan Europa skiller seg fra andre kontinenter i verden (ressurser, klima, befolkningsvekst og befolkningstetthet). Du skal gjøre rede for hvordan politiske og samfunnsmessige endringer kan føre til forandringer for et lands eller kontinents befolkning. Du skal forklare hva BNP (brutto nasjonal produkt) og hvordan man kan bruke dette som et mål for levedyktigheten til et land Du skal kunne forklare hva som kjennetegner et I- land og et U- land Du skal kunne forklare forskjellen på de tre politiske nivåene i Norge, samt Sametinget. Du skal kunne beskrive maktfordelingsprinsippet og forklare hva stortinget, regjeringens og domstolene sin oppgave er. Du skal vite forskjellen på lokal-, nasjonal- og internasjonal politikk Du skal kunne forklare hva som kjennetegner høyre-, sentrum og venstresiden i politikken Du skal kunne forklare hva alle politiske partier i Norge står og hvem som er leder

Du skal kunne vite hvordan du bruker stemmeretten din, og hvordan valgsystemet fungerer i Norge kontra USA Gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform, gjøre rede for politisk innflytelse og maktfordeling i Norge. Du skal kunne forklare ulike regjeringstyper og vite hvilken vi har i Norge nå Du skal kunne minst 5 argumenter for hvorfor politikk og demokrati er viktig for menneskerettigheter.

PERIODE 2: UKE 39-45. Det moderne Norge og urbefolkning Kompetansemål Finne døme på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og diskutere hvordan samfunnet kunne ha vorte dersom disse hendelsene hadde utvikla seg annerledes. Gjøre greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Norge i dag Drøfte viktige omveltinger i samfunnet i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltinger Presentere hovedtrekk ved historia og kulturen til samene fra midt på 1800-talet til i dag, forklare konsekvenser av fornorskingspolitikken og samenes kamp for rettighetene sine. Skape fortellinger om menneske fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påverkar tanker og handlinger Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Vise hvordan Norges posisjon og allianser under 2.VK ble sentralt for utviklingen av Norge etter 1945 Kunne forklare fremveksten av det moderne Norge og utviklingen av velferdssamfunnet. Kunne sammenlikne denne med andre land. Eleven skal kunne reflektere over og belyse hvordan et utvalg samfunnsendringer åpner for nye endringer Kunne definere hva en same er og kunne definere og kjenne forskjellen på begreper som urbefolkning, minoritet, folkegruppe. Peke på hvordan den Norske stat har behandlet samene gjennom historien. Samanlikne mellomkrigstid i Norge med Europa og USA fra 9.trinn. Kunne beskrive de ulike elementer som ga grunnlag for økonomisk vekst og velferd i etterkrigstiden Kunne beskrive Norges posisjon de siste 100 år i forhold til omverdenen. Forklare hvilen betydning oljen har for Norge Kunne sammenligne ungdomstid før og nå Få en oversikt over forholdet mellom nordmenn og egne minoriteter og hvordan dette har endret seg over tid. Kunne reflektere over hvordan demokratiske Norge kunne tillate overgrep mot deler av befolkningen Kunne redegjøre for Kautokeinoopprøret

Periode 3: 46 51 Bærekraftig utvikling Kompetansemål: Undersøke korleis menneske gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verda og drøfte premisser for bærekraftig utvikling. Undersøke og diskutere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt. Beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Norge, og gjøre greie for rettighetene til forbrukerne Bruke statistiske kjelder til å beregne og beskrive tendenser og variasjoner i samfunnsfaglige drøftinger og vurdere om statistikken gjev pålitelig informasjon Kjennetegn på måloppnåelse I et globalt perspektiv kunne undersøke hvordan mennesker i ulike verdensdeler benytter seg av sine ressurser. Kunne redegjøre for hvordan et land er og forblir levedyktig. Undersøke og drøfte hvordan bærekraftig utvikling er i konflikt med ressursutvikling. Kunne undersøke og diskutere bruk og misbruk av ressurser og se på konsekvensene dette får for vår verden. Sammenligne matforbruk mellom rike og fattige land, og gjøre rede for hvorfor disse endringene har skjedd, samt reflektere over hvilke konsekvenser dagens forbruk har på miljøet. Bruke statistiske kilder til å beregne og beskrive tendenser og variasjoner i samfunnet. Læringsmål: Forklare begreper som bærekraftig utvikling, co2, drivhuseffekten, global oppvarming, ikke-fornybare ressurser, fornybare ressurser, økosystem, økologi, primærproduksjon, biosfære, Kunne se og forklare konsekvens av ressursbruk og rovdrift på økosystemet og derved klima. Reflektere over hvordan man skal kunne holde et akseptabelt forbruk, også tatt i betraktning at land i den 3. verden skal øke sitt forbruk

