Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Like dokumenter
Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Kartlegging av lagerkapasitet for storfegjødsel og aktuelle stader for etablering av biogassanlegg i Hordaland

Prosjekt: Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel fra storfe. Rapporten er skrevet av Oddbjørn Kval-Engstad

Avrenning av næringsstoff frå landbruket

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Når skal møkka ut? Om våren (men uten kjøreskader)

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Revisjon av forskrift om organisk gjødsel

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Storfetalle - Talle og husdyrgjødsel -Lagring og bruk -Alternativ til kunstgjødsel. Aslak Botten- landbruksrådgiver

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Gjødselvareforskriften

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2014/318 Løpenr.: 969/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Landbruksnemnda

Lausdriftsløysingar for mindre mjølkebruk

Agronomi-lystgass-kretsløp

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Lausdriftsløysingar for små og mellomstore mjølkebruk

Drøvtyggere og klimagasser

Plantevern, jordflytting, gjødsel, drenering, vasskvalitet, miljø..

%//"; "5 1. j C. C; Jc. m/ n d 47/C7 ' ) .._.

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Gjødsling og jordsmonn

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Landbrukstiltak - forslag og døme Tiltak for betre vassmiljø, Bergen Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi

Kartlegging av klimabidrag og aktuelle klimatiltak i landbruket i Hordaland

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet!

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Husdyrgjødsel utnyttelse og logistikk

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar

Klimaeffektivt landbruk

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Transport på kryss og tvers innan driftseiningar i jordbruket

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Gardsmodellen - geitebruk

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

HUSDYRGJØDSEL PÅ VESTLANDET - NYE UTFORDRINGAR

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Konsekvensvurderinger av utkast til revidert forskrift om lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål

HUSDYRGJØDSEL PÅ VESTLANDET - NYE UTFORDRINGAR

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Vest. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Økologisk grovfôrproduksjon

TEMA Nr 1 januar 2014

Anvendelser av biorest i Norge

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Miljø- og klimakonsekvenser ved spredning av husdyrgjødsel. Oddbjørn Kval-Engstad

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Transkript:

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe Foto: NLR Årsmøte i NLR Sogn og Fjordane, 14. mars 2014 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Fureneset

Kva skal eg snakke om? Resultat frå spørjeundersøking Resultat frå lagermålingar Nitrogen-tap ved handtering av husdyrgjødsel

Spørjeundersøking om lagring og bruk av husdyrgjødsel I 2012 Mjølkeprodusentar Fræna og Gjemnes i Møre og Romsdal (31 stk) Gulen og Jølster i Sogn og Fjordane (35 stk) Nyttbar svarprosent: 25% 2/3 båsfjøs 1/3 mjølkestall 1/3 mjølkerobot

Kven har svart? Fjøstype (tal) Kvote, tonn Kg mjølk pr ku Antall kyr Daa fulldyrka Herav leigd % Alle (66) Median 153 7600 22 227 39 Minst 30 4800 5 40 Størst 773 10000 100 1200 Bås (44) Median 131 7300 18 174 39 Minst 30 4800 5 40 Størst 310 8600 46 700 Stall (11) Median 280 7400 35 400 28 Minst 145 5700 20 153 Størst 488 8400 68 1200 Robot (11) Median 349 8200 45 500 50 Minst 160 6800 23 183 Størst 773 10000 100 660

Lagertype/transport Mange lager pr eining (halvparten har 3 lager): Lagertype Tal Gjødselkjellar for 103 blautgjødsel Gjødselkum, silo o.l. for 53 blautgjødsel Innandørs talle eller djupstrø 2 Utandørs talle/utegard 1 Lager for fastgjødsel 4 Landkum 1 Halvparten av kummane har tak/dekke. Helst i Sogn og Fjordane. Mange (halvparten) transporterer gjødsel mellom lager: Når blir gjødsla transportert? Kva blir gjødsla transportert med? Vår 10 Tankvogn 19 Sommar 7 Slangar 18 Haust 18 Lastebil/containar 3 Vinter 19 Anna 3