Periode 4: Uke 1-7: Levedyktige samfunn, tredje verden og bistand Kompetansemål: Skape fortellinger om menneske fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påverkar tanker og handlinger Undersøke hvordan menneske gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verda og drøfte premisser for bærekraftig utvikling. Undersøke og diskutere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt Reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved å hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder og diskutere kildenes formål og relevans Bruke statistiske kjelder til å beregne og beskrive tendenser og variasjoner i samfunnsfaglige drøftinger og vurdere om statistikken gjev pålitelig informasjon. Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål: Kunne skape fortellinger om mennesker fra ulike samfunn og fortid og nåtid, og vise hvord an livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger. Gjøre rede for og sammenligne geografiske særtrekk ved de ulike verdensdelene. I et globalt perspektiv kunne undersøke hvordan mennesker i ulike verdensdeler benytter seg av sine ressurser. Kunne redegjøre for hvordan et land er og forblir levedyktig. Undersøke og drøfte hvordan bærekraftig utvikling er i konflikt med ressursutvikling. Du skal kunne plassere verdensdelene Sør-Amerika, Nord-Amerika, Asia, Oceania, Afrika og Europa geografisk. Du skal kunne forklare hva BNP er (brutto nasjonal produkt) og hvordan man kan bruke dette som et mål for levedyktigheten til et land Du skal kunne forklare hva som kjennetegner et I-land og U-land. Kunne se sammenhengen mellom forbruk, naturødeleggelser og klimautvikling lokalt, nasjonalt og globalt. Kartlegge variasjoner i levekår i ulike deler av verden, forklare de store forskjellene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jevnere fordeling Kunne redegjøre for begrepet bærekraftig utvikling

Periode 5: 9 15 Kald krig Kompetansemål: Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på 1900- og 2000- tallet Drøfte betydningsfulle samfunnsomveltninger i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger Kjennetegn på måloppnåelse: Kunne reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder, diskutere formål og relevans til kildene Vise hvordan Norges posisjon og allianser under 2.VK ble sentralt for utviklingen av Norge etter 1945 Ut fra en eller flere valgte konflikter skal eleven kunne vurdere hvordan geopolitiske forhold kan skape konflikter og spenning i verden. Ut fra en eller flere valgte konflikter skal eleven kunne peke på årsaker og konsekvenser av den aktuelle konflikten. Kunne vise hvordan hendelser kan fremstilles forskjellig, og drøfte hvordan interesser og ideologi påvirker synet på hva som er sannhet og fakta. Læringsmål: Du skal vite bakgrunnen for, hva som skjedde og virkningene av minst en av disse konfliktene: Koreakrigen, Berlin deles, Cubakrisen og/eller Vietnamkrigen. Du skal vite hva perestrojka og glasnost er Beskrive og forklare hvordan, hvorfor og konsekvensene av at Sovjetunionen og USA delte verden. Bruk minst en av følgende konflikter som eksempel: Koreakrigen, Berlin deles, Cubakrisen og/eller Vietnamkrigen Periode 6: 17 23 Midtøsten, Sort gull, Terror

Kompetansemål: Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på 1900- og 2000- tallet Vise hvordan hendelser kan framstilles ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som oppleves som fakta og sannhet Reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved å hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder og diskutere kildenes formål og relevans Identifisere samfunnsfaglige argumenter, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett, vurdere dem kritisk og vurdere rettigheter og konsekvenser ved offentliggjøring på Internett Drøfte betydningsfulle samfunnsomveltninger i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger Kjennetegn på måloppnåelse: Ut fra en eller flere valgte konflikter skal eleven kunne vurdere hvordan geopolitiske forhold kan skape konflikter og spenning i verden. Ut fra en eller flere valgte konflikter skal eleven kunne peke på årsaker og konsekvenser av den aktuelle konflikten. Kunne reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder, diskutere formål og relevans til kildene Identifisere samfunnsfaglige argument, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett, vurdere dem kritisk og vurdere rettigheter og konsekvenser når man offentliggjør noe på Internett Kunne vise hvordan hendelser kan fremstilles forskjellig, og drøfte hvordan interesser og ideologi påvirker synet på hva som er sannhet og fakta. Kunne forklare og diskutere hvordan imperialisme er en av årsakene til fattigdom og vanstyre i den tredje verden. Ut fra en eller flere valgte konflikter skal eleven kunne vurdere hvordan geopolitiske forhold kan skape konflikter og spenning i verden. Ut fra en eller flere valgte konflikter skal eleven kunne peke på årsaker og konsekvenser av den aktuelle konflikten. Drøfte konsekvenser av brudd på menneskerettigheter. Og kjenne til flere menneskerettighetsorganisasjoner og deres arbeid Læringsmål: Du skal kunne definere Midtøstens plassering geografisk. Du skal gjøre rede for religiøse, geografiske og ideologiske årsaker til at konflikter har brutt ut i dette området. Du skal være kildekritisk og kunne redegjøre for hva som er bakgrunn for konflikten mellom Israel og Palestina Presentere ulike forklaringer på årsakssammenhenger ved konflikten i Midtøsten Definere (forklare) hva som menes med terrorisme og vise til konkrete eksempler på hva det er Forklare og gi eksempler på hvorfor terrorisme oppstår Vise refleksjon rundt begrepet terrorisme og kunne se ulike sider av konfliktlinjer

Periode 7 Uke 22 23 Repetisjon Repetisjon av alle kompetansemål og læringsmål som er gjennomgått i skoleåret 2017-2018