Gjødseltransport til spreieareal Tankvogn Slangar Begge deler Tal produsentar 42 6 18 % 64 9 27 Vognstorleik m 3 Median 4,5 Båsfjøs 4 Mjølkestall 6 Robot 8,5 Vognstorleiken aukar med driftsomfang

Spreieteknikk/vasstilsetting -eng og beite Mange brukar ein kombinasjon av ulike teknikkar Spreiemåte Tal Andel blautgjødsel produsentar produsentar Breispreiar 62 94 Stripespreiar 1 2 ( blekksprut ) Kanon/jetvogn 26 39 DGI 2 3 Kanon hovudsakleg brukt i Sogn og Fjordane Vatn 70 % av produsentane set til vatn Mengdene varierer: 5-160%!!

Tidspunkt for spreiing av husdyrgjødsel på eng og beite Tidspunkt Tal produsentar Andel produsentar Andel areal, % Andel mengde, % Tidlig vår 25 38 2,1 23 Vår 60 91 88 46 Sommer 62 94 83 35 Høst 36 55 45 17 Alle spreier 1 gang, dei fleste 2 gonger

Kapasitetsproblem? 30 % opplever problem med lagerkapasitet 12 % opplever problem med spreiekapasitet 40 % av dei som ikkje opplever kapasitetsproblem spreier etter 1. september Etter at kommunane fekk gje generell dispensasjon fram til 1.oktober er gjerne oppfatninga at spreiing i september er ok

Kapasitetsproblem? Ved bruk av gamle tal for gjødselmengder pr dyr har produsentane teoretisk i snitt 9 mnd lagerkapasitet (stor variasjon) Men gjødselproduksjon og vatn frå mjølkeproduksjon har auka så det stemmer ikkje i praksis!

Ny gjødselforskrift? Aktuelle endringar: Auke frå 8 til 10 mnd lagerkapasitet Forbod mot spreiing etter 1. september Forbod mot bruk av kanon/jetvogn, breispreiing? Dei aller fleste får problem, krev store investeringar!

Kva har skjedd med gjødselmengdene? Teoretiske utrekningar frå NMBU konkluderer med auka mengder gjødseltørrstoff for kyr (avhengig av avdrott) og oksar, uendra for kviger. Kva er tørrstoffinnhaldet? Registreringar/lagermålingar

Bruk/ periode Årsavdrått, kg mjølk Gjødsel pr ku og mnd Gjødsel pr ku og mnd ny norm 9 % 1 8300 2,10 2,07 2 8000 1,80 2,03 3 8200 2,00 2,06 4 8000 2,10 2,03 5 8100 1,90 2,05 6 9600 2,20 2,24 7 8600 1,90 2,11 8 7000 1,80 1,90 9 8000 2,10 2,03 10 7000 1,83 1,90 11 5700 1,62 1,73 12 5800 2,08 1,74 13 6100 2,03 1,78 14 6781 1,61 1,87 15 7000 2,15 1,90 16 6500 2,30 1,84 17 9500 2,16 2,23 18 a 7000 1,92 1,90 18 b 7500 1,94 1,97 19 8100 1,61 2,05 20 8500 2,18 2,10 Snitt 7600 1,97 1,98 Gamle tal: 1,5 m 3 pr ku og mnd

Kva har skjedd med vassforbruket? Standard tillegg for vatn har vore: Vaskevatn mjølkeproduksjon: 400 l pr ku og mnd. 10 % tillegg søl og strø: 150 l pr ku og mnd. Gjødsel inkludert vatn: 2,05 m 3 pr ku og mnd

Dagens vassforbruk Liter pr dag Båsfjøs Mjølkestall Robot, lite vatn (Lely) Robot, mykje vatn (DeLaval) Vask mjølkeanlegg 200-300 300-350 350-500 850-1050 Spyling mjølkestall, golv robot 0 200-550 50-100 50-100 Spyling mjølkeorgan, mjølkeromsgolv 50-100 50 50 50 Anna spyling 50-100 50-100 50-100 50-100 Tankvask 50 50 50 50 Vaskemaskin 50 50 50 50 Sum, liter pr dag 400-600 700-1150 600-850 1100-1400 Sum, m 3 pr mnd 12-18 21-35 18-26 34-43 Pr ku, m 3 /mnd, liten besetning 0,6-0,9 (20) 0,8-1,4 (25) 0,5-0,7 (40) 0,9-1,1 (40) Pr ku, m 3 / mnd, stor besetning 0,3-0,5 (40) 0,4-0,7 (50) 0,3-0,4 (60) 0,6-0,7 (60)

Totalt lagerbehov Båsfjøs (7300 l) Mjølkestall (7300 l) Robot Lely (8200 l) Gjødsel, m 3 ku pr mnd 1,9 1,9 2,1 2,1 Vatn, m 3 ku pr mnd 0,5 0,8 0,5 0,8 Totalt, m 3 ku pr mnd 2,4 2,7 2,6 2,9 Opne lager? Mengde nedbør sept-april må takast med, aukande Robot DeLaval (8200 l) Auke i reelt lagerbehov på 0,9 m 3 pr ku og mnd vil ved 40 kyr utgjere 288 m 3 i løpet av 8 mnd!

Vi har for låg N-utnytting i jordbruket

Nitrogentap frå husdyrgjødsel Tap i fjøs = ammoniakktap Unngå talle 0,3-0,4 kg N/tonn Rask fjerning av gjødsel frå fjøs til lager (i Sverige er det krav om spyling kvar dag) Utforming av golv slik at urinen drenerer raskt til lageret

Tap frå lager Ammoniakk og lystgass Unngå talle/fastgjødsel Tett lagra blautgjødsel best Opne lager: Høge lager gjev mindre overflate, samlar også mindre nedbør Dekke (leca-kuler, halm, plastdekke) reduserer tapa 0,1-0,5 kg N/tonn Foto: Oddbjørn Kval Engstad

Tap ved spreiing Ved dårlege forhold kan ein tape 60 % av ammoniuminnhaldet= Ca 1 kg N/tonn Høg TS% Høg temp, vind, sol Breispreiing/kanon 0,3-1,1 kg N/tonn

Korleis redusere spreietap? 10% red i tap for kvar %-eining reduksjon i TS

Spreiemetode Stripespreiing: 20 % reduksjon i ammoniakktap = 0,2 kg N/tonn Nedfelling: 20-40 % reduksjon i N-tap =0,2-0,4 kg N/tonn

Avrenningstap Dårleg drenering og jordpakking fører til meir overflateavrenning Tapet aukar med auka nedbør Unngå haustspreiing! 0,3-0,6 kg N/tonn

Nitrogen til plantevekst N i gjødsel mjølkeku 9% TS Fjøstap Lagertap N i gjødsel før spreiing 6% TS Spreietap Avrennings -tap Tot-N NH 4 NH 3 -N NH 3 -N Tot-N NH 4 -N NH 3 -N NO 3 -/NH 4 - N Totalt N-tap N til plantevekst inkl. verknad organisk N 5,4 3,1 0,3-0,4 0,1-0,5 3,0-3,3 1,5-1,8 0,3-1,1 0,3-0,6 1,1-2,4 0,4-1,5 Gjødsling til eng på 22 kg N/daa, 5 tonn gjødsel (6%ts): God handtering: 14,5 kg N frå handelsgjødsel Dårleg handtering: 20 kg N frå handelsgjødsel Skilnaden tilsvarar 20 kg OPTI-KAS (27 %N) pr daa!